7.1 Sammendrag

       Det er Regjeringens oppfatning at myndighetene i Finland, Norge og Sverige har et felles ansvar for bevaring og utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv.

       Regjeringen ser det som viktig at samarbeidet på tvers av statsgrensene opprettholdes og styrkes i de saker som angår det samiske folk. Regjeringen vil gjennom det pågående arbeidet i Barentsregionen delta i utviklingen av et helhetlig program for urfolk i regionen.

       Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet etter Nordisk Råds rekommandasjon den 22. mars 1962 (13/62) for behandling av felles same- og reindriftsspørsmål. Det består av delegasjoner fra Norge, Sverige og Finland.

       Regjeringen vil fortsatt arbeide for å utvikle Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål til et funksjonelt kontaktorgan mellom de tre lands regjeringer, i forhold til de respektive lands sameting, og til det samiske parlamentariske samarbeidet som blir utviklet gjennom Samisk parlamentarisk råd.

       Samiske organisasjoner er ikke lenger representert i Samarbeidsorganet. I stedet er det lagt opp til en fast ordning med regelmessige møter mellom Samerådet og Samarbeidsorganet for informasjon og drøfting av felles nordiske samespørsmål.

       Samarbeidsorganet har de siste årene hatt som oppgave å forberede igangsetting av arbeidet med en nordisk samekonvensjon. En egen nordisk arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra de tre staters regjeringer og sametingene vil utrede behovet og grunnlaget for en slik konvensjon. Denne arbeidsgruppen startet sitt arbeid i desember 1996.

       Regjeringen vil fortsatt prioritere arbeidet med en egen nordisk samekonvensjon.

       For tiden holder en norsk-russisk arbeidsgruppe på med å undersøke mulighetene for et reindriftssamarbeid mellom Norge og Russland. Sentrale spørsmål er leie av vinterbeiter på russisk territorium for norsk rein, etablering av infrastruktur for slakting av rein og bearbeiding av reinprodukter, forskning og turisme.

       I et fellesmøte mellom de tre lands sameting 6. februar 1997 underskrev sametingspresidentene en avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd. Samisk parlamentarisk råd skal utnevnes av sametingene, og skal bl.a. bidra til samordning av den samepolitiske behandlingen av saker som berører samer eller kan berøre samer i flere stater eller samene som et folk.

       Sametingspresidentene vedtok på møte den 3. november 1997 at Samisk parlamentarisk råd først formelt kan oppnevnes den 24. februar 1999. Fram til da vil sametingspresidentene fungere som styre for dette samarbeidet.

       I 1994 ble sametingene innvilget en ordning med observatørstatus til Nordisk råd. Dette gir en representant fra sametingene adgang til å holde innlegg i generaldebatten under Nordisk råds sesjoner. På samme tid ble det etablert en konsultasjonsordning i forhold til Nordisk Ministerråd. Samarbeidsministrene vedtok i denne forbindelse særskilte retningslinjer for behandling av samiske saker.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at i et fellesmøte mellom styrene for samtingene i Norge, Sverige og Finland ble det besluttet å inngå en avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd som skal utnevnes av sametingene. Flertallet har merket seg avtalens artikkel 4 hvor rådets oppgave er skissert slik:

       Flertallet synes som Regjeringen det er viktig å se etableringen av Samisk parlamentarisk råd som viktig og det vil bidra til styrking av samarbeid mellom de samiske parlamentariske organ. Flertallet har videre merket seg at for tiden holder en norsk-russisk arbeidsgruppe på med å undersøke mulighetene for et reindriftsamarbeid mellom Norge og Russland. Flertallet er enig med Regjeringen som vil følge opp arbeidet med en egen nordisk samekommisjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt forslag om å legge ned Sametinget, og vil på denne bakgrunn hevde at disse medlemmer ikke ser noen grunn til etablere et samisk parlamentarisk råd. Disse medlemmer kan på samme bakgrunn ikke se nødvendigheten av at Sametinget skal ha observatørstatus i Nordisk Råd, langt mindre medlemskap i Nordisk Råd.