Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Anita Apelthun Sæle, Arild Hiim, Lisbeth Holand og Jan Simonsen om utvidet frist for gjenopptakelse av sivile saker i særskilte tilfeller.

Til Stortinget.

1. Sammendrag

Stortingsrepresentantene Anita Apelthun Sæle, Arild Hiim, Lisbeth Holand og Jan Simonsen har den 7. mai 1997 fremsatt følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag om en endring av reglene om gjenopptakelse i tvistemålsloven kapittel 27, slik at en dom som uriktig bygger på at en part har begått en straffbar handling unntas fra fristreglene i § 408 annet ledd ».

       I begrunnelsen for forslaget vises det til at tvistemålsloven § 408 som hovedregel setter en absolutt frist på 5 år for gjenopptakelse av sivile saker. Forslagsstillerne mener at dersom det etter 5 år skulle vise seg at en part er blitt uskyldig « dømt », er det støtende at prosessreglene ikke gir åpning for gjenopptakelse, selv ikke dersom nye fakta skulle stille saken i et helt nytt lys. Det vises til et eksempel der en part ble nektet forsikring etter at huset hans brant ned på bakgrunn av mistanke om at vedkommende selv hadde tent på huset. Etter at 5-årsfristen gikk ut fremkom sikre opplysninger som viste at en annen var gjerningsmann, men det var da ikke mulig å få gjenopptatt forsikringssaken.

       Det foreslås at det gis et unntak fra 5-årsfristen i § 408 som gir mulighet til gjenopptakelse av saker også etter at fristen er gått ut. Det bør foretas en avveining av hvor alvorlige forhold saken gjelder og den merbelastning gjenopptakelse vil bety for partene. Det pekes på at et mulig alternativ kan være å sette en grense ved straffbare handlinger som ville kunne føre til fengsel i to år eller mer.

2. Komiteens merknader

Komiteen har forelagt forslaget i Dok.nr.8:84(1996-1997) for justisministeren som har avgitt uttalelse i brev til komiteen datert 3. juni 1997.

       Komiteen er enig med forslagsstillerne i at den absolutte fristen for å kunne be om gjenopptakelse av sivile saker i enkelte tilfeller kan slå urimelig ut. Dette gjelder kanskje særlig i tilfeller hvor grunnlaget for den sivile dommen er en forutsetning om at parten har begått en straffbar handling og det senere viser seg at denne forutsetning er uriktig. Komiteen viser til at det er en stor påkjenning for en part å bli feilaktig mistenkt for straffbare forhold, og det er ikke tilfredsstillende at en slik feil ikke skal kunne rettes opp når det senere blir klart at dommen er avsagt på feil grunnlag.

       Komiteen har merket seg at justisministeren i sin uttalelse gir uttrykk for at det avgjort bør vurderes å utvide gjenopptakelsesadgangen i mange tilfeller av den art som er nevnt i forslaget. Samtidig pekes det på at forslaget reiser flere vanskelige spørsmål som krever en grundig vurdering. Komiteen er enig i at avgrensingen av et unntak fra 5-årsfristen trenger en nærmere utredning, og finner det derfor ikke naturlig nå å gå inn på de avgrensingsspørsmål en slik regel vil reise. Komiteen slutter seg imidlertid til intensjonen i forslaget, og går inn for at forslaget oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse.

3. Komiteens tilrådning

Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

       Dok.nr.8:84(1996-1997) - Forslag fra stortingsrepresentantene Anita Apelthun Sæle, Arild Hiim, Lisbeth Holand og Jan Simonsen om utvidet frist for gjenopptakelse av sivile saker i særskilte tilfeller - oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse.

Oslo, i justiskomiteen, den 12. juni 1997.

Lisbeth Holand, Tor Nymo, Olav Akselsen,
leder. ordfører. sekretær.