6.1 Sammendrag

6.1.1 Barne- og ungdomspolitikk

       Regjeringen ser oppfølgingen av handlingsplanen for barn og unge med innvandrerbakgrunn som en sentral oppgave for departementene i arbeidet med å sikre denne gruppen like muligheter til deltakelse.

       Regjeringen prioriterer fortsatt innsatsen for barn og unge i de større byene. Mange av tiltakene er av stor betydning for barn og unge med innvandrerbakgrunn.

       Bevilgninger til barne- og ungdomsorganisasjonene har blant sine siktemål økt deltakelse av barn og unge med innvandrerbakgrunn og rekruttering av flere voksne med slik bakgrunn til lederverv. Generelt må den flerkulturelle kompetansen blant de ansatte på dette området styrkes.

6.1.2 Boforhold

       Departementet viser til at boligpolitikken er et viktig redskap for å oppnå likeverdige levekår og motvirke at vanskeligstilte grupper isoleres i enkelte boområder. Det er en omfattende gjennomgang av bokonsentrasjonsproblemene, bydelsvise forskjeller i levekår og boforhold i storbyene i St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene. Regjeringen har satt opp følgende hovedmål:

       I Innst.S.nr.208 (1994-1995) sluttet Stortinget seg til dette.

       Departementet peker på at personer med innvandrerbakgrunn skal kunne delta i samfunnet og ha de samme mulighetene til å oppnå trygge levekår som resten av befolkningen. Det er uheldig dersom det utvikler seg boligområder der en stor andel av beboerne har dårlig økonomi, andre levekårsproblemer og lite kontakt med samfunnet for øvrig. Det må imidlertid tas hensyn til at det er flere positive sider ved det mangfoldet som finnes i enkelte storbyområder.

       Departementet viser til at høsten 1996 la byrådet i Oslo kommune fram et forslag til handlingsprogram for Oslo indre øst. Strategien i dette programmet tar utgangspunkt i ønsket om en utjevning av levekår og en mest mulig variert sammensetning av befolkningen i ulike deler av byen.

       Regjeringen er enig i hovedstrategiene for utjevning av levekår og sosiale og miljømessige forbedringer som forslag til handlingsprogram for Oslo indre øst trekker opp, og ønsker å samarbeide med Oslo kommune om dette (jf. Innst.S.nr.174 (1995-1996)). Målet er å gjøre slike byområder til et godt sted å bo for alle beboere. Det vil bli lagt vekt på tiltak som kan bedre oppvekstkårene for barn og unge.

       Etter Regjeringens syn må områderettete strategier som skisseres i forslag til handlingsprogram for Oslo indre øst, kombineres med tiltak rettet direkte mot grupper med dårlige levekår, uansett bosted.

       For å sikre at personer med innvandrerbakgrunn får de samme mulighetene som resten av befolkningen til å kjøpe egen bolig, vil Regjeringen:

       For å bidra til et bedre leiemarked for vanskeligstilte grupper, vil Regjeringen:

       Videre mener Regjeringen at de aktuelle bestemmelsene i boliglovgivningen og straffelovgivningen som rammer diskriminering på boligmarkedet bør håndheves aktivt i forhold til kjøp eller leie av bolig. Forslaget om styrket juridisk bistand til personer som opplever diskriminering, vil også gjelde saker i forhold til kjøp eller leie av bolig.

       For å bidra til å skape gode flerkulturelle bomiljø, vil Regjeringen prioritere økt støtte til:

6.1.3 Barnehage

       Det er Regjeringens mål at alle familier med behov for det skal få tilbud om barnehageplass innen år 2000. For familier og barn med innvandrerbakgrunn har barnehagen en særlig viktig funksjon for læring av norsk språk og som kontaktskaper i nærmiljøet.

       Det gis i dag et øremerket tilskudd til tospråklig assistanse i barnehagen. Dette gis som et kronebeløp pr. barn som får tilbud om slik assistanse. Barne- og familiedepartementet gir også tilskudd til barnehagetilbud for barn av nyankomne flyktninger. Tilskuddet gis for åtte måneder.

       Barne- og familiedepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og andre berørte parter vil utrede nærmere hvordan man kan motivere flere unge med innvandrerbakgrunn til å søke førskolelærerutdanning. Det må videre satses på kompetanseoppbygging i flerkulturelt arbeid for barnehagepersonale.

       Tilskuddsordningen til tospråklige assistenter skal evalueres. Det vil bli satt i gang en treårig forsøksordning med gratis pedagogisk korttidstilbud i barnehage for alle femåringer i en bydel i Oslo indre øst.

       Barne- og familiedepartementet vil utrede og innhente erfaringer med ulike språkinnlæringsmodeller for førskolebarn, herunder erfaringer fra Danmark og Sverige.

6.1.4 Utdanning

       Antallet elever fra språklige minoriteter har vært sterkt økende de senere årene. I 1977 var det 2.544 elever (SSB), og i skoleåret 1996-97 er antallet om lag 28.000. Elevgruppen utgjør nå ca fem % av det samlete elevtallet. Andelen varierer mellom kommunene. I Oslo utgjør den mer enn 25 % av elevtallet, og her finner vi ca 36 % av de minoritetsspråklige elevene i Norge.

       Norsk er fellesspråk for kommunikasjon og samhandling i Norge. Det er derfor viktig at minoritetsspråklige elever lærer seg godt norsk.

       Med utgangspunkt i prinsippet om tilpasset opplæring mener Regjeringen at elever med begrensete norskferdigheter bør få den første lese- og skriveopplæringen på morsmålet. Det vil lette innlæringen av tilsvarende ferdigheter på norsk. Morsmålsundervisningen i grunnskolen bør avgrenses til denne perioden, som i det nye læreplanverket er lagt til de fire første årene. Ut over dette kan aktuelle morsmål gis som tilvalgsspråk på ungdomstrinnet. I tillegg kan elever få tospråklig fagundervisning inntil de har tilstrekkelig utbytte av undervisningen på norsk.

       De ressurser som frigjøres gjennom denne avgrensningen av morsmålsopplæringen, skal benyttes til styrking av norskopplæringen og til tospråklig fagundervisning.

       Siden morsmålsopplæringen primært skal være et middel for å lette læringen i andre fag for elever med begrensete ferdigheter i norsk, mener Regjeringen at det ikke er grunn til å foreslå en ubetinget og lovfestet rett til morsmålsopplæring.

       I samsvar med internasjonale forpliktelser skal det legges til rette for at skolen kan bidra til at elevenes ferdigheter i morsmålet utvikles. For flyktninger har myndighetene et særlig ansvar for å forberede en eventuell tilbakevending.

       I en odelstingsproposisjon om ny opplæringslov vil Regjeringen foreslå ny lovhjemmel slik at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan gi forskrift om en plikt for kommunene til å gi særskilt opplæring for språklige minoriteter. Morsmålsopplæringens mål vil bli fastsatt i slik forskrift. Forskriften vil danne grunnlag for metodisk veiledning for morsmålsopplæring. Det vil bli utarbeidet egne læreplaner for morsmål som tilvalgsspråk og for norsk som andrespråk. Tilskuddsordningene vil bli endret i samsvar med forslagene som legges fram i denne meldingen.

       Regjeringen mener det fortsatt er nødvendig å prioritere forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til opplæring for språklige minoriteter.

       Det er viktig å styrke kontakten med elevenes hjem. Det må arbeides videre med å utvikle kontaktformer med de foresatte, slik at de kan bli aktive støttespillere for barnas skolegang.

       Det er viktig at minoritetsspråklige elever og lærlinger i videregående opplæring som har behov for det, får tilrettelagt opplæring inntil de kan følge den ordinære undervisningen. God rådgiving og pedagogisk psykologisk tjeneste er også viktig for å motvirke frafall. Dette er et fylkeskommunalt ansvar.

       Siden rekrutteringen til videregående opplæring fortsatt er lavere blant språklige minoriteter enn andre, bør det settes inn tiltak som kan stimulere til økt rekruttering. Det er vesentlig med god informasjon, rådgivning, samarbeid skole - hjem og positive forbilder.

       Videre mener Regjeringen at skolene, bedriftene og fylkeskommunene må gjøre en ekstra innsats for å skaffe plasser for lærlinger fra språklige minoriteter. Det må også bli lettere å gi minoritetsspråklige elever i yrkesfaglige studieretninger praksis i bedrifter allerede i skoledelen av opplæringen. På denne måten kan elevene selv få bedre kjennskap til arbeidslivet, og arbeidsgiverne kan bli kjent med elevene før de skal ut i lære.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil foreta en gjennomgang av de tilskuddsordninger som berører minoritetsspråklige elever, for å se om det er behov for endringer.

       Statistikkgrunnlaget for videregående skole må forbedres. Kunnskaper og erfaringer som er viktige som grunnlag for videre arbeid, vil bli systematisert.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil få utredet tiltak som kan bedre rekrutteringen av minoritetsspråklige studenter til høyere utdanning generelt og særlig til profesjonsstudier med stor kontaktflate mot befolkningsgrupper med innvandrerbakgrunn.

       Fra høsten 1997 vil det bli etablert et videreutdanningstilbud i flerkulturell forståelse ved fire høgskoler. Målgruppene for studiet er i første rekke lærere, polititjenestemenn og personale innen helse- og sosialomsorg.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil ta initiativ til at det for en periode på seks til åtte år etableres to kvalifiseringssentra for lærere som underviser minoritetsspråklige elever.

       Spørsmålet om hvilke krav undervisningen i et flerkulturelt skolemiljø stiller til den framtidige utdanningen for lærere, må ses i sammenheng med lærerutdanning generelt og behandles i den planlagte stortingsmeldingen om dette. Regjeringen vil alt nå signalisere at det vil bli foreslått å lempe på kravene til norsk sidemål i lærerutdanningen for studenter fra språklige minoriteter.

6.1.5 Barnevern

       Departementet viser til at verdikonflikter kan oppstå i en situasjon der barnevernet griper inn. Barneverntjenesten møter innvandrerfamilier som ser annerledes på hva som er god oppdragelse og til barnets beste. Mange innvandrere er ukjente med barnevernloven, barneverntjenesten og med velferdssamfunnets måte å gripe inn på når et barn har alvorlige problemer. I en slik situasjon stilles barneverntjenestens rolle som både kontrollør og hjelper overfor nye utfordringer.

       Hovedstrategien for å sikre at barn med innvandrerbakgrunn får et godt tilbud i barnevernet, er å utvikle mer egnede tilbud. Likeså skal informasjonen om norsk barnevern styrkes for å øke forståelsen mellom ansatte i barneverntjenesten og de som skal motta hjelp. En profesjonell tolketjeneste er et nødvendig redskap i dette arbeidet.

       Regjeringen vil sikre en kvalitetsheving av barneverntjenesten overfor innvandrere gjennom oppfølging av Barne- og familiedepartementets handlingsplan for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn fra 1995. Det gjelder særlig informasjon, kompetanseheving, metodeutvikling, forebyggende tiltak, tverretatlig samarbeid og et helhetlig fylkeskommunalt tilbud.

       Samarbeidet mellom kommuner og frivillige organisasjoner for å utvikle gode tilbud overfor enslige mindreårige, skal bedres.

       Barne- og familiedepartementet vil innhente dokumentasjon for å vurdere hva som kan gjøres for å hindre tvangsekteskap.

6.1.6 Kvinner og likestilling

       Departementet påpeker at kvinner med innvandrerbakgrunn ikke er en homogen gruppe. Det er derfor ikke gitt at familiepolitikken og likestillingslovens intensjoner vil bli sett på som relevant i familier med en annen oppfatning av kjønnsroller.

       Målet er at også kvinner med innvandrerbakgrunn skal kunne velge i hvilken grad de vil benytte seg av de muligheter likestillingspolitikken gir. For å oppnå dette er det nødvendig å gi dem og deres familie og nettverk tilstrekkelig innsikt i hva likestilling mellom kvinner og menn i Norge betyr i dagliglivet.

       Regjeringen legger vekt på å sikre at kvinner får del i de generelle tiltak for levekårsforbedringer som denne meldingen legger opp til. I tillegg er det nødvendig med tilrettelagte tiltak: Det gis således støtte til nettverksbygging, som ledd i selvstendiggjøring og likestilling for skilte, enslige og isolerte kvinner. Det må dessuten etableres alternative tiltak i tillegg til de eksisterende krisesentrenes midlertidige tilbud om krisehjelp. Videre må det utvikles metoder for å formidle informasjon om familiepolitikk og likestilling i samarbeid med innvandrerne selv og deres organisasjoner. Regjeringen ønsker også samråd for å drøfte ulike syn på familiepolitikk og likestilling.

6.1.7 Helse og omsorg

       Det vises i meldingen til at helsetjenesten må tilføres økt kunnskap og kompetanse for å sikre at den gir et likeverdig tilbud til personer med innvandrerbakgrunn. Tjenestene må også legges til rette for å kunne møte nye gruppers behov.

       Det vil bli opprettet en kompetanseenhet for innvandrere og helse som kan sette i gang og koordinere forskning om innvandrere og helse, utvikle metoder for helse- og omsorgsarbeid for innvandrere og veilede den øvrige helsetjenesten.

       Regjeringen mener samarbeid med frivillige organisasjoner, innvandrerorganisasjoner og andre om sosial- og helsepolitiske tiltak er viktig. Videre skal retningslinjer for helsetjenestetilbudet for nyankomne flyktninger og innvandrere gjennomgås. Forskning om innvandreres psykiske og somatiske helse og deres bruk av helse- og omsorgstjenester skal stimuleres og arbeidet med å utvikle rusmiddelforebyggende tiltak blant personer med innvandrerbakgrunn skal videreføres.

       Sosial- og helsedepartementet vil be Statens ernæringsråd om å arrangere konferanser om ernæring og helse hos innvandrere i Norge.

       Tiltak overfor innvandrere med funksjonshemming er foreslått som et eget satsingsområde i « Handlingsplanen for funksjonshemmede 1998-2001 ».

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke at bosettingskonsentrasjon av innvandrergrupper f.eks. i enkelte bydeler i Oslo, først og fremst skyldes at det er i disse bydelene det finnes rimeligere boliger. Bedring av sysselsettingssituasjonen og andre forhold som har innvirkning på levekår og økonomi vil derfor være vesentlige tiltak. Dette gjelder uavhengig av bosted og etnisk bakgrunn.

       Komiteen vil påpeke at en del innvandrergrupper befinner seg blant flere svake grupper på boligmarkedet. Det er viktig å finne ordninger som kan hjelpe på situasjonen for alle disse gruppene som har problemer på boligmarkedet pga svak økonomi.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg Regjeringens vurderinger angående innvandrere og flyktningers forhold på bolig- og leiemarkedet. Det er tvilsomt om tiltak som gir disse grupper særfordeler fremfor andre er fornuftig politikk. Disse medlemmer vil minne om SIFBO og de svært uheldige erfaringene med denne politikken, samt minne om at det også er andre som strever med å etablere seg. Flyktninger får i dag hjelp til sin første bosetting, og kommunene får integreringstilskudd i 5 år. Det er også nylig gjort en lovendring som gir kommunen anledning til å erverve inntil 10 % av seksjonene i eiendommer som består av 5 eller flere seksjoner, dog minimum en seksjon. Diskriminering på bolig- og utleiemarkedet må selvsagt motarbeides.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil sterkt understreke betydningen av forsterket innsats for å få et tilbud om flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger. Utleieboligene bør være allmennyttige eller ikke-kommersielle og etableres i regi av boligbyggelag, kommuner eller ikke-kommersielle stiftelser som får offentlig støtte slik at boligutgiftene blir overkommelige. Lavinnskuddsboliger bør innrømmes en sterk statlig finansiering, evt. bør avdragsfrie lån vurderes. Lavinnskuddsboligene bør være integrert i ordinære borettslag, men ikke kunne omsettes fritt i markedet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, framsetter følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for bygging av allmennyttige utleieboliger og lavinnskuddsboliger. Muligheten for å kunne ta i bruk allerede eksisterende bygninger til dette formålet må vurderes. »

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme de nødvendige lovendringer slik at det blir lettere for kommunene å overta andeler i borettslag som kan klausuleres til utleieboliger. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til følgende merknad i Innst.S.nr.180 (1994-1995) side 28 andre spalte:

       Komiteen mener det vil øke og påskynde integreringsmulighetene dersom flere innvandrere og flyktninger i større grad kunne bosettes utenfor Oslo og de større byene. I dag bor omtrent halvparten av innvandrerne og flyktninger fra Afrika, Asia og Latin-Amerika i Oslo.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går inn for at det legges vekt på geografisk spredning ved første bosetting av flyktninger i Norge, og at det legges til rette for at flere innvandrere og flyktninger i større grad ser det attraktivt å bli boende utenfor Oslo og de større byene.

       Komiteen viser til regjeringens hovedmål for bosetting og levekår i storbyene som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst.S.nr.208 (1994-1995).

       Komiteen har merket seg at Oslo Kommune arbeider for å skape bedre og jevnere bo- og levekår for innvandrere og flyktninger. Komiteen tar dette til etterretning og er tilfreds med at Regjeringen ønsker å samarbeide med Oslo for å få dette til. Det bør understrekes at et slikt arbeid ikke må gjelde bare innvandrere og flyktninger, men må gjelde alle som bor og lever i uverdige og dårlige forhold. Komiteen vil i den forbindelse vise til B.innst.S.nr.5 (1996-1997) der komiteen sier:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at det i undervisningen i samfunnskunnskap bli orientert om norsk bo- og leiekultur og om vanlige regler og plikter. Slik kunnskap kan redusere misforståelser og konflikter i dagliglivet

       Komiteen har merket seg Regjeringens understrekning av hvor viktig det er for språkutviklingen at barn med minoritetsspråk kommer i barnehage eller på andre måter kommer i språklig kontakt med norsktalende barn. Komiteen vil understreke at den legger til grunn at målet for barnehagepolitikken er å sikre et variert og brukertilpasset barnehagetilbud, der det legges størst mulig vekt på barnas behov og foreldrenes ønsker. For barn med et annet morsmål enn norsk vil omgang med norsktalende barn i førskoletiden , for eksempel innenfor et barnehagetilbud, være viktig for språkutviklingen. Slikt samvær med norsktalende barn kan også oppnås på andre måter. Fleksible løsninger må søkes. Komiteen vil peke på betydningen av tilrettelagt og god informasjon til foreldre om barnehagetilbudet og andre tilbud innen oppvekstsektoren i den enkelte kommune og om den betydning omgang med norsktalende barn har for barns språkutvikling. Dette er viktig for at den enkelte familie skal kunne føle seg trygg og ha tillit til den omsorg som gis barna i barnehagen. Videre vil komiteen på bakgrunn av de gode erfaringene med driftsformene åpne barnehager understreke betydningen av at slike tilbud opprettholdes og opprettes.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens forslag om å starte opp en treårig forsøksordning med gratis pedagogisk korttidstilbud i barnehage for alle 5-åringer i en bydel i Oslo indre øst.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener en forsøksordning med gratis pedagogisk korttidstilbud i barnehage for alle femåringer i en bydel i Oslo indre øst, slik Regjeringen foreslår, vil være å bryte med prinsippet om like muligheter for alle. Dette vil skape store ulikheter mellom bydelene og vil kunne utløse sterke reaksjoner og være til stor skade for nettopp dem ordningen er ment å hjelpe. Disse medlemmer vil derfor stemme mot denne forsøksordningen.

       Komiteen vil understreke at det mangfold av minoritetsspråklige elever det i dag er i skolen, byr på store utfordringer. I enkelte områder og på enkelte skoler kan det være svært vanskelig å skaffe tospråklige lærere/assistenter. Målet for undervisningen er likevel det samme for norskspråklige og minoritetsspråklige elever: Uansett morsmål skal de gå ut av grunnskolen med et fullverdig vitnemål og gode kunnskaper i norsk, slik at de er godt rustet til videregående opplæring og arbeid. Debatten om hvordan norsk best læres, har pågått lenge. Spørsmålet er kort og godt om hvilken betydning morsmålet har for å lære og forstå norsk. Komiteen har merket seg at Regjeringen ikke vil lovfeste en ubetinget rett til morsmålsundervisning, noe som ville være en utvidelse av dagens ordninger. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen mener at den første lese- og skriveopplæringen skal foregå på morsmålet, men at morsmålsundervisningen i grunnskolen bør avgrenses til de første fire årene. Komiteen viser til at Regjeringen i tillegg mener at morsmålsundervisningen kan gis som tilvalgsspråk på ungdomstrinnet og at elever kan få tospråklig fagundervisning inntil de har tilstrekkelig utbytte av undervisningen på norsk. Komiteen viser til at de forskjellige partier har ulike syn på morsmålets plass i skolen og viser til partienes merknader om dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke enhetsskolens posisjon i det norske samfunnet som en fellesskapsinstitusjon med plass for alle og der tilbudet skal være tilrettelagt for den enkelte. Slik er skolen en nøkkelinstitusjon for integrering. Utdanningen skal hjelpe den enkelte til å kunne bli en aktiv deltaker i samfunnet og til å utvikle sin egen identitet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke egenverdien ved gode språkkunnskaper. Det er en styrke både for den enkelte og for det norske samfunn at vi har innbyggere med kompetanse innenfor ulike språk. Samtidig er det viktig at innbyggerne kan møtes og kommunisere på norsk som felles språk. Dette flertallet mener at skolen fortsatt må gi tospråklige elever et tilbud om morsmålsundervisning, men også aktivt søke å skape miljøer der disse elevene kan utvikle et levende og funksjonelt norsk språk. Dette skjer bare ved at de får mulighet til å omgås barn som snakker norsk.

       Dette flertallet vil understreke at det grunnleggende prinsippet om undervisning tilpasset til den enkelte innebærer at undervisning av barn med små eller ingen norskkunnskaper uansett må bygge på det språket barna selv bruker. Denne tilpasning av undervisningen er en rettighet for den enkelte elev og gjelder uansett alder og klassetrinn i grunnskolen. Videre må morsmålsundervisningens betydning for barnets begrepsutvikling de første skoleårene understrekes. Det vil imidlertid være nødvendig med fleksible løsninger i forhold til de enkelte elevene og i forhold til språksammensetningen på den enkelte skole.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Kristelig Folkeparti, går derfor ikke inn for en lovfesting av morsmålsopplæring.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, går inn for at det legges en plikt på kommunene til å gi særskilt opplæring for språklige minoriteter.

       For elever som kommer til Norge i løpet av skoletiden må det legges spesielt til rette. Hovedprinsippet om tilrettelagt undervisning for den enkelte elev, med spesiell vekt på språklig tilrettelegging. Dette flertallet vil understreke at tospråklig fagundervisning må gis alle elever som har behov for det, dvs. inntil de kan få tilstrekkelig utbytte av fagundervisning på norsk.

       Dette flertallet vil videre gå inn for at morsmål kan gis som tilvalgsspråk på ungdomstrinnet. Det må også være mulig å velge morsmål som tilvalgsfag de siste tre årene på barnetrinnet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere vedtak og forslag angående morsmålsundervisning og viser i den forbindelse til følgende merknad i B.innst.S.nr.12 (1996-1997):

       Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen fjerne statlig finansiering av morsmålsundervisningen. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at morsmålsundervisning må være en lovfestet rett for minoritetsspråklige elever. Dette er etter dette medlem sitt syn i tråd med FNs barnekonvensjon, som slår fast at alle barn har rett til undervisning på sitt eget morsmål. Et regjeringsoppnevnt utvalg under ledelse av Jan Moen (« Opplæring i et flerkulturelt Norge » - NOU 1995:12 ) fastslår at morsmålsundervisning er en rettighet, knyttet både til minoritetene som en gruppe, som enkeltindivider og i forhold til samfunnet som helhet. Dette medlem finner det underlig at de vurderinger som kommer fram i utvalgets innstilling, i svært liten grad er fulgt opp eller kommentert i meldingen.

       Dette medlem mener at tilbudet om morsmålsopplæring ikke oppfyller FNs barnekonvensjon, verken i dag eller slik meldingen legger opp til. Morsmålsundervisning er viktig som et pedagogisk verktøy for å lære norsk. Men kjennskap til fremmedspråk er også en ressurs i seg selv, fordi det i et flerkulturelt samfunn vil være stort behov for flerspråklige personer. En annen faktor som tilsier å styrke morsmålsundervisningen er hensynet til repatriering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke at i skoler med spesielt høy andel elever med fremmedspråklig bakgrunn kan det være spesielle behov mht. ressurser til personell og undervisningsutstyr. Disse medlemmer går derfor inn for dobling av det statlige tilskuddet til tospråklig undervisning i alle klasser i grunnskolen der andelen elever med fremmedspråklig bakgrunn er 30 % eller mer.

       Disse medlemmer framsetter følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å fordoble det statlige tilskuddet til tospråklig undervisning i grunnskoleklasser der andelen elever med fremmedspråklig bakgrunn er 30 % eller mer. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at et viktig mål i den norske skolen er å gi elevene like læringsforhold, og at elevene har anledning til å utdanne seg til det nivå de selv ønsker. Elever må gis samme mulighet for å lære, uavhengig av bakgrunn og uten hensyn til etnisk tilhørighet. For dette medlem er det et overordnet mål at forskjeller i etnisk bakgrunn ikke skal gi noe dårligere læringsforhold. For å sikre at et slikt mål nås, kreves aktiv og målrettet handling og en bedre tilrettelegging for elever tilhørende etniske minoriteter.

       Dette medlem mener at det bør opprettes flere stillinger for lærere med migrasjonspedagogisk bakgrunn, og at innslaget av lærere med minoritetsbakgrunn økes. Migrasjonspedagogikk bør dessuten utgjøre en mer fremtredende del av undervisningen ved lærerutdanningene.

       Dette medlem mener videre at skoleklasser med stor andel minoritetsspråklige elever bør ha redusert elevtall. Dette medlem vil videre påpeke behovet for å utarbeide skolemateriell hvor også barn med minoritetsbakgrunn kjenner seg igjen i eksempler og billedbruk.

       Komiteen vil støtte tiltak som kan stimulere ungdom fra spreklige minoriteter til å ta videregeende og høyere utdanning. Komiteen stiller seg positivt til at departementet skal foreta en gjennomgang av de tilskuddsordninger som berører minoritetsspråklige, men vil samtidig påpeke at en slik vurdering burde inngått i bakgrunnsarbeidet for St.meld. nr. 17 (1996-1997).

       Komiteen vil vise til komitemerknader i Innst.S.nr.174 (1996-1997) om lærlingesituasjonen:

       « Komiteen kan ikke se at departementet har fremmet forslag for å forbedre situasjon for elever med innvandrerbakgrunn. Komiteen mener det må settes i verk tiltak for å stimulere bedrifter til å ta imot lærlinger med innvandrerbakgrunn. Komiteen vil be departementet om å vurdere å etablere en rådgiver-/veiledningstjeneste, der det er behov, i regi av fagopplæringskontorene for bedrifter som vurderer lærlinginntak av innvandrere... »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke behovet for rekruttering av tospråklige studenter til lærerutdanningene. Grunnskolen har stort behov for tospråklige faglærere. Flertallet vil derfor støtte forslaget om å lempe på kravene til norsk sidemål i lærerutdanningene for studenter fra språklige minoriteter. Flertallet vil videre framheve behovet for et skikkelig utdannings-/videreutdanningstilbud for morsmålslærere. Dette må også kunne tas som desentralisert utdanning, knyttet til de høyskolene som utdanner pedagoger. Dette er et kvalifiseringsbehov som vil vedvare.

       Komiteen er enig i at også kvinner med innvandrerbakgrunn skal kunne få velge i hvilken grad de vil benytte seg av de muligheter likestillingspolitikken gir. For å oppnå dette er det nødvendig å gi dem og deres familie og nettverk innsikt i hva likestilling mellom menn og kvinner i Norge betyr i dagliglivet. De kvinner som er hjemmearbeidende og har rollen som hovedoppdrager for barn, bør få muligheter til å utøve denne rollen på en god måte.

       Komiteen vil understreke at arbeidet for likestilling og likeverd mellom kjønn og mellom ulike grupper i samfunnet stiller krav om en bevisst politikk på området. På en rekke områder har det vist seg nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å oppnå like muligheter for ulike grupper. Dette gjelder bl.a. for å kunne gi kvinner like muligheter som menn til å delta i samfunnet og for at disse skal kunne utvikle sine egne ressurser. Dette gjelder også innvandrerkvinner. Komiteen vil derfor fremheve betydningen av at det arbeides bevisst og målrettet for at innvandrerkvinner får de sammen rettigheter og muligheter i samfunnet som andre kvinner.

       Komiteen viser til meldingens behandling blant annet av tvangsgifting og nylige opplysninger av uheldige konsekvenser av inngifte. Komiteen vil understreke at dette er områder som krever stor kulturell innsikt samt varsomme og fornuftige tilnærminger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at mange flyktninger og innvandrere kommer fra nasjoner der tradisjon og kultur avviker sterkt fra vår. Det kan derfor ikke forventes at disse straks skal forstå eller akseptere at Norge er annerledes og har andre tradisjoner og en annen kultur. For at flyktninger og innvandrere skal kunne vite mer om dette, må disse temaer behandles i undervisningen i samfunnskunnskap.

       Videre mener flertallet at det er viktig at det blir gitt god informasjon om forbudet mot omskjæring av kvinner, om forbudet mot tvangsgifting i ekteskapsloven, om de uheldige virkninger ved inngifte og om likestillingsloven. Det er en forutsetning for integrering i det norske samfunn at flyktning- og innvandrerkvinner får like muligheter til utvikling og inntektsgivende arbeid som menn. Undertrykkende tradisjoner og kulturer kan ikke aksepteres.