8.1 Sammendrag
Departementet viser til at dagens samepolitikk, og det rettsgrunnlaget den hviler på, innebærer en erkjennelse av at fornorskningspolitikken og de holdninger den har skapt, så vel som den situasjonen dagens samer møter i storsamfunnet, nødvendiggjør langsiktige tiltak med positiv særbehandling som viktig virkemiddel. Det er behov for en sterk beskyttelse av samisk kultur. Begrunnelsen for dette ligger i det ulike styrkeforholdet som foreligger og som vil foreligge mellom samisk og norsk kultur.
Denne beskyttelsen må derfor ha en permanent karakter. Det må utvikles mekanismer som tillater kulturell selvopprettholdelse og -utvikling, eventuelt gjennom de nødvendige rettslige reguleringer.
Når det gjelder praktisk politikk på de forskjellige forvaltningsnivåer, vil det være behov for å konkretisere hva disse forpliktelsene og rettighetene består i. Dette vil i sum utgjøre det samlede vernet for samekulturen.
Når det gjelder lovgivningen, blir det spørsmål om de kommende samerettsregler bør utformes som faste, konsise regler som fremmer rettssikkerheten, som skjønnsmessige retningslinjer eller som rammelovgivning. Dette er spørsmål som bør drøftes videre i den politiske og rettspolitiske debatt.
Departementet peker på at Sametingets myndighet i hovedsak beror på formell myndighet, men i praksis også på den faktiske vekt som legges på dets uttalelser. Dette forutsetter at offentlige organer på saksbehandlernivå legger inn den nødvendige særbehandling, og foretar vurderinger av behov for spesiell behandling av juridisk og politisk karakter.
8.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at enhver sivilasjon og kultur er i kontinuerlig endring. De ulike kulturer vil bare kunne overleve gjennom egen kraft og styrke på sikt. På lengre sikt er ens eget selvbilde og identitet den sterkeste drivkraft for ivaretagelse av egen kultur. Kulturreisning og ivaretagelse av egen kultur må således være preget av ekte engasjement og vitalitet og komme innenfra folket selv og ikke utenfra i form av kunstige økonomiske støttetiltak. Det er ikke noe mål å konservere den samiske kultur på et bestemt utviklingstrinn. Alle kulturer må tåle endringer, også den samiske.