Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en lovendring slik at den norske alkoholloven tilfredsstiller EØS-avtalens krav om likebehandling av vin og vinprodukter og øl med samme alkoholstyrke. »
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstilleren til EFTA-domstolens rådgivende uttalelse av 3. desember 1997 som er vedlagt dokumentet. Det konkluderes der med at systemet i den norske lovgivning som opprettholder en skillelinje hvor vin eller vinprodukter med et alkoholinnhold på mellom 2,5 og 4,75 volumprosent alkohol bare kan selges gjennom det statlige detaljsalgsmonopolet, mens øl av samme alkoholinnhold kan selges utenfor det statlige monopolet, kan lede til en forskjellsbehandling i strid med EØS-avtalens artikkel 16.
Forslagsstilleren uttaler at når domstolen bruker uttrykket « kan », skyldes det at den reserverer seg mot at det ved en senere behandling av saken ved norsk domstol kan framkomme argumenter som kan rettferdiggjøre forskjellsbehandlingen, men at slike argumenter ikke anses framlagt i den norske regjeringens omfattende dokumentasjon i anledning rettssaken ved EØS-domstolen.
På bakgrunn av EFTA-domstolens tolkning fremmes det forslag om at Regjeringen skal foreslå de endringer i alkoholloven som er nødvendige for å bringe den i overensstemmelse med EØS-avtalens artikkel 16.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Nordseth og Skogholt, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, viser til at EFTA-domstolens rådgivende uttalelse av 3. desember 1997 i realiteten dreide seg om hvorvidt forskjellsbehandlingen med hensyn til salgssted mellom vin av normal styrke (9-12 volumprosent alkohol) og øl (under 4,75 volumprosent) stred mot EØS-avtalen. Domstolens uttalelse om at « det (er) tilstrekkelig å minne om at det ikke er gitt noen utførlig forklaring for å begrunne forskjellsbehandlingen av drikkevarer med det samme alkoholinnhold » viser etter flertallets syn at domstolen her ikke utelukker at det kan eksistere begrunnelser som rettferdiggjør en slik forskjellsbehandling.
Flertallet minner om at partene i sak E-1/97 , som gjaldt spørsmålet om forskjellsbehandling av ordinære vinprodukter og øl, heller ikke hadde noen oppfordring til å presentere noen begrunnelse for problemstillingen som tas opp i Dok.nr.8:85 (1997-1998).
Flertallet har merket seg at det aktuelle Dok.nr.8-forslag gjelder vin og øl med samme alkoholstyrke, det vil si mellom 2,5 og 4,75 volumprosent alkohol. Flertallet har videre merket seg at det finnes svært få viner med slikt alkoholinnhold, og finner, slik sosialministeren skriver i brev til komiteen 19. mai 1998, at det eksisterer sterke alkoholpolitiske grunner til å behandle disse vinproduktene ulikt med øl av samme alkoholstyrke. Flertallet er enig i at disse begrunnelsene er tilstrekkelige til å rettferdiggjøre den norske holdningen i forhold til EØS-avtalen.
I likhet med sosialministeren vil flertallet peke på at restriktiv norsk politikk på dette området må antas å bidra til lavere forbruk. Dette gjelder spesielt fordi særlig de nye produktene i dette segmentet henvender seg til ungdom som ikke er forbrukere av « tradisjonelle » alkoholprodukter. Flertallet vil i den forbindelse minne om at Stortinget har bedt Regjeringen vurdere tiltak for å redusere bruken av såkalte « rusbrus » i Norge. Flertallet ønsker ikke en liberalisering som kan føre til at en rekke slike produkter blir solgt i dagligvarehandelen.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
« Dok.nr.8:85 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen om tilpasning av alkoholloven til EØS-avtalen slik at vin og øl med samme alkoholstyrke likebehandles omsetningsmessig - avvises. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, og medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, viser til at EFTA-domstolen i en rådgivende uttalelse av 3. desember 1997 konkluderer med at det er i strid med EØS-avtalens artikkel 16 å forskjellsbehandle hvor øl og vin med samme alkoholstyrke skal selges. Disse medlemmer har merket seg følgende uttalelse fra EFTA-domstolen (premiss 31):
|
« Ingen utførlig forklaring for denne (forskjellsbehandlingen) er gitt i den foreliggende saken. I mangel av noe grunnlag for forskjellsbehandlingen, må systemet med to skillelinjer ansees å være i strid med EØS-avtalen artikkel 16 ... » |
Disse medlemmer forstår det slik at domstolen åpner for den mulighet at det kan foreligge begrunnelser for å opprettholde en omsetningsmessig diskriminering av vin med alkoholstyrke mellom 2,5 og 4,75 volumprosent i forhold til øl med styrke opp til 4,75 volumprosent. Disse medlemmer vil gjøre oppmerksom på at staten i saken for EFTA-domstolen fremkom med en omfattende fremstilling av og redegjørelse for norsk alkoholpolitikk uten at domstolen har funnet noen holdbar begrunnelse for diskrimineringen.
Disse medlemmer har merket seg sosialministerens brev av 19. mai 1998 der det bl.a. heter:
|
« Det eksisterer sterke alkoholpolitiske grunner til å behandle de aller fleste vinprodukter i intervallet 2,50 - 4,75 volumprosent ulikt med øl med samme alkoholstyrke. Etter min mening er disse begrunnelsene tilstrekkelige til å rettferdiggjøre den norske ordningen i forhold til EØS-avtalen. » |
Disse medlemmer deler ikke sosialministerens oppfatning. Sosialministeren peker i brevet på at det tradisjonelle skillet mellom øl som selges i dagligvareforretninger på den ene siden - og vin og brennevin gjennom A/S Vinmonopolet på den andre, har ført til et svært begrenset utvalg av produkter i dagligvarehandelen, og at dette har bidratt til et lavere forbruk. I brevet fra sosialministeren heter det videre:
|
« Dersom utvalget av alkoholholdige drikker økes i dagligvareforretningene ved at vinprodukter slippes ut av Vinmonopolet, vil dette uten tvil øke antallet forbrukere og det totale forbruket. » |
Ovenstående gir etter disse medlemmers mening uttrykk for den generelle begrunnelse for opprettholdelsen av Vinmonopolet, her anvendt på de svake viner, og er en begrunnelse som EFTA-domstolen var kjent med, slik at den ikke kan påberopes som et nytt grunnlag for diskriminering.
Disse medlemmer har merket seg at sosialministeren i sitt brev fremholder at de svake viner henvender seg til ungdom, både med hensyn til smak, utseende og markedsføring, og at en likestilling mellom svak vin og øl vil føre til uheldige konsekvenser for ungdom. Disse medlemmer har inntrykk av at det først og fremst er pilsnerøl og ikke vin som er særlig populært hos ungdom.
Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til omsetningsformene for vin ved behandlingen av St.meld. nr. 58 (1997-1998).
Disse medlemmer finner det uheldig om Norge med de begrunnelser som er gitt av departementet, gir inntrykk av motvilje mot å rette seg etter EFTA-domstolens anbefalinger, særlig etter at domstolen ga staten medhold i hovedsaken. Dersom den foreslåtte lovendring ikke finner sted, ser ikke disse medlemmer bort fra at det vil fremkomme en klage til ESA som da vil måtte vurdere saken i lys av EFTA-domstolens uttalelser.
Disse medlemmer er enig med forslagsstiller i at forskjellsbehandlingen bør opphøre og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en lovendring slik at den norske alkoholloven tilfredsstiller EØS-avtalens krav om likebehandling av vin og vinprodukter og øl med samme alkoholstyrke. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil også minne om at det er forbud mot utlevering av innenlandsk tilvirket øl og innførsel av øl fra utlandet dersom ølet har en styrke på over 7 volumprosent alkohol.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vurdere en endring av nåværende lovverk, og kommer tilbake til dette under behandlinga av St.prp. nr. 58 (1997-1998) Handlingsplan for redusert bruk av rusmidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre kan ikke se noen begrunnelse for at øl med samme alkoholstyrke som vin skal nektes omsatt i Vinmonopolet. Disse medlemmer vil be departementet utrede om ikke også dette forbudet må rammes av EØS-avtalen fordi vin med samme styrke tillates solgt i Vinmonopolet. Uavhengig av EØS-avtalen vil disse medlemmer foreslå å oppheve forbudet mot utlevering og innførsel av øl med en styrke på over 7 volumprosent alkohol og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve § 17 i lov av 28. juni 1912 nr. 4 om tilvirking, innførsel og beskatning av øl. »
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en lovendring slik at den norske alkoholloven tilfredsstiller EØS-avtalens krav om likebehandling av vin og vinprodukter og øl med samme alkoholstyrke.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve § 17 i lov av 28. juni 1912 nr. 4 om tilvirking, innførsel og beskatning av øl.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:85 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen om tilpasning av alkoholloven til EØS-avtalen slik at vin og øl med samme alkoholstyrke likebehandles omsetningsmessig - avvises.
|
Oslo, i sosialkomiteen, den 28. mai 1998.
|
| John I Alvheim, |
Annelise Høegh, |
Are Næss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |