2.1 Sammendrag
Regjeringen viser i St.meld. nr. 18 (1997-1998) til at grunnlaget for dens samepolitikk er de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom Grunnloven § 110a som pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Denne forpliktelsen er ytterligere forsterket gjennom ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater som Norge ratifiserte i 1990.
Det påpekes i meldingen at Norges innflytelse på utviklingen av internasjonale standarder henger tett sammen med Norges gjennomføring av sine nasjonale og internasjonale forpliktelser overfor samene. Regjeringen vil arbeide for at Norges internasjonale forpliktelser overfor samene skal følges opp på en positiv måte.
For at Norges forpliktelser både i forhold til intern og internasjonal rett skal kunne gjennomføres, er det viktig å styrke Sametingets rolle som premissleverandør overfor Regjeringen og som ansvarlig organ for utviklingen av det samiske samfunnet. Regjeringen vil arbeide for at samene skal få mulighet til kulturell og materiell utvikling på eget grunnlag, noe som blant annet tilsier at Sametinget må gis reell innflytelse på flere saksområder.
Det vises i meldingen til at Norge har påtatt seg en pådriverrolle i arbeidet med utviklingen av urfolks rettigheter internasjonalt. Med hensyn til det nordiske samarbeidet vil det etter Regjeringens syn være naturlig å ta opp igjen til vurdering spørsmålet om samenes rolle innenfor de nordiske organer.
Regjeringen ser det som et mål å arbeide for bevisstgjøring og holdningsskapning hos allmennheten i forhold til samisk kultur, noe som vil være en forutsetning for reell likestilling mellom samer og nordmenn.
Regjeringen vil arbeide for at det stimuleres til næringsutvikling i samiske områder, blant annet ved at det legges til rette for nye og gamle kombinasjonsnæringer etter samiske tradisjoner innenfor områder preget av samisk bosetning.
Videre vil Regjeringen arbeide for å finne løsninger som kan sikre kvinnene et selvstendig inntektsgrunnlag i reindriften.
Samisk kultur og samiske næringer er nært knyttet til naturen. Det er i dag et anerkjent prinsipp at statens forpliktelser overfor den samiske befolkning også omfatter det materielle grunnlaget for samisk kultur. Regjeringen vil derfor legge vekt på å vise varsomhet ved inngrep som kan virke forstyrrende og skadelig for samisk næringsvirksomhet.
2.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at til grunn for norsk samepolitikk ligger den rettsutvikling som har skjedd særlig det siste tiåret med hensyn til den samiske folkegruppens stilling.
Flertallet understreker at samene utgjør urbefolkningen på Nordkalotten, bundet sammen av felles språk, kultur og historie. Flertallet viser til at grunnlaget for Regjeringens samepolitikk er de forpliktelser Norge har tatt på seg gjennom Grunnloven § 110a, som pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunn. Flertallet viser videre til at staten har forpliktet seg til å legge forholdene til rette, og denne forpliktelsen er ytterligere forsterket gjennom ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkning og stammefolk i selvstendige stater som Norge ratifiserte i 1990.
Flertallet har merket seg at utviklingen av et sterkt og levedyktig samisk samfunn er avhengig av den omkringliggende samfunnsholdning til det samiske. For å sikre sterke og livskraftige samiske lokalsamfunn er det av avgjørende betydning å sikre og utvikle samisk bosetting og samisk næringsliv. Flertallet har videre merket seg at familien har en sterk rolle i det samiske samfunn. Særlig i reindriften har kvinner og menn tradisjonelt hatt utfyllende roller som har sikret begge ektefellene et godt inntektsgrunnlag. Utviklingen i reindriften de siste årene har gjort kvinnen mer avhengig av ektefellen. Regjeringen vil arbeide for å finne løsninger som kan sikre kvinnene et selvstendig inntektsgrunnlag i reindriften. Flertallet er enig med Regjeringen i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at alle mennesker har krav på respekt og frihet for sin kultur, sitt språk og samfunnsliv. Denne rett er grunnleggende for vårt demokratiske samfunnssystem og må vernes om på en måte som gir ethvert enkeltmenneske eller gruppe det samme likeverdige vern uansett kulturell bakgrunn eller etnisk tilhørighet. Ingen enkeltmennesker eller befolkningsgrupper skal i utgangspunktet ha krav på særskilte rettigheter innenfor nasjonalstatens demokratiske system eller territoriale grenser.
Disse medlemmer anerkjenner samenes historiske stilling som en urbefolkning på Nordkalotten, men mener at en erkjennelse av en slik status allikevel ikke gir grunnlag for å stille den samiske folkegruppe i en demokratisk, økonomisk eller rettslig særstilling i det norske samfunn. I dette ligger en erkjennelse av at minoriteter skal ha de samme formelle rettigheter og plikter som den øvrige delen av befolkningen har. Dette syn er basert på en ideologisk og prinsipiell grunnholdning som er ment å gjelde for alle områder i samfunnet så som økonomiske og demokratiske rettigheter samt rettigheter til besittelse og bruk av ressurser til land og vann.
Disse medlemmer kan av disse grunner ikke aksepterte at det opprettes parlamentariske organer som Sametinget innenfor nasjonalstatens grenser så lenge disse ensidig er forbeholdt bestemte etniske befolkningsgrupperinger. Samenes stilling synes uansett å være godt ivaretatt gjennom § 110a i Grunnloven.
Disse medlemmer ser med bekymring på de samiske krav om økt selvråderett som i økende grad er blitt konkretisert gjennom krav om samisk region, retten til land og vann, krav om vetorett for Sametinget, eget flagg og egen nasjonalsang. På denne måten blir kampen for hegemoni mere fremtredende enn ønsket om en rettferdig likestilling, slik den samiske kulturreisning opprinnelig ble basert på. Sameorganisasjonene synes med dette å være gått over fra å være talerør for samenes kulturpolitiske merkesaker til å fremstå som organisasjoner med en egen selvstendighetsideologi som målsetting. Kravet om samisk selvstyre virker i noen sammenhenger å strekke seg så langt at det synes å kunne referere seg til grunnlaget for opprettelse av selvstendige stater. I så fall er dette uakseptabelt.
Disse medlemmer er kjent med de lover, regler og internasjonale forpliktelser Norge har i henhold til den samiske befolkningen, men mener at for vidtgående fortolkninger av disse forpliktelser ikke bør finne sted. For øvrig vises det til de merknader som er nedfelt ovenfor.
Disse medlemmer ser det som uheldig at de samiske organisasjoner tildeles til dels betydelige pengebeløp over de offentlige budsjetter for å fremme sine krav og synspunkter. En slik økonomisk bistand fremmer et stort byråkrati som med betydelig kraft kan sloss for folkegruppens interesser. I et demokratisk perspektiv er dette uheldig.
Disse medlemmer viser for øvrig til amanuensis Odd Mathis Hættas kronikk i Finnmark Dagblad 25., 26. og 27. februar 1998.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at urfolks mulighet til å oppnå reell likestilling og likeverd er avhengig av fordeling av ressurser og rettigheter. Dette oppnås delvis gjennom å opprette politiske organ, gjennom lovgiving og ved rammebetingelser, og delvis ved å finne fram til nye samarbeidsformer mellom samene som urfolk og det norske storsamfunn. Sametingets rolle som viktigste premissleverandør i dette arbeidet må styrkes.
Dette medlem støtter derfor Regjeringas mål om at Sametinget må få større avgjørelsesmyndighet i saker av betydning for den samiske befolkning.
Dette medlem vil påpeke at Norge har ratifisert ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter, uten at dette har ført til en totalgjennomgang og tilpassing av det nasjonale lovverket. Dette er nødvendig, både for å følge opp de forpliktelser dette medfører og for å kunne ha troverdighet i internasjonalt arbeid for å bedre urfolks levevilkår og rettsstilling i andre land.
Dette medlem vil peke på at Samerettsutvalgets innstilling ligger ute til høring. Spørsmål knyttet til harmonisering og oppdatering av folkerettens regler for urfolks rettigheter, og spesielt rettigheter knyttet til land og vann og må få en helhetlig gjennomgang etter behandlingen av denne innstillingen. Dette vil kreve en systematisk gjennomgang av norsk lov.
Dette medlem vil peke på at Sametinget har bedt om at det nedsettes en reindriftslovkommisjon for en helhetlig gjennomgang av reindriftslovgivningen, der både styring og forvaltning av reindriften og de interne forhold i reindriften blir avklart. Ved lovendringen i 1996 ble det også forutsatt en ny lovrevisjon innen kort tid.
Dette medlem vil understreke nødvendigheten av at reindriften utøves og forvaltes innenfor økologisk forsvarlige rammer.
Dette medlem har merket seg Regjeringens håndtering av spørsmålet om en reindriftslovkommisjon i forbindelse med forhandlingene i årets reindriftsavtale, og forutsetter at dette arbeidet gis nødvendig prioritet.
Dette medlem vil hevde at en ensidig fokus på juridiske løsninger på alle konflikter ikke er tilstrekkelig. Det blir like viktig å finne fram til og benytte ulike ordninger for samhandling og konfliktløsing. Derfor er Sametingets rolle viktig og det blir viktig å sørge for gode og åpne linjer for dialog mellom ulike folkevalgte organ på ulike nivå. Et annet eksempel kan være « meklingsråd i beiteområdene », som ble vedtatt av Stortinget i 1996.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti ønsker et flerkulturelt samfunn og arbeider for en urfolks- og en minoritetspolitikk som bidrar til økt respekt og forståelse, til likestilling og toleranse mellom folkegrupper og enkeltmennesker.