I Dok.nr.5 (1997-1998) legger Ombudsmannsnemnda for Forsvaret frem sin innberetning om virksomheten i 1997. Etter vedtak i Stortinget høsten 1993 består Ombudsmannsnemnda i perioden 1. januar 1994 til 31. desember 1997 av følgende personer:
|
Ombudsmann Per A Utsi, Oslo |
Ombudsmannsnemnda avholdt i 1997 5 møter og foretok befaringer til følgende militære tjenestesteder:
|
Luftforsvarets stasjon Sørreisa |
|
Tromsø sjøforsvarsdistrikt, Olavsvern |
|
Luftforsvarets stasjon, Magerø |
|
Luftforsvarets skoler, Stavern |
|
Telemark regiment, Heistadmoen |
Nemndas omtale av de enkelte befaringer er referert på sidene 29-34. Protokoll fra nemndas møter og befaringer følger dessuten innberetningen som utrykte vedlegg.
Nemnda var i 1997 som tidligere representert på Landskonferansen for tillitsvalgte i Forsvaret. Ombudsmannen og underdirektøren har som vanlig gitt orientering om ombudsmannsordningen ved en rekke av Forsvarets skoler og ved mange av de kurs for tillitsvalgte som ble avholdt ved forskjellige avdelinger.
Orienteringer om ombudsmannsordningen overfor befal har i 1997 funnet sted ved orientering i møter med personellorganisasjonenes representanter under nemndas befaringer. Ombudsmannen har dessuten forelest om ombudsmannsordningen ved Befalsskolen for Marinen (BSMA) i Horten og for militærpolitibefal på kurs avholdt ved Luftforsvarets skoler, Stavern.
Klagesaker
Som det vil fremgå av innberetningens omtale av de individuelle klagesaker behandlet Ombudsmannen i 1997.128 klagesaker, hvorav 112 er mottatt i løpet av året. Antallet klagesaker i 1997 er det høyeste siden 1987, men representerer likevel et stabilt nivå. Et stort antall tvistesaker ble dessuten løst ved uformell kontakt med partene uten ordinær saksregistrering. Avgjørelsen ble endret i favør av klageren i 30 % av klagetilfellene. Medholdsandelen ligger noe under gjennomsnittet for de senere år. Klagene i gruppen « sosiale saker », som omfatter botillegg og andre sosiale stønader, ligger fortsatt svært lavt i forhold til tidligere. Det er Ombudsmannens erfaring at så vel de avdelingsvise velferdskontorer og FO/Velferdstjenesten utøver et godt og betryggende skjønn ved behandlingen av mannskapenes sosiale problemer.
Også i 1997 utgjør klager vedrørende fritak for militærtjeneste og utsettelse med førstegangstjeneste eller repetisjonsøvelser en hovedgruppe blant soldatklagene.
Antallet klagesaker fra befal er fortsatt begrenset, selv om det er registrert en økning fra 23 saker i 1996 til 30 i 1997.
Fra sivilt ansatte er det behandlet 8 klagesaker i 1997 mot 9 i 1996.
Utsettelse med førstegangstjeneste pga husdyrdrift
I beretningen for 1996 ble det redegjort for nemndas forslag til utsettelsesordning for vernepliktige med eneansvar for næringsmessig husdyrhold. Nemnda ønsket en utvidelse av den gjeldende utsettelsesordning for vernepliktige med eneomsorg for barn, og på samme måte ønsket nemnda at vernepliktige med ansvar for næringsmessig husdyrhold skulle kunne innvilges utsettelse så lenge en nødvergesituasjon består.
Nemnda har merket seg med tilfredshet at Forsvarsdepartementet har gitt saken en svært positiv behandling. Forslaget innebærer ikke noen generell regel om utsettelse for vernepliktige som driver selvstendig husdyrhold, men bare for den som beviselig er i nødsituasjon.
Forsvarets informasjonsplikt ved rasjonalisering, omorganisering m.v
Under sine befaringer har nemnda i møter med de ansattes representanter ved enkelte avdelinger blitt konfrontert med tildels meget sterk misnøye vedrørende Forsvarets rutiner for informasjon om planlagte rasjonaliseringstiltak og omorganisering. Nemnda minner i innberetningen om bestemmelsene i Hovedavtalens §11 pkt. 6.
Disiplinærsituasjonen
Det totale antall refselser har vist en klart fallende tendens de senere år. I 1996 ble det ilagt 3.353 refselser. På grunn av saksbehandlingsrutinene vil oversikten over det samlede refselsesantall i 1997 først foreligge i april/mai 1998. Foreløpig tall for 1997 kan tyde på at refselsesantallet fortsatt viser en synkende tendens.
Nemnda understreker igjen betydningen av at refsede på reglementert måte blir gjort kjent med sin klagerett i sin rett til å la seg bistå i refselsessaken med bistandsperson.
Tillitsmannsordningen
Det synes å ha funnet sted en positiv utvikling vedrørende tillitsmannsopplæringen. Frafallet fra tillitsmannskursene synes å være redusert samtidig som tillitsvalgte ved mindre avdelinger får sin tillits-mannsopplæring ved beordring til kurs ved større avdelinger.
Legetjenesten i Forsvaret
Med bakgrunn i det økende antall klager vedrørende helsetjenesten som nemnda orienterte om i innberetningen for 1996, har nemnda i flere av sine møter i 1997 hatt legetjenesten i Forsvaret som tema. Innberetningen gir på sidene 5-7 et sammendrag av korrespondansen mellom Ombudsmannen og Forsvarsdepartementet i saken.
Nemnda forutsetter at departementet under sin vurdering av mulighetene for opprettelse av flere faste legestillinger i Forsvaret medvirker til en legebemanning ved avdelingene som ikke er begrenset av manglende stillingshjemler. Avdelingene må gis muligheter for tilsetting av leger etter de foreliggende behov slik at soldattjenesten kan finne sted under de mest betryggende medisinske forhold.
I innberetningen bemerker nemnda også at avdelingene som opplever vansker med legetilgangen ofte også har rekrutteringsproblemer med hensyn til øvrig personell og derfor er bemannet med et sterkt innslag av ungt og uerfarent befal.
Voksenopplæringen
På grunn av fortsatt høy ledighet blant dimitterte soldater har Voksenopplæringen også i 1997 prioritert tiltak for å gjøre mannskapene mer konkurransedyktige på arbeids- og utdanningsmarkedet. Forsvarets voksenopplæring har etablert et nært samarbeid med de sivile arbeidskraftmyndighetene med sikte på å redusere antallet soldater som dimitteres til arbeidsløshet.
Statistikken over ledigmeldte nydimitterte soldater viser en svært gunstig utvikling de senere år. I løpet av 1997 gikk ledigheten ned med hele 23,2 % mot 21,9 % i 1996.
Budsjettrammen for Voksenopplæringen var i 1997 på 109 mill. kroner. Ca. 190 personer er fast tilknyttet VO-tjenesten, hvorav ca 100 vernepliktige. Årlig benyttes ca 1.200 timelærere.
Nemnda er kjent med at Forsvarets voksenopplæring etter omorganiseringen benevnes som « kontoret for sivil kompetanse og voksenopplæring ».
Tobakk og rusmidler
Av gjennomførte periodiske spørreundersøkelser går det frem at andelen av de som røyker tobakk daglig er gått ned fra 36,3 % til 33,7 % 7,9 % av mannskapene svarer at de aldri har brukt alkohol mot 8,7 % i 1996. Hyppigheten av beruselse har endret seg positivt idet 20,7 % oppgir å ha vært beruset mer enn 5 ganger i løpet av de siste 30 dager. Det tilsvarende tallet for 1996 var 21,6 %.
Nytt for 1997 er spørsmålet om bruk av Ecstasy. Undersøkelsen viser at 1,5 % har brukt dette stoffet før fremmøte til førstegangstjeneste.
Nemnda konstaterer at undersøkelsene de senere år bekrefter en nedgang i bruken av tobakk og en klart økende tendens til bruk av narkotiske stoffer blant de menige mannskaper. Hver sjette soldat oppgir å ha brukt hasj før fremmøte. I 1997 oppgir 3,6 % å ha brukt narkotika etter fremmøte mot bare 1,9 % i 1996.
Forsvarets narkogrupper har opplyst at antallet anmeldte narkosaker i Forsvaret har økt fra 478 saker i 1996 til 747 saker i 1997. Dette er den sterkeste økning noensinne i løpet av ett år og må betegnes som oppsiktsvekkende.
Økningen utgjør ca 55 % i løpet av 1997. Forklaringen antas i noen grad å ligge i et økt antall kontroller, men tallene reflekterer utvilsomt en øket brukerhyppighet blant personellet. Nemnda er kjent med at narkogruppene nå blir tilført ytterligere ressurser for økt innsats, bl.a. ved forsterkning av etterforskningskapasiteten.
Forsvarets velferdstjeneste
I innberetningen for 1996 redegjorde nemnda for en undersøkelse vedrørende avdelingenes bruk av budsjettmidler til velferdsformål overfor mannskapene. Undersøkelsen avdekket til dels meget store ulikheter i tildelingen av midler til velferdsformål pr. soldat.
I samsvar med forsvarskomiteens innstilling til Dok.nr.5 (1996-1997) ( Innst.S.nr.168 (1996-1997)) har Forsvarsdepartementet saken under nærmere vurdering.
Nemnda har for øvrig merket seg at velferdstilbudet for den enkelte soldat i 1998 vil bli opprettholdt på 1997-nivå.
Næringsbidrag og særskilt økonomisk hjelp til befal
Etter en prøveperiode siden januar 1996 har Forsvarsdepartementet vedtatt å innføre systemet med næringsbidrag som fast ordning for vernepliktig, utskrevet og HV-befal som under repetisjonstjeneste og HV-tjeneste påføres tap i selvstendig næringsvirksomhet.
En evaluering av prøveperioden viser at ordningen har virket etter sin hensikt idet færre med selvstendig næringsvirksomhet har søkt om å få bli fritatt for øvelser. Ordningen ble fast etablert som en fast støtteordning fra 1. august 1997. Fra samme dato ble også ordningen med særskilt økonomisk hjelp gjort gjeldende som en fast ordning for de samme befalsgrupper.
Saker som er behandlet av ombudsmannen
I 1997 har Ombudsmannen mottatt 112 nye registrerte saker. I tillegg er behandlet 16 saker fra tidligere år. I 34 av de ferdig behandlede saker er avgjørelsen endret i favør av klageren. Saksfordelingen på forsvarsgrenene ser slik ut:
| FD og fellesstaber |
(21 %) |
24 % |
| Hæren |
(34 %) |
44 % |
| Sjøforsvaret |
(22 %) |
16 % |
| Luftforsvaret |
(21 %) |
18 % |
| Heimevernet |
( 2 %) |
2 % |
Tallene for 1996 i parentes.
Nemnda gir i innberetningen på sidene 9-29 en mer spesifikk beskrivelse av enkelte av de saker som er behandlet.
Befaringer
Nemnda har i 1997 foretatt seks befaringer, og på sidene 29-34 gis en detaljert rapport fra disse befaringene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Dagrun Pedersen, fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, har merket seg at antall klagesaker som er behandlet av Ombudsmannen fortsatt viser en økende tendens, men at dette likevel representerer et stabilt nivå. 30,0 % av klagetilfellene er endret i favør av klagerne. Medholdsandelen ligger noe under gjennomsnittet for de senere år.
Komiteen er glad for at et stort antall tvistesaker har latt seg løse ved uformell kontakt mellom partene uten at formell saksregistrering har funnet sted.
Komiteen er betenkt over utviklingen av legetjenesten i Forsvaret. Komiteen har imidlertid festet seg ved departementets forslag til tiltak i St.prp. nr. 1 (1997-1998) for å bedre situasjonen. Komiteen forutsetter likevel at departementet under sin vurdering av muligheter for opprettelse av flere faste legestillinger i Forsvaret medvirker til legebemanning ved avdelinger som ikke er begrenset av manglende stillingshjemler. Komiteen vil påpeke alvoret i sammenhengen mellom vansker med legetilgang og rekrutteringsproblemer ved enkelte avdelinger. Komiteen mener det er helt avgjørende for soldatenes helsemessige sikkerhet at sanitetstjenesten har en kapasitet og et beredskapsnivå som sikrer at adekvat medisinsk kontroll, skadebehandling og skadeforebyggelse kan finne sted.
Komiteen har merket seg at disiplinærforholdene i Forsvaret fortsatt synes å være inne i en positiv utvikling, selv om saksbehandlingsrutinene ikke kan bekrefte dette statistisk før tallene for 1996 foreligger i april/mai 1997.
Komiteen har merket seg at de senere års tendens til klagehyppighet ser ut til å ha stoppet opp, men at nemnda igjen understreker betydningen av at refsede på reglementert måte blir gjort kjent med sin klagerett og sin rett til å la seg bistå i refselsessaken med bistandsperson.
Komiteen har merket seg at færre soldater røyker tobakk daglig, og at hyppigheten av beruselse har gått ned. Komiteen har imidlertid festet seg ved at andelen av soldater som oppgir å ha brukt hasj før fremmøte til tjeneste har vist en klar økning de siste årene. Antallet anmeldte narkosaker har økt fra 478 saker i 1996 til 747 saker i 1997, en økning på hele 55 %. Selv om denne alarmerende økningen i antall saker kan skyldes økt antall kontroller, vil komiteen vektlegge behovet for ytterligere tilførsel av ressurser for økt innsats, bl.a. ved forsterkning av etterforskningskapasiteten. Komiteen ser det også som svært viktig at Forsvaret så langt det er forenlig med primæroppgavene, må ta sin del av det samfunnsmessige ansvar for å bidra til at ungdom med rusproblemer kan bringes inn i et aktivt behandlingsmiljø.
Komiteen har merket seg Ombudsmannens anbefaling om å skille ut Forsvarets Velferdstjeneste under de årlige forsvarsbudsjetter. Komiteen vil slutte seg til den forståelsen av at det vil sikre en best mulig oversikt og styring over midlene til formålet. Komiteen imøteser departementets nærmere vurdering.
Komiteen har merket seg at Forsvaret åpner for adgang til vernepliktige som driver selvstendig husdyrhold under særskilte vilkår kan gis utsettelse med førstegangstjenesten inntil utløpet av det år vedkommende fyller 33 år. Forslaget innebærer ikke noen generell regel om utsettelse for vernepliktige som driver selvstendig husdyrhold, men bare for dem som beviselig er i en nødsituasjon. Komiteen er tilfreds over Ombudsmannens initiativ i denne saken.
Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til Dok.nr.5 (1997-1998) og rår Stortinget til å fatte slikt
vedtak:
Dok.nr.5 (1997-1998) - om Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar - 31. desember 1997 - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 30. april 1998.
|
| Hans J Røsjorde, |
Einar Holstad, |
Bjørn Tore Godal, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |