1. Sammendrag

       Eierskapsutvalget tar utgangspunkt i en bred definisjon av medier og drøfter eierskap i mediebransjen som helhet. Innstillingen omfatter omtale av eierskap innen dagspressen, ukepressen, forlagsbransjen, kringkasting, film, kino og nye elektroniske medier. Med unntak for enkelte forslag av overordnet karakter (jf. kap. 4 nedenfor) retter utvalgets forslag til tiltak seg mot gruppen meningsbærende medier: dagspresse og kringkasting. Denne meldingen tar hovedsakelig for seg de av utvalgets anbefalinger som vedrører de sentrale meningsbærende medier dagspresse og kringkasting.

       I kap. 2 oppsummeres kort eierskapsutvalgets hovedfunn med hensyn til status for eierkonsentrasjon i norsk mediesektor. Utvalget konstaterer at det er betydelige konsentrasjonstendenser på mediesektoren, men konkluderer med at det er gode tradisjoner for redaksjonell frihet og pressefrihet, og at eierkonsentrasjonen til nå ikke i nevneverdig grad har påvirket redaksjonell frihet, variert medietilbud eller ytringsfriheten. Departementet gjør kort rede for den eierkonsentrasjon av betydning som har funnet sted i Norge siden utvalgets innstilling forelå. Til tross for at ulike former for konsentrasjon av eierskap fortsetter innen både kringkasting og dagspresse, har denne utviklingen neppe rokket ved utvalgets hovedkonklusjon. Departementet oppsummerer situasjonen i Norden, Europa og andre land. Det vises dessuten til forberedelsene til en mulig framtidig harmonisering av regler for eierskap innen EU.

       I kap. 3 er utvalgets anbefalinger med hensyn til regulering av eierskap i mediesektoren kort gjengitt. For en mer omfattende drøftelse av eierskapsproblematikken vises det til Ot.prp.nr.30 (1996-1997) Om lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting.

       Departementet redegjør i kap. 4 for eierskapsutvalgets overordnede forslag som gjennom å sikre transparens, redaksjonell uavhengighet, ytringsfrihet og god lovstruktur på medieområdet skal bidra til mangfold i mediesektoren. Kapitlet inneholder videre departementets vurdering og forslag til oppfølging. Departementet gir sin prinsipielle tilslutning til samtlige av utvalgets overordnede forslag.

       I kap. 5 redegjøres det for eierskapsutvalgets forslag vedrørende konsesjonspolitikken og en rekke kultur- og mediepolitiske tilskuddsordninger.

       Kap. 6 omhandler de økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene departementet fremlegger.

2. Nærmere om eierskapsutvalgets forslag og departementets vurderinger

Forslag angående eierskap i meningsbærende medier

       Forslag angående regulering av eierskap i nærkringkasting:

1.	Ingen enkelt aktør kan kontrollere mer enn 30 % av det totale nærkringkastingsmarkedet på nasjonalt plan, henholdsvis for lokalfjernsyn og nærradio, målt i lytter- eller seerpotensial.

2.	Ingen enkelt aktør kan disponere mer enn en frekvens pr. konsesjonsområde.

3.	En avis kan ikke ha bestemmende innflytelse i mer enn ett av de lokale kringkastingsmedia, der det bare finnes en frekvens tilgjengelig for henholdsvis lokalfjernsyn og nærradio.

4.	Dagens eierbegrensninger på lokalt nivå oppheves.

Departementets vurdering

       Regler for eierskap i nærkringkasting er fastsatt i forskrift til lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting ved kgl.res. av 5. januar 1996. Utvalgets forslag er i hovedsak fulgt opp, men sammenlignet med utvalgets forslag er det gjort visse tilpasninger i tråd med Stortingets forutsetninger, jf. St.meld. nr. 31 (1994-1995) Eierskap i nærkringkasting og Innst.S.nr.190 (1994-1995). I forhold til utvalgets forslag, første punktum, er grensen for samlet markedskontroll satt til 33,33 %.

       Fjerde punktum er gjennomført med unntak for kabelselskap som fremdeles er underlagt forbud mot å inneha konsesjon eller mer enn 49 % av eierandelene i et nærkringkastingsselskap. De samme forbudene som gjelder for kabelselskap gjelder også for kommuner og kommunale organ. Disse kan imidlertid i særskilte tilfeller gis konsesjon til å drive lokale informasjonskanaler i kabelnett.

Forslag angående regulering av eierskap i rikskringkasting

5.	En aktør kan eie opp til en tredjedel av stemmene eller aksjekapitalen i et riksdekkende radioselskap.

6.	En aktør kan eie opp til en tredjedel av stemmene eller aksjekapitalen i et riksdekkende fjernsynsselskap.

Departementets vurdering

       I konsesjonene for P4 og TV 2 er det i samsvar med disse forslagene fastsatt at ingen enkeltaktør kan kontrollere mer enn 1/3 av eierandelene i foretakene.

Forslag angående regulering av eierskap i dagspresse

7.	Ingen aktør kan ved erverv eller nyetablering eie aviser som til sammen utgir over 30 % av det samlede nasjonale gjennomsnittlige dagsopplag av avisene.

8.	Det er ikke anledning til at dominerende aktører innen dagspressen kan ha eierandeler hos hverandre.

Departementets vurdering

       Forslagene som vedrører dagspresse er ikke gjennomført. Departementet er heller ikke innstilt på at disse forslagene skal gjennomføres i form av absolutte regler for eierskap, slik utvalget foreslår. Forslagenes intensjon vil imidlertid bli ivaretatt gjennom forslaget til lov om tilsyn med visse erverv i dagspresse og kringkasting.

       For en nærmere drøftelse av dette viser departementet til Ot.prp.nr.30 (1996-1997) Om lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting.

3. Forslag knyttet til transparens, redaksjonell uavhengighet og lovstruktur

Aktiv informasjonsplikt om eierforhold

       Eierskapsutvalget foreslår at det bør lovfestes en bestemmelse om at alle medievirksomheter som har en redaktør aktivt skal informere om eierforholdene i virksomheten. Forslaget lyder:

« Det bør lovfestes en bestemmelse om at alle medievirksomheter som har en redaktør aktivt skal informere om eierforholdene i virksomheten. »

       Av de høringsinstansene som kommenterer forslaget, er et klart flertall positive til forslaget.

Departementets vurdering

       Departementet viser til at lovfesting av en slik informasjonsplikt er et sterkt virkemiddel, samt at pressen har tradisjon for frivillige overenskomster og selvjustis når det gjelder redaksjonelle forhold. Det kan også reises spørsmål om en informasjonsplikt, slik dette forslaget innebærer, prinsipielt sett innskrenker den redaksjonelle integritet eller uavhengighet. Forslaget tar imidlertid sikte på å fremme innsyn i eierforhold, slik at publikum skal kunne gjøre seg kjent med hvem som eier mediet og som derved sitter i posisjon til å kunne påvirke det redaksjonelle innholdet. Følgelig er forslaget ment å skulle forsvare den redaksjonelle uavhengighet av eierne ved å sikre publikums bevåkenhet.

       På grunnlag av en samlet vurdering slutter departementet seg til utvalgets forslag om å innføre en ordning med pliktig offentliggjøring av eierforhold, som et tiltak for å fremme publikums innsyn i eierforhold i media.

       Departementet legger til grunn at en lovpålagt plikt til å informere publikum om eierforhold bør avgrenses til å gjelde de sentrale meningsbærende mediene: kringkasting og dagspresse.

Lovfesting av redaktørinstituttet

       Eierskapsutvalget foreslår at redaktørinstituttet lovfestes ved at norske medier påbys å ha en redaktør og at man plikter å avtalefeste forholdet mellom redaktør og eier med utgangspunkt i Redaktørplakaten. Forslag lyder:

« Utvalget foreslår å lovfeste et prinsipp om redaksjonell frihet. »

       Åtte høringsinstanser har uttalt seg om forslaget. Alle disse instansene stiller seg positive til forslaget, noen med visse reservasjoner.

Departementets vurdering

       Departementet viser til straffelovens kapittel 43, som primært skal sikre at det finnes en strafferettslig ansvarlig redaktør for det som blir trykt, kringkastet eller på annen måte spredt til allmennheten. Hensikten med eierskapsutvalgets forslag er imidlertid en helt annen, nemlig å styrke redaktørens stilling i forhold til eieren, styret og andre kilder for påvirkning.

       Kulturdepartementet har vurdert spørsmålet om lovfesting av prinsippene i redaktørplakaten i forhold bl.a. til Grunnloven, Norges folkerettslige forpliktelser, straffeloven og arbeidsrettslige og selskapsrettslige regler. I en betenkning departementet har fått utarbeidet av advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen (vedlegg 1 i proposisjonen) legges det til grunn at det finnes få absolutte grenser av konstitusjonell eller folkerettslig karakter for hva som kan vedtas i lovs form på dette området. Hovedkonklusjonen er at prinsippene om redaksjonell uavhengighet kan lovfestes uten at dette er i strid med eller disharmonerer med lovverket ellers. Spørsmålet blir dermed i første rekke om en lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten ut fra de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende, er en hensiktsmessig måte å verne om den redaksjonelle uavhengigheten.

       Etter en samlet vurdering vil departementet foreslå en lovfesting av prinsippet om redaksjonell frihet. Dagens praksis i norske medier er etter departementets oppfatning riktignok kjennetegnet ved at man har svært få kjente eksempler på at medieeierne har utfordret den redaksjonelle frihet. Etter departementets syn vil imidlertid en styrking av redaktørens formelle uavhengige stilling i vesentlig grad kunne bidra til å styrke den redaksjonelle uavhengighet.

       Etter departementets syn er Redaktørplakaten i seg selv nokså lite konkret, og egner seg ikke som grunnlag for lovfesting i form av materielle rettigheter. Departementets forslag er å lovfeste de grunnleggende prinsippene i Redaktørplakaten. Formålet med en slik lovregulering bør være å sikre redaksjonell uavhengighet i mediene og at ethvert medieforetak skal ha en redaktør. Redaktøren bør innenfor rammene av det aktuelle medieforetaks grunnsyn og formål lede den redaksjonelle virksomhet og treffe avgjørelser i redaksjonelle spørsmål. Medieforetakets eiere skal ikke kunne overprøve eller instruere redaktøren i redaksjonelle spørsmål.

       Departementet vil senere komme tilbake med et konkret lovforslag.

Medielov

       Forslaget lyder:

« Det bør innføres en medielov med en formålsparagraf som skal sikre ytringsfriheten, den redaksjonelle frihet og et allsidig medietilbud. »

Departementets vurdering

       Departementet viser til omtalen av straffelovens kapittel 43 når det gjelder lovfesting av redaktørinstituttet. Enkelte forhold kan tilsi at de omtalte bestemmelsene om redaktøransvaret med fordel kan samles i en egen medielov. En revisjon av lovstrukturen på medieområdet med utgangspunkt i kringkastingsloven bør etter departementets syn ses i lys av om det gjennomføres regulering på vesentlig nye, men nærstående områder. Behovet for å revidere lovverket på mediesektoren med sikte på å utforme en samlet og omfattende medielov vil følgelig blant annet måtte vurderes i lys av hvilke konklusjoner Stortinget trekker med hensyn til de forslag som er lagt fram i denne meldingen, jf. også Odelstingsproposisjon om lov om tilsyn med visse erverv i dagspresse og kringkasting. Dersom forslagene får tilslutning, ser departementet det som en fordel dersom relevante bestemmelser kan samles i en felles medielov. Departementet kommer således tilbake til saken.

Lovbestemt vern av ytringsfriheten

       Utvalgets forslag lyder:

« Det lovbestemte vernet om ytringsfriheten bør utredes nærmere. »

Departementets vurdering

       Ved kgl.res. av 15. august 1996 er det oppnevnt en bredt sammensatt kommisjon som skal vurdere grunnloven § 100 hvor forholdet til medieutviklingen blant annet vil stå sentralt. De forhold som eierskapsutvalget peker ut som sentrale inngår i de problemstillingene kommisjonen skal vurdere. Kommisjonen skal etter mandatet avgi sin utredning innen 1. juli 1999 slik at forslag til en eventuell ny grunnlovsbestemmelse kan behandles av Stortinget 1997-2001 og eventuelt endelig vedtas av det påfølgende Storting i perioden 2001-2005, jf. reglene for grunnlovsendring i Grunnlovens § 112.

4. Øvrige forslag

Adgang til å eie tilleggskanaler for fjernsyn

       Utvalgets forslag lyder:

« Norske fjernsynskanaler med konsesjon bør kunne heleie en tilleggskanal. »

Departementets vurdering

       Departementet viser til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 13 (1995-1996) Lokalfjernsyn og St.meld. nr. 46 (1994-1995) Om tilleggskanal for NRK-fjernsynet, i praksis har avvist forslaget (jf. Innst.S.nr.94 (1995-1996) og Innst.S.nr.95 (1995-1996)).

       Fire høringsinstanser har kommentert forslaget. Alle fire støtter forslaget, en instans med visse reservasjoner.

       Departementet legger med utgangspunkt i Stortingets behandling til grunn at etablering og drift av fjernsynskanaler fremdeles skal være avhengig av konsesjon.

Videreføring av tilskuddsordninger

       Utvalget foreslår at:

-	« Pressestøtten bør opprettholdes minst på dagens nivå.

-	Innkjøpsordningen for litteratur bør utvides til å omfatte faglitterære bøker.

-	Dagens støtteordninger til film- og fjernsynsproduksjoner føres videre.

-	Offentlig støtte til nærkringkastingsformål bør opprettholdes.

-	Medieforskningen bør styrkes.

-	Fagutdanningen innen media bør styrkes. »

       Felles for disse forslagene, unntatt forslaget om å opprettholde pressestøtten, er at samtlige høringsinstanser som kommenterer forslagene også støtter dem.

Departementets vurdering

       Departementet deler eierskapsutvalgets syn at eierbegrensninger alene ikke er et tilstrekkelig virkemiddel for å sikre pluralisme og ytringsfrihet. Pressestøtteordningen, stimulering av medieforskning og tilskuddsordninger til ulike former for programproduksjon utgjør sentrale virkemidler i Regjeringens politikk på dette området.

       Det er imidlertid en vel innarbeidet praksis å vurdere offentlige virkemidler og tiltak gjennom behandlingen av statsbudsjettet for det enkelte år. Regjeringen vil på vanlig måte vurdere bruken av disse virkemidlene i budsjettsammenheng, med utgangspunkt i budsjettsituasjonen og de aktuelle behov på sektoren.

Andre spørsmål

       Utvalget peker blant annet på behovet for stimuleringstiltak som kan bidra til å utvikle nye elektroniske presentasjonsformer (digital publisering), vurdering av påbud om åpen adgang til distribusjon i selskaper (innen telesektoren) som eies eller drives av offentlig aktør samt påbud om at sentrale allmennkringkastere skal ha norsk redaktør bosatt i Norge.

       Det er en sentral målsetting for myndighetene at forholdene legges til rette for at norske allmennkringkastere skal kunne bruke digital teknologi i produksjon, bearbeiding og kringkasting av sine programmer. Kulturdepartementet er videre opptatt av at distribusjonen av digitale signaler ikke blir organisert på en måte som innebærer en unødig innsnevring av det fremtidige tilbudet. Det videre arbeid med digitaliseringsprosessen nødvendiggjør et nært samarbeid mellom samferdsels-, konkurranse- og kulturmyndighetene.

       Departementet vil komme tilbake til disse spørsmålene senere, eventuelt i samarbeid med andre relevante myndigheter.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

       For medievirksomheter vil de forslag som departementet går inn for få visse økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet legger til grunn at forslaget bør gjennomføres på en måte som ikke medfører vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for mediebedriftene.

       En lovfesting av redaktørinstituttet vil til en viss grad gripe inn i eierenes styringsrett overfor redaktøren og styrke sistnevntes stillingsvern. Departementet legger likevel til grunn at de administrative konsekvensene vil være begrenset siden aviseierne i utgangspunktet alt har akseptert begrensninger i styringsretten gjennom tilslutning til Redaktørplakaten.

       Forslagene får ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige.

6. Komiteens merknader

Generelle merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, viser til de målsettinger som ligger til grunn for mediapolitikken slik de er fastslått i St.meld. nr. 32 (1992-1993) Media i tida, og mener at et viktig utgangspunkt for mediepolitikken må være å sikre ytringsfrihet og muligheter for meningsmangfold, som er en avgjørende forutsetning for et levende demokrati. Massemedienes bidrag til å virkeliggjøre ånds-, ytrings- og informasjonsfriheten er av grunnleggende betydning for et demokratisk og pluralistisk samfunn, og det er derfor viktig å arbeide for å opprettholde et mest mulig mangfoldig mediebilde. I denne sammenheng er det også viktig å sikre at ikke konsentrasjon av eierskap, integrasjon av virksomheter og annen form for kontroll med mediene får uheldige virkninger for meningsmangfold og ytringsfrihet.

       Flertallet konstaterer at Eierskapsutvalget konkluderer med at det kvantitative mangfoldet har vært stabilt, og at det innen enkelte mediegrupper som kringkasting har økt betraktelig. Det vises videre til utvalgets påpeking av at eierkonsentrasjon til nå ikke i nevneverdig grad har påvirket redaksjonell frihet, variert medietilbud eller ytringsfriheten. Dette har bl.a. sammenheng med de sterke tradisjoner norske medeiere har for å respektere de prinsipper om redaksjonell frihet som er nedfelt i Redaktørplakaten.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, registrerer at Eierskapsutvalget konkluderer med at Norge er på topp i verden når det gjelder pressefrihet. Men det må likevel påpekes at erfaringer fra andre land peker i retning av at økt eierkonsentrasjon kan virke negativt på mangfoldet, ytringsfriheten og den redaksjonelle frihet og at det derfor er nødvendig med tiltak som kan sikre at de gode tradisjoner opprettholdes.

       Dette flertallet er enig i de vurderingene departementet gjør om å sikre et størst mulig mangfold i medietilbudet for å skape reell ytringsfrihet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er villig til å anvende lovgivning og konkurranseregler for å motvirke omfattende makt- og eierkonsentrasjoner i medievirksomheter, jf. også Høyres merknader i Innst.O.nr.97 (1996-1997). Samtidig er det imidlertid viktig å holde fast ved at aktive eiermiljøer, med tilstrekkelig økonomisk tyngde, er nødvendig både for å sikre meningsmangfold og allsidighet og for å sikre at norske medier i hovedsak er i nasjonalt eie.

       Disse medlemmer minner om at Høyre allerede i forbindelse med behandlingen av mediemeldingen våren 1993 fremmet forslag om at det skulle oppnevnes en bredt sammensatt kommisjon til å utrede spørsmålet om hvorledes man skal kunne sikre ytrings- og informasjonsfriheten i samfunnet. Høyre fikk ikke gjennomslag for dette forslaget og disse medlemmer konstaterer at det tok over tre år fra forslaget ble reist til Ytringsfrihetskommisjonen ble oppnevnt i august 1996, etter at Høyre flere ganger hadde purret på saken. Disse medlemmer har forventninger til Kommisjonens arbeid, og mener at det er naturlig å utsette vurderingen av konkrete forslag til eierbegrensningsregler til Kommisjonen har avsluttet sitt arbeid, også fordi regler om spesielle eierbegrensninger i mediene først og fremst må ha sin begrunnelse i hensynet til å sikre ytringsfrihet og meningsmangfold.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, deler Regjeringens overordnede mål om å sikre ytringsfriheten, trykkefrihet og informasjonsfriheten som grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn. Det er viktig å sikre mangfold i presse og media. Dette medlem viser til definisjonen av mangfold som summen av og bredden i de samfunnsmessige, politiske og kulturelle verdier, meninger, informasjon og interesser som kommer til uttrykk i mediene. I den grad mangfoldet i norske medier er truet er det fordi vi har et lite mediemiljø hvor journalister med ensidig bakgrunn og verdigrunnlag opptrer svært nær hverandre. Utover i landet er heller ikke spennvidden imponerende stor. Pressestøtteordningen som gjør mange aviser sterkt statsavhengig er mer en trussel mot mangfoldet enn det motsatte som angivelig er hensikten.

       Dette medlem viser til at Grunnlovens § 100 gir et absolutt vern av ytringsfriheten - det vil bl.a. si vern overfor krav om forhåndsgodkjenning eller sensur. Grunnloven ble utformet i en tid uten elektroniske medier, men i konstitusjonens ånd må den absolutte ytringsfrihet gjelde også her. Dette medlem mener også Grunnloven må forstås slik at den gir vern av den såkalte informasjonsfriheten, dvs. retten til fritt å motta, innhente og bearbeide informasjon. Det er et svært viktig politisk ansvar å hindre forsøk på å uthule ytringsfriheten.

       Dette medlem viser til at Eierskapsutvalget understreker at det ikke er grunnlag for å si at den økte eierkonsentrasjonen til nå har ført til svekkelse av den redaksjonelle friheten eller til redusert meningsmangfold. Det er heller slik dette medlem ser det en risiko for at strenge reguleringer av eierskap kan føre til redusert mangfold ved at det kan svekke kapitaltilgangen for medier av begrenset kommersiell interesse. Det har åpenbart vært til stor hjelp for mange norske medier at tunge aktører har gått inn på eiersiden. Det som preger de store aktørene i dette markedet, enten de er norske eller utenlandske, er stor grad av profesjonalitet. Slike eiere har økonomisk fortjeneste som mål, men griper ikke inn redaksjonene eller påvirker innholdet.

       Dette medlem mener mediemarkedet i størst mulig grad bør ses på og behandles som et hvilket som helst annet marked. Årets vårkonferanse ved Norges Handelshøyskole i Bergen hadde konkurranse og konkurranseevne som tema. Professor Victor D Norman holdt i denne sammenheng en innledning hvor han hevdet at det ikke er ønskelig med en detaljregulering av bedrifter og markeder. Han mente at vi må godta at bedrifter oppnår markedsmakt, og vi må godta klyngenettverk - selv om de er vanskelig å skille fra de som driver med å lage markedsavtaler som skjermer konkurranse. Det bedriftene trenger, er en maksimal turbulens og usikkerhet. I slike markeder er kostnadsstyring og innovasjon eneste måte å overleve på. Eventuelle monopolfordeler vil være av forbigående art. Nordman tok til orde for fri tilgang på utenlandske varer, bedrifter og arbeidstakere. Det vil skape en positiv turbulens, mente han (Dagens Næringsliv 27. mai 1997).

       Dette medlem viser for øvrig til den alminnelige konkurranselovgivning som gjelder her i landet, og at Konkurransetilsynet er satt til å kontrollere at den frie konkurransen fungerer.

       Komiteens medlem representanten Arne Haukvik viser til at i St.meld. nr. 18 (1996-1997) heiter det at åtte høyringsinstansar er positive til forslaget om at ein skal lovfeste eit prinsipp om redaksjonell fridom. Departementet vil lovfeste dei grunnleggjande prinsippa i Redaktørplakaten som eit vern mot at ein redaktør vert pressa av eigarane og avisadministrasjonen, og til trygging av den redaksjonelle fridom.

       I denne samanheng har - så vidt vi kan sjå - ingen vurdert utviklinga om at ein redaktør samstundes er administrerande direktør i avisa. Slik « kombinasjonsstilling » finn ein i stadig fleire norske aviser, ikkje minst i aviskjedene.

       Når ein redaktør som har eineansvaret for den redaksjonelle verksemda samstundes har ansvar for heile avisdrifta, må ein vurdere om dette samsvarar med det ideelle kravet til redaktørfridomen: Vil omsynet til økonomi, inntening, annonsekroner, rasjonell drift av avisa m.v., kunne gå ut over den fridom ein vil redaktøren skal ha? Vil den administrerende direktøren få overtaket på redaktøren i ein og same person? Tidlegare var det svært vanleg at redaktør og direktør/disponent var « hund og katt » - med klart skilje mellom dei to oppgåvene i avisa.

       Ei avis har ei dobbelrolle i demokratiet, ein skal tene pengar til drifta, men samstundes vere overvakar i samfunnet, informere, underhalde, kritisere. Vil ein redaktør som samstundes har ansvar for heile avisdrifta, vere lettare å styre for eigarane enn ein redaktør som står heilt fritt i høve til administrasjonen? Redaksjonen må finne seg i å arbeide i ei kommersiell verksemd, noko som lett kan føre til konflikt mellom dei ideelle og kommersielle interessene. Ein redaktør/administrerande direktør vil måtte ta meir omsyn til dei kommersielle interessene enn ein som « berre » er redaktør og dermed berre kan ta ideelle omsyn.

       Det er grunn til å tru at dette bør vurderast i samband med lovfesting av redaktørinstituttet.

Eierskap i meningsbærende medier

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, vil vise til at Stortinget tidligere har fulgt opp Eierskapsutvalgets forslag til regulering av eierskap i nærkringkasting med sikte på å skape større mangfold. For de to riksdekkende kringkasterne, TV2 og P4 er regelverket gjennom konsesjonene i samsvar med utvalgets forslag, mens utvalgets forslag til reguleringer for dagspressen er behandlet i Innst.O.nr.97 (1996-1997).

       Flertallet viser til sine merknader til Ot.prp.nr.30 (1996-1997) om lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting, der det er foreslått flere konkrete tiltak for å sikre mediemangfoldet og ytringsfriheten, og begrense maktkonsentrasjonen i mediene. Det gjelder bl.a. forslag om å opprette et tilsynsorgan som skal gripe inn under gitt forutsetninger av eierkonsentrasjon i medier, og som også skal vurdere nærmere utviklingen i nye medier.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, legger selvstendig vekt på at eierkonsentrasjonen i mediene har økt etter at Eierskapsutvalget la fram sin innstilling 21. februar 1995. Det understreker bare ytterligere behovet for å lovregulere eierskap i mediene, og sikre ytringsfriheten gode vilkår gjennom Ytringsfrihetskommisjonens arbeid fram mot 1999.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst.O.nr.97 (1996-1997) der:

« Disse medlemmer konstaterer at Eierskapsutvalget trekker den konklusjon at det ikke er grunnlag for å si at « den økte eierkonsentrasjonen til nå har ført til svekkelse av den redaksjonelle friheten eller til redusert meningsmangfold. » Disse medlemmer konstaterer også at departementet i meldingen om eierforhold i mediesektoren gir uttrykk for at utviklingen etter at Eierskapsutvalget avsluttet sitt arbeide « neppe i vesentlig grad (har) rokket ved utvalgets konklusjon. » Når man dessuten vet at Regjeringen har brukt 2 år på å vurdere situasjonen og utarbeide forslag, mener disse medlemmer at det er grunnlag for å trekke den konklusjon at situasjonen når det gjelder eierkonsentrasjoner i media ikke er akutt, og at man derfor har tid til å sikre at de vedtak som fattes virkelig er egnet til å løse de problemer man ønsker å løse. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser positivt på de forslag eierskapsutvalget har kommet med. Det er et klart behov for å lage regler vedrørende eierforhold i mediesektoren, og samtidig videreføre Stortingets tidligere arbeid i forhold til media.

       Dette medlem ser med bekymring på den konsentrasjon som finner sted på mediesektoren. Den status eierkonsentrasjonsutvalget gjør når det gjelder eierkonsentrasjon viser at noen aktører sitter med til dels betydelige eierandeler i flere riksdekkende medier. A-pressen og Schibsted sitter begge, etter store aksjekjøp, med betydelig innflytelse både i TV  Norge og TV2.

       Dette medlem mener det også er bekymringsfullt når små lokalaviser legges ned og større aviser får dominerende posisjoner i store områder. Det er av stor viktighet at det fra bevilgende myndigheter bidras til å opprettholde en variert presse og en slik målsetting må ikke svekkes.

       Dette medlem vil også påpeke at det er bekymringsfullt når et nettselskap i Norge kontrollerer ca 75 % av de private nettabonnentene. Når konkurransemyndighetene nå har tatt saken opp til nærmere vurdering må det også fra departementets side vurderes regelverk i forhold til nettselskapene. Det er ikke til forbrukers beste at en leverandør nærmest blir sittende med et monopol på leveranse av nettjenester.

       Dette medlem mener det er positivt at departementet nå skal se på muligheten for å samle lovgivning i en egen medielov.

Transparens, redaksjonell uavhengighet og lovstruktur

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til prinsippet om å lovfeste en informasjonsplikt om eierforholdene i de sentrale meningsbærende mediene. Det vises videre til at forslaget om lovfesting av den redaksjonelle friheten har fått bred støtte fra de berørte høringsinstanser. Flertallet støtter dette forslaget og vil streke under at dette bidrar til å styrke den redaksjonelle uavhengigheten og fratar eierne mulighet til å overprøve eller instruere redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Det vil videre være en fordel dersom det lar seg gjøre å samle de ulike forslag i en egen medielov. Flertallet vil avvente nærmere forslag om dette fra departementet.

       Flertallet viser til forslaget om å utrede nærmere det lovbestemte vernet om ytringsfriheten. Dette arbeidet er nå i gang, og flertallet vil avvente dette arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen har planer om å legge fram lovforslag om opplysningsplikt vedrørende eierforhold i medievirksomheter, og vil allerede nå varsle en positiv grunnholdning til slike lovregler. Disse medlemmer er noe mer i tvil om Regjeringens planer om å lovfeste prinsippene i Redaktørplakaten, og mener at spørsmål av denne karakter med fordel kan utstå til Ytringsfrihetskomisjonen har avsluttet sitt arbeid. I utgangspunktet er disse medlemmer av den mening at pressens selvjustis - både gjennom Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten - har vist seg som tjenlige instrumenter, både for å sikre den redaksjonelle frihet og et akseptabelt presseetisk nivå. Samtidig er det naturlig å understreke pressens eget ansvar for å følge opp disse prinsippene, bl.a. gjennom å respektere tilsvarsretten.

Øvrige forslag

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, vil peke på at utvalgets forslag om at norske fjernsynsselskaper bør kunne heleie en tilleggskanal vil være i strid med den konsesjonspolitikken som har vært ført, og vil gå inn for at dette fortsatt skal være avhengig av konsesjon. De øvrige forslag som omfatter ulike statlige tilskuddsordninger for å sikre mangfold og ytringsfrihet vil bli behandlet i forbindelse med det årlige budsjett.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er av stor viktighet når eierskapsutvalget foreslår at ulike tilskuddsordninger skal videreføres. I tillegg til å sikre det store mangfold av aviser som finnes, er det også av stor betydning at pressestøtte gis til ulike tidsskrifter, slik at deres eksistens også kan sikres. En rekke tidsskrifter utgis av ulike grupper og organisasjoner, og skal bidra til å synliggjøre ulike standpunkt, ulike kulturer, samt en rekke andre forhold. Det gjelder alt fra samiske tidsskrift til tidsskrifter for innvandrere og tidsskrifter som setter søkelys på natur og miljø.

       Dette medlem vil for øvrig vise til behandling av statsbudsjettet, og at eierskapsutvalgets forslag bør følges opp der.

7. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å fatte slikt

vedtak:

       St.meld. nr. 18 (1996-1997) - Eierforhold i mediesektoren - vedlegges protokollen.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 2. juni 1997.

Grethe G Fossum,	Jon Olav Alstad,	Eli Sollied Øveraas,
leder.	ordfører.	sekretær.