| 2. |
Regjeringens overordnede samepolitikk |
| 3. |
Det prinsipielle grunnlaget for norsk samepolitikk |
| 5. |
Organisering av arbeidet med samiske spørsmål i sentralforvaltningen, herunder organiseringen av det samepolitiske arbeidet innad i regjeringen og i forhold til Sametinget |
| 6. |
Distrikts- og regionalpolitikk i de samiske områdene |
| 7. |
Nordisk samisk samarbeid |
| 8. |
Samisk kulturvern i framtida |
| 9. |
Samiske interesser i planarbeidet |
| 10. |
Samiske barn og unges oppvekst |
| 11.1.2 |
Komiteens merknader |
| 11.2 |
Lover, regelverk og avtaleverk |
| 11.2.2 |
Komiteens merknader |
| 11.3 |
Økonomiske og administrative tiltak |
| 11.3.2 |
Komiteens merknader |
| 11.4 |
Opplæringens innhold, læremidler og veiledninger |
| 11.4.2 |
Komiteens merknader |
| 11.5 |
Kvalifisering av personell til samisk utdanningssektor |
| 11.5.2 |
Komiteens merknader
|
| 13. |
Kirken i de samiske områdene |
| 14.1.2 |
Samisk kulturråd m.m. |
| 14.1.5 |
Samiske kultursentra |
| 14.1.6 |
Statlige driftstilskudd til samisk kultur |
| 14.1.7 |
Overføring av forvaltningsansvar for statstilskudd til Sametinget |
| 14.1.8 |
Presse, film og kringkasting |
| 14.1.9 |
Informasjonsteknologi - IT |
| 15. |
Samisk likestillingspolitikk |
| 16. |
Utviklingen i helse- og sosialsektoren |
| 17. |
Samisk næringspolitikk |
| 17.1.2 |
Utviklingen i fiskeripolitikken |
| 17.1.3 |
Landbrukspolitikken i samiske områder |
| 17.1.4 |
Duodji (samisk husflid og håndverk) i næringskombinasjon |
| 17.1.5 |
Samisk utviklingsfond og arbeidet med samiske næringsspørsmål |
| 17.1.6 |
Næringskombinasjoner i samiske bosettingsområder |
| 17.1.7 |
Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark |
| 17.1.8 |
Interreg-programmene |
| 18. |
Naturgrunnlaget for samisk næringsliv og kultur |
| 18.1.1 |
Konvensjonen om biologisk mangfold |
| 18.1.2 |
Styrking av urbefolkningers rolle i forbindelse med Agenda 21 |
| 18.1.3 |
Biologisk mangfold i naturforvaltningen i samiske områder |
| 18.1.4 |
Konsekvensutredningsprosessen |
| 19.1.1 |
Statens grunnforvaltning |
| 19.1.3 |
Samerettsutvalgets innstilling |
| 20. |
Samene i utenrikspolitisk sammenheng |
| 21. |
Administrative og økonomiske konsekvenser |
| 22. |
FORSLAG FRA MINDRETALL
|
Til Stortinget.
1.1 Sammendrag
Regjeringen Jagland la våren 1997 fram St.meld. nr. 41 (1996-1997) Om norsk samepolitikk. Med meldingen ønsket regjeringen å gi grunnlag for en mer gjennomgående og prinsipiell drøfting av den norske samepolitikken. Stortinget rakk ikke å behandle denne meldingen innen valgperiodens slutt. Regjeringen Bondevik besluttet å legge fram en tilleggsmelding, St.meld. nr. 18 (1997-1998). Meldingen redegjør for Regjeringens samepolitiske syn, og organiseringen innad i Regjeringen og i forhold til Sametinget. Det er også en ajourføring i forhold til den seneste samepolitiske utviklingen innenfor de forskjellig fagområdene. Som vedlegg 5 til St.meld. nr. 41 (1996-1997) følger Sametingets årsmelding 1996.
1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Aud Gaundal, Leif Lund, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Morten Lund og fra Sosialistisk Venstreparti,Helge Bjørnsen, konstaterer at dette er den andre prinsippmeldingen (med tillegg) som legges fram for Stortinget siden Sametinget ble opprettet.
Komiteen har merket seg at meldingen med tillegg redegjør for Regjeringens samepolitiske syn, og om omorganiseringen av det samepolitiske arbeid innad i Regjeringen i forhold til Sametinget. Videre har komiteen merket seg at Sametingets årsmelding 1996 er vedlagt meldingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag under de enkelte kapitler.
2.1 Sammendrag
Regjeringen viser i St.meld. nr. 18 (1997-1998) til at grunnlaget for dens samepolitikk er de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom Grunnloven § 110a som pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Denne forpliktelsen er ytterligere forsterket gjennom ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater som Norge ratifiserte i 1990.
Det påpekes i meldingen at Norges innflytelse på utviklingen av internasjonale standarder henger tett sammen med Norges gjennomføring av sine nasjonale og internasjonale forpliktelser overfor samene. Regjeringen vil arbeide for at Norges internasjonale forpliktelser overfor samene skal følges opp på en positiv måte.
For at Norges forpliktelser både i forhold til intern og internasjonal rett skal kunne gjennomføres, er det viktig å styrke Sametingets rolle som premissleverandør overfor Regjeringen og som ansvarlig organ for utviklingen av det samiske samfunnet. Regjeringen vil arbeide for at samene skal få mulighet til kulturell og materiell utvikling på eget grunnlag, noe som blant annet tilsier at Sametinget må gis reell innflytelse på flere saksområder.
Det vises i meldingen til at Norge har påtatt seg en pådriverrolle i arbeidet med utviklingen av urfolks rettigheter internasjonalt. Med hensyn til det nordiske samarbeidet vil det etter Regjeringens syn være naturlig å ta opp igjen til vurdering spørsmålet om samenes rolle innenfor de nordiske organer.
Regjeringen ser det som et mål å arbeide for bevisstgjøring og holdningsskapning hos allmennheten i forhold til samisk kultur, noe som vil være en forutsetning for reell likestilling mellom samer og nordmenn.
Regjeringen vil arbeide for at det stimuleres til næringsutvikling i samiske områder, blant annet ved at det legges til rette for nye og gamle kombinasjonsnæringer etter samiske tradisjoner innenfor områder preget av samisk bosetning.
Videre vil Regjeringen arbeide for å finne løsninger som kan sikre kvinnene et selvstendig inntektsgrunnlag i reindriften.
Samisk kultur og samiske næringer er nært knyttet til naturen. Det er i dag et anerkjent prinsipp at statens forpliktelser overfor den samiske befolkning også omfatter det materielle grunnlaget for samisk kultur. Regjeringen vil derfor legge vekt på å vise varsomhet ved inngrep som kan virke forstyrrende og skadelig for samisk næringsvirksomhet.
2.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at til grunn for norsk samepolitikk ligger den rettsutvikling som har skjedd særlig det siste tiåret med hensyn til den samiske folkegruppens stilling.
Flertallet understreker at samene utgjør urbefolkningen på Nordkalotten, bundet sammen av felles språk, kultur og historie. Flertallet viser til at grunnlaget for Regjeringens samepolitikk er de forpliktelser Norge har tatt på seg gjennom Grunnloven § 110a, som pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunn. Flertallet viser videre til at staten har forpliktet seg til å legge forholdene til rette, og denne forpliktelsen er ytterligere forsterket gjennom ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkning og stammefolk i selvstendige stater som Norge ratifiserte i 1990.
Flertallet har merket seg at utviklingen av et sterkt og levedyktig samisk samfunn er avhengig av den omkringliggende samfunnsholdning til det samiske. For å sikre sterke og livskraftige samiske lokalsamfunn er det av avgjørende betydning å sikre og utvikle samisk bosetting og samisk næringsliv. Flertallet har videre merket seg at familien har en sterk rolle i det samiske samfunn. Særlig i reindriften har kvinner og menn tradisjonelt hatt utfyllende roller som har sikret begge ektefellene et godt inntektsgrunnlag. Utviklingen i reindriften de siste årene har gjort kvinnen mer avhengig av ektefellen. Regjeringen vil arbeide for å finne løsninger som kan sikre kvinnene et selvstendig inntektsgrunnlag i reindriften. Flertallet er enig med Regjeringen i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at alle mennesker har krav på respekt og frihet for sin kultur, sitt språk og samfunnsliv. Denne rett er grunnleggende for vårt demokratiske samfunnssystem og må vernes om på en måte som gir ethvert enkeltmenneske eller gruppe det samme likeverdige vern uansett kulturell bakgrunn eller etnisk tilhørighet. Ingen enkeltmennesker eller befolkningsgrupper skal i utgangspunktet ha krav på særskilte rettigheter innenfor nasjonalstatens demokratiske system eller territoriale grenser.
Disse medlemmer anerkjenner samenes historiske stilling som en urbefolkning på Nordkalotten, men mener at en erkjennelse av en slik status allikevel ikke gir grunnlag for å stille den samiske folkegruppe i en demokratisk, økonomisk eller rettslig særstilling i det norske samfunn. I dette ligger en erkjennelse av at minoriteter skal ha de samme formelle rettigheter og plikter som den øvrige delen av befolkningen har. Dette syn er basert på en ideologisk og prinsipiell grunnholdning som er ment å gjelde for alle områder i samfunnet så som økonomiske og demokratiske rettigheter samt rettigheter til besittelse og bruk av ressurser til land og vann.
Disse medlemmer kan av disse grunner ikke aksepterte at det opprettes parlamentariske organer som Sametinget innenfor nasjonalstatens grenser så lenge disse ensidig er forbeholdt bestemte etniske befolkningsgrupperinger. Samenes stilling synes uansett å være godt ivaretatt gjennom § 110a i Grunnloven.
Disse medlemmer ser med bekymring på de samiske krav om økt selvråderett som i økende grad er blitt konkretisert gjennom krav om samisk region, retten til land og vann, krav om vetorett for Sametinget, eget flagg og egen nasjonalsang. På denne måten blir kampen for hegemoni mere fremtredende enn ønsket om en rettferdig likestilling, slik den samiske kulturreisning opprinnelig ble basert på. Sameorganisasjonene synes med dette å være gått over fra å være talerør for samenes kulturpolitiske merkesaker til å fremstå som organisasjoner med en egen selvstendighetsideologi som målsetting. Kravet om samisk selvstyre virker i noen sammenhenger å strekke seg så langt at det synes å kunne referere seg til grunnlaget for opprettelse av selvstendige stater. I så fall er dette uakseptabelt.
Disse medlemmer er kjent med de lover, regler og internasjonale forpliktelser Norge har i henhold til den samiske befolkningen, men mener at for vidtgående fortolkninger av disse forpliktelser ikke bør finne sted. For øvrig vises det til de merknader som er nedfelt ovenfor.
Disse medlemmer ser det som uheldig at de samiske organisasjoner tildeles til dels betydelige pengebeløp over de offentlige budsjetter for å fremme sine krav og synspunkter. En slik økonomisk bistand fremmer et stort byråkrati som med betydelig kraft kan sloss for folkegruppens interesser. I et demokratisk perspektiv er dette uheldig.
Disse medlemmer viser for øvrig til amanuensis Odd Mathis Hættas kronikk i Finnmark Dagblad 25., 26. og 27. februar 1998.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at urfolks mulighet til å oppnå reell likestilling og likeverd er avhengig av fordeling av ressurser og rettigheter. Dette oppnås delvis gjennom å opprette politiske organ, gjennom lovgiving og ved rammebetingelser, og delvis ved å finne fram til nye samarbeidsformer mellom samene som urfolk og det norske storsamfunn. Sametingets rolle som viktigste premissleverandør i dette arbeidet må styrkes.
Dette medlem støtter derfor Regjeringas mål om at Sametinget må få større avgjørelsesmyndighet i saker av betydning for den samiske befolkning.
Dette medlem vil påpeke at Norge har ratifisert ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter, uten at dette har ført til en totalgjennomgang og tilpassing av det nasjonale lovverket. Dette er nødvendig, både for å følge opp de forpliktelser dette medfører og for å kunne ha troverdighet i internasjonalt arbeid for å bedre urfolks levevilkår og rettsstilling i andre land.
Dette medlem vil peke på at Samerettsutvalgets innstilling ligger ute til høring. Spørsmål knyttet til harmonisering og oppdatering av folkerettens regler for urfolks rettigheter, og spesielt rettigheter knyttet til land og vann og må få en helhetlig gjennomgang etter behandlingen av denne innstillingen. Dette vil kreve en systematisk gjennomgang av norsk lov.
Dette medlem vil peke på at Sametinget har bedt om at det nedsettes en reindriftslovkommisjon for en helhetlig gjennomgang av reindriftslovgivningen, der både styring og forvaltning av reindriften og de interne forhold i reindriften blir avklart. Ved lovendringen i 1996 ble det også forutsatt en ny lovrevisjon innen kort tid.
Dette medlem vil understreke nødvendigheten av at reindriften utøves og forvaltes innenfor økologisk forsvarlige rammer.
Dette medlem har merket seg Regjeringens håndtering av spørsmålet om en reindriftslovkommisjon i forbindelse med forhandlingene i årets reindriftsavtale, og forutsetter at dette arbeidet gis nødvendig prioritet.
Dette medlem vil hevde at en ensidig fokus på juridiske løsninger på alle konflikter ikke er tilstrekkelig. Det blir like viktig å finne fram til og benytte ulike ordninger for samhandling og konfliktløsing. Derfor er Sametingets rolle viktig og det blir viktig å sørge for gode og åpne linjer for dialog mellom ulike folkevalgte organ på ulike nivå. Et annet eksempel kan være « meklingsråd i beiteområdene », som ble vedtatt av Stortinget i 1996.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti ønsker et flerkulturelt samfunn og arbeider for en urfolks- og en minoritetspolitikk som bidrar til økt respekt og forståelse, til likestilling og toleranse mellom folkegrupper og enkeltmennesker.
3.1 Sammendrag
I den rettsutviklingen som har skjedd særlig det siste tiåret med hensyn til den samiske folkegruppens stilling, ligger det en anerkjennelse av at samene har en lang sammenhengende historisk tilknytning til de områder de bor i, og at denne tilknytningen går tilbake til tida før staten Norge oppsto. Samene er derfor også et urfolk i Norge som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Norge har tiltrådt flere internasjonale konvensjoner, erklæringer og avtaler som har betydning for rettstilstanden til etniske minoriteter og urbefolkninger, som også har virkninger for samene. I St.meld. nr. 41 (1996-1997) er det nærmere redegjort for disse.
De utredninger som ble gjort i løpet av 1980-tallet av Samerettsutvalget og Samekulturutvalget har hatt stor betydning for utviklingen i Norge når det gjelder samenes rettslige stilling. Disse utredningene la til grunn et samepolitisk syn som erkjente at norske myndigheter har et ansvar for å sikre samisk samfunnsliv og kultur gjennom lovgivning og andre tiltak, og at slike positive tiltak er nødvendige for å sikre at samene skal kunne bevare sin kulturelle egenart og bestå som eget folk også i framtida.
