5. Finansdepartementets svar

       Finansdepartementet svarer bl.a.:

       « ...
       Departementet opprettholder konklusjonen i brev av 5. november 1997, når det gjelder vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt.
       Ligningskontorene må prioritere innenfor de ressurser de har tilgjengelig. Enhver type saker kan ikke gis høyeste prioritet til enhver tid. Det kan derfor forekomme at tilleggsskattesaker ikke prioriteres like høyt i enkelte år. I slike år kan det forekomme at saker, hvor det etter en omfattende og grundig gjennomgang kunne ha fremkommet at vilkårene for tilleggsskatt er tilstede, ikke ilegges tilleggsskatt i like mange tilfeller som i andre år fordi det er ønskelig å prioritere andre typer saker.
       Det kan også være slik at ligningsmyndighetene i enkelte tilfeller fatter vedtak om endring av ligningen, men ikke tar opp spørsmålet om tilleggsskatt fordi det vil kreve uforholdsmessig store ressurser å avklare om vilkårene er oppfylt i forhold til det som kan oppnås.
       Etter departementets oppfatning må det i rimelig utstrekning være opp til ligningsmyndighetene selv å foreta slike prioriteringer, dette gjelder både generelt og i den enkelte sak.
...
       Riksrevisjonen peker på i sin rapport at tilleggsskatt i større utstrekning burde vært ilagt næringsdrivende og tyngre skattytergrupper. ...
       Departementet opprettholder sitt syn om at dette først og fremst er et kontrolltema. At tilleggsskatt ikke anvendes i ikke avdekkede tilfeller sier lite om tilleggsskattepraksis. Den praksis som er avdekket er således ikke nødvendigvis i strid med de generelle prioriteringer i skatteetaten i det aktuelle tidsrommet som undersøkelsen er gjennomført.
       Det understrekes her, som det også er gjort i departementets brev av 5. november, at det skjer en dreining av etatens ressurser i retning av verdiorienterte tiltak overfor næringsdrivende. Samlet sett vil det derfor skje en endring av ligningsmyndighetenes arbeid; fra ordinær ligning til større grad av kontroll. Dette er mulig bl a som følge av innføringen av forenklet selvangivelse og senere innføringen av forhåndsutfylt selvangivelse. Dette vil gi en grundigere behandling av ligningen av næringsdrivende.
       Riksrevisjonen vurderer det som positivt at Finansdepartementet har anmodet Skattedirektoratet om å foreta en gjennomgang av ligningsforvaltningens organisering. I denne forbindelse bør det etter Riksrevisjonens syn også vurderes tiltak for å styrke skatteetatens egenkontroll.
       Departementet vil peke på at det allerede er tatt initiativ overfor Skattedirektoratet. I tildelingsbrevet for 1998 anmoder departementet Skattedirektoratet om å utrede et opplegg for intern økonomisk kontroll, herunder behovet for en ordning med intern revisjon for etaten, jf for øvrig St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Finansdepartementet.
       Riksrevisjonen peker videre på at det i St.meld. nr. 35 (1986-1987) ... er uttalt at departementet vil følge bruken av tilleggsskatt nøye og i tilfelle fremme forslag om ytterligere forsterkning av denne sanksjonsformen. Med utgangspunkt i dette har Riksrevisjonen ved oversendelse av rapporten bedt departementet opplyse hvordan bruken av tilleggsskatt er fulgt opp. Riksrevisjonen kan ikke se at departementet har kommentert dette punktet i besvarelsen.
       I departementets brev av 5. november 1997 fremkommer det at Skattedirektoratet i skatteetatens prioritetsmeldinger de to siste årene har gitt uttrykk for at ligningskontroll nå er et prioritert område. Det fremkommer også at Skattedirektoratet har hatt en gjennomgang av ulike problemstillinger knyttet til de erfaringer som er gjort etter at ligningsloven trådte i kraft. På bakgrunn av denne gjennomgangen, og som et konkret tiltak for å forbedre situasjonen, har Skattedirektoratet iverksatt arbeidet med en ny melding som bl a omhandler tilleggsskatt. Dette er bl a et resultat av den løpende kontakt som hele tiden skjer mellom departementet og Skattedirektoratet.
       Når det gjelder formuleringene i St.meld. nr. 35 (1986-1987) som Riksrevisjonen siterer, er det ikke tatt hensyn til i hvilken sammenheng uttalelsen er avgitt. ... Praktiseringen av reglene om tilleggsskatt må etter departementets vurdering skje i lys av det komplekse skattesystemet vi har i dag. Skattereformen av 1992 har således ikke gitt grunnlag for endringer som tilsier vesentlig økt bruk av tilleggsskatt.
       Departementet ser på Riksrevisjonens rapport som et nyttig bidrag til økt oppmerksomhet på praktiseringen av regelverket om tilleggsskatt. Rapporten i seg selv gir ikke grunnlag for en generell konklusjon om at reglene om tilleggsskatt ikke praktiseres i henhold til lovgivers intensjon.
       ... »