Justisdepartementet legger i meldingen fram hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002.
2.1 Formål og bakgrunn for meldingen
Formålet med meldingen er å gjennomgå og evaluere de satsinger som ble varslet i forrige langtidsplan. I denne perioden vil det bli lagt vekt på å ferdigstille påbegynt endringsarbeid, gjøre opp status og videreutvikle det sivile beredskap innen rammene som ble lagt i St.meld. nr. 24 (1992-1993). Meldingen vurderer videre de styrende prinsipper for det sivile beredskap, og presiserer de sikkerhetspolitiske rammebetingelser som skal legges til grunn for beredskapsarbeidet i sivil sektor. I forlengelsen av rammebetingelsene trekker meldingen opp satsingsområder for planperioden samt strategier og prioriterte mål og tiltak i forhold til de enkelte departementers ansvarsområder.
For første gang legges langtidsplanen for det sivile beredskap og langtidsmeldingen for Forsvaret frem om lag samtidig for Stortinget i samsvar med Stortingets forutsetninger.
2.2 Meldingens form og innhold
I meldingens kapittel 3 gjennomgås og evalueres satsingene i langtidsperioden 1995-98. Omstillingen som ble varslet i St.meld. nr. 24 (1992-1993) er i store trekk ferdigstilt. På enkelte områder vil det imidlertid fremdeles være behov for oppfølging.
Kapittel 4 gir en oversikt over de viktigste overordnede rammer for det sivile beredskap, i første rekke det sikkerhetspolitiske bildet, utviklingen mot større sårbarhet i samfunnet, totalforsvarskonseptet og budsjettmessige forutsetninger.
I kapittel 5 gjøres rede for satsingsområdene i perioden. Utfordringene er særlig å få innført et system for kvalitetssikring av planlegging og krisehåndtering etter internkontrollmetoden, å sikre en effektiv samordning og beredskapsfeltet, redusere sårbarheten innenfor tele- og kraftsektoren og å sikre at beredskapen opprettholdes når statlig virksomhet omdannes til selskaper.
I kapittel 6 blir det gjort rede for den videre omstillingen under de enkelte program- og fagområder, som omhandler de enkelte departementenes beredskapsforberedelser.
2.3 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Dagrun Pedersen, fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, viser til sine merknader under de ulike kapitler.
I meldingens kapittel 3 gis det på sidene 10-18 en bred beskrivelse av tiltakene i planperioden 1995-98 knyttet til følgende hovedområder:
| - |
samordning på beredskapssektoren |
| - |
systemet for beredskapsplaner |
| - |
beredskap på kommunenivået |
| - |
internkontroll og tilsyn |
| - |
sivil-militær støtteplanlegging |
| - |
omorganisering av Sivilforsvaret. |
3.1 Komiteens merknader
Komiteen viser til tiltakene gjennomført i planperioden 1995-98, og har følgende merknader:
Komiteen er enig i prinsippet om at ansvar for de ulike beredskapstiltak ligger hos de myndigheter som har ansvar for de samme aktiviteter i en normalsituasjon. Ut over dette har Justisdepartementet en klar samordningsfunksjon. Ytterligere klargjøring av denne samordningsfunksjonen må fortsette som en videreføring av det arbeidet som allerede er utført.
Komiteen vil understreke fylkesmannens rolle i forhold til planlegging av beredskapstiltak på regionalt og lokalt nivå.
Komiteen vil understreke viktigheten av en god samordning mellom Sivil hovedomleggingsplan (SHOP) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF).
Komiteen registrerer med tilfredshet at 320 kommuner er i gang med risiko- og sårbarhetsanalyser. Komiteen regner med at også de øvrige kommuner vil starte opp et slikt arbeid, og at dette arbeidet vil danne et godt grunnlag for beredskapsplanleggingen i de enkelte kommuner. For at kommunene skal få bedre tilgang på kompetanse på dette området, er det viktig at det planlagte høgskolestudium ved Høgskolen i Stavanger kommer i gang. Komiteen vil her referere til B.innst.S.nr.7 (1997-1998), hvor det står:
|
« Komiteen vil be Justisdepartementet kontakte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med sikte på å få etablert et høyskolefag i samfunnssikkerhet ved Høgskolen i Stavanger så raskt som mulig. » |
Komiteen konstaterer at den totale mannskapsstyrke i Sivilforsvaret i tråd med intensjonene i forrige langtidsmelding er redusert fra 70.000 til 50.000 personer. Komiteen registrerer også at en av budsjettmessige årsaker ikke har oppnådd målsettingen om opplæring og øving til den tredjedel av mannskapsstyrken som skal være operativ i fred, og at en hittil har gitt slik opplæring til omlag en fjerdedel av mannskapsstyrken. Det bør imidlertid være et mål å nå målsettingen om en tredjedel i denne langtidsperioden. De øvrige to tredjedeler av mannskapsstyrken, som utgjør krigsreserven, må få informasjon om sin rolle i beredskapssystemet når de blir overført til denne reserven. Komiteen har merket seg at det i løpet av våren 1998 vil være 115 operative fredsinnsatsgrupper, samt 2 internasjonale støtteteam. Komiteen er tilfreds med denne utviklingen.
Forøvrig har komiteen ingen merknader.
4.1 Sikkerhetspolitiske rammebetingelser
St.meld. nr. 48 (1993-1994) forutsatte en helhetlig gjennomgang av planleggingsforutsetningene i forbindelse med fremleggelsen av ny langtidsplan for det sivile beredskap. På denne bakgrunn er gjeldende planleggingsforutsetninger gjennomgått og vurdert i samarbeid med Forsvarsdepartementet. Gjennomgangen viser at hovedtrekkene og -strukturen i gjeldende planleggingsforutsetninger kan videreføres, men at det er behov for visse presiseringer.
Norge står fortsatt overfor potensielle, militære utfordringer, og i overskuelig fremtid vil de betydelige militære kapasiteter som befinner seg i våre nærområder, utføre et viktig premiss for planleggingen på sivil og militær side. Samtidig kan Norge bli utsatt for mer begrensede anslag uten at vi er i direkte konflikt med en annen stat. Et effektivt og troverdig totalforsvar kan ikke bygges opp i løpet av få år, og det er viktig at langsiktig tenkning legges til grunn for planleggingen innenfor totalforsvaret.
Totalforsvaret må ha tidsbegrenset evne til å kunne møte en trussel om et militært angrep med sikte på å besette store deler av norsk territorium. En slik invasjon vil neppe omfatte mer enn en landsdel, og kan bli støttet av begrensede aksjoner og angrep mot resten av landet.
Den sikkerhetspolitiske situasjon og ressurssituasjonen i det sivile beredskap tilsier at det sivile beredskap konsentrerer sin planlegging om å bedre samfunnets evne til å kunne motstå begrensede angrep mot sårbare og vitale samfunnsfunksjoner i hele landet. Planlegging for svært omfattende krigsscenarier kan ikke prioriteres i planperioden, med mindre det skulle finne sted en negativ utvikling i den sikkerhetspolitiske situasjon.
Det militære forsvar er avhengig av sivil logistikkstøtte for å ha troverdighet i det nasjonale balanserte invasjonsforsvar og evne til å motta allierte forsterkninger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og krav til mobilitet og fleksibilitet gjør det uhensiktsmessig å binde opp sivile ressurser i for sterk grad til faste logistikkonsepter.
4.2 Totalforsvarskonseptet
De sikkerhetspolitiske endringene, omstillingen i det militære forsvar, den økte vektleggingen av tiltak for å øke samfunnets robusthet og bekymringen for det moderne samfunns sårbarhet har medført behov for endringer i totalforsvaret.
I februar 1997 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Direktoratet for sivilt beredskap og Forsvarets overkommando for å kartlegge de viktigste utfordringene for fremtidens totalforsvar. Rapporten fra prosjektet ble lagt frem våren 1998, og vil kunne danne grunnlag for en vurdering av innrettingen på det fremtidige totalforsvaret.
4.3 Samfunnets sårbarhet
En av forutsetningene som ligger til grunn for beredskapsarbeidet i kommende periode er at samfunnet blir stadig mer sårbart. Med sårbarhet i samfunnet siktes det til at viktige samfunnsfunksjoner ved påkjenninger kan svikte og ikke levere de varer og tjenester de vanligvis gjør. På sidene 21-23 i meldingen redegjør departementet nærmere for disse forholdene.
4.4 Budsjettmessige forutsetninger
I samsvar med målsettingen i St.meld. nr. 48 (1993-1994) er det i inneværende planperiode nedlagt store ressurser for å tilpasse beredskapsarbeidet til det gjeldende risikobildet og skape et mer kostnadseffektivt sivilt beredskap. Det kan langt på vei konstateres at det har skjedd en omlegging av beredskapsarbeidet i henhold til de målsettinger som ble lagt til grunn i gjeldende langtidsplan, og at det er oppnådd en ikke ubetydelig effektiviseringsgevinst.
Når en omdisponering av ressurser likevel ikke har funnet sted i så stor grad som opprinnelig forutsatt, så er det hovedsakelig tre årsaker til dette:
| - |
omleggingen har på noen områder ikke bare resultert i effektiviseringsgevinster, men også økte kostnader, |
| - |
nedbyggingen av beredskapslagrene har ikke gitt en så omfattende innsparing som opprinnelig forutsatt, |
| - |
budsjettutviklingen på programområde 05 Sivilt beredskap har vært negativ i perioden. |
Ved eventuelle fremtidige endringer i tilknytningsformer for statlige forvaltningsbedrifter må det være en betingelse at krav om fortsatt beredskapsplanlegging og tjenesteytelser sikres gjennom kjøp av beredskapstjenester ved midler som bevilges over statsbudsjettet.
Med hensyn til budsjettmessige forutsetninger for perioden 1999-2002 pekes det på at det vil bli arbeidet for å identifisere investeringsbehov på områder hvor samfunnsfunksjoner er særlig sårbare. Forslag til satsinger for å bringe beredskapet opp på et høyere nivå vil bli fremmet som ledd i den årlige budsjettbehandling. Det vil bli foretatt en kritisk vurdering av ressursdisponeringen innen det sivile beredskap med sikte på å dreie ressursbruken mot de sektorer hvor det er særlig viktig å opprettholde et godt beredskap også i en periode hvor sannsynligheten for en militær konflikt er lav.
4.5 Komiteens merknader
Komiteen ser positivt på samarbeidet med Forsvarsdepartementet om felles planleggingsforutsetninger for den militære og sivile beredskapsplanlegging. Sentralt i denne sammenheng er muligheten for å kunne møte et militært angrep mot en landsdel i Norge. Planleggingen må være fleksibel slik at den raskt kan tilpasses eventuelle endringer i den sikkerhetspolitiske situasjon.
Komiteen vil understreke at i tillegg til planlegging for støtte til Forsvaret i en eventuell krise- eller krigssituasjon, er planlegging for fredstidskriser viktig. Den sivile beredskap skal også kunne møte, og takle, rene fredstidskriser av ulik karakter. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan en regne med relativt lang varslingstid på et militært angrep som har til hensikt å invadere deler av landet. Ved mindre sabotasjehandlinger og ved fredskriser må en i de fleste tilfeller regne med kortere varslingstid. Det er imidlertid viktig at gode planer og gode planleggingsrutiner er på plass slik at en kan oppnå den ønskede fleksibilitet.
Komiteen vil peke på den generelt økte sårbarhet i samfunnet vi står overfor i dag. Endret bosettingsmønster, generell nedbygging av varelagre og globalisering av økonomien virker negativt i forhold til beredskapssituasjonen. Høy grad av informasjonsteknologi, økt avhengighet av telekommunikasjoner, elektronisk betalingsformidling, effektive distribusjonssystemer og kraftproduksjon er viktige elementer for at dagens samfunn skal fungere. Det vil ha store konsekvenser for samfunnet hvis de skulle bli slått ut i en krigs- eller krisesituasjon. Det er derfor viktig at en tenker sikkerhet og sårbarhet når en bygger opp systemer innen disse områdene. Sikkerhetsplanlegging må bli en integrert del av planleggingsrutinene innen alle følsomme områder av vår samfunnsplanlegging.
Komiteen er tilfreds med at en i kommende periode vil arbeide med å identifisere investeringsbehov på områder hvor samfunnsfunksjonene er særlig sårbare. Komiteen legger til grunn at forslag til satsinger innen de identifiserte områder vil bli fremmet som ledd i de årlige budsjettbehandlinger.
5.1 Reduksjon av samfunnets sårbarhet
På sidene 26-29 redegjør departementet nærmere for tiltak med henblikk på reduksjon av samfunnets sårbarhet. Hovedfokus og innsats for det sivile beredskap blir hendelser med omfattende samfunnsmessige konsekvenser. Dette innebærer at sentrale samfunnsfunksjoner som telekommunikasjon/IT, kraftforsyning, ledelse, petroleumsvirksomheten, finanssektoren, helsesektoren, transportsektoren og varehandelen må ha et beredskap som tåler større og akutte påkjenninger.
Regjeringen ønsker i dagens situasjon med økt sårbarhet og sterk gjensidig avhengighet mellom sektorene i samfunnet, å bruke ressursene innenfor det sivile beredskap til å få redusert sårbarheten og å bidra til å gjøre samfunnet robust. Meldingen beskriver nærmere under dette punktet om sårbarhetsreduserende tiltak, i tillegg til at mer detaljerte opplysninger om konkrete sårbarhetsreduserende tiltak på de enkelte sektorer er gitt i meldingens kap. 6.
5.2 Samordning på sentralt nivå
Videreutvikling av samordningsfunksjonen vil være en prioritert oppgave for Justisdepartementet i perioden. Målsettingen med denne videreutviklingen er å oppnå en styrket og mer helhetlig samordning av det sivile beredskap. Departementets rolle skal være sektorovergripende. Dette innebærer at den sektorovergripende profilen må styrkes ved at det klargjøres hvilke oppgaver som følger av Justisdepartementets samordningsansvar og hvilke som skal ivaretas av det enkelte fagdepartement alene.
5.3 Samordning på regionalt nivå
Retningslinjer for det regionale samordningsansvaret ved kriser og katastrofer i fred ble fastsatt ved kgl.res. 12. desember 1997. Samordningsansvaret ble lagt til fylkesmannen. På basis av erfaringene med retningslinjene vil Justisdepartementet vurdere behovet for en lovhjemmel for fylkesmannen til å treffe beslutninger på tvers av myndigheten som tilligger det enkelte fagorgan.
5.4 Styrking av det kommunale beredskap
Det legges opp til at det i planperioden skal være en bred satsing på å legge forholdene til rette for bedret kommunal beredskap. I planperioden vil Direktoratet for sivilt beredskap fortsette arbeidet med å sikre god gjennomføring og oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalysearbeidet.
Flere statlige myndigheter har gitt ut krav og veiledning om risikoanalyser, kriseplaner og internkontroll i kommunene. Justisdepartementet vil i løpet av planperioden bidra til å videreutvikle samarbeidet og samordningen mellom sentrale myndigheter på disse områdene.
I tillegg til innsats rettet mot kommunene, skal det i løpet av perioden foretas en vurdering av tiltak for å sikre at fylkeskommunene ivaretar beredskapsmessige hensyn i sin virksomhet.
Departementet vil arbeide med et forslag til generell kommunal beredskapsplikt. Det vil bli vurdert om en generell beredskapsplikt også bør innføres overfor fylkeskommunene.
5.5 Kvalitetssikring av beredskapsarbeidet
Å heve kvaliteten på det sivile beredskapsarbeidet er et prioritert område i perioden. Dette innebærer at det må gis prioritet til å innføre internkontroll og systemrettet tilsyn med beredskapsplanleggingen for alle aktører med beredskapsoppgaver. Kvalitetssikringsarbeidet må bidra til å sikre at beredskap blir en naturlig del av ordinære planprosesser.
5.6 Utvikling av krisehåndteringskompetanse
Departementet vil i perioden prioritere utviklingen av krisehåndteringskompetansen hos lokale, regionale og sentrale myndigheter. Evnen til å kunne håndtere ekstraordinære påkjenninger i fred vil bli prioritert. Dette vil gi gevinst for fortsatt bedring av krisehåndteringskompetansen for sikkerhetspolitiske kriser og krig.
Et virkemiddel for utvikling av krisehåndteringskompetansen er øvelser. Det vil bli lagt vekt på målrettede øvelser og at disse sees i sammenheng med andre kompetansehevende tiltak.
5.7 Samarbeid med Forsvaret
Den sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at scenarier knyttet til en langvarig krig er mindre sannsynlig i planperioden. Dette vil medføre at en rekke av det sivile beredskaps kjerneoppgaver må endres mot en mer indirekte støtte til Forsvaret gjennom tiltak for å redusere sårbarheten.
Utfordringen for den sivile del av totalforsvaret er fremdeles å få til en best mulig sammenheng mellom krigsberedskapet og beredskapet mot ekstraordinære hendelser i fred. Forsvarets deltakelse ved hendelser i fredstid er i denne forbindelse viktig.
Når det gjelder hva sivil sektor kan bidra med av støtte til Forsvaret vil det i perioden bli prioritert samarbeid på to felter, knyttet til redusert sårbarhet i vitale samfunnsfunksjoner og til logistikkstøtte til invasjonsforsvaret.
5.8 Internasjonalt samarbeid
På sidene 32-33 beskriver meldingen en del forhold knyttet til internasjonalt samarbeid:
| - |
Utviklingen i NATO-samarbeidet, |
| - |
NATOs komité for sivilt beredskap, |
| - |
samarbeid med enkeltnasjoner, |
| - |
samarbeid innen rammen av EØS-avtalen, |
| - |
målsetting om et styrket engasjement. |
5.9 Revurdering av sivilforsvarstiltak
I St.meld. nr. 24 (1992-1993) ble det signalisert at omfanget og plikten til å bygge tilfluktsrom skulle vurderes. På grunnlag av anbefalinger fra Direktoratet for sivilt beredskap fastsatte Justisdepartementet hvilke tiltak som skulle gjelde i perioden 1995-98. Disse tiltakene medførte bl.a. at plikten til å bygge tilfluktsrom falt bort i en del kommuner og at rommene skulle oppføres med en felles standard.
Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 48 (1993-1994) ble det besluttet en lavere utbyggingstakt, men forutsatt at man ikke skulle gjennomføre ytterligere innskrenkinger i plikten før BAS-prosjektet hadde avgitt sin innstilling. I dag er det plikt til å bygge tilfluktsrom i 171 av landets 435 kommuner, og med dagens utbyggingstakt bygges det tilfluktsrom for ca 200 mill. kroner årlig.
En gjennomgang av BAS-prosjektets anbefalinger er gitt i meldingen på sidene 33-34.
Regjeringen mener med utgangspunkt i BAS-prosjektets vurderinger at det nåværende konsept for bygging av tilfluktsrom ikke bør videreføres. Dagens konsept er ikke tilpasset nye risikovurderinger. I samarbeid med militære myndigheter vil det bli foretatt en nærmere utredning av et fremtidig beskyttelseskonsept tilpasset dagens risikovurderinger. I påvente av denne utredning stanses nybygging av tilfluktsrom etter det nåværende konsept.
I samsvar med endringene i den sikkerhetspolitiske utvikling har antallet varslingsanlegg i perioden blitt redusert med ca 40 %. Det nåværende varslingssystemet synes ikke å være tilpasset tidsmessige krav og forutsetninger. Det tas på denne bakgrunn sikte på å vurdere andre varslingskonsepter i perioden. Inntil nytt varslingskonsept foreligger, tas det sikte på å videreføre dagens varslingskonsept.
5.10 Beredskapsmessige konsekvenser ved endring av tilknytningsformer for statlige virkeområder
I de senere år har flere statlige virksomheter blitt skilt ut som egne selskaper. Denne utviklingen vil sannsynlig vedvare i årene fremover. Når selskapene skilles ut som egne selskaper under fri konkurranse, kan ikke bedriftene pålegges å bære de kostnader beredskapsforberedelser krever. Denne utvikingen stiller det sivile beredskap overfor særskilte utfordringer. En statlig finansiering av beredskapstjenester vil kunne innebære et betydelig økt bevilgningsbehov over programområde 05.
Departementet vil ta initiativ til en vurdering av de beredskapsmessige konsekvenser med målsettingen om at det etableres mekanismer for å unngå at det sivile beredskap svekkes i forbindelse med omdanning av statlige virksomheter.
5.11 Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å redusere samfunnets sårbarhet gjennom å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser for å avdekke sårbarhet, og gjennom dette kunne skape grunnlag for et mer robust samfunn. Komiteen er enig i de målene Regjeringen har trukket opp med hensyn til å skape et samfunn som i større grad kan mestre store avvik som følge av ekstraordinære hendelser i fred eller krise/krig. Komiteen vil i denne sammenheng særlig understreke behovet for å satse på skadeforebyggende tiltak, og er tilfreds med at Regjeringen fortsatt vil dreie oppbyggingen av det sivile beredskap i en slik retning.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å videreutvikle samordningsfunksjonen i perioden for derigjennom å oppnå en styrket og mer helhetlig samordning av det sivile beredskap. Komiteen har merket seg at Regjeringen særlig vil vektlegge utvikling av gode rutiner for å få et best mulig samsvar mellom ressursbruk og overordnede målsetninger, noe komiteen er enig i.
Komiteen er videre kjent med at Justisdepartementet vurderer å fremme forslag om en generell kommunal beredskapsplikt. Komiteen er enig i at dette i større grad vil sette kommunene i stand til å takle uforutsette kriser, men vil peke på at tiltak for å motivere politisk og administrativ ledelse til å erkjenne disse utfordringene og derigjennom innarbeide gode rutiner i det daglige arbeidet, kan ha like god effekt som et lovpålegg.
Komiteen har videre merket seg at Justisdepartementet i denne perioden vil prioritere utviklingen av krisehåndteringskompetansen hos lokale, regionale og sentrale myndigheter, og at et viktig virkemiddel for å styrke denne er bruk av øvelser. Komiteen konstaterer at en mer kostnadseffektiv øvelse av totalforsvaret kan gjennomføres gjennom å dra nytte av eksisterende militære øvelsesopplegg. Komiteen er enig i en slik vurdering. Komiteen er videre enig i at mange av kjerneoppgavene til det sivile beredskap, som administrativ planlegging, sivilforsvarstiltakene, støtteplanleggingen til Forsvaret og totalforsvarsøvelsene, må ses i sammenheng med den endrede sikkerhetspolitiske situasjon en har fått i perioden etter den kalde krigen, og har ingen innvendinger mot at disse endres i tråd med det som blir trukket opp i meldingen.
Komiteen er videre tilfreds med at det sivile beredskap i større og større grad blir gjort til gjenstand for samarbeid, både innad i NATO, og mellom NATO og flere øst-europeiske land. Komiteen vil særlig fremheve betydningen av at Norge i denne sammenheng ser på mulighetene for å styrke dette samarbeidet med Russland, da det etter komiteens mening både er naturlig og nødvendig at Norge har et utstrakt samarbeid på det sivile beredskapsområdet med sine naboland, også med Russland.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter departementet i at nåværende konsept for bygging av tilfluktsrom ikke videreføres. I samarbeid med militære myndigheter vil det bli foretatt en nærmere vurdering av et fremtididg beskyttelseskonsept tilpasset dagens risiskovurderinger. Flertallet legger til grunn at de byggherrer som blir fritatt for bygging av nye tilfluktsrom, eller nye sikringspålegg i overgangsperioden fra nåværende konsept stoppes, til nytt sikringskonsept er vedtatt, senere kan gis pålegg om å gjennomføre sikringstiltak i disse byggene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er ikke uenig i at endringene i Norges sikkerhetspolitiske situasjon også bør få konsekvenser for nåværende konsept for utbygging av tilfluktsrom, og er kjent med at Regjeringen i samarbeid med militære myndigheter vil foreta en nærmere utredning av et fremtidig beskyttelseskonsept tilpasset dagens risikovurderinger. Disse medlemmer mener imidlertid at en endring av nåværende utbyggingskonsept for tilfluktsrom ikke må komme før denne utredningen er ferdig, og at nåværende utbyggingskonsept ikke blir avbrutt før denne tid. Disse medlemmer ber om en rask behandling av denne saken. I den overgangsperiode vi vil få fram til nytt konsept er vedtatt, vil disse medlemmer anbefale departementet å praktisere bestemmelsene på samme måte som nå.
Komiteen vil videre be om at Regjeringen, med utgangspunkt i denne utredningen, legger en endring av utbyggingskonseptet for tilfluktsrom fram for Stortinget som egen sak.
Komiteen har merket seg at Regjeringen vil vurdere en modernisering av nåværende varslingskonsept, men at eksisterende konsept vil bli vedlikeholdt inntil forslag til nytt konsept foreligger. Komiteen er enig i behovet for dette, og merker seg at Regjeringen vil se på dette sammen med eventuelle endringer i nåværende tilfluktsromkonsept. Komiteen vil derfor be om at et dette blir lagt fram for Stortinget samtidig med forslag til endringer i tilfluktsromskonseptet.
Etterhvert som flere og flere forvaltningsenheter knyttet til de ulike departementene får endret organisasjonsform og en friere stilling, er det viktig at de beredskapsmessige oppgaver blir nærmere definert og ansvar klargjort. Dette er forhold som komiteen mener en må ta med i betraktning allerede når en planlegger organisasjonsendringer.
Komiteen registrerer at BAS-prosjektet har konkludert med at den planlagte krigsutflytting utgår, og vil bli erstattet av et opplegg som innebærer mindre omflytting og evakuering. Komiteen er enig med Regjeringen i at ordningen med evakuering rundt nøkkelmål og i utsatte områder videreføres som en sivilforsvarsoppgave, men at ordningen med mer omfattende krigsutflytting vil bli vurdert.
6.1 Hovedsammendrag
Et hovedprinsipