Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Ottar Kaldhol, Karin Lian og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, har gjennomgått Riksrevisjonens rapport om undersøkelser vedrørende omfang, lærlinger og økonomi i Reform 94. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har gjennomført undersøkelsen gjennom intervjuer med departement, fem fylkeskommuner og statens utdanningskontorer i de samme fylkene og at det er utført omfattende analyser av stortingsdokumenter og supplerende materiale i tilknytning til Reform 94.
Komiteen har merket seg at undersøkelsen viser at alle søkere med rett til videregående opplæring har mottatt et tilbud, og at Riksrevisjonen konstaterer at denne gruppen har fått oppfylt sin formelle, lovfestede rett. Komiteen har videre merket seg at flere av de undersøkte fylkeskommunene er uenig i grunnlaget for beregning av omfang som er fastsatt i omfangsforskriften av 20. april 1994 og at disse har fremhevet at utformingen av omfangsforskriften i alt for liten grad har tatt hensyn til etterspørselen etter videregående opplæring og situasjonen på arbeidsmarkedet. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er uheldig at det ikke er oppnådd en felles forståelse mellom forvaltningsnivåene om grunnlaget for omfangsberegningene. Komiteen forutsetter derfor at de berørte arbeider for en best mulig felles forståelse av gjeldende forskrifter og at departementet har et overordnet ansvar for at dette blir gjort.
Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 33 (1991-1992), hvor et flertall i kirke- og undervisningskomiteen sluttet seg til en målsetting som på landsbasis skulle utgjøre at en tredjedel av avgangskullet fra grunnskolen skulle få tilbud om læreplass. Komiteen konstaterer at Riksrevisjonens undersøkelse viser at ingen av de undersøkte fylkeskommunene hadde nådd dette målet. Komiteen viser i denne sammenheng til departementets brev av 15. januar 1998 og til St.prp. nr. 1 (1997-1998), og er tilfreds med at departementet arbeider aktivt for å følge opp denne målsettingen overfor fylkeskommunene.
Komiteen registrerer at det i skoleåret 1996/97 var 12 fylker som hadde et omfang lavere enn minimumskravet på 375 prosent. Komiteen har i denne sammenheng merket seg at departementets manglende samordnede resultatoppfølging og sterke vektlegging av omfangskravet ifølge enkelte fylkeskommuners vurdering kan bidra til sentralisering av skoletilbudet og mindre ressursinnsats på det yrkesfaglige tilbudet i fylkeskommuner med svak økonomi. Komiteen har også merket seg at departementet peker på at fylkeskommunenes opplysninger til Riksrevisjonen vedrørende mangel på at voksne søkere ikke er i samsvar med de høringsuttalelser departementet har mottatt fra de samme fylkene i forbindelse med Buerutvalgets ( NOU 1997:25 ) utredning. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det ikke kan legges særlig vekt på at de samme fylkeskommunene i denne sammenheng eventuelt kan ha gitt uttrykk for andre synspunkter til departementet. Komiteen vil derfor peke på at det er departementets overordnede ansvar å sørge for en vurdering og gjennomgang av de synspunkter som fremkommer gjennom denne undersøkelsen uavhengig av høringen rundt Buerutvalgets utredning.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen fastholder at de økonomiske konsekvensene ikke ble tilfredsstillende presentert for Stortinget før reformen ble vedtatt. Komiteen konstaterer at St.meld. nr. 33 (1991-1992) ikke inneholder beregninger av forventede fremtidige utgifter til videregående opplæring. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at informasjon om eventuelle merkostnader er helt nødvendig, da dette ville ha kunnet styrket beslutningsgrunnlaget og redusert fylkeskommunenes fremtidige usikkerhet i tilknytning til reformen. Komiteen vil på denne bakgrunn understreke viktigheten av at slike beregninger forelegges i relevante dokumenter til Stortinget. Dette er etter komiteens oppfatning svært viktig når det gjelder behandling av reformer av den størrelsesorden som her er omtalt.
Komiteen er også enig med Riksrevisjonen i at departementet burde ha innhentet informasjon som kunne gjøre det mulig å korrigere for endringer i fylkeskommunenes regnskapspraksis over tid, og at man bør utføre analyser som i større grad undersøker fylkeskommunenes manglende resultatoppnåelse. Komiteen har merket seg at departementet både i 1996 og 1997 varslet samtlige fylkeskommuner om mulig lovlighetskontroll av de fylkeskommunale budsjettene, men er samtidig enig med Riksrevisjonen i at det bør være mer formålstjenlig med en mer systematisk, løpende og samlet undersøkelse av årsakene til den manglende måloppnåelsen i forhold til de enkelte fylkeskommunene. Dette er etter komiteens oppfatning svært viktig, særlig når måloppnåelse i forhold til omfangskravet i første rekke ikke skyldes utilstrekkelige økonomiske midler. Komiteen er også enig med Riksrevisjonen i at en slik oppfølging ville kunne bidra til et forbedret datagrunnlag og en styrket dialog mellom departementet og den enkelte fylkeskommune, og en bedre belysning av eventuelle overgangsproblemer ved fylkeskommunenes tilpasning til reformen.
Komiteen viser til at departementet har opplyst at det er gjennomført en bred resultatoppfølging av reformen, men er enig med Riksrevisjonen i at analyser i tilknytning til den svake måloppnåelsen i de enkelte fylkeskommunene for nærmere å se områdeomfang, lærlinger og økonomi i sammenheng kunne vært gjort bedre enn det som fremkommer av undersøkelsen.
Komiteen vil understreke viktigheten av Riksrevisjonens påpekning av at mål- og resultatstyring av utdanningssektoren tilsier at fastsetting av mål og utforming av virkemidler i hovedsak må skje i dialog og informasjonsutveksling mellom sentrale myndigheter, kommunesektoren og berørte organisasjoner. Komiteen vil understreke at dette også må gjelde målet for omfanget av videregående opplæring, selv om forskriften etter departementets vurdering er utformet i samsvar med loven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til komiteens uttalelser over, og vil i tillegg konstatere at Riksrevisjonens gjennomgåelse av enkelte sider av Reform 94 viser at Fremskrittspartiets og Høyres advarsler i forbindelse med den forserte gjennomføringen av reformen var godt begrunnet. Disse medlemmer vil minne om at Fremskrittspartiet og Høyre foreslo at gjennomføringen av reformen skulle utsettes, med sikte på å få bedre tid til å forberede Reform 94 på en forsvarlig måte. I tillegg til de for dårlig avklarte økonomiske konsekvenser - som Riksrevisjonen påpeker - hadde Fremskrittspartiet og Høyre også en rekke innvendinger når det gjaldt de faglige og kvalitetsmessige sider av Reform 94.
Disse medlemmer legger også vekt på at problemene omkring lærlingesituasjonen, som Riksrevisjonen kommenterer i sin rapport, dessverre fortsatt er uløste. Disse medlemmer vil derfor understreke at det synes å være en viktig forutsetning for å få flere lærlingeplasser at departementet viser fleksibilitet og større grad av lydhørhet overfor arbeidslivets organisasjoner, bransjene og andre aktører som arbeider med fagopplæringen. Det er også viktig å legge større vekt på synspunkter fra de bedrifter som er aktuelle som lærebedrifter.
Komiteen slutter seg for øvrig til Riksrevisjonens merknader og foreslår at Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende omfang, lærlinger og økonomi i Reform 94 tas til orientering.