Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til at EØS-komiteens beslutning nr. 27/97 gjelder innlemmelse i EØS-avtalen av Rådsdirektiv 96/61/EF av 24. september 1996 om integrert forebygging og begrensning av forurensning. Reglene vil inngå i EØS-avtalens vedlegg XX om miljø.
Formålet med Rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning (Integrated Pollution Prevention and Control - kalt IPPC-direktivet) er å samle regulering av alle forurensende utslipp til luft, vann og jord fra én og samme virksomhet i én tillatelse. Ved å anvende prinsippet om integrert behandling av forurensningsspørsmål vil man oppnå en mer helhetlig vurdering og regulering av den samlede forurensningsbelastningen forårsaket av en virksomhet, og derigjennom en bedre beskyttelse av miljøet. Krav til virksomhetene skal fortrinnsvis settes i individuelle utslippstillatelser, men direktivet åpner også for bruk av generelle bestemmelser i form av forskrifter hvor det er hensiktsmessig. For å oppnå en felles praksis stiller direktivet blant annet krav til innhold i konsesjonssøknaden, saksbehandling og vilkår i tillatelsen, særlig at utslippskrav skal fastsettes med utgangspunkt i beste anvendelige teknikker (BAT). Direktivet gjelder kun større industrivirksomheter innenfor bestemte oppregnede virksomhetskategorier, deriblant også større avfallsbehandlingsanlegg.
EØS-komiteens beslutning nr. 27/97 og Rådsdirektiv 96/61/EF følger som trykt vedlegg i proposisjonen.
Utenriksdepartementet viser til at lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og norsk konsesjonspolitikk i all hovedsak samsvarer med direktivets bestemmelser. Gjennomføring av direktivet krever kun mindre endringer i forurensningsloven. Videre vises det til at avveininger som må gjøres i forbindelse med endring av forurensningsloven som følge av IPPC-direktivet, vil bli fremlagt for Stortinget i egen lovproposisjon fra Miljøverndepartementet. For Norges del ble derfor EØS-komiteens beslutning vedtatt med forbehold om Stortingets samtykke.
Det er i proposisjonen for øvrig redegjort nærmere om direktivet, om EØS-komiteens beslutning og om forhold til norsk rett.
Det vises i proposisjonen til at etter Miljøverndepartementets vurdering vil innlemmelse av Rådsdirektiv 96/61/EF i EØS-avtalen innebære en utvidet mulighet til å stille vilkår til forurensende virksomhet og samtidig i sterkere grad sikre felles rammebetingelser for industrien i det internasjonale marked. Miljøverndepartementet anbefaler derfor at Rådsdirektiv 96/61/EF blir innlemmet i EØS-avtalen, og Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, har ingen merknader til proposisjonen.
Uttalelse fra utenrikskomiteen
Utkast til innstilling har vært forelagt utenrikskomiteen til uttalelse 12. desember 1997, som uttaler:
|
« Utenrikskomiteen slutter seg til energi- og miljøkomiteens enstemmige innstilling ». |
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 27/97 av 30. april 1997 om endring av vedlegg XX til EØS-avtalen om integrert forebygging og begrensning av forurensning, i samsvar med et framlagt forslag.
|
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 12. desember 1997.
|
| Jens Stoltenberg, |
Aud Blattmann, |
| leder og ordfører. |
sekretær. |