Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til dokumentet.
Komiteen slutter seg til forslagsstillernes syn på viktigheten av å satse på økt produksjon av blåskjell. Eksport av blåskjell har et stort potensiale, og kan bli en viktig og lønnsom distriktsnæring. Komiteen slutter seg også til forslagsstillernes påpekning av kontrollsystemets betydning for næringen. Uten tilstrekkelig kvalitets-, miljø- og helsekontroll vil den ikke kunne utvikle seg videre.
Komiteen viser til brevet fra statsråden av 27. mai 1998, og vil særlig peke på følgende forhold:
| - |
Det er en stor og økende interesse for å satse på oppdrett av blåskjell og andre skjellarter. Det skjer også en utvikling i retning av større og sterkere enheter, som kan bidra til bedre å utnytte eksportmulighetene i næringen. |
| - |
Myndighetene arbeider på ulike nivå med å stimulere denne utviklingen, ikke minst gjennom ekstraordinært program for næringsutvikling - marine arter i oppdrett (NUMARIO). |
| - |
Hittil har utviklingen vært hemmet av mangel på privat kapital og til dels også offentlig investeringsvilje gjennom SND-systemet. |
| - |
Norsk produksjon overskrider dagens hjemmemarked, og en videre vekst fordrer at skjellnæringen klarer å etablere seg som eksportnæring i større grad. |
| - |
Det arbeides faglig med utvikling av mer presise og kostnadseffektive systemer for kontroll av algegifter i blåskjell, noe som kan bidra til større sikkerhet og lønnsomhet. |
| - |
Norge har nasjonal kompetanse på algegiftstesting og et operativt kontrollsystem pr. i dag. Det arbeides med å utforme fellesinstruks for kontrollbehov og krav i forbindelse med skjell. |
Nærmere om forslaget
Komiteen har merket seg at det er etablert et kontrollorgan. Komiteen viser til at brukerne hevder at kontrollsystemet ikke fungerer tilfredsstillende. Komiteen forutsetter at det i samarbeid med næringen utarbeides rutiner for kontrollarbeidet slik at en imøtekommer næringens behov i en ekspansiv videreutvikling.
Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det må stilles tilstrekkelige midler til disposisjon for å finansiere den kompetansen som må til for å gjennomføre analyser for godkjenning av skjell.
Komiteen legger til grunn at kontrollene på sikt må finansieres i hovedsak gjennom bidrag fra næringen selv, men at staten i en utviklings- og overgangsfase må bidra med en vesentlig del av disse kostnadene.
Komiteen ser at det ikke er noe prinsipielt i veien for at SNDs virkemidler kan benyttes i skjellnæringen. Dette bør skje i sterkere grad etterhvert som næringen blir mer solid og kan gi bedre grunnlag for satsing fra såvel private som offentlige finansieringsinstanser.