Meldingen fra Nærings- og handelsdepartementet tar for seg virksomheten til Sjøfartsdirektoratet i 1996 og 1997. Direktoratets rapport for perioden følger som trykt vedlegg til meldingen.
1.1 Regelverket
De norske reglene for sikkerhet til sjøs for utenriksflåten er hovedsakelig basert på internasjonale regler og anbefalinger, og supplert med nasjonale standarder der dette har vært ansett nødvendig. For innenriksflåten er det i større grad nasjonale standarder. Det arbeides kontinuerlig med å gjøre regelverket lettere tilgjengelig, både med hensyn til utarbeidelse av forskriftene og når det gjelder presentasjonsform.
1.2 Internasjonalt samarbeid
Sjøfartsdirektoratet har i perioden gitt høy prioritet til arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Målsetningen er å være pådriver i det internasjonale sjøsikkerhetsarbeidet. Våren 1996 ble det inngått en avtale i Stockholm om vann-på-dekk-problematikken som gjelder for roro-passasjerskip i internasjonale ruter i Nordvest-Europa og Østersjøen.
Høsten 1997 vedtok IMO nye internasjonale krav for både nye og eldre bulkskip og Sjøfartsdirektoratet har deltatt aktivt i utformingen av de nye kravene.
Høsten 1997 vedtok IMO et nytt vedlegg til MARPOL-konvensjonen som bl.a. regulerer bruk av ozonnedbrytende stoffer og utslipp av nitrogenoksider og svoveldioksid.
1.3 Kontrollvirksomheten
Det kontrollansvar som er tillagt Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen omfatter alle kategorier fartøy over en viss størrelse og alle flyttbare plattformer. Kontrollen utøves regelmessig så lenge enheten fører norsk flagg.
Resultatene fra Sjøfartsdirektoratets uanmeldte tilsyn på NIS-skip i siste 7-års periode viser et markert fallende antall registrerte mangler, samtidig som manglene gjelder mindre alvorlige forhold.
Innenfor det europeiske havnestatkontrollområdet foretok utenlandske myndigheter i alt 556 inspeksjoner av norske skip i 1997. I alt ble 21 skip holdt tilbake. Dette utgjør 3,77 % av antall inspeksjoner av norske skip, noe som er en meget gledelig nedgang fra 5,35 % i 1996 hvor 30 norske skip ble tilbakeholdt.
Flere alvorlige mangler og feil ble avdekket i forbindelse med tilsyn av norske fiskefartøyer.
1.4 Sjøulykker
Regjeringen ser det som en viktig oppgave å arbeide for å redusere antall personulykker om bord på skip. Regelverket alene vil ikke kunne sikre dette. Bred medvirkning mellom rederier og skipenes mannskaper er nødvendig.
1.5 Innenriks ferger
Sikkerhetsstandarden på innenriks ferger har ikke hatt den samme utvikling som for ferger i internasjonal fart. Sjøfartsdirektoratet har også igangsatt et prosjekt for å identifisere de ferger og fergesamband hvor sannsynligheten for og konsekvensene av en sjøulykke er størst, og hvilke tiltak som vil redusere risikoen mest.
1.6 Flåtens utvikling
Kontrollpliktige enheter i NOR-flåten var 5.081 pr. 1. januar 1996 og 4.994 ved utløpet av 1997. Gjennomsnittsalderen for flåten var 35 år.
NIS-flåten utgjorde 704 skip pr. 1. januar 1996. Frem til utløpet av 1997 var netto tilgang 19 skip, slik at flåten da var på 723 skip. Gjennomsnittsalderen for NIS-flåten var 16 år.
Det var 425 norskeide skip under utenlandsk flagg pr. 1. januar1996, og 558 ved utgangen av 1997.
1.7 Sjøfolk på norske skip
Ved utgangen av 1996 var det 31.579 personer sysselsatt i den norske handelsflåten. Av disse var i alt 16.602 nordmenn, en økning på 745 personer fra året før. Andelen nordmenn i handelsflåten utgjorde således i overkant av 50 % i 1996.
1.8 Tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk
Administrasjon og praktisk arbeid i forbindelse med tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk på norske skip ble fra og med 1997 ivaretatt av Sjøfartsdirektoratet.
1.9 Kultur- og fritidstilbud
Velferdstilbudene til sjøfolk på norske skip blir formidlet både gjennom egne stasjoner, lokale kontakter og norske sjømannskirker. Skipsbesøkene om bord er viktige ved formidling av service til sjøfolk.
Nyhetsformidlingen er fremdeles et av de mest populære servicetilbudene.
1.10 Forskning
I 1996 og 1997 ble det til sammen disponert 2 mill. kroner over direktoratets budsjett til forskning og utvikling innen sikkerhet til sjøs. Beredskap og ulykkesreduserende tiltak for passasjerskip og hurtigbåter og miljøvern ble gitt særlig høy prioritet.
1.11 Administrative forhold
Fra og med 1. januar 1997 er direktoratet underlagt Nærings- og handelsdepartementet. For saker vedrørende forurensning fra skip og vern av det marine miljø er direktoratet underlagt Miljøverndepartementet.
Sjøfartsdirektoratet er de senere årene blitt tilført flere nye arbeidsområder og oppgaver. Direktoratet er ikke tilført tilsvarende økte ressursrammer, og har derfor søkt å kompensere for dette gjennom omfattende rasjonalisering og effektivisering av etatens kontrolloppgaver. I en ekstern rapport konkluderes det med at Sjøfartsdirektoratet kan effektivisere og forbedre sin tilsynsfunksjon gjennom omlegging til en overordnet, forenklet og behovstyrt kontroll basert på internkontrollprinsippet. Ressurser kan derved frigjøres, slik at dagens budsjettrammer trolig er store nok til å gi direktoratet en tilfredsstillende ressurssituasjon.