Av nyere lovgivning som har særlig betydning er det i første rekke Grunnloven § 110a og sameloven (Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold) som bør nevnes, begge basert på forslag som kom fram i Samerettsutvalgets første utredning.
Samerettsutvalget avga sin utredning om retten til og forvaltningen av land og vann i Finnmark, NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur, 30. januar 1997. Den ble sendt på høring 13. juni 1997, med høringsfrist 1. mars 1999. Utredningen inneholder en rekke forslag til lovendringer, som hvis de gjennomføres, vil angå alle som bruker naturressursene i Finnmark. Samerettsutvalget skal nå arbeide videre med rettsforholdene sør for Finnmark.
Fullføringen av forskningsprosjektet om samiske sedvaner og rettsoppfatninger er delt i to, der den første delen som omhandler Finnmark skal være ferdig sommeren 1999, mens forskningen vedrørende områdene sør for Finnmark skal være ferdig i 2001. Det er en forutsetning at resultatene fra forskningsprosjektet skal gå inn som en del av grunnlaget for behandlingen av Samerettsutvalgets utredning om retten til og forvaltningen av land og vann i samiske områder.
3.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener oppbyggingen av samisk identitet og tilhørighet må bygge på samiske verdier og holdninger. Sametinget vil måtte ha en sentral rolle i defineringen av de samiske verdier som skal ligge til grunn for det samiske samfunn. Flertallet har videre merket seg at det har skjedd en positiv endring i den generelle holdningen til samisk politikk. Flertallet viser til sin merknad i Innst.S.nr.116 (1993-1994).
Flertallet ber Regjeringen fortløpende vurdere lovgiving vedrørende samiske rettsforhold og foreta revisjon av enkeltlover når dette er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det prinsipielle grunnlag for norsk same- og minoritetspolitikk bør hvile på en erkjennelse av at ingen befolkningsgrupper i kraft av sin etniske eller kulturelle bakgrunn har krav på noen særstilling i det norske samfunn.
Disse medlemmer er av den oppfatning at fortrinn til rettigheter som tildeles folkegrupper på grunnlag av etnisk opprinnelse eller kulturell bakgrunn skaper konfliktfylte motsetninger i samfunnet som er klart uheldige. Alle folkegrupper, inkludert minoritetsgrupper, må derfor behandles på en likeverdig måte som verken virker diskriminerende eller bærer preg av forskjellsbehandling gruppene imellom.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at utredningen om samiske sedvaner og rettsoppfatning ikke er utredet i Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 , men at det er to forskningsprosjekt i gang på dette området. Det siste ventes å være ferdig i 2001 og at resultatet skal inngå som en del av grunnlaget for Samerettsutvalgets innstilling. Dette vil si at et viktig grunnlag for beslutning i saken, ikke er tilgjengelig før saken skal behandles.
Dette medlem mener det er en selvfølge at enhver Regjering fortløpende må fremme endringer av enkeltlover der det er nødvendig, men vil samtidig peke på at arbeidet med samiske rettigheter har tatt svært lang tid og at det er beklagelig at ikke sedvaneretten er blitt utredet samtidig, slik at helheten ville være mer tydelig og at en kunne komme videre i lovarbeidet.
Dette medlem viser til merknader under kap. 2.2.
Dette medlem vil også påpeke at norsk samepolitikk ikke bare dreier seg om minoritetspolitikk, men først og fremst dreier seg om urfolkspolitikk. I tillegg vil det være nødvendig å se norsk minoritetspolitikk og norsk urbefolkningspolitikk i sammenheng og at de bør virke sammen.
4.1 Sammendrag
Sametingets oppgaver er todelte, idet det fungerer som samepolitisk organ og som forvaltningsorgan. Som samepolitisk organ arbeidet tinget med alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske befolkning. Som forvaltningsorgan tildeler tinget midler til ulike samiske nærings-, kultur- og språkformål.
Sametinget består av 39 valgte representanter fra 13 valgkretser. Sametinget møtes 4 ganger årlig. Sametingsrådet leder tingets politiske arbeid. De forvaltningsmessige oppgaver Sametinget har fått delegert, ivaretas i hovedsak av tingets underliggende råd: Samisk kulturminneråd, Samisk kulturråd, Samisk næringsråd og samisk språkråd. Det er under vurdering å overføre Samisk utdanningsråd og tilskudd til samiske barnehager til Sametinget med virkning fra 1999. Sametinget har som målsetting å utvide sin saksbehandlerkapasitet til også å gjelde fiskeri- og reindriftsfaglig kompetanse.
4.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at Sametingets oppgave er todelt, idet det fungerer som samepolitisk organ og som forvaltningsorgan. Flertallet har videre merket seg at det ikke har skjedd endringer i Sametingets interne organisering siden Regjeringen fremmet sin forrige melding, St.meld. nr. 52 (1992-1993).
Flertallet er kjent med at deltakelsen ved valg i de 13 valgkretser, dels pga antall innskrevne i manntallet, dels pga. valgdeltakelse, fører til at antall stemmer bak de 3 representanter fra hver valgkrets varierer betydelig.
Flertallet er bekymret for at det på sikt kan skape problemer for Sametingets legitimitet som representativt organ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer vil ikke innrømme noen grupper i det norske samfunn en spesiell demokratisk særstilling som ensidig er ment å fremme denne gruppes egne interesser. Standpunktet er således av ren prinsipiell karakter og ikke rettet mot den samiske folkegruppe spesielt.
Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å nedlegge Sametinget.
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å nedlegge Sametinget. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 5.2.
5.1 Sammendrag
Regjeringen vil føre en aktiv samepolitikk hvor samene gis større innflytelse i saker som gjelder utviklingen av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Regjeringen vil gradvis overføre myndighet og ansvar til Sametinget i saker som angår den samiske befolkning.
Kommunal- og regionaldepartementet er samordnende departement i samiske spørsmål. Regjeringen ønsker en bedre samordning mellom departementene når det gjelder saker som angår den samiske befolkningen, og har derfor utnevnt en statssekretær for samepolitiske saker i Kommunal- og regionaldepartementet. Regjeringen nedsatte 14. desember 1997 et statssekretærutvalg for saker som har særskilt betydning for den samiske befolkningen.
Regjeringen anser Sametinget som den viktigste samiske premissgiver i utformingen av samepolitikken. Sametingets virksomhet vil være avgjørende for å gi målsettingen i Grunnloven § 110a et konkret innhold. Det følger av sameloven § 2-2 at andre offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelser i saker på Sametingets arbeidsområde. For å gi Sametinget større medinnflytelse vil Regjeringen i saker som særskilt angår den samiske befolkningen på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen drøfte aktuelle problemstillinger med Sametinget.
Ifølge § 4 i Hovedavtalen for reindrift skal Sametinget gis anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før den kommer til behandling i Stortinget. Siden 1997 har Sametinget dessuten deltatt med observatørstatus på statens side under avtaleforhandlingene.
I perioden etter Sametingets etablering har det skjedd store endringer i norsk forvaltning og administrasjon av samiske spørsmål. St.meld. nr. 41 (1996-1997) omtaler bl.a. en lovendring av 28. februar 1997 hvor det i sameloven ble gitt hjemmel for departementene til å delegere fullmakt til Sametinget til å forvalte bevilgninger som Stortinget bevilger til samiske formål. Sametingets budsjettforslag vil vanligvis inneholde forslag som berører flere departementers fagområder. Regjeringen vil etablere prosedyrer for budsjettarbeidet i forhold til Sametinget som innebærer en sterkere samordning mellom departementene, og en sterkere formalisering av forholdet til Sametinget i budsjettarbeidet. Endringene settes i verk i tilknytning til arbeidet med 1999-budsjettet.
5.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at Regjeringen vil videreføre en aktiv samepolitikk hvor samene gis større innflytelse i saker som gjelder utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Flertallet er enig med Regjeringen i at det er viktig å videreføre den aktive samepolitikken Stortinget vedtok under behandlingen av Innst.S.nr.116 (1993-1994), og som Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede samordningsansvar for. Videre merker flertallet seg at det er nedsatt et statssekretærutvalg for saker som har særskilt betydning for den samiske befolkningen.
Flertallet ser positivt på at det ble innarbeidet et nytt tredje ledd i sameloven § 2-1 som gir hjemmel for departementene å delegere fullmakt til Sametinget til å forvalte bevilgninger som Stortinget bevilger til samiske formål.
Flertallet ser også positivt på at Regjeringen vil etablere prosedyrer for budsjettarbeidet som innebærer en sterkere samordning mellom departementene i forhold til Sametinget. Flertallet har videre merket seg at endringene vil bli satt i verk i tilknytning til arbeidet med 1999-budsjettet. Flertallet er positiv til at Regjeringen går inn for at det fra og med 1999 iverksettes en ordning med friere budsjettmessig stilling for Sametinget.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er blitt gjort kjent med at de politiske partiene har økte utgifter i forbindelse med samepolitisk arbeid og politikkområde. Dette flertallet ber Regjeringen vurdere økt partistøtte til samepolitisk arbeid i forbindelse med budsjettet 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller spørsmål ved målsettingen for regjeringens offisielle samepolitikk, og mener en klart formulert målsetting synes fraværende. Disse medlemmer konstaterer at et meget lite mindretall av etniske samer i dag lever av tradisjonelle samiske primærnæringer som reindrift. Det store flertall av landets 30-40.000 samer er forlengst integrert i det norske samfunn og er umulig å skille ut som en særegen folkegruppe. Målet med det norske samepolitikken bør ikke være å reversere en forlengst gjennomført integreringsprosess.
Disse medlemmer slår fast at enhver folkegruppe har frihet til å hevde sin egen kultur fritt innenfor rammen av gjeldende norsk lovverk, men at dette må skje på grunnlag av egne ressurser og egen folkelig kraft. Storsamfunnet kan ikke uthules ved stadig å skulle tilrettelegge for enhver minoritetsgruppes krav om økte rettigheter som storsamfunnet også må bære de økonomiske omkostningene for. Disse medlemmer stiller seg derfor undrende til intensjonene med norsk samepolitikk. Å bevare det samiske som et kulturhistorisk utstillingsvindu og som en samfunnsmessig kuriositet er ingen målsetting. Langt mindre bør det være en målsetting å motvirke samisk innlemmelse i storsamfunnet. Disse medlemmer mener derfor at norsk samepolitikk baserer seg på uklare premisser og mangler et gjennomtenkt helhetsperspektiv og en klar målsetting.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det må vises varsomhet med myndighetsoverføring til Sametinget i spørsmål som både berører den norske og den samiske befolkning. En slik myndighetsoverføring vil kunne skape grunnlag for konflikter lokalt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å utvikle den aktive samepolitikken. Sametinget er opprettet av Stortinget og bør derfor være Stortingets viktigste medspiller i utviklingen av samepolitikken. En viktig forutsetning for å få dette til er å utvikle fast system for samhandling og samarbeid mellom Sametinget og Regjeringen og mellom Sametinget og Stortinget.
Dette medlem har merket seg at Regjeringen går inn for å etablere faste møter mellom Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og fagdepartementene. Det vil også være naturlig å opprette slike faste møter med de komiteene i Stortinget som har ansvar for samepolitikk på ulike områder, utover vanlige høringer i komiteene.
Dette medlem vil foreslå overfor Stortingets presidentskap at det legges til rette for å etablere faste årlige samarbeidsmøter mellom Sametinget og Stortingets komiteer.
6.1 Sammendrag
Regjeringen har som målsetting å opprettholde bosettingen, samt utvikle næringsliv og sysselsetting i de samiske bosettingsområdene. Regjeringen vil spesielt legge vekt på å øke kvinners muligheter til etablering av egen virksomhet også i disse områdene. Videre har Regjeringen som målsetting at det også skal foretas vurderinger av konsekvenser før det fattes politiske beslutninger som kan ha stor betydning for bosettingsmønster, næringsliv og sysselsetting i de samiske områdene.
6.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norsk distriktspolitikk må hvile på en målsetting om økonomisk vekst og ikke primært på en målsetting om å opprettholde det eksisterende bosetningsmønsteret. Gjennom generelle økonomiske virkemidler som lavere skatter og avgifter må distriktene gis de mest optimale forutsetninger for å utløse egen kreativitet i utvikling og styrking av næringsliv og bosetning.
7.1 Sammendrag
Det er Regjeringens oppfatning at myndighetene i Finland, Norge og Sverige har et felles ansvar for bevaring og utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Regjeringen ser det som viktig at samarbeidet på tvers av statsgrensene opprettholdes og styrkes i de saker som angår det samiske folk. Regjeringen vil gjennom det pågående arbeidet i Barentsregionen delta i utviklingen av et helhetlig program for urfolk i regionen.
Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet etter Nordisk Råds rekommandasjon den 22. mars 1962 (13/62) for behandling av felles same- og reindriftsspørsmål. Det består av delegasjoner fra Norge, Sverige og Finland.
Regjeringen vil fortsatt arbeide for å utvikle Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål til et funksjonelt kontaktorgan mellom de tre lands regjeringer, i forhold til de respektive lands sameting, og til det samiske parlamentariske samarbeidet som blir utviklet gjennom Samisk parlamentarisk råd.
Samiske organisasjoner er ikke lenger representert i Samarbeidsorganet. I stedet er det lagt opp til en fast ordning med regelmessige møter mellom Samerådet og Samarbeidsorganet for informasjon og drøfting av felles nordiske samespørsmål.
Samarbeidsorganet har de siste årene hatt som oppgave å forberede igangsetting av arbeidet med en nordisk samekonvensjon. En egen nordisk arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra de tre staters regjeringer og sametingene vil utrede behovet og grunnlaget for en slik konvensjon. Denne arbeidsgruppen startet sitt arbeid i desember 1996.
Regjeringen vil fortsatt prioritere arbeidet med en egen nordisk samekonvensjon.
For tiden holder en norsk-russisk arbeidsgruppe på med å undersøke mulighetene for et reindriftssamarbeid mellom Norge og Russland. Sentrale spørsmål er leie av vinterbeiter på russisk territorium for norsk rein, etablering av infrastruktur for slakting av rein og bearbeiding av reinprodukter, forskning og turisme.
I et fellesmøte mellom de tre lands sameting 6. februar 1997 underskrev sametingspresidentene en avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd. Samisk parlamentarisk råd skal utnevnes av sametingene, og skal bl.a. bidra til samordning av den samepolitiske behandlingen av saker som berører samer eller kan berøre samer i flere stater eller samene som et folk.
Sametingspresidentene vedtok på møte den 3. november 1997 at Samisk parlamentarisk råd først formelt kan oppnevnes den 24. februar 1999. Fram til da vil sametingspresidentene fungere som styre for dette samarbeidet.
I 1994 ble sametingene innvilget en ordning med observatørstatus til Nordisk råd. Dette gir en representant fra sametingene adgang til å holde innlegg i generaldebatten under Nordisk råds sesjoner. På samme tid ble det etablert en konsultasjonsordning i forhold til Nordisk Ministerråd. Samarbeidsministrene vedtok i denne forbindelse særskilte retningslinjer for behandling av samiske saker.
7.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at i et fellesmøte mellom styrene for samtingene i Norge, Sverige og Finland ble det besluttet å inngå en avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd som skal utnevnes av sametingene. Flertallet har merket seg avtalens artikkel 4 hvor rådets oppgave er skissert slik:
|
« Samisk parlamentarisk råd skal bidra til samordning av den samepolitiske behandlingen av saker som berører samer i flere stater eller samene som et folk. Rådet skal likeså bidra til utviklingen av andre praktiske samarbeidsformer mellom Sametingene. Rådet skal representere samene i Norge, Sverige og Finland i nordiske og andre internasjonale sammenhenger, og ellers i andre sammenhenger hvor man finner det nødvendig. » |
Flertallet synes som Regjeringen det er viktig å se etableringen av Samisk parlamentarisk råd som viktig og det vil bidra til styrking av samarbeid mellom de samiske parlamentariske organ. Flertallet har videre merket seg at for tiden holder en norsk-russisk arbeidsgruppe på med å undersøke mulighetene for et reindriftsamarbeid mellom Norge og Russland. Flertallet er enig med Regjeringen som vil følge opp arbeidet med en egen nordisk samekommisjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt forslag om å legge ned Sametinget, og vil på denne bakgrunn hevde at disse medlemmer ikke ser noen grunn til etablere et samisk parlamentarisk råd. Disse medlemmer kan på samme bakgrunn ikke se nødvendigheten av at Sametinget skal ha observatørstatus i Nordisk Råd, langt mindre medlemskap i Nordisk Råd.
8.1 Sammendrag
Departementet viser til at dagens samepolitikk, og det rettsgrunnlaget den hviler på, innebærer en erkjennelse av at fornorskningspolitikken og de holdninger den har skapt, så vel som den situasjonen dagens samer møter i storsamfunnet, nødvendiggjør langsiktige tiltak med positiv særbehandling som viktig virkemiddel. Det er behov for en sterk beskyttelse av samisk kultur. Begrunnelsen for dette ligger i det ulike styrkeforholdet som foreligger og som vil foreligge mellom samisk og norsk kultur.
Denne beskyttelsen må derfor ha en permanent karakter. Det må utvikles mekanismer som tillater kulturell selvopprettholdelse og -utvikling, eventuelt gjennom de nødvendige rettslige reguleringer.
Når det gjelder praktisk politikk på de forskjellige forvaltningsnivåer, vil det være behov for å konkretisere hva disse forpliktelsene og rettighetene består i. Dette vil i sum utgjøre det samlede vernet for samekulturen.
Når det gjelder lovgivningen, blir det spørsmål om de kommende samerettsregler bør utformes som faste, konsise regler som fremmer rettssikkerheten, som skjønnsmessige retningslinjer eller som rammelovgivning. Dette er spørsmål som bør drøftes videre i den politiske og rettspolitiske debatt.
Departementet peker på at Sametingets myndighet i hovedsak beror på formell myndighet, men i praksis også på den faktiske vekt som legges på dets uttalelser. Dette forutsetter at offentlige organer på saksbehandlernivå legger inn den nødvendige særbehandling, og foretar vurderinger av behov for spesiell behandling av juridisk og politisk karakter.
8.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at enhver sivilasjon og kultur er i kontinuerlig endring. De ulike kulturer vil bare kunne overleve gjennom egen kraft og styrke på sikt. På lengre sikt er ens eget selvbilde og identitet den sterkeste drivkraft for ivaretagelse av egen kultur. Kulturreisning og ivaretagelse av egen kultur må således være preget av ekte engasjement og vitalitet og komme innenfra folket selv og ikke utenfra i form av kunstige økonomiske støttetiltak. Det er ikke noe mål å konservere den samiske kultur på et bestemt utviklingstrinn. Alle kulturer må tåle endringer, også den samiske.
9.1 Sammendrag
Departementet viser til at å innarbeide samiske eller etnisk-kulturelle aspekter i planprosessen er i de senere årene blitt en stadig viktigere del av planarbeidet på flere forvaltningsnivåer. Den spredte samiske bosettingsstrukturen, samenes minoritetssituasjon, og det faktum at samisk kultur er kjennetegnet ved lokale variasjoner, tilsier behov for særskilte tiltak for innlemmelse i planprosessen på fylkeskommunalt og kommunalt nivå, og for mer lokal tilrettelegging i forhold til planlegging.
Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet vil i samråd med Sametinget avklare hvordan hensynet til samiske interesser bør ivaretas i plan- og beslutningsprosessene.
Sametinget har ved flere anledninger signalisert ønske om en aktiv deltakelse i fylkeskommunenes arbeid med sine fylkesplaner, og har framhevet fylkeskommunenes sentrale rolle for gjennomføringen av samepolitiske tiltak. For planperioden 1996-99 har Sametinget uttalt seg til fylkesplanene for Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
St.meld. nr. 41 (1996-1997) drøfter regional samepolitisk organisering på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Det synes å være et behov for å identifisere samiske interesser på lokalt, kommunalt og regionalt nivå, og å skape organisatoriske forutsetninger særlig i spredtbygde områder for at folk skal kunne komme sammen for å drøfte problemer og finne løsninger. En organisering som ivaretar disse hensyn bør ikke være et ansvar verken for Sametinget eller fylker og kommuner alene, men bør gjennomføres som et samarbeid og et fellesprosjekt med deltakelse av de dette angår. Initiativ til en slik organisering bør komme fra Sametinget og de samiske miljøer hvor dette vil være aktuelt.
Meldingen drøfter også samordningen av samiske interesser i forhold til kommunedelsutvalg, jf. kommuneloven § 12. Få av de kommunene som har opprettet kommunedelsutvalg er i Nord-Norge og i kommuner med samisk befolkning. Det framgår av meldingen at man gjennom kommunedelsutvalg vil kunne oppnå reelle muligheter for samer til å ivareta sin kultur, og man vil kunne legge til rette for en lokal utvikling med utgangspunkt i et områdes egne ressurser.
9.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at med unntak av enkelte kommuner i Finnmark, utgjør samene en spredt bosatt mindretallsbefolkning i fylker og kommuner fra det nordligste Hedmark og nordover i landet. Faktorer som den spredte samiske bosettingsstrukturen, minoritetssituasjonen og mangfoldet i samisk kultur, tilsier særskilte behov for planlegging og for tilrettelegging i forhold til planprosessen på flere forvaltningsnivåer.
Flertallet viser til at Sametingets oppgave bør være å oppmuntre kommunene til å gjennomføre praktiske tiltak som bidrar til at samisk kultur styrkes og gir de enkelte innbyggerne som ønsker det en trygg samisk fremtid. Flertallet viser videre til at forholdene bør legges til rette for at det finnes et tospråklig skoleverk, tospråklige barnehager og et helsevesen hvor alle kan få et tilbud - ut fra deres eget språk og kulturbakgrunn. Dette kan også kommuner samarbeide om.
Flertallet har merket seg at kommunenes og fylkeskommunenes bestrebelser på å innarbeide hensyn til samisk språk, kultur og samfunnsliv i sin virksomhet, må ses i forhold til våre nasjonale og internasjonale forpliktelser. Når det gjelder planarbeidet, skjer dette i første rekke innenfor rammer av plan- og bygningslov. Flertallet har videre merket seg at samelovens 2-2 oppfordrer andre offentlige organer til å gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelser i saker på Sametingets arbeidsområde. Bestemmelsen må forstås slik at den retter seg mot offentlige organer på sentralt, regionalt og lokalt nivå.
Flertallet har videre merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Sametinget vil avklare hvordan hensynet til samiske interesser bør ivaretas i plan- og beslutningsprosessen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og mener på bakgrunn av disse at samene er en høringsinstans på lik linje med andre.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Sametingets rolle og innflytelse i planarbeid må avklares. Sametingets rolle som høringsinstans må fastsettes og ikke overlates til andre organers velvilje.
Det vil også være aktuelt å utarbeide rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål til fylkesplanarbeidet.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til Rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål til planarbeidet i kommuner og fylkeskommuner. »
10.1 Sammendrag
I St.meld. nr. 18 (1996-1997) vises det til at særlig i samisk kultur og tradisjon har familien hatt en viktig funksjon som videreformidler av uformell kunnskap mellom generasjoner.
Regjeringen ønsker å gjennomføre en kontantstøtteordning for 1-åringer fra 1. august 1998 og for 2-åringer fra 1. januar 1999 som gir større mulighet for foreldrene til å velge den omsorgsformen som de mener er best for sine barn. Reell valgfrihet forutsetter også at de som ønsker det, kan velge barnehage. For foreldre som selv har mistet det samiske språket, kan et barnehagetilbud basert på samisk språk og kultur være en svært viktig støtte i oppdragelsen.
Departementet viser til at det har lenge manglet systematisert kunnskap om samiske barn og ungdoms levekår og livssituasjon. Dette er nå endret gjennom økt oppmerksomhet på samiske barn og unge og gjennom forskning og utredninger som er gjennomført i de senere år. Ny og systematisert kunnskap vil danne grunnlaget for videre utvikling av den samiske barne- og ungdomspolitikken. I tråd med norsk samepolitikk vil Sametinget være en viktig premissleverandør i dette arbeidet.
Sametinget har som mål å styrke samiske barn og unges identitet og tilknytning til det samiske samfunnet. Med dette som utgangspunkt har Sametinget oppnevnt et utvalg som skal utarbeide en samisk barne- og ungdomsplan.
Sametinget behandlet den samiske barne- og ungdomsplanen 27. november 1997. I planen foreslås det opprettet et samisk barne- og ungdomsråd og det foreslås tiltak på følgende områder: Identitetsskapende arbeid, utdanning, helse og sosiale tjenester, media, ungdomsorganisasjoner, kultur, religion, næring og forskning. Samtinget ønsker å integrere tiltakene i sametingsplanen for 1997-2001. Regjeringen vil samarbeide med Samtinget i oppfølgningen av den samiske barne- og ungdomsplanen.
Regjeringen har som mål å sikre likeverdige utviklingsmuligheter for barn og ungdom, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, og uansett hvor i landet en bor. For samiske barn og ungdom er det av stor betydning at de får oppleve at samisk og norsk kultur har samme status og at de kan foreta valg som oppleves som likeverdige.
I St.meld. nr. 41 (1996-1997) er det gitt en nærmere orientering om grunnlaget for den samiske barne- og ungdomspolitikken, utfordringer på barnehageområdet og innen barnevernet.
10.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at Sametinget har behandlet den samiske barne- og ungdomsplanen. I planen foreslås det opprettet et samisk barne- og ungdomsråd og det foreslås tiltak på følgende områder: Identitetsskapende arbeid, utdanning, helse- og sosiale tjenester, media, ungdomsorganisasjoner, kultur, religion, næring og forskning .
Flertallet synes som Regjeringen at det er viktig å følge opp den samiske barne- og ungdomsplanen i samarbeid med Sametinget.
Flertallet viser til den betydning barnehager har for minoriteter og for tospråklige barn generelt. Barnehagen har vist seg også å være et positivt bidrag når det gjelder språk og kulturutvikling for samiske barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kontantstøtteordningen kan føre til at man ikke når målsettingen om full barnehagedekning innen år 2000, og at spesielt de samiske barnehagene vil tape på dette. Barnehager som fra før av har et spinkelt befolkningsgrunnlag står i størst fare for å måtte legges ned (som følge av en eventuell innføring av ny kontantstøtteordning).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at barnehager som er tospråklige ikke blir nedlagt som følge av eventuell innføring av kontantstøtten. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen påpeker at for foreldre som selv har mistet det samiske språket kan et barnehagetilbud basert på samisk språk og kultur være en svært viktig støtte i oppdragelsen.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Regjeringen går inn for full barnehagedekning innen år 2000, og at samiske barn må sikres et barnehagetilbud tilpasset samisk språk og kultur.
Komiteen viser til de enkelte partienes merknader i Stortinget når kontantstøtteordningen skal behandles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets holdninger når det gjelder barnehagepolitikk og kontantstøtte slik det er nedfelt i partiets program.
11.1 Generelt
11.1.1 Sammendrag
Departementet viser til at skolen i samiske områder er en del av enhetsskolen, og gir samiske elever del i det felles kunnskapsgrunnlag som gjelder for alle norske elever. Målet er å videreutvikle en flerkulturell forståelse, og bidra til positive holdninger og kunnskaper som kommer de samiske lokalsamfunn så vel som det norske samfunn til gode.
Utdanning for samer med utgangspunkt i samisk språk og kultur er en viktig forutsetning for levedyktige samiske samfunn. Samenes innflytelse på innholdet i skolen er et viktig redskap i bevaring og utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametinget har derfor et ansvar for skolens rolle i utviklingen av samiske lokalsamfunn og samisk identitet hos samiske barn og unge.
De samiske samfunn er en del av det norske storsamfunnet. Utgangspunktet for opplæring for samiske elever skal være reelt likeverd. Derfor er det viktig at opplæringen også for samiske elever skjer innenfor rammen av enhetsskolen. Funksjonell tospråklighet og tokulturell kompetanse er en forutsetning for samers aktive deltakelse i samfunnet.
I St.meld. nr. 41 (1996-1997) redegjøres det nærmere for dagens lovverk vedrørende undervisning i og på samisk og Norges internasjonale forpliktelser overfor samene av betydning for utdanningsområdet.
11.1.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at utdanning av samer med utgangspunkt i samiske språk og kultur er en viktig forutsetning for en levedyktig samisk kultur i fremtiden. Videre vil flertallet understreke at de samiske samfunn er en del av det norske storsamfunn. Derfor er det viktig at oppfølgingen av samiske elever skjer innenfor den norske enhetsskolen.
Flertallet mener samtidig det generelt sett er viktig at elevene settes i stand til å fungere i storsamfunnet på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og vil komme tilbake til utdanningspolitiske spørsmål ved behandlingen av opplæringsloven.
11.2 Lover, regelverk og avtaleverk
11.2.1 Sammendrag
Den 4. juli 1995 la « Smith-utvalget » eller « Opplæringslovutvalget » fram sin innstilling med forslag til ny opplæringslov ( NOU 1995:18 ). Lovforslagets kap. 6 omhandler samisk opplæring. Den forrige regjering fremmet Ot.prp.nr.36 (1996-1997) Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). Denne proposisjonen ble ikke behandlet av Stortinget i foregående periode. Regjeringen vil fremme saken på nytt med utgangspunkt i NOU 1995:18 .
Grunnskoleloven gir i dag barn i samiske distrikt individuell rett til å ha samisk som opplæringsspråk, eller å ha samisk språk som fag i skolen. Utenom disse områdene har elever med samisk bakgrunn rett til opplæring i samisk dersom minst tre elever krever det ved en skole.
I forslaget til ny opplæringslov går utvalget inn for å utvide den individuelle retten til opplæring i samisk til å gjelde hele landet for samiske elever i grunnskolen, og i den videregående opplæringen dersom eleven har hatt opplæring i samisk i grunnskolen.
Utvalget foreslår at kommunen kan vedta å legge opplæringen i og på samisk til en eller flere skoler i kommunen. Kommunen kan etter lovforslaget gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikter skal ha opplæring i samisk. Utenfor samiske distrikter foreslår utvalget at det på visse vilkår skal gis rett til opplæring i og på samisk.
Regjeringen vil i proposisjonen om ny opplæringslov ta opp spørsmålet om utvidelse av den individuelle retten til opplæring i samisk i skolen.
Myndighetsoverføring til Sametinget
Etter dagens ordning er det Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som gjennom læreplanene fastsetter omfanget og innholdet i samisk opplæring. Opplæringslovutvalget går inn for at Sametinget skal få myndighet til å fastsette innholdet i læreplaner for fagene som omhandler samisk språk, kultur og samfunnsliv, læreplaner i samiske språkfag, og de særskilte samiske fagene i videregående opplæring (duodji og reindrift) innenfor tidsmessige og ressursmessige rammer fastsatt av departementet. Utvalget foreslår også at Sametinget skal gi forskrift om overordnede mål og prinsipper for denne opplæringen. Denne forskriften skal bygge på de overordnede mål og prinsipper for opplæringen i grunnskolen. Regjeringen tar sikte på å følge opp dette.
De nye oppgavene Sametinget vil få, er nå i alt vesentlig Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets spesielle oppgaver i forhold til samisk opplæring. Dette vil kreve administrativ kapasitet og pedagogisk fagkompetanse i Sametinget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet går inn for å overføre sekretariatet for Samisk utdanningsråd til Sametinget. Samisk utdanningsråd vil bli nedlagt fra samme tidspunkt.
11.2.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen i proposisjonen om ny opplæringslov vil ta opp spørsmålet om utvidelse av den individuelle retten til opplæring i samisk. Videre har flertallet merket seg at Opplæringslovutvalget går inn for at Sametinget skal få myndighet til å fastsette det innholdet i læreplaner for fagene som omhandler samisk språk, kultur og samfunnsliv, læreplaner i samisk språkfag og de særskilte samiske fagene i den videregående opplæring (duodji og reindrift). Flertallet er enig med Regjeringen i å overføre ansvaret for den samiske læremiddelutviklingen til Sametinget.
Flertallet viser til sine respektive fraksjoners merknader i Innst.S.nr.23 (1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 11.1.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil ta stilling til spørsmålet om utvidelse av den individuelle rett til opplæring i samisk og til spørsmålet om å gi Sametinget myndighet til å fastsette innholdet i læreplaner for samiske fag når forslaget til ny opplæringslov kommer til behandling. Disse medlemmer vil under behandlingen av ny opplæringslov også ta opp forslag om å åpne for valgfrihet når det gjelder valg av læreplanverk, dvs. at vedtaket om at alle elever i det samiske forvaltningsområdet skal bruke det samiske læreplanverket skal oppheves. Dette vedtaket har ført til sterke protester fra ikke-samiske foreldre i de berørte områder. Foreldrene reagerer mot at deres barn skal påtvinges en grunnskoleopplæring med særlig vektlegging av samisk tradisjon og kultur. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Høyres forslag om denne saken, jf. Dok.nr.8:01 (1997-1998) og Innst.S.nr.23 (1997-1998), og understreker at Høyre er helt enig i målet for samisk læreplan: at den skal være et løft for barn med samisk bakgrunn og for hele arbeidet med å styrke samisk språk og kultur. Ved først å tvinge planen på en del av befolkningen som oppfatter dette som en trussel mot egen kultur og deretter foreta endringer i det samiske læreplanverket for å begrense motstanden, har Regjeringen og stortingsflertallet etter disse medlemmers mening faktisk gjort arbeidet for å styrke samisk språk og kultur en bjørnetjeneste.
11.3 Økonomiske og administrative tiltak
11.3.1 Sammendrag
Opplæringstilbudet for samer administreres og iverksettes gjennom det ordinære utdanningssystemet. På noen områder er det likevel nødvendig å sette inn spesielle tiltak i form av administrative enheter, institusjoner, drift av bygninger og tilskuddsordninger. Det redegjøres nærmere for dette i begge meldingene.
Regjeringen har som målsetting å rekruttere flere samiske studenter for å dekke behovet for fagpersonell med samisk språk- og kulturbakgrunn i de samiske bosettingsområdene. Regjeringen vil vurdere en nærmer samordning av utdanning og forskning ved Samisk høgskole og Nordisk samisk institutt.
Regjeringen vil i samråd med Sametinget vurdere opplæringsformer som gjør at samiske barn, dersom foreldrene ønsker det, kan får opplæring i samisk på sitt hjemsted, og at det utvikles et skoletilbud som supplerer og på sikt kan gjøre internatskole for samiske barn unødvendig.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte i 1995 et utvalg som skulle gi en vurdering av opplæringen for de sørsamiske elevene. Arbeidet er sluttført. Departementet vil vurdere innstillingen etter at høringen er avsluttet og legge fram eventuelle forslag i budsjettproposisjonen for 1999.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurderer nå ordningen med tilskudd til språklige særtiltak med fokus på tildelingskriterier og -prosedyrer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil deretter i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet vurdere den totale økonomien for opplæring i og på samisk.
Etter ny godkjenningsordning for studieforbund med virkning fra 1. januar 1992, er overgangstiden for de samiske studieforbundene forlenget i påvente av en lovendring som vil sikre de samiske studieforbundene fortsatt godkjenning.
11.3.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at Regjeringen ønsker å utvikle den individuelle retten til opplæring i samisk til å gjelde hele landet for samiske elever både i grunnskolen og den videregående skolen. Flertallet er enig med Regjeringen som tar sikte på i samråd med Sametinget å vurdere opplæringsformer som gjør at samiske barn, dersom foreldrene ønsker det, kan få opplæring i samisk på sitt hjemsted.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 11.1.2.
11.4 Opplæringens innhold, læremidler og veiledninger
11.4.1 Sammendrag
De overordnede mål for opplæringen framgår av læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring - generell del. Her omtales samisk språk og kultur som en del av den « felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur » (L97, s. 19).
Kunnskaper om samisk historie og kultur vil være av stor betydning for å utvikle positive holdninger til den samiske folkegruppen. Læreplanverket for den 10-årige grunnskoen (L97) legger vekt på at alle elever i norsk skole skal opparbeide grunnleggende kunnskap om ulike sider ved samisk språk, kultur og samfunnsliv.
I forbindelse med Reform 97 er det utformet to likeverdige læreplanverk for den 10-årige grunnskolen: L97 og L97 Samisk. Disse er nærmere omtalt i meldingene.
I samarbeidet med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet organiserer Samisk utdanningsråd (SUR) og SU-kontorene i Troms og Finnmark innføringen av Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Som del av arbeidet med innføringen, er det under utarbeidelse planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97 Samisk.
Samisk utdanningsråd har deltatt aktivt i arbeidet med utforming av læreplanen for videregående opplæring ved å foreslå medlemmer til læreplangruppene, uttale seg om aktuelle læreplaner og oversette læreplanene til samisk. Alle planene er fastsatt av departementet. Lærplanene gir rom for lokal tilpasning.
Samisk utdanningsråd har i 1995 levert Strategisk plan for samisk læremiddelutvikling 1996-2000, og i 1996 Handlingsplan for spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere 1997-2000.
Samisk utdanningsråd har fått en betydelig styrking av 1998-budsjettet for læremiddelproduksjonen, et tillegg på 3 mill. kroner fra året før. Planen for læremiddelutvikling omfatter barnehager, grunnskole, videregående skole og spesialpedagogiske læremidler. Det er etablert et nordisk samarbeid for å utarbeide programmer for læremiddelutvikling, og et videre internasjonalt samarbeid om utvikling av læremidler. Samisk utdanningsråd har et utstrakt samarbeid med mediebedrifter, som NRK, forlag og IT-firmaer, om videoprogrammer, pedagogiske dataprogrammer og andre læremidler.
I begge meldingene er det gitt en nærmere omtale av Samisk høgskole som er den eneste høgskole som tilbyr en fullstendig samisk lærerutdanning, øvrige høgskoletilbud i samisk, samt senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø.
Regjeringen har som målsetting å styrke samisk utdanning og forskning for å øke rekrutteringen av samiske studenter, og for å gi økt kunnskap om samiske samfunnsforhold og samisk historie.
Språkkurs
Institusjonen FB Fjernundervisning har tilbud om to kursrekker i samisk som fjernundervisning: Davvin 1-4 og Sámás 1-3. Kursene er fullfinansiert av staten og er gratis for deltakerne under forutsetning av fullføring av kurs.
Utdannings- og kompetansedelen i Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark blir koordinert og tilrettelagt av SUFUR (Samordningsutvalget for Finnmark utdanningsregion). Aktiviteter og tiltak under omstillingsprogrammet er omtalt i kap. 9.4.8.2 i St.meld. nr. 41 (1996-1997).
Omstillingsprogrammet for indre Finnmark er planlagt forlenget med ett år, til utgangen av 1998. Omstillingsstyret har foreslått en plan for videreføring av tiltak etter omstillingsprogrammets avslutning.
Skoleåret 1999/2000 innføres Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) i grunnskoleopplæringen av voksne. Fra samme tidspunkt gjelder L97S i grunnskoleopplæring av voksne samer i det samiske læreplanverkets virkeområde.
11.4.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at en skole forankret i samisk språk og kultur vil være et viktig virkemiddel i arbeidet med styrking av samisk identitet. Flertallet viser til at de samiske læreplanene tar utgangspunkt i det samiske samfunnets egenart og behov.
Flertallet har spesielt merket seg at i forbindelse med Reform 97 er det utformet to likeverdige læreplanverk for den 10-årige grunnskolen: L97 og L97 Samisk. Utformingen av L97 Samisk har tatt utgangspunkt i Grunnloven § 110a, og lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Videre representerer planverket en oppfølging av ILO-konvensjon nr. 169.
Komiteens medlemmer i Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 11.2.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil videreføre ordningen med statlige samiske videregående skoler.
11.5 Kvalifisering av personell til samisk utdanningssektor
11.5.1 Sammendrag
Samisk lærerutdanning gir spesiell kompetanse til å virke som lærer i det samiske samfunnet. Oppgaven til samiske lærere er blant annet å føre tradisjonell samisk viten og kunnskap videre til kommende generasjoner, samtidig som de er med på å utvikle ny viten og kunnskap. Alle fagene i samisk lærerutdanning tar hensyn til de oppgaver samiske lærere har, og særlig fagene samisk språk, samfunnsfag og pedagogikk blir brukt som redskap i denne forbindelsen.
Etterutdanning
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har utarbeidet en 4-årig plan for kompetanseutvikling knyttet til innføringen av Læreplanverkene for den 10-årige grunnskolen som følges opp gjennom årlige handlingsplaner.
Departementet har også utarbeidet en handlingsplan for etterutdanning av lærere og andre i tilknytning til Reform 94.
Nye læreplaner i den samiske videregående skolen er blitt fulgt opp med tiltak for etterutdanning av lærerne og tiltak for kontakt mellom berørte lærergrupper.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil ta initiativ til en egen utredning der samisk lærerutdanning blir satt inn i og forklart ut fra en historisk og samfunnsmessig sammenheng.
11.5.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 11.1.2
12.1 Sammendrag
Situasjonen og behovet for samisk forskning må ses i forhold til en rekke faktorer. De samiske samfunn er inne i en utviklingsprosess preget av raske endringer, teknologisk, økonomisk, kulturelt og samfunnsmessig. Disse endringene skjer i ulik takt, og har forskjellige konsekvenser for den samiske befolkning. Forskningen må sette fokus på samenes situasjon i disse endringsprosessene. Både Norges forskningsråd og Sametinget mener at formålet med samisk forskning må være å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet.
For at det samiske samfunn i størst mulig grad skal kunne styre sin egen utvikling, må det ligge til grunn et kunnskapsgrunnlag om samiske samfunn, om tradisjoner, nåtidssituasjon, brytninger og utviklingsprosesser.
Norges forskningsråd opprettholder et aktivt engasjement i forhold til samisk forskning. Dette engasjementet har i stor grad dreid seg om videreføring av arbeidet til Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF).
I 1997 ble det innenfor rammene av Forskningsrådets tiltak for samisk forskning etablert et nytt nettverksprosjekt for urfolksforskning. Dette er et femårig samarbeidsprosjekt mellom Nordisk samisk institutt, Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø. Det er en forskningsleder knyttet til nettverket, som med basis i det samiske vil stimulere urfolksforskning fra flere innfallsvinkler.
Fra og med 1997 har Forskningsrådet spesielt oppfordret til forskning omkring samiske sedvaner og rettsoppfatninger.
Mesteparten av satsingene innenfor UNESCO-programmet Man and the Biosphere (MAB-programmet) vil være samiskrelevante. Dette gjelder spesielt for fjordfiske og reindrift.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet går inn for at forskningsrådets virksomhet innen samisk forskning opprettholdes på samme nivå som tidligere.
Forskningsrådet og Sametinget har drøftet behovet for en plan for samisk forskning. Det har vært enighet om at et todelt utredningsarbeid skulle gjennomføres som grunnlag for videre planlegging. Sametingets utredning forelå i desember 1996, og Forskningsrådet fullførte sitt utredningsarbeid høsten 1997. Mens Forskningsrådet har utredet forskningsbehovene, har Sametinget tatt for seg institusjons- og organisasjonsmessige forhold knyttet til samisk forskning.
Det er meningen at utredningene skal brukes i det videre arbeidet i Forskningsrådet og i Sametinget. Forskningsrådets virksomhet innen samisk forskning opprettholdes på samme nivå som tidligere.
Det er fortsatt behov for flere samer med forskerkompetanse. Det samiske forskningsmiljøet er meget sårbart på grunn av lav rekruttering til universiteter og høgskoler, og dermed til forskningsmiljøene.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil legge til rette for utvikling og oppfølging av en strategi for samisk forskning basert på samiske premisser.
Nordisk samisk institutt (NSI) er opprettet av Nordisk ministerråd og startet sin virksomhet i 1973. I henhold til målsettingen utgjør instituttet en del av Nordisk ministerråds organisasjon, og skal gjennom forskning styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Forskning står dermed sentralt i instituttets virksomhet. NSI vil særlig satse på samisk språkforskning, samisk rettsforskning og samfunnsforskning.
12.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg Sametingets ønske om en stortingsmelding om samisk forskning og høgere utdanning og vil ber Regjeringen vurdere å legge fram en slik melding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
13.1 Sammendrag
Hovedtyngden av tiltak spesielt rettet mot den samiske befolkning skjer fortsatt i de nordsamiske områdene. Tiltakene er i hovedsak kanalisert gjennom Samisk Kirkeråd, men også fra Nord-Hålogaland bispedømmekontor og fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er det iverksatt tiltak.
De kirkelige organer må samlet drøfte hvilke konsekvenser språkreglene får for de forskjellige kirkelige organer, og hvordan organene skal settes i stand til å møte oppgavene. Den vanlige språkopplæringen av prester og kateketer vil fortsette som før.
Samisk Kirkeråd er oppnevnt i 1993 etter vedtak i Kirkemøtet, og rapporterer til Kirkemøtet.
Med opprettelsen av Samisk kirkeråd har Den norske kirke fått et representativt organ som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv. Kirkemøtene har vedtatt at samisk kirkeliv skal være et satsningsområde. De økonomiske midlene Kirkemøtet disponerer i denne sammenheng, blir kanalisert til og gjennom Samisk kirkeråd.
Ny lov om Den norske kirke (kirkeloven) trer i kraft fra 1. januar 1998. Loven innfører et krav om at det skal være samisk representasjon i de tre nordligste bispedømmerådene, henholdsvis et nord-, lule-, og sørsamisk medlem. Loven utvider dessuten antallet representanter på Kirkemøtet slik at man skal være sikret representasjon fra Samisk Kirkeråd dersom Kirkerådet selv gjør vedtak om det.
13.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at med opprettelsen av Samisk kirkeråd har Den norske kirke fått et representativt organ som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv, og at det ved ikrafttredelsen av ny lov om Den norske kirke (kirkeloven) fra 1. januar 1998, er innført et krav om at det skal være samisk representasjon i de tre nordligste bispedømmerådene.
Flertallet viser til at Regjeringen vil legge til rette for å styrke samisk kirkeliv i Den norske kirke.
Flertallet vil påpeke at det er gledelig at Det nye testamentet nettopp er utgitt på nordsamisk. Flertallet forutsetter at arbeidet med å gjøre hele Bibelen tilgjengelig i en moderne språkform blir en prioritert oppgave.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og mener at så lenge vi har en statskirkeordning i Norge må det også i denne sak være en lik behandling av alle som er tilsluttet Den norske kirke.
14.1 Sammendrag
14.1.1 Kunst og kultur
Norske myndigheter har et ansvar for å bidra til at den samiske kulturen bevares og videreutvikles. Regjeringen er seg bevisst dette ansvar og vil derfor følge utviklingen på området samisk kultur med spesiell oppmerksomhet.
Fordi størstedelen av den samiske befolkning bor i Norge, er den samiske kulturs framtid i stor grad avhengig av hvordan forholdene legges til rette her i landet. I nordisk sammenheng har Norge derfor et ansvar for å gå foran i utviklingen.
Regjeringen vil arbeide for at samiske barn og unge innen sin kulturkrets skal få samme vilkår som andre barn og unge i vårt land har innen rammen av norsk kultur for øvrig.
Språket er et av den samiske kulturens mest markante særtrekk og en bærebjelke i den videre utvikling. For den enkelte er det identitetsskapende og en daglig påminnelse om egen tilhørighet. Helt sentralt i Regjeringens politikk på området samisk kultur står derfor bevaring og videreutvikling av samisk språk.
Samisk kulturråd må sikres et forsvarlig økonomisk grunnlag. Fordi samisk kultur, som en minoritetskultur, er spesielt utsatt for ytre påvirkning, er det viktig at samiske kulturprosjekter gis tilfredsstillende økonomiske muligheter. Særlig viktig er det at nye tiltak og uprøvde ideer blir gitt en sjanse til å vise sin eksistensberettigelse.
Samisk kultur har ofte behov som skiller seg fra norsk kulturliv for øvrig. Den er sårbar, men også sterk, med et stort potensial. Det betyr at offentlige myndigheter med et ansvar for samiske kulturspørsmål, må vie disse spesiell oppmerksomhet. Det gjelder både stat, fylkeskommune og kommune. Fra Regjeringens side vil det bli tatt hensyn til dette i arbeidet med meldinger og proposisjoner overfor Stortinget.
14.1.2 Samisk kulturråd m.m.
Fra opprettelsen 1. januar 1993 har Samisk kulturråd vært det sentrale administrative organ på området samisk kultur.
Samisk kulturråd er oppnevnt av Sametingsrådet etter fullmakt fra Sametinget og består av syv representanter. Samisk kulturråd har til formål å fremme samisk kultur og stimulere kulturtiltak for den samiske befolkning. I 1996 forvaltet rådet en samlet sum på 11,3 mill. kroner.
I forbindelse med statsbudsjettet for 1994 ble det gjort vedtak om etablering av Samisk kulturfond. Det ble samtidig avsatt et beløp på 5 mill. kroner til fondet.
Samisk kulturråd fordeler også midler til samiske barns oppvekstvilkår etter vedtatte retningslinjer for tilskuddsordningen gitt av Sametinget.
Kulturdepartementet er av den oppfatning at forvaltningen av de statlige tiltak på området samisk kultur har funnet en form som fungerer godt. Opprettelsen av et samisk kulturråd fratar imidlertid ikke statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunene det ansvar også de har for samisk kultur. Bare en samlet innsats kan sikre den samiske kulturs videre utvikling.
Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål ble opprettet i 1994. Ifølge mandatet skal utvalget bidra til et nært samarbeid mellom relevante sentrale myndigheter i arbeidet med samiske kulturspørsmål. Innenfor rammen av den vedtatte nasjonale kulturpolitikken skal utvalget vurdere langsiktige prioriteringer både administrativt, faglig og økonomisk. Utvalget skal også legge til rette for en koordinering av enkeltsaker og prosjekter for å få gjennomført samepolitiske prioriteringer på et bredt grunnlag.
Etter Kulturdepartementets oppfatning fyller utvalget på en egnet måte den rollen som det etter Kulturmeldingen og stortingskomiteens forutsetninger var tiltenkt.
Gjennom Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål gis det mulighet til å drøfte spørsmål vedrørende samisk kultur som er av felles interesse for de nordiske lands regjeringer. Samiske kunstnere og kulturarbeidere har ofte et nordisk perspektiv på sin virksomhet som tilsier et samarbeid også på nordisk embetsmannsplan.
14.1.3 Samisk språkråd
Samisk språkråd er et rådgivende organ for Sametinget og andre offentlige organ i spørsmål om samisk språk.
Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler til samiske tolketjenester og tospråklighet i de seks kommunene som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk: Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger og Nesseby i Finnmark fylke, og Kåfjord i Troms fylke. Tilskuddet for 1995 var på 16,65 mill. kroner. Midlene bevilges over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.
Språkrådet består av fem nordsamiske representanter, en lulesamisk og en sørsamisk representant.
Samisk orddatabank
Samisk språkråd startet i 1996 opp prosjektet Samisk orddatabank. Målet er å etablere en samisk språkdatabase tilrettelagt for datamaskinell bruk. Databasen vil danne grunnlag for et systematisk arbeid innen samisk terminologiutvikling.
Prosjektet er beregnet ferdig ved utgangen av 1998 og vil deretter være tilgjengelig for bruk. Databanken vil kontinuerlig bli oppdatert.
Kulturdepartementet ser en samisk orddatabank som et viktig arbeidsmiddel når det gjelder å videreutvikle det samiske språket.
14.1.4 Samisk språk
I Ot.prp. nr. 50 (1989-1990) , hvor Kirke- og kulturdepartementet fremmet forslag om tilføyelse av nytt kap. 3 i sameloven om samisk språk i grunnskoleloven og lov om domstolene, blir det framhevet at språket er menneskenes viktigste uttrykksmiddel og kommunikasjonsmedium. Språket er samtidig en sentral identitetsskapende faktor. Språket er dermed selve grunnlaget for utviklingen av en kultur. Forsvinner språket kulturen er knyttet til, vil det viktigste kulturelle særpreg samtidig bli borte. Det fremheves også at prinsippet om at samisk kultur er likeverdig annen kultur i det norsk samfunnet, innebærer at samisk språk er likeverdig med norsk.
Samelovens språkkapittel (kap. 3) ble tilføyd ved lov av 21. desember 1990. Språkreglene bygger på det syn at samisk og norsk er likeverdige språk og likestilte etter nærmere angitte lovbestemmelser. Gjennom lovfesting av regler om bruk av samisk i deler av offentlig forvaltning vil regelverket høyne det samiske språks status og styrke den samiske språkutfoldelsen.
Dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i samelovens språkkapittel kan det rettes klage til nærmeste overordnede organ og til fylkesmannen når klagen angår kommunale og fylkeskommunale organ. Det er til i dag registrert relativt få klager.
Midler til veilednings- og informasjonsvirksomhet i forbindelse med språkreglene bevilges i dag over Kulturdepartementets budsjett. Siden utgiftene er knyttet så nært til et formål innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde, vil det være naturlig at det fortsatt avsettes midler på Kulturdepartementets budsjett til slik virksomhet.
I St.meld. nr. 41 (1996-1997) er det gjort nærmere rede for Samisk språkråds undersøkelser om midler til samisk språk og Justisdepartementets undersøkelser vedrørende bruk av samisk språk i rettsvesenet.
14.1.5 Samiske kultursentra
Etter initiativ fra Sametinget er det utarbeidet en Samlet plan for samiske kulturhus. Denne er nærmere omtalt i St.meld. nr. 41 (1996-1997).
Kulturdepartementet viser til at bevilgninger til samiske kulturbygg som har en nasjonal eller landsdekkende karakter vil fortsatt måtte gis fra denne avsetningen på dette departements budsjett, men bevilgninger vil nå kunne gis på grunnlag av en prioritering gitt av Sametinget.
Kulturdepartementet er av den oppfatning at lokaler til virksomhet innen samisk kultur må ses i sammenheng med den tilgjengelighet til lokaler som finnes på et sted til kulturell virksomhet i sin alminnelighet. Departementet vil derfor legge opp til at lokale og regionale samiske kulturhus blir vurdert innen rammen av Stortingets bevilgninger til lokale og regionale kulturhus generelt, særlig med tanke på en samlet utnytting av lokalene. Samtidig vil det bli lagt vekt på den samiske befolkningens spesielle behov.
Kulturdepartementet finner ikke å kunne gå inn for planens forslag om å opprette et eget kultursenterfond for samiske kultursentra med øremerkede midler bevilget av Stortinget. Departementet vil imidlertid ikke ha innvendinger mot at Sametinget eventuelt avsetter midler til et slikt fond innenfor sine gitte bevilgninger.
14.1.6 Statlige driftstilskudd til samisk kultur
Staten gir tilskudd til samiske kulturinstitusjoner og samiske kulturtiltak både over Kulturdepartementets budsjett og via fylkeskommunene. Over Kulturdepartementets budsjett gis det årlige tilskudd til Beaivvs Smi Tehter, Samisk Arkiv og De Samiske Samlinger. Via fylkeskommunene gis det statlige midler til samiske museer. Samisk kunstnersenter i Karasjok, Lulesamisk senter i Tysfjord og Samisk kultursenter i Hattfjelldal får statlig driftstilskudd via Sametinget, bevilget over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.
Institusjonene er nærmere omtalt i St.meld. nr. 41 (1996-1997).
14.1.7 Overføring av forvaltningsansvar for statstilskudd til Sametinget
Siden kompetansen i samiske spørsmål først og fremst ligger i og fortsatt bør være i Sametinget, går Regjeringen inn for å overføre til Samtinget forvaltningsansvaret for statstilskuddene til Samisk musikkfestival, Beaivvs Smi Tehter, og De Samiske Samlinger. Sametinget vil etter egen vurdering måtte fordele disse midlene. Videre vil Kulturdepartementet ta opp med de involverte fylkeskommunene spørsmålet om en tilsvarende overføring av de statstilskuddene som indirekte gis til samiske museer gjennom museumstilskuddsordningen. Dette gjelder Varanger Samiske Museum, Tana museum og Kautokeino bygdetun i Finnmark; rran lulesamisk senter (museumsdelen) i Nordland, og De sørsamiske samlinger i Nord-Trøndelag.
Etter Regjeringens vurdering bør de samiske museene fortsatt ha en lokal og regional forankring. Omleggingen innebærer derfor ingen endring i kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for driftstilskudd. Overføringen til Sametinget krever imidlertid at Sametinget sørger for kontakten med de aktuelle fylkeskommunene og kommunene på disse områdene.
Regjeringen finner det også naturlig at Sametinget nå overtar ansvaret for stipend til samiske kunstnere, og at de administrative oppgaver som i dag blir utført av Kulturdepartementet, blir overført til Sametinget.
14.1.8 Presse, film og kringkasting
Samiske aviser har vært, og vil fortsatt være i en særstilling i forhold til andre aviser. Ikke minst er dette knyttet til at samene utgjør en minoritet i Norge som har et spesielt behov for aviser om samiske forhold både på sitt eget språk og på norsk. Avisene står dessuten sentralt i samisk språkrøkt og er mer enn en informasjonskilde. Avisene er viktige for å spre kunnskap om gjeldende rettskrivning og den fellesnordiske skriftform.
Næringsgrunnlaget er for svakt til at markedet alene kan finansiere samisk avisdrift. Det er dessuten vesentlig dyrere å produsere samiskspråklige publikasjoner enn norskspråklige, så vel mht. investeringer i teknisk utstyr som kostnader forbundet med oversettelse av stoffet.
Det er derfor nødvendig med statlig støtte for å opprettholde en samisk presse.
Tilskuddet til samiske aviser vil i 1997 utgjøre ca 7,4 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til 1996 på ca 1,3 mill. kroner.
Som en prøveordning over en treårs periode er det på statsbudsjettet for 1997 avsatt midler til støtte av samisk filmproduksjon.
Det samiske kringkastingstilbudet domineres fremdeles av NRK Sámi Radio. I tillegg finnes det et lite antall private samiske nærradiostasjoner. Disse drives imidlertid stort sett uten tilskudd fra staten, idet det er en forutsetning at annen kringkastingsvirksomhet enn Norsk rikskringkasting skal drives uten statlige tilskudd.
Nærradioer med program på samisk kan imidlertid få tilskudd fra Audiovisuelt produksjonsfond.
Regjeringen er av den oppfatning at et godt medietilbud på samisk er av avgjørende betydning for å opprettholde og utvikle samisk språk og kultur.
14.1.9 Informasjonsteknologi - IT
Sametinget har ved å oppnevne Samisk datautvalg etablert en felles standard for samisk tastatur. Utvalget har også som mandat å få denne nye standarden godkjent av ISO. Videre arbeider Sametinget med å etablere en ordning som gjør at brukere av samiske tegn, både skoler og andre, skal kunne få denne programvaren gratis.
Regjeringen vil fortsatt arbeide med å sikre samiske skoler et likeverdig tilbud innen IT-opplæring på linje med norske skoler.
Regjeringen vil fortsatt arbeide for å høyne samisk språks status i IT-sammenheng.
14.1.10 Idrett
Samisk idrett er organisert i egne idrettsforbund med tilsluttede lag og medlemmer i Norge, Sverige og Finland. Disse er igjen organisert i en fellesnordisk organisasjon, Nordisk Samisk Idrettsforbund. Samenes Norske Idrettsforbund har 27 tilsluttede lag i seks fylker med om lag 2.600 medlemmer.
St.meld. nr. 41 (1991-1992) Om idretten, tar til orde for at Samenes Norske Idrettsforbund finner fram til en samarbeidsform med Norges Idrettsforbund som kan gagne felles interesser mellom samisk idrett og den øvrige idrett, og den videre utvikling av samisk idrett i Norge.
14.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det norske samfunn er bygget på territoriet til to folk, det norske og det samiske. I dette fellesskapet er den samiske kulturen en minoritetskultur.
Flertallet konstaterer at ansvaret for det samiske kulturområdet er slått fast i Grunnloven § 110a.
Flertallet er enig med Regjeringen i å overføre til Sametinget forvaltningsansvaret for statstilskuddene til samisk musikkfestival, Beaivvás Sámi Teáhter og De Samiske Samlinger. Flertallet er videre enig i at Sametinget bør få ansvaret for stipend til samiske kunstnere.
Flertallet har merket seg at Kulturdepartementet ikke vil gå inn for forslaget i Samlet plan for samiske kulturhus om å opprette et eget kultursenterfond. Flertallet er enig i dette, og vil understreke viktigheten av å sikre driften på de kulturbygg som allerede eksisterer.
Flertallet har merket seg at ved framleggelsen av « samlet plan for samiske kulturbygg » har Sametinget tatt et meget positivt initiativ for å legge prinsipper og retningslinjer for den politikk som tenkes ført ved etablering og drift av samiske kulturbygg og sentra.
Flertallet vil peke på at planen vil være et nyttig redskap i Kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementets videre arbeid på dette området.
Flertallet har merket seg at Sametinget har oppnevnt Samisk datautvalg. Flertallet er enig med Regjeringen som fortsatt vil arbeide med å sikre samiske skoler et likeverdig tilbud innen IT-opplæring på linje med norske skoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til partiets generelle kulturpolitikk som også gjelder for samene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at de viktigste satsingsområdene fremover må være en økt satsing på samisk kulturfond og på samiske kulturbygg. På begge områdene påhviler det Storting og Regjering å ivareta det nasjonale ansvaret for at dette kan bli realisert.
15.1 Sammendrag
Regjeringen legger vekt på at de samepolitiske tiltak som utvikles og gjennomføres tar hensyn til både kvinners og menns rettigheter, kultur og livssituasjon. Endringer i det samiske samfunnet har hatt stor betydning for kvinnenes forhold til reindriften og stilling i husholdningen. For å sikre likestilling og samme rettigheter, plikter og muligheter for begge kjønn, kreves nytenkning og innsikt i kvinners levekår i det samiske samfunnet.
Stortinget har fra 1. januar 1996 igangsatt et samisk kvinneprosjekt som har som mål ivaretakelse av kvinners spesielle behov i samfunnsutviklingen.
Departementet viser til at integrering av kjønnsperspektivet og analyser av hvilke konsekvenser reformer og tiltak har for kvinner og menn er avgjørende. I tillegg er det nødvendig å sette inn særskilte tiltak for å styrke kvinners muligheter og legge til rette for deltakelse og eierskap i reindriftsnæringen og stimulere til at kvinner tar del i en mer allsidig bygdeutvikling og etablering av arbeidsplasser.
Samekvinnene innen reindriften har på en del områder i dag ikke oppnådd den nødvendige likestilling. Dette gjelder både i forhold til formell og reell likestilling.
Regjeringen har som målsetting å styrke samiske kvinners situasjon i reindriften, slik at de yrkesmessig likestilles med menns yrkesaktivitet innenfor næringen.
15.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å styrke samiske kvinners situasjon i reindriften, slik at de likestilles med menns mulighet til å utøve yrkesaktivitet og eierskap i næringen slik bl.a. likestillingsombudet har påpekt.
Flertallet har merket seg at Regjeringen i samarbeid med Sametinget vil legge til rette for en likestillingspolitikk som er i samsvar med de særskilte behov som finnes i det samiske samfunnet, og vil styrke samiske kvinners situasjon i reindriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til partiets generelle likestillingspolitikk som også gjelder for samene.
16.1 Sammendrag
En overordnet målsetting for departementet er å sikre reell tilgjengelighet og størst mulig grad av resultatlikhet i bruk av helse- og sosialtjenestene. En av hovedoppgavene er å finne fram til tiltak som medvirker til at den eksisterende helse- og sosialtjenesten gjøres like tilgjengelig for den samiske som for den norske befolkningen.
Det redegjøres i begge meldingene for NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge. Sentralt i utredningen er barrierene som ligger i møtet mellom samiske pasienter og klienter og det norske helsevesenet. Planen understreker behovet for å ivareta samisk språk- og kulturforståelse i en helhetlig helse- og sosialpolitikk.
Sosial- og helsedepartementet har besluttet å organisere oppfølgingen av NOU 1995:6 « Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge » som et prosjekt med varighet ut år 2001. De erfaringer som høstes gjennom prosjektarbeidet vil danne utgangspunkt for en gradvis og langsiktig utvikling av tjenestetilbudet med permanent finansiering.
I St.meld. nr. 18 (1997-1998) redegjøres det nærmere for organisering og oppfølgning av prosjektet for utbygging av tjenestetilbudet.
Regjeringen har som målsetting at kunnskaper i samisk språk og kultur blir sentrale elementer i den videre utviklingen av helse- og sosialtilbudet til den samiske befolkning. Videre har Regjeringen som målsetting at alle eldre samer i forvaltningsområdet for samelovens språkregler får et pleie- og omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov for tjenester i tråd med innholdet i St.meld. nr. 50 (1996-1997) Handlingsplan for eldreomsorgen, og at alle eldre samer gis mulighet til å nytte sitt eget språk ved opphold i helseinstitusjoner og i kontakt med helsetjenesten i kommuner i forvaltningsområdet. Regjeringen vil også legge til rette for at det utdannes flere samisktalende helse- og sosialarbeidere.
16.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen vil søke å ivareta samisk språk- og kulturforståelse innenfor rammen av en helhetlig helse- og sosialpolitikk, og at Regjeringen i første rekke tar sikte på å iverksette de nødvendige tiltak og stimuleringsordninger for å utvikle en helse- og sosialtjeneste som fungerer på tvers av kulturelle og språklige barrierer i forhold til den samiske befolkning.
Flertallet vil peke på at staten må ta et særlig ansvar for å sikre det økonomiske grunnlaget for tilrettelegging av de samiske helse- og sosialtjenestene, uten at det fritar fylkeskommuner og kommuner for deres ansvar.
Primærhelsetjenestene og det forebyggende helsearbeidet må tilpasses lokale forhold. Det må utdannes tilstrekkelig antall helsearbeidere og tolker som behersker samisk språk og som har god kunnskap om samisk kultur og samfunnsforhold. Helsepersonell som ikke snakker samisk må tilbys opplæring i samisk språk og kultur, og i bruk av tolk, også utenfor kommuner der språkloven gjelder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til partiets generelle helse- og sosialpolitikk som også gjelder for samene.
17.1 Sammendrag
17.1.1 Reindriften
Samenes næringsvirksomhet er bestemt ut fra tilpasninger til det lokale ressursgrunnlaget.
De samiske samfunnene er preget av en sterk integrasjon mellom produksjon, kultur og familie. Dette er samfunnsmessige forhold som politikkutformingen overfor samer vil måtte gjenspeile.
Norges rettslige forpliktelser om å gi den samiske befolkning reelle muligheter til å sikre og utvikle sin kultur, sitt språk og sitt samfunnsliv, innbefatter også utnyttelse av naturressurser og utøvelse av næringer som er av betydning for kulturen.
Regjeringen ser det derfor som en hovedoppgave å utvikle en næringspolitikk spesielt tilrettelagt for de samiske områder. Dette forutsetter et nært samarbeid med Sametinget i forvaltningen av samiske næringsinteresser. Sametingets rolle som premissleverandør i saker som berører den samiske befolkning, vil kunne få særlig stor betydning når det gjelder næringsspørsmål.
I St.meld. nr. 41 (1996-1997) gis det en beskrivelse av tradisjonelle forutsetninger for næringsutøvelse i samiske samfunn og situasjoner for samisk næringsutøvelse i dag.
St.meld. nr. 41 (1996-1997) gjennomgår utviklingen av reindriftspolitikken på 90-tallet og målene for politikken på dette området.
Målene for reindriftspolitikken kan sammenfattes i begrepet « En bærekraftig reindrift », hvor hovedmålene er økologisk bærekraft, økonomisk bærekraft og kulturell bærekraft.
I stortingsmeldingen omtales reindriftsloven og de endringer som her er foretatt, senest ikrafttredelse var 1. juli 1996. Dessuten omtales høyesterettsdom i den såkalte Korssjøfjellsaken ( Rt-1988-1217) og i Aursunden-saken (dom av 24. oktober 1997), og den foreliggende situasjon hva angår reindriftsretten på bakgrunn av disse dommene.
Fra reindriftsnæringens side er det fremmet krav om en bredt sammensatt kommisjon som skal foreta en fullstendig gjennomgang av reindriftslovgivningen. På bakgrunn av de nylig foretatte endringene i reindriftsloven, finner Regjeringen at en igangsettelse av en ny lovrevisjonsprosess ikke er hensiktsmessig.
Regjeringen mener imidlertid at det kan være andre forhold som taler for at en fullstendig gjennomgang av loven kan være hensiktsmessig. Siste lovrevisjon var begrenset. Det har fra Landbruksdepartementets side vært lagt til grunn at en mer omfattende revisjon av loven kan vise seg nødvendig på et senere tidspunkt. Dersom en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen skal igangsettes, må det vurderes hvordan dette skal skje.
En vurdering av reindriftslovgivningen ligger som utgangspunkt innenfor Samerettsutvalgets mandat. Spesielt i det sørsamiske området vil samerett i stor grad dreie seg om forhold tilknyttet reindriften. Det kan derfor vurderes som et alternativ til egen reindriftslovkommisjon at Samerettsutvalget foretar dette arbeidet. Regjeringen har imidlertid ikke tatt stilling til dette spørsmålet.
Et forsøk på å avklare spørsmålet om reindriftsrettens geografiske utstrekning og derved næringsgrunnlag vil ta lang tid. På kort sikt må derfor den situasjonen som nøringen og sørsamene nå står overfor, håndteres innenfor rammene av eksisterende lovgivning.
Det vil være viktig at en oppfølging fra myndighetenes side skjer på en slik måte at det klart signaliseres vilje til å sikre reindriftenes næringsgrunnlag.
17.1.2 Utviklingen i fiskeripolitikken
I kyst- og fjordområdene fra nordre Nordland til den russiske grensen er befolkningens næringsgrunnlag for en stor del basert på fiske i kombinasjon med andre næringer. Fisket drives til dels med sjarker og åpne båter. Fjordfiske og småskaladrift er imidlertid den driftsstrategi som helst velges av den sjøsamiske befolkningen, og derfor kan denne driftstilpasningen sies å være et kulturelt kjennetegn ved denne gruppen.
I reguleringssammenheng når det gjelder torsk, har myndighetene i 1991 satt i verk spesielle tiltak rettet mot Finnmark og Nord-Troms som har hatt som formål å tilgodese den sjøsamiske befolkningens spesielle driftstilpasninger.
På bakgrunn av et vedtak i Sametinget besluttet Fiskeridepartementet i 1993 å nedsette et utvalg som skulle utrede statens rettsplikt overfor samene når det gjaldt forvaltningsordninger knyttet til fiskeri. Utvalget avga sin innstilling i april 1997. I St.meld. nr. 41 (1996-1997) er det redegjort for utvalgets vurderinger og konklusjoner.
Fiskeridepartementet har sendt innstilling fra Samisk fiskeriutvalg ut på høring, og innstillingen behandles i Sametinget i februar 1998. Før denne tid blir det ikke trukket noen konklusjoner i saken.
Handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder tar opp flere tiltak som er behandlet i innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg. På grunn av den pågående høringsprosessen med innstillingen kan Fiskeridepartementet på dette tidspunktet ikke si noe om disse tiltakene.
Fiskeridepartementet vil likevel orientere om at i forbindelse med handlingsplanens tiltak om etablering av mottaksstasjoner for den minste flåten, har fiskerisjefene i de tre nordligste fylkene arbeidet og arbeider fortsatt aktivt med etablering av mottaksstasjoner i kyst- og fjordområder. Som følge av dette er det etablert og opprettholdt flere mottaksstasjoner i de senere år. Det er også etablert støttefond for mottaksstasjoner i Finnmark, Troms og Nordland.
Fiskeridepartementet har en positiv holdning til handlingsplanens tiltak om rekrutteringsopplegg innen fiskerinæringen.
17.1.3 Landbrukspolitikken i samiske områder
Sametingsplanen for 1994-97 har prioritert gjennomføringen av et særskilt utredningsarbeid om samisk jordbruk og dets betydning for samisk kultur og samfunnsutvikling.
« Jordbruksplan for samiske bosettingsområder » ble overlevert Sametinget i august 1995. Utvalget var nedsatt av Samisk Næringsråd. Planen gir en grundig gjennomgang av jordbruket i samiske områder, og av dets betydning for samisk samfunnsutvikling, som grunnlag for framtidige målsettinger for samisk jordbruk. I St.meld. nr. 41 (1996-1997) er det nærmere redegjort for utvalgets vurderinger og konklusjoner og Sametingets behandling av planen.
Det vises i meldingen til at det ligger inne en sterk prioritering av det nordnorske jordbruket (herunder samisk jordbruk) i de generelle virkemidlene under jordbruksavtalen. Regjeringen går imidlertid inn for å prioritere støtte til kombinasjonsnæringsvirksomhet i de tradisjonelle samiske bosettingsområdene som faller under Samisk utviklingsfonds virkeområde. En økt satsing på dette området vil etter Regjeringens mening være den mest effektive måten å oppnå det som er et felles mål for Sametinget og de sentrale myndigheter: å styrke næringsgrunnlaget i samiske områder for å sikre bosettingen og kulturgrunnlaget. Ved å utvide rammen og virkeområdet for Samisk Næringsfond, vil Samisk Næringsråd få sterk innflytelse og ansvar i næringspolitikken i samiske områder. Når det gjelder de generelle virkemidler i landbrukspolitikken ellers, er det ikke aktuelt nå å se på de særlige tilpasninger ut fra samiske interesser alene.
17.1.4 Duodji (samisk husflid og håndverk) i næringskombinasjon
St.meld. nr. 52 (1992-1993) Om norsk samepolitikk skisserer situasjonen og de langsiktige mål for utvikling av duodji som næring.
Duodji er nå i ferd med å få økt betydning som næring ut fra flere forhold, bl.a. som ledd i næringskombinasjonsutøvelse, som element i forbindelse med flere interregprogrammer og også i forbindelse med omstilling i reindriften. Man er nå også inne i en god utvikling for opplæringssituasjonen for duodji.
For utøvere av duodji som eneyrke, ligger det muligheter for etablering og utvikling innenfor det ordinære virkemiddelapparatet, som etablererstipend, SNDs virkemidler, etc.
Departementet peker på at de nye støtteordningene til næringskombinasjoner gjennom sametingssystemet nå gir svært gode muligheter for å utøve duodji sammen med annen næringsvirksomhet, som ledd i næringskombinasjon. Her ligger det gode rammebetingelser for en videre utvikling av duodji som næring.
17.1.5 Samisk utviklingsfond og arbeidet med samiske næringsspørsmål
I St.meld. nr. 41 (1996-1997) vises det til at Samisk utviklingsfond har fremstått som et viktig instrument i utviklingen av næringslivet i de samiske bygdene. Dette henger sammen med flere forhold. Fondet har tatt utgangspunkt i det som kjennetegner den økonomiske aktiviteten i virkeområdet, nemlig at en stor del av befolkningen er engasjert innen primærnæringer med lave kapitalinvesteringer. Med sin plassering i det samiske bosettingsområdet og innenfor Sametingets system, har Samisk utviklingsfond kunnet drive en mer « kulturrelativ » støttepraksis og planleggingspolitikk ut fra en kunnskap om dagens samiske samfunn.
Departementet mener at fondets virksomhet må vurderes å være av stor betydning for fortsatt vedlikehold og utvikling av samisk kultur og næringsliv, med de lokale variasjoner som finnes innenfor de samiske bygder. Opprettholdelse og videreutvikling av Samisk utviklingsfond må derfor ses som et nasjonalt ansvar.
17.1.6 Næringskombinasjoner i samiske bosettingsområder
I St.meld. nr. 41 (1996-1997) omtales forsøksprosjekt med næringskombinasjoner som startet i 1991, og ble sluttført i 1995.
Prosjektet ble drevet av Sametinget, og hadde som formål å utprøve tiltak som kunne styrke sysselsettingen og inntektsgrunnlaget gjennom næringskombinasjoner. Forsøket ble prøvd ut i kommunene Nesseby, Porsanger, Tana, Karasjok, Kautokeino samt i deler av kommunene Kåfjord og Tysfjord. Det ble bevilget i overkant av 23 mill. kroner til forsøket.
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har evaluert forsøksprosjektet.
Retningslinjer for en permanent støtteordning til næringskombinasjoner ble vedtatt av Sametinget den 26. september 1996 som et fast virkemiddel under Samisk utviklingsfond, og er iverksatt fra 1. januar 1997.
Sametinget besluttet å gå inn for en støtte til næringskombinasjoner som omfatter en driftstilskuddsordning og en ordning med utviklingstilskudd. Målgruppen for driftstilskuddsordningen er utøvere som kombinerer utkomme fra minst to av næringene duodji, utmarksnæringer, fiske, jordbruk og reindrift, med en øvre grense for total lønnsinntekt. Det kan dispenseres fra kombinasjonskravet for duodji og utmarknæring. Tilskuddet er fastsatt til 50 % av omsetningen. Utviklingstilskudd gis som etablererstipend, til tiltak for utnytting av utmarksressurser og til kompetanseheving og rekrutteringstiltak. Virkeområdet for ordningen er identisk med virkeområdet for Samisk utviklingsfond.
17.1.7 Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark
Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark er nærmere beskrevet i St.meld. nr. 41 (1996-1997).
Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark er forlenget ut 1998. Styret for Omstillingsprogrammet vil i løpet av første halvår 1998 legge frem for departementet forslag til hvordan arbeidet med utvikling av alternativ næringsutvikling skal videreføres innenfor det eksisterende virkemiddelapparatet. Også for 1998 er det bevilget ekstraordinære midler til omstillingsprogrammet.
17.1.8 Interreg-programmene
EU har øremerket en mindre andel av sine strukturfond til grenseregionalt samarbeid gjennom sine Interreg-programmer. Interreg IIa programmene skal stimulere den regionale utviklingen i grenseregionene mellom medlemslandene og langs yttergrensene av EU. Norge deltar i til sammen seks ulike Interreg av EU. Norge deltar i til sammen seks ulike Interreg IIa programmer. Departementet gir tilskudd tilsvarende EUs andel til prosjektene. Interreg-Nordkalotten omfatter de tre nordligste fylkene i Norge, Nordbotten og Vesterbotten len i Sverige og Lapplands len i Finland. Programmet har et eget innsatsområdet for utvikling av samiske næringer og samisk kultur - Interreg Sapmi - med eget sekretariat i Kiruna. Samiske prosjekter er også sentrale i programmet som omfatter trøndelagsfylkene i Norge og Jemtland i Sverige.
Aktiviteten i disse programmene forventes å øke frem mot avslutningen av programperioden ved utgangen av 1999.
17.2 Komiteens merknader
Komiteen er kjent med at det fra reinsdriftsnæringens side er fremmet krav om at det må avklares nærmere hvordan situasjonen som har oppstått i de sør-samiske områdene etter Høyesteretts dom av 24. oktober 1997 i Aursundensaken vil bli fulgt opp fra myndighetenes side, og at det må nedsettes en reindriftslovkommisjon som skal foreta en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen. Komiteen har gjennom høring og henvendelser, representert bl.a. ved Samarbeidsutvalget for natur og utmark (SNU) og Riast/Hylling Reinbeitedisterikt, begge Røros, merket seg at det er ulike syn på hvordan situasjonen etter dommen i Aursundensaken skal løses.
Komiteens flertal, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at spørsmålene vedrørende oppfølging er behandlet i St.prp. nr. 49 (1997-1998) Om reindriftsavtalen 1998-99, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt og om endringer i statsbudsjettet for 1998, som Regjeringen fremmet 27. mars 1998, og at oppfølgingen er foreslått i tråd med de føringer som ble gitt i St.meld. nr. 18 (1997-1998).
Med hensyn til nedsettelse av en reindriftskommisjon viser flertallet til at det følger av St.prp. nr. 49 (1997-1998) at Landbruksdepartementet i forståelse med reindriftsnæringen vil nedsette et eget utvalg med mandat til å gjennomgå reindriftsloven med sikte på å revidere de bestemmelser som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne forhold i reindriften. Departementet forutsetter at spørsmål om endringer i reindriftsloven, som berører de grunnleggende rettighetsspørsmål for næringen, må vurderes i forbindelse med videreføring av Samerettsutvalgets arbeid.
Flertallet viser til at sine respektive fraksjoners merknader i innstillingen fra næringskomiteen vedrørende St.prp. nr. 49 (1997-1998), og Stortingets behandling av denne.
Når en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen skal igangsettes, mener flertallet det må ses nærmere på
| - |
Hvordan systemet kan bli tilrettelagt slik at kvinner kan bli selvstendige driftsenhetsutøvere. |
| - |
Mulighetene for ungdoms inntreden i reindriftsnæringen og da spesielt unge kvinner. |
| - |
Ulike forhold som sikrer likestilling innen næringen. I tillegg må det ses på hvordan samisk håndverk kan få en status i forhold til reindriftsavtalen slik at kvinners arbeid i næringen blir mer synlig. |
Flertallet vil peke på at en av de største utfordringene de nærmeste årene er å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget og samtidig beholde flest mulig arbeidsplasser i næringen. Flertallet ber Regjeringen prioritere dette høyt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og forslag om en Reindriftslovkommisjon. En avklaring på reindriftens geografiske utstrekning i sørsamiske områder vil ta tid. Regjeringen viser til at Samerettsutvalget også som et alternativ kan gjøre denne jobben. Dette medlem viser til Regjeringens håndtering av spørsmålet i St.prp. nr. 49 (1997-1998) Om reindriftsavtalen 1998-99, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet og om endringer i statsbudsjettet for 1998. Arbeidet må igangsettes og arbeidet med behandling av Samerettsutvalgets innstilling og oppstart av dette arbeidet må kunne gå parallelt.
Dette medlem vil påpeke at spørsmålet om bruk av leieavtaler mellom grunneiere og reineiere blir antydet som en løsning. Dette må sees på som ønskelig fordi det kunne gi reindriften adgang til nye beiteområder og derved minske belastningen på arealene og bidra til å sikre reindriftsnæringen. Dette krever imidlertid en avklaring av grensene for reinbeiteområdene. En leieordning der staten går inn som part, må avklare hva slags ansvar de ulike parter har for belastningen og bruken av arealet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til partiets merknader ved behandling av reindriftsnæringen og reindriftsavtalen.
18.1 Sammendrag
18.1.1 Konvensjonen om biologisk mangfold
En bærekraftig utvikling av landbruk og annen ressursutnyttelse forutsetter at det biologiske mangfoldet blir tilstrekkelig ivaretatt.
I Norge følges konvensjonen om biologisk mangfold som ble ratifisert den 9. juli 1993 opp bl.a. ved at det lages en nasjonal strategi om biologisk mangfold som vil inngå i stortingsmelding om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Sametinget deltok på det tredje partsmøtet for konvensjonen hvor bl.a. urbefolkningers kunnskap var tema.
Det framgår av St.meld. nr. 41 (1996-1997) at et samarbeid med Sametinget vil være viktig når det gjelder utvikling av prosjekter for kartlegging av samisk tradisjonell kunnskap om økosystemer og forvaltning av naturressursene. Det vil også være viktig for utvikling av prosjekter for å prøve ut former for samarbeid med Sametinget, samiske kommuner og miljøer i miljøvernarbeidet, og når det gjelder en videre bruk av urbefolkningers kunnskap.
18.1.2 Styrking av urbefolkningers rolle i forbindelse med Agenda 21
St.meld. nr. 41 (1996-1997) omtaler også Agenda 21 som ble forhandlet fram under Rio-møtet om miljø og utvikling i 1992. Agenda 21 er et handlingsprogram for hvordan utviklingen kan gjøres sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig. Den forklarer at befolkning, forbruk og teknologi er de primære drivkreftene for økologisk endring, og gir retningslinjer og programmer for hvordan man kan oppnå en bærekraftig balanse mellom forbruk, befolkning og jordas økologiske kapasitet.
Det gjenstår ennå et arbeid med å utvikle konkrete tiltak ut fra de globale analyser som er gjort i Rio-konferansen. Strategier og prioriteringer for det videre arbeidet må ta utgangspunkt i de utfordringer i dagens verdensorden som særlig angår de samiske samfunn. Man må finne ut hvilke former samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene (lokalt og sentralt), aktuelle organisasjoner og Sametinget bør ha i det videre arbeidet.
18.1.3 Biologisk mangfold i naturforvaltningen i samiske områder
Det er satt igang et arbeid med utvikling av landsdekkende informasjonssystemer for naturressurs- og arealdata. Hensikten er å kunne legge til rette for et beslutningsgrunnlag for arealplanlegging gjennom registrering og arealvurdering for flere sektorer, natur, kultur, jordbruk, reindrift, rekreasjon og biologisk mangfold.
Et slikt system vil kunne få stor betydning i forhold til samisk kulturminnevern og reindriftens distriktsplaner. Systemet omtales i stortingsmelding om regional- og arealpolitikken.
Det pågår flere miljøovervåkingsprogrammer som kan være av betydning for samiske interesser. I St.meld. nr. 41 (1996-1997) er programmer med tilknytning til Finnmark fylke omtalt.
Miljøverndepartementet har i brev av 7. februar 1997 pekt på at løypenettet for snøscooter ikke bør økes ytterligere, i samsvar med anbefalinger nedfelt i fylkesplan for Finnmark.
Barmarkskjøring er et problem som har gjort seg spesielt gjeldende i Finnmark, og skader på mark og vegetasjon er langt mer omfattende ved slik kjøring enn ved kjøring på vinterføre. Miljøverndepartementet har gitt sin tilslutning til et samarbeidsprosjekt mellom Karasjok kommune, Kautokeino kommune, NRL og fylkesmannen, med sikte på å begrense barmarkskjøring innenfor et nærmere avgrenset område.
18.1.4 Konsekvensutredningsprosessen
Bestemmelsene om konsekvensutredninger er revidert med virkning fra 1997. Bakgrunnen for revisjonen var tilpasning til EU-direktiv om miljøutredninger og 6 års erfaring. Bestemmelsene omfatter to lister med nærmere bestemte tiltak (vedlegg I og II).
I saker som berører det samiske samfunnet vil Sametinget og de samiske organisasjonene være sentrale høringsinstanser til meldingen og konsekvensutredningen. Fylkesmannen i fylker med samisk bosetting skal, i samarbeid med Sametinget, gi faglige råd i spørsmålet om tiltak kan ha konsekvenser for samiske samfunn.
Samisk kulturminneråd skal avgi uttalelse om et vedlegg II-tiltak faller innenfor kriteriene i forskriftens § 4, og avgi uttalelse til melding og konsekvensutredninger innenfor samiske bruks- og bosettingsområde, og der samiske kulturminneinteresser kan bli berørt. Fylkeskommunens kulturminneforvaltning har ansvaret for å påse at nødvendige uttalelser for Samisk kulturminneråd utenfor bosettingene blir innhentet.
Det vil bli utarbeidet eget veiledningsmateriell på samisk. Det er igangsatt løpende evaluering som skal gi grunnlag for fremtidig revisjon.
Det er også igangsatt et utviklingsarbeid som skal bidra til at konsekvensvurderinger blir gjennomført også i ordinær arealplanlegging.
18.1.5 Kulturminner
Oppgaver og myndighet innen samisk kulturminnevern ble med virkning fra 1. september 1994 lagt til Samisk kulturminneråd.
Samisk kulturminneråd har fått tillagt samme myndighet og oppgaver etter kulturminneloven for samisk kulturminnevern, som fylkeskommunen har for det øvrige kulturminnevernet.
18.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at i Norge følges konvensjonen opp bl.a. ved at det lages en nasjonal strategi om biologisk mangfold som vil inngå i Stortingsmeldingen om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Videre har flertallet merket seg at Sametinget deltok på det tredje partsmøtet for konvensjonen hvor bl.a. urbefolkningens kunnskap var tema.
Flertallet har merket seg at Regjeringen har som målsetting at naturen holdes i balanse innen naturens egen tåleevne. All virksomhet må reguleres i forhold til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til partiets generelle næringspolitikk som også gjelder for samene.
19.1 Sammendrag
19.1.1 Statens grunnforvaltning
Betydelige deler av de områder hvor samiske interesser gjør seg gjeldende eies i dag formelt av staten. Dette gjelder bl.a. nesten hele Finnmark fylke, store områder i Troms og Nordland, samt deler av Trøndelagsfylkene og Hedmark, dvs. de områder som betegnes som reinbeiteområder etter reindriftsloven. Etter omorganiseringen av Direktoratet for statens skoger til statsforetaket Statskog SF er det statsforetaket som nå ivaretar statens eierinteresser i disse områdene.
Sametinget har ved flere anledninger trukket statens eierposisjon i tvil, både i forhold til Finnmark og andre områder.
En nærmere vurdering av rettighetsspørsmålene og fremtidig forvaltningsordning av grunnen i samiske områder inngår i Samerettsutvalgets mandat. Eventuelle endringer i lovgivningen knyttet til statens grunn, herunder lovgivningen om statens umatrikulerte grunn i Finnmark, vil således inngå i de kommende drøftinger om rettighets- og forvaltningsspørsmålene.
I St.meld. nr. 41 (1996-1997) er det gitt en nærmere omtale av statens grunnforvaltning, herunder Statskog SF og Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms.
19.1.2 Mineralloven
Minerallovutvalget la frem sin innstilling med forslag til minerallov ( NOU 1996:11 ) høsten 1996. Utvalget foreslo i innstillingen bl.a. en lovhjemmel for å innføre særregler for mineralleting og utvinning i områder med samisk befolkning. Forslaget var ute på høring høsten 1996/våren 1997.
Nærings- og handelsdepartementet har under utarbeidelse en proposisjon med utgangspunkt i Minerallovutvalgets forslag, og i de innkomne høringsuttalelsene. Som en del av dette arbeidet vil departementet også vurdere spørsmål om mineralleting og -utvinning i Finnmark og øvrige samiske områder. Den nærmere utformingen av innholdet i eventuelle særregler vil måtte skje på bakgrunn av en vurdering av alle relevante grunnlag, bl.a. Norges internasjonale forpliktelser og behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling. Disse spørsmål vil bli nærmere redegjort for og avveid i arbeidet med odelstingsproposisjon om ny minerallov.
Det er et sterkt behov både for bergverksnæringen og fra samfunnets side for å få på plass en tidsmessig lovgivning vedrørende mineralleting.
Samtidig er det klart at det gjenstår betydelig arbeid med oppfølgingen av Samerettsutvalgets innstilling, også etter at høringsfristen for denne går ut i april 1999.
Ut fra en totalvurdering kan det ikke forsvares at en sterkt tiltrengt oppdatering av minerallovgivningen for hele landet utstår til de endelige resultater av Samerettsutvalgets arbeid foreligger. En vurdering av en midlertidig løsning med særregler for samiske områder hører imidlertid naturlig hjemme i arbeidet med ny minerallov, som på den måten kan sikre en spesiell aktsomhet omkring mineralutvinning i disse områdene frem til det foreligger en endelig og helhetlig vurdering av spørsmålene knyttet til samiske rettigheter i forlengelsen av Samerettsutvalgets innstilling.
19.1.3 Samerettsutvalgets innstilling
Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 ble lagt fram den 31. januar 1997. Utredningen bygger på et omfattende bakgrunnsmateriale. Utvalgets forslag hviler på et overordnet mål om å sikre et naturgrunnlag for samisk kultur i Norge, i samsvar med føringene i Norges internrettslige og folkerettslige forpliktelser. Dette er tilfelle også der hvor det foreligger flere alternative forslag fra utvalget. Det har vært et grunnsyn hos utvalget at samisk kultur og levesett har vært - og er - nært knyttet til tilstedeværelse i naturen og bruk av naturressursene. Eksistensen av naturgrunnlag er derfor en viktig forutsetning for at samene skal kunne sikre og videreutvikle sin kultur.
Utredningen fastslår også at forvaltningen av grunn og naturressurser i størst mulig grad må skje etter de prinsipper som legger opp til likebehandling av alle som bor i samme område. Det legges ikke opp til noen forskjellsbehandling på etnisk grunnlag når det gjelder rett og adgang til å utnytte naturressursene innenfor et område. Utvalget har ut fra dette forsøkt å utvikle et regelverk om lokal forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark hvor Sametinget gis en naturlig plass sammen med fylkeskommuner og kommunale organer. Utvalget antar også at en prioritering av lokal bruk og lokale bruksmåter vil bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur.
16 av utvalgets 17 medlemmer foreslår at det opprettes et nytt organ, Finnmark grunnforvaltning, for å forvalte grunn og ikke fornybare naturressurser i Finnmark. Organet skal utskilles fra dagens grunneierorgan, Statskog SF, og gis hjemmel som eier av den usolgte grunn i Finnmark, som utgjør ca 96 % av arealet i fylket. Fem medlemmer vil videre åpne for at Samisk grunnforvaltning kan opprettes som en særskilt samisk forvaltningsordning. I de kommuner og bygder som vedtar det, vil Samisk grunnforvaltning komme i stedet for Finnmark grunnforvaltning, mens forvaltningen ellers vil ligge til Finnmark grunnforvaltning.
De nærmere regler for disse grunnforvaltningsorganene og deres virksomhet foreslås inntatt i lov om forvaltning av grunn i Finnmark, som også har regler om rett til og forvaltning av fornybare utmarksressurser i kommuner og bygder.
19.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at en nærmere vurdering av rettighetsspørsmålene og fremtidige forvaltningsordninger av grunnen i samiske områder inngår i Samerettsutvalgets mandat.
Flertallet er enig med Regjeringen i at Nærings- og handelsdepartementet utarbeider en odelstingsproposisjon med forslag til ny minerallov.
Flertallet sier seg enig i at en må sikre spesiell aktsomhet omkring mineralutvinning i samiske områder, og viser til at det vil bli foretatt en helhetlig vurdering av dette i forlengelse av Samerettsutvalgets innstilling.
Flertallet konstaterer at Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 ble lagt fram den 31. januar 1997 og at høringsfristen utgår i april 1999.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at det er behov for en gjennomgang av ny minerallov, men at dette nødvendigvis vil ta noe tid. Derfor er det viktig at slike naturinngrep i mellomtida får en særlig nøye behandling og at vedtak ikke på uheldig måte griper inn i det materielle grunnlaget for samisk næring og kultur. I og med at dette er politisk vanskelige spørsmål, betinger dette en stor politisk årvåkenhet i behandling av saker etter denne loven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sametinget har bedt om å få utsettende veto inntil ny lov er vedtatt. Dette medlem ser at dette kan være en løsning. En annen måte å løse dette på kan være at Regjeringen i en eller annen form legger slike saker fram for Stortinget til avgjørelse.
Dette medlem viser til sine generelle merknader under kap. 2.
20.1 Sammendrag
Det framgår av St.meld. nr. 41 (1996-1997) at norske myndigheters ansvar for å verne om den samiske kultur er først og fremst et ansvar overfor det samiske folk. Norge har samtidig påtatt seg et internasjonalt ansvar for å styrke vernet av urfolks rettigheter og kulturer. Arbeidet for å beskytte og fremme urfolks rettigheter er derfor en sentral del av vårt internasjonale menneskerettighetsengasjement.
Regjeringen legger stor vekt på å ha et nært samarbeid med Sametinget i utformingen av vår internasjonale urfolkspolitikk. I tillegg til de verdifulle bidrag Sametinget kan gi på disse områdene, vil et slikt nært samarbeid også ha en viktig signaleffekt internasjonalt, og sette eksempler for andre lands regjeringer.
Den nye regjeringen har fått en minister for utvikling og menneskerettigheter med et særlig ansvar for å koordinere Regjeringens menneskerettighetsproblematikk. Urfolksspørsmål er en sentral del av denne politikken og nær kontakt med Sametinget er viktig for å lykkes i dette arbeidet. (Jf. St.meld. nr. 41 (1996-1997) kap. 18.1).
Det ble sommeren 1997 avholdt en workshop i Chile om urfolk, hvor man behandlet spørsmålet om et permanent forum for urfolk i FN. Menneskerettighetskommisjonen skal våren 1998 ta stilling til den videre fremdrift i arbeidet for å etablere et slikt forum.
Regjeringen vil delta aktivt i arbeidet med FNs urfolksdeklarasjon, og vil arbeide for at erklæringen kan bidra til en styrking av det rettslige vern for verdens folk.
Arbeidet med urfolksspørsmål i Barentsregionen har vært konsentrert om Barentsprogrammet, som vedtas årlig av Regionrådet og angir økonomiske rammer for finansiering av samarbeidsprosjekter på tvers av landegrensene i regionen. Når det gjelder urfolkene, er Barentsprogrammet først og fremst innrettet på å finansiere samarbeidsprosjekter av interesse for samer i Murmansk fylke og nenetsere i Arkhangelsk fylke. Det har vært gitt støtte til prosjekter for fremme av reindrift, kunsthåndverk, idrett, litteratur etc.
Det pågår arbeid med å utforme en mer helhetlig urfolkspolitikk for Barentsregionen i form av et eget handlingsprogram.
Regjeringen vil fortsatt legge stor vekt på utvikling av dette samarbeidet og den betydning det har at samiske politiske organer og institusjoner deltar aktivt i Barentsregionarbeidet.
En økende grad av industrialisering i Arktis påvirker både naturmiljøet og befolkningens helse.
I 1989 tok den finske regjeringen initiativ til et møte mellom de åtte arktiske landene: Norge, Danmark, Finland, Sverige, Island, Canada, USA og Russland, om felles innsats for miljøvern i Arktis. De åtte arktiske landene ble enige om å samarbeide om en felles miljøvernstrategi for Arktis (Arctic Environmental Protection Strategy - AEPS). Det arktiske urfolk har status som permanente deltakere i AEPS og er fra norsk side representert ved Samerådet.
Samarbeidet i AEPS har omfattet viktige problemstillinger, som bl.a. forholdet mellom miljø og utviking, urfolks rettigheter i henhold til Agenda 21 og ILO-konvensjon nr. 169, urfolks deltakelse i beslutningsprosesser, tradisjonelle næringsveier og handelshindringer, anerkjennelse av urfolks kunnskaper og overføringsverdien av disse. Norge har støttet opp om urfolkenes aktive deltakelse som en forutsetning for et fruktbart samarbeid i Arktis.
Det etablerte arbeidet i AEPS er nå inkorporert i Arktisk Råd.
Arktisk Råd er et mellomstatlig forum. I rådet vil de åtte arktiske statene, sammen med urfolkenes representanter, møtes for å drøfte saker av felles interesse. Urfolkene er i Arktisk Råd gitt fortsatt særskilt representasjon gjennom Samerådet, Inuit Circumpolar Conference og RAPON. De tre organisasjonenes status som permanente deltakere videreføres.
Norske myndigheter må påse at EØS-avtalen ikke innskrenker Norges mulighet til å føre en selvstendig urfolkspolitikk.
EØS-utvalget og spesialutvalgene vurderer virkningen av og identifiserer problemer som kan oppstå ved innlemmelsen av nye rettsakter i EØS-avtalen. Dersom samiske interesser blir berørt av endringene, kan fagdepartementet sende forslaget på høring til samiske institusjoner.
Utenriksdepartementet har de siste årene bidratt med generell finansiell støtte til dekning av Sametingets engasjement i internasjonale urfolksspørsmål, herunder ytet midler til FNs frivillige fond for urfolkstiåret og FNs frivillige fond for urfolk.
Over bistandsbudsjettet ytes det støtte til urfolk i utviklingsland både gjennom bevilgningen til frivillige organisasjoner og ved stat til stat bistand. Det bidras også til å bygge opp kompetanse om urfolks situasjon, særlig ved Universitetet i Tromsø, og ved universiteter i utviklingsland.
I arbeidet med å presentere norsk kunst og kultur i utlandet og i Norges- profileringssamarbeidet generelt, legger Utenriksdepartementet vekt på å synliggjøre den samiske dimensjon i det norske samfunn og på å formidle samiske kulturuttrykk til et internasjonalt publikum. Departementet ser det som en prioritert oppgave å integrere informasjon om samiske spørsmål og bruke samisk kunst og kultur aktivt i kultursamkvemet og profileringsarbeidet overfor utlandet. Et viktig siktemål i denne sammenheng er å fremheve samisk egenart og identitet som sentrale elementer i presentasjonen av det mangfold som norsk kunst og kultur totalt sett representerer.
For Utenriksdepartementet er det viktig at man har nær kontakt med Sametinget når det gjelder internasjonal normutvikling på urfolksområdet. I forbindelse med utarbeidelsen av ILO-konvensjon nr. 169 om ur- og stammefolk i selvstendige stater deltok Sametinget i den norske delegasjonen. Sametinget har også vært representert i arbeidsgruppen om urfolk under FNs underkommisjon for forhindring av diskriminering og beskyttelse av minoriteter.
Det viktigste normutviklingsarbeidet som pågår i dag, er fremforhandlingen av en FN-erklæring om urfolksrettigheter. Representanter fra Sametinget har vært med i den norske delegasjonen i denne arbeidsgruppen. Utenriksdepartementet tar sikte på å gjennomføre konsultasjonsordninger med Sametinget om norske posisjoner vedrørende utkast til FN-erklæring. Sametinget er også representert i Utenriksdepartementets rådgivende menneskerettighetsutvalg.
Norge var medforslagsstiller til resolusjonen om handlingsplanen for FNs internasjonale tiår for urfolk, 1995-2005 vedtatt av FNs 48. generalforsamling i 1993 (48/163). Et interdepartementalt utvalg la i 1995 frem forslag til mål og holdninger til internasjonale og nasjonale tiltak under tiåret. Utenriksdepartementet har tatt initiativ til å opprette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget, som skal ha ansvar for å koordinere og prioritere tiltak under urfolkstiåret. Det er ønskelig at Samtinget fungerer som premissleverandør og bidragsyter i denne sammenheng.
20.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen fortsatt vil ha et nært samarbeid med Sametinget som en viktig forutsetning for urfolkspolitikken. Videre har flertallet merket seg at Regjeringen har som målsetting at samene skal bli representert i Barentsrådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til sine merknader under 7.2, samt partiets generelle utenrikspolitikk som og gjelder for samene.
21.1 Sammendrag
Meldingen omfatter målsettinger og tiltak under flere departementes ansvarsområder. Så vel økonomiske som administrative konsekvenser vil være innarbeidet i de overordnede langsiktige sektortiltak som fremmes av de ansvarlige fagdepartementer og i de budsjettforslag som årlig fremmes for Stortinget.
Det finnes ingen samlet presentasjon over de samlede statlige bevilgninger til spesielle tiltak overfor den samiske befolkning. Det vil bli enklere å få slik oversikt etter hvert som budsjettprosessene blir samordnet i samsvar med de beslutninger Regjeringen har tatt på dette området. Det vil i denne forbindelse også kunne oppnås bedre måloppnåelse innenfor rammen av gitte bevilgninger.
De administrative konsekvenser vil måtte vurderes i samsvar med beslutninger om framtidig forvaltningsmessige og politiske oppgaver for Sametinget.
21.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen sørge for at barnehager som er tospråklige ikke blir nedlagt som følge av eventuell innføring av kontantstøtten.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å nedlegge Sametinget.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til Rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål til planarbeidet i kommuner og fylkeskommuner.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og det som står foran og ber Stortinget gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 41 (1996-1997) og St.meld. nr. 18 (1997-1998) Om norsk samepolitikk - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i kommunalkomiteen, den 2. april 1998.
|
| Sylvia Brustad, |
Leif Lund, |
Erna Solberg, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |