I Dok.nr.5 (1996-1997) legger Ombudsmannsnemnda for Forsvaret frem sin innberetning om virksomheten i 1996. Etter vedtak i Stortinget høsten 1993 består Ombudsmannsnemnda i perioden 1. januar 1994 til 31. desember 1997 av følgende personer:
Ombudsmann Per A Utsi, Oslo
Ingeborg Botnen, Rjukan
Dagfinn Hjertnes, Florø
Per Håpnes, Hell
Ivar Johansen, Oslo
Ivar Skjerve, Steinkjer
Ernst Wroldsen, Tønsberg
Ombudsmannsnemnda avholdt i 1996 5 møter og foretok dessuten befaringer til følgende militære tjenestesteder:
Bardufoss flystasjon
Div 6/Brig N, Heggelia
Sanitetskompaniet/Setermoen
Setermoen utdanningsgarnison
Gardermoen flystasjon
Trenregimentet, Sessvollmoen
Søndenfjeldske Dragonregiment (SDR), Trandum
Østlandet sjøforsvarsdistrikt/Befalsskolen for Marinen, Horten
Bolærne fort.
Nemndas omtale av de enkelte befaringer er referert på sidene 27-34. Protokoll fra nemndas møter og befaringer følger dessuten innberetningen som utrykte vedlegg.
Nemnda var i 1996 som tidligere representert på Landskonferansen for tillitsvalgte i Forsvaret. Ombudsmannen og underdirektøren har som vanlig gitt orientering om ombudsmannsordningen ved en rekke av Forsvarets skoler og ved mange av de kurs for tillitsvalgte som ble avholdt ved forskjellige avdelinger.
Orienteringer om ombudsmannsordningen overfor befal har i 1996 funnet sted ved orientering i møter med personellorganisasjonenes representanter under nemndas befaringer. Ombudsmannen har dessuten forelest om ombudsmannsordningen ved Befalsskolen for Marinen (BSMA) i Horten.
En delegasjon fra Parlamentet i Ukraina har besøkt kontoret og blitt orientert om den norske ombudsmannsordningen.
Klagesaker
Som det vil fremgå av innberetningens omtale av de individuelle klagesaker behandlet Ombudsmannen i 1996 123 klagesaker, hvorav 105 er mottatt i løpet av året. Antallet klagesaker i 1996 er det høyeste siden 1987, men representerer likevel et stabilt nivå. Et stort antall tvistesaker ble dessuten løst ved uformell kontakt med partene uten ordinær saksregistrering. Avgjørelsen ble endret i favør av klageren i 36,2 % av klagetilfellene. Medholdsandelen ligger over gjennomsnittet for de senere år. Klagene i gruppen « sosiale saker », som omfatter botillegg og andre sosiale stønader, ligger fortsatt svært lavt i forhold til tidligere. Det er Ombudsmannens erfaring at såvel de avdelingsvise velferdskontorer og FO/Velferdstjenesten utøver et godt og betryggende skjønn ved behandlingen av mannskapenes sosiale problemer.
Også i 1996 utgjør klager vedrørende fritak for militærtjeneste og utsettelse med førstegangstjeneste eller repetisjonsøvelser en hovedgruppe blant soldatklagene.
Det er registrert en markert økning i antallet soldatklager vedrørende helsetjenesten i Forsvaret. Legemangelen i Forsvaret medfører ofte at mannskaper ved mindre skadetilfeller må vente urimelig lenge før legeundersøkelse finner sted. Ytterligere tiltak for bedring av legesituasjonen i Forsvaret synes nødvendig.
Antallet klagesaker fra befal er fortsatt begrenset, selv om det er registrert en økning fra 21 saker i 1995 til 23 i 1996. Det må konstateres at den pågående omorganisering og nedbemanning i Forsvaret ikke har medført noen vesentlig økning av klagesakene hverken fra befalskorpset eller de sivilt ansatte. Nemnda tolker dette som en anerkjennelse av den måte forsvarsomstillingen gjennomføres på.
Disiplinærsituasjonen
Det totale antall refselser har vist en klart fallende tendens de senere år. I 1995 ble det ilagt 3.538 refselser. På grunn av saksbehandlingsrutinene vil oversikten over det samlede refselsesantall i 1996 først foreligge i april/mai 1997. Det er imidlertid ikke grunn til å anta at tallet for 1996 vil være vesentlig forskjellig fra 1995.
Ifølge opplysninger fra Generaladvokaten har det i de senere år funnet sted en økning i hyppigheten av klage ved refselser. I 1995 var andelen av klagesaker 11,1 % av det totale antall refselser. Foreløpige tall for 1996 kan tyde på at prosentantallet blir noe lavere enn i 1995. Innberetningen påpeker at Ombudsmannen ikke sjelden blir gjort kjent med at refsende offiser har forsømt sin plikt til på reglementsmessig måte å orientere refsede om hans klagerett. En innskjerpelse av dette forhold synes nødvendig.
Voksenopplæringen
På grunn av fortsatt høy ledighet blant dimitterte soldater har Voksenopplæringen også i 1996 prioritert tiltak for å gjøre mannskapene mer konkurransedyktige på arbeids- og utdanningsmarkedet. De viktigste virkemidler har vært yrkesrettet og kompetansegivende opplæring tilpasset arbeidsmarkedets behov.
I 1996 var gjennomsnittlig 2.608 nydimitterte soldater registrert som ledige mot gjennomsnittlig 3.340 i 1995, dvs. en nedgang på 21,9 %.
I tillegg gis den enkelte informasjon og veiledning om yrke og videre utdanning. Det er også et av delmålene for virksomheten at alle vernepliktige ved dimisjon skal ha lagt en plan for videre utdanning og/eller yrkeskarriere. Et nytt hovedmål for Voksenopplæringen er å være brobygger mellom tiden før, under og etter militærtjenesten. Som ledd i dette satses store ressurser for å tilby den enkelte individuell yrkes- og studieveiledning.
Budsjettrammen for Voksenopplæringen var i 1996 på 109 mill. kroner. Ca. 200 personer er fast tilknyttet VO-tjenesten, hvorav ca 100 vernepliktige. Årlig benyttes ca 1.200 timelærere.
Det foregår også en organisasjonsutvikling innen Voksenopplæringen med sikte på et best mulig samarbeid mellom nærliggende militæravdelinger, også på tvers av våpengrenene.
Utsettelse med førstegangstjeneste pga. husdyrdrift
Med bakgrunn i enkelte domstolsavgjørelser og oppslag i media i 1996 har nemnda funnet grunn til en nærmere vurdering av de gjeldende bestemmelser vedrørende utsettelse/fritak med førstegangstjeneste for vernepliktige med eneansvar for næringsmessig husdyrdrift. I samsvar med nemndas vedtak ble saken tatt opp med Forsvarsdepartementet i et brev fra Ombudsmannen. Av den refererte korrespondansen på side 5 og 6 går det frem at Forsvarsdepartementet tar sikte på å gå videre med saken etter at Forsvarets overkommando har uttalt seg og at det vil være behov for en gjennomgang av regelverket.
Yrkestilsetting som befal etter overskredet kontraktstid
Med bakgrunn i en omtalt sak i innberetningen til Stortinget for 1995 anbefalte Ombudsmannen overfor Forsvarsdepartementet at en løytnant med 13 års sammenhengende tjeneste som kontraktsbefal kunne gis yrkestilsetting. Denne anbefalingen ble fulgt opp av departementet, som ba Forsvarets overkommando om at gjeldende bestemmelser skulle etterleves. Med bakgrunn i denne henstilling har FO i 1996 gjennomgått personelldokumentene, og det er opplyst at 120 blant Forsvarets kontraktsbefal i løpet av 1997 vil få tilbud om fast yrkestilsetting som offiser på nærmere angitte vilkår.
Tillitsmannsordningen
Nemnda anfører at det har funnet sted en økning i antall tillitsmannsmøter i Hæren og Sjøforsvaret, mens det er en viss tilbakegang i antallet møter i Luftforsvaret. Nemnda anfører også at det har funnet sted en positiv utvikling vedrørende tillitsmannsopplæringen.
Klagerett for frivillige HV-mannskaper
Nemnda har vært høringsinstans til ny forskrift til lov om Heimevernet. Ombudsmannens utkast til innstilling i nemnda, og som Ombudsmannsnemnda sluttet seg til, er referert i innberetningen på side 6.
Velferdstjenesten
På Ombudsmannsnemndas anmodning foretok FO/Velferdstjenesten en landsomfattende undersøkelse vedrørende tildeling av velferdsmidler ved et representativt utvalg av større og mindre tjenestesteder. Undersøkelsen viser at velferdssektoren tilgodeses med svært varierende beløp ved ulike avdelinger. Dette antas å ha sammenheng med at avdelingene nå står friere med hensyn til anvendelse av de tildelte midler til avdelingens drift.
For å sikre best mulig overordnet oversikt og styringsmuligheter anbefaler nemnda at Forsvarets Velferdstjeneste utskilles som egen post i de årlige forsvarsbudsjetter med en tekstlig formålsbeskrivelse slik praksis er for kap. 1793 Voksenopplæringen.
Nemndas befaringer
Ved sine befaringer ønsker nemnda å holde seg mest mulig informert om utviklingen innen vårt forsvar og ved sine befaringsrapporter å yte bidrag til en utvikling av Forsvaret som sikrer de ulike personellgrupper mest mulig likeverdige tjenesteforhold på tvers av våpengrener og geografisk beliggenhet. Nemnda har gjort oppmerksom på følgende forhold som er omtalt i befaringsrapportene:
| 1. |
Behov for støyfrie øvingsarealer ved Sessvollmoen. |
| 2. |
Reduksjon av Forsvarets hotellavtaler i Nord-Norge. |
| 3. |
Et stort investeringsbehov ved Hæravdelingene i Indre Troms med hensyn til innkvarteringsforhold, fritidsanlegg og garasjer/vedlikeholdanlegg. |
Tobakk og rusmidler
Av gjennomførte periodiske spørreundersøkelser går det frem at andelen av de som røyker tobakk daglig er gått ned fra 38,7 % til 36,3 %. 10,0 % av mannskapene svarer at de aldri har brukt alkohol mot 8,7 % i 1995. Hyppigheten av beruselse har gått ned fra 22,7 % i 1995 til 21,6 % i 1996.
14,2 % oppgir å ha brukt hasj før fremmøte til tjeneste mot 13,2 % i 1995. Det tilsvarende tall for 1994 var 10,0 %. Forsvarets narkogrupper har opplyst at antallet anmeldte narkosaker i Forsvaret har økt med 17 % fra 1995 til 1996. Antallet anmeldte narkosaker i 1996 ligger hele 60 % over nivået i 1994.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie Brenden, Odd Eriksen, Ranja Hauglid og Gard Folkvord, fra Senterpartiet, Bjørg Hope Galtung og Johan J Jakobsen, fra Høyre, Per Espeli og Bjørn Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Ketil Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Are Næss, og fra Fremskritts-partiet, lederen Hans J Røsjorde, har merket seg at antall klagesaker som er behandlet av Ombudsmannen fortsatt viser en økende tendens, men at dette likevel representerer et stabilt nivå. 36,2 % av klagetilfellene er endret i favør av klagerne. Medholdsandelen ligger over gjennomsnittet for de senere år.
Komiteen er glad for at et stort antall tvistesaker har latt seg løse ved uformell kontakt mellom partene uten at formell saksregistrering har funnet sted.
Komiteen er betenkt over at det har skjedd en markert økning i antallet klagesaker vedrørende helsetjenesten i Forsvaret, og at mannskapene på grunn av legemangelen ofte må vente urimelig lenge på legeundersøkelse ved mindre skadetilfeller. Komiteen viser i denne sammenheng til at Forsvaret over tid har hatt problemer med rekrutteringen av akademisk utdannet personell og at et utvalg nedsatt av Forsvarsdepartementet arbeider med disse utfordringene. Komiteen ber om at departementet følger opp utvalgets arbeid og anbefalinger for å bedre tilgangen på akademisk utdannet personell, herunder en bedre legetjeneste.
Komiteen har merket seg at disiplinærforholdene i Forsvaret fortsatt synes å være inne i en positiv utvikling, selv om saksbehandlingsrutinene ikke kan bekrefte dette statistisk før tallene for 1996 foreligger i april/mai 1997.
Komiteen har merket seg at Generaladvokaten har påpekt en økning i hyppigheten av klage ved refselser, og at Ombudsmannen ikke sjelden blir gjort kjent med at refsende offiser har forsømt sin plikt til på en reglementsmessig måte å orientere refsede om hans klagerett, og at en innskjerpelse av dette forhold synes nødvendig.
Komiteen har merket seg at færre soldater røyker tobakk daglig, og at hyppigheten av beruselse har gått ned. Komiteen har imidlertid festet seg ved at andelen av soldater som oppgir å ha brukt hasj før fremmøte til tjeneste har vist en klar økning de siste årene. Antallet anmeldte narkosaker har økt fra 409 saker i 1995 til 478 saker i 1996, en økning på hele 17 %. Komiteen henviser til at man i Innst.S.nr.169 (1995-1996) sluttet seg til Ombudsmannsnemndas anbefaling om at narkotikasituasjonen bør ha myndighetenes oppmerksomhet. Komiteen er enig med nemnda i at Forsvaret så langt det er forenlig med primæroppgavene må ta sin del av det samfunnsmessige ansvar for å bidra til at ungdom med rusproblemer kan bringes inn i et aktivt behandlingsmiljø, samtidig som Forsvarets eget kontrollapparat tilføres ressurser i samsvar med de krav situasjonen stiller.
Komiteen har merket seg at 120 personer av Forsvarets kontraktsbefal i løpet av 1997 vil få tilbud om fast yrkestilsetting som offiser på nærmere angitte vilkår.
Komiteen har merket seg Ombudsmannsnemndas forslag om at Forsvarets Velferdstjeneste utskilles som egen post i de årlige forsvarsbudsjetter med en tekstlig formålsbeskrivelse slik praksis er for kap. 1793 Voksenopplæringen. Komiteen vil be om at departementet vurderer dette forslaget ved framlegging av St.prp. nr. 1 (1997-1998).
Komiteen har merket at et medlem i nemnda ber om at Stortinget foretar en nærmere avklaring av hvorvidt klagesaker vedrørende sikkerhetsklarering etter opprettelsen av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste hører hjemme under Ombudsmannen for Forsvaret og/eller det nye kontrollorgan. Komiteen henviser til at Regjeringen har meldt at en ny lov om forebyggende sikkerhetstjeneste vil bli fremmet i vårsesjonen, og at dette spørsmålet vil bli avklart under behandlingen av denne saken.
Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet arbeider med forhold knyttet til fritak eller utsettelse med førstegangstjeneste for vernepliktige som driver selvstendig husdyrhold. Komiteen forutsetter at departementet finner fram til løsninger.
Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til Dok.nr.5 (1996-1997) og rår Stortinget til å fatte slikt
vedtak:
Dok.nr.5 (1996-1997) - om Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar - 31. desember 1996 - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 23. april 1997.
|
| Hans J Røsjorde, |
Rolf Ketil Bjørn, |
Are Næss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |