Med en mer markedstilpasset rentepolitikk for statsbankene er det en forutsetning at utlånsrentene skal svinge i takt med det generelle markedet og statens egne rentekostnader. Utlånsrentene forutsetter et påslag på statens rentekostnad. Et påslag som reflekterer omkostninger, tapsrisiko og politiske veivalg.
Sett i sammenheng med finanskomiteens drøfting av statsbankenes utlånspolitikk ved behandling av revidert nasjonalbudsjett eller knyttet til ordinær budsjettbehandling, bør det være politisk interessant å drøfte hvorvidt utlånsrenten reflekterer reelle omkostninger og den virkelige tapsrisiko.
De politiske veivalg i form av distriktspolitiske, næringspolitiske og sosialpolitiske prioriteringer skal her få ligge. Men i enkelte store utlånssegmenter, er det åpenbart store forskjeller hva angår risiko og administrasjon. Innen Boligsamvirket er det de siste år bygget opp sentrale og lokale Husleiefond som sørger for at borettslag og borettshavere ikke får betalingsproblemer i forhold til Husbanken. Borettshaverne betaler på denne solidariske måte et indirekte « ekstra rentepåslag » til dekning av tapsutgift som en statsbank ikke gir dem kreditt for. De samme borettshaverne betaler et forvaltningshonorar til boligbyggelagene. Statsbankens administrative kostnader reduseres uten at dette kommer Boligsamvirkets medlemmer, borettshaverne, til gode.
Det kan virke urimelig at borettshavere, som via medlemskap i husleiefond knyttet til et boligbyggelag/NBBL reduserer Husbankens tapsrisiko, ikke får en rentereduksjon som reflekterer dette. Det kan også virke urimelig at borettshaverne som via forvaltningshonorarene reduserer Husbankens administrasjonsomkostninger, ikke får en rente som belønner dette.
Det fremmes derfor følgende forslag for å rette opp skjevhetene:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endrede rentesatser for utlån i berørte statsbanker, som hensyntar bl.a. Boligsamvirkets tiltak som reduserer tapsrisiko, og som belønner tiltak hos lånemottakere som reduserer statsbankenes administrasjonsutgifter. »
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at dokumentet ble oversendt finansministeren til uttalelse i brev av 5. juni 1997. Finansministerens svarbrev av 10. juni 1997 følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at Husbanken har en sosial profil på sine utlån. På denne måten vil det foretas en renteutjamning mellom lån med ulik sikkerhet. Dette innebærer at Husbankens kunder til enhver tid oppnår den gunstigste rente i forhold til den kundegruppe de tilhører. Flertallet mener denne sosiale profilen bør videreføres ved at rentemarginene ikke differensieres slik det foreslås i dokumentet. Dette vil medføre at Husbankkunder uten slik sikkerhet vil få relativt sett dårligere vilkår enn andre.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, mener innføring av den type rentedifferensiering som foreslås i dokumentet vil etablere et nytt prinsipp i Husbankens utlånspolitikk. Det vil da bli vanskelig å foreta avgrensninger til annen type rentedifferensiering f.eks. i forhold til lånets andel av boligverdi.
Flertallet vil peke på at den type husleiefond som det refereres til er innført av kundene selv, og dermed også bør være i kundenes interesse. Videre kan ikke innbetalingene lenger betraktes som et « ekstra rentepåslag » i den grad det blir aktuelt å trekke på et slikt fond.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse synes det er forunderlig at det stortingsflertallet som har lagt om rentesystemet i Husbanken til et markedssystem og som har argumentert for at fordelingspolitiske målsettinger må nås gjennom tilskuddsordninger - bruker fordelingspolitiske begrunnelser for å avvise forslaget fra representanten Hillgaar. Dersom forslaget først og fremst skulle vurderes ut fra fordelingspolitiske hensyn burde det være av interesse at boforholdsundersøkelsen 1995 slår fast at beboere i borettslag i gjennomsnitt klart har lavere inntekt enn beboere i selveierboliger.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget må vurderes på forretningsmessig grunnlag. Det er et faktum at beboere i borettslag sparer Husbanken for administrasjonsutgifter fordi det er effektivt for Husbanken å forholde seg til et borettslag som en kunde i stede for til hver enkelt beboer. Disse medlemmer viser også til at Stiftelsen Boligsamvirkets Fond mot Husleietap eller andre sikringsformer som betales av borettshavere også sikrer Husbanken mot tap på husbanklån som inngår i fellesgjeld i borettslag. Disse medlemmer mener dette er forhold som burde komme beboere i borettslag til gode. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til forslaget.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endrede rentesatser for utlån i berørte statsbanker, som hensyntar bl.a. Boligsamvirkets tiltak som reduserer tapsrisiko, og som belønner tiltak hos lånemottakere som reduserer statsbankenes administrasjonsutgifter.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:91(1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant Oscar D Hillgaar om å be Regjeringen fremme forslag om endrede rentesatser for utlån i berørte statsbanker som hensyntar bl.a. Boligsamvirkets tiltak som reduserer tapsrisiko, og som belønner tiltak hos lånemottagere som reduserer statsbankenes utgifter - avvises.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 13. juni 1997.
|
| Bjørnar Olsen, |
Signe Øye, |
Per-Kristian Foss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Brev fra finansminister Jens Stoltenberg til finanskomiteen datert 10. juni 1997.
Det vises til Dok.nr.8:91(1996-1997) forslag fra stortingsrepresentant Oscar D Hillgaar om å be Regjeringen fremme forslag om endrede rentesatser for utlån i berørte statsbanker som hensyntar bl.a. boligsamvirkets tiltak som reduserer tapsrisiko, og som belønner tiltak hos lånemottagere som reduserer statsbankenes utgifter.
Bakgrunnen for fastsettelsen av husbankrenten er gjort rede for i St.prp. nr. 1(1996-1997) for Kommunal- og arbeidsdepartementet. Husbanken tilbyr lån på samme vilkår for alle låntakere uavhengig av deres kredittverdighet. Like vilkår for alle er en del av Husbankens sosiale profil. En differensiering av rentemarginen slik det er antydet i Dok.nr.8-forslaget innebærer at låntakere med god betalingsevne og sikkerhet for sine lån, skal tilbys en lavere rente andre. Det nødvendige motstykket til dette blir at de med svak betalingsevne og dårlig sikkerhet, får en høyere rente på sine lån enn under dagens system. Ut ifra Husbankens sosiale profil har det derfor ikke vært aktuelt å differensiere rentemarginen mellom låntakere på en slik måte.
Når det gjelder oppbygging av fond i borettslag, vil jeg vise til at Stortinget for 1991 samlet bevilget 35 mill. kroner til opprettelse av et garantifond for nye boliger i boligsamvirket. Dette fondet skulle dekke upåregnelige tap ved usolgte boliger for boligbyggelag. En forutsetning for statens bidrag til fondet var at det skulle være selvfinansierende når det var kommet i drift. »