Det norske skattesystemet er basert på at de skattepliktige og andre oppgavegivere gir riktige og fullstendige oppgaver over inntekter, utgifter og formuesforhold. For å opprettholde lojaliteten til skattesystemet er det viktig å reagere overfor skattytere som uten unnskyldelige grunner gir uriktige eller mangelfulle opplysninger med den følge at det utlignes eller kunne blitt utlignet for lav skatt. Riksrevisjonen har konstatert at tilleggsskatt ikke ilegges i alle tilfeller hvor vilkårene er til stede. Dette medfører bl.a. ulik behandling av tilnærmet like saker. Det medfører også at pliktoppfyllende og ikke pliktoppfyllende skattytere behandles likt. Etter Riksrevisjonens syn er dette ikke rimelig, og det oppnås heller ingen forebyggende effekt.

       Det er lite heldig hvis bruk av tilleggsskatt som reaksjonsmiddel avhenger av ressurs- eller prioriteringshensyn hos ligningsmyndighetene.

       Riksrevisjonen har merket seg at Skattedirektoratet har hatt en gjennomgang av ulike problemstillinger knyttet til de erfaringer som er gjort etter at ligningsloven trådte i kraft. Departementet opplyser at på bakgrunn av denne gjennomgangen, og som et konkret tiltak for å forbedre situasjonen, har Skattedirektoratet iverksatt arbeidet med en ny melding som bl.a. omhandler tilleggsskatt. Skattedirektoratet har også i brev til Riksrevisjonen opplyst at innføringen av forhåndsutfylt selvangivelse vil måtte medføre en revisjon av de administrative sanksjonsmidlene. Riksrevisjonen forutsetter at dette arbeidet også omfatter en vurdering av om dagens regelverk er hensiktsmessig.

       Saken sendes Stortinget til orientering.

       Komiteen mottok 27. april 1998 brev fra Skattebetalerforeningen i forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens Dok.nr.3:07 (1997-1998) hvor Skattebetalerforeningen fremmet en del synspunkter på bruk av tilleggsskatt. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.