I Dok.nr.8:94(1996-1997) fremmer representanten John Alvheim følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å tillate bruk av blålys på legers privatbiler ved akutte utrykninger. »

       Som bakgrunn for forslaget blir det vist til at når vakthavende lege skal forflytte seg fra oppholdssted til ulykkessted, forekommer det at trafikktettheten bidrar til store forsinkelser. Dette kan igjen medføre at pasientens tilstand forverres og kan ende med døden, på grunn av for sen akuttbehandling.

       Ifølge Vegdirektoratet er det ikke tillatt for leger å benytte blålys under utrykning ved livstruende situasjoner, og det vil heller ikke bli gitt dispensasjon for ivaretagelse av legers behov for rask fremkommelighet ved slike situasjoner. Dette til tross for at blålys på private legebiler ved akuttsituasjoner kan bidra til å redde liv, som følge av raskere fremkommelighet.

       Ett av motargumentene som fremmes i forhold til slik bruk av blålys, er at faren for trafikkulykker skal øke. Dette er en form for argumentasjon som ser totalt bort fra det faktum at slike utrykninger kan være livreddende.

       Det er forslagsstillerens oppfatning at det å redde liv er en leges viktigste oppgave og at myndighetene må legge forholdene til rette for at det kan skje. En av måtene dette kan gjøres på er å tillate legers bruk av blålys ved akuttsituasjoner. Praktisk kan dette løses ved rapporteringsplikt til politiet, eventuelt også helsetilsynet, etter slik bruk av blålys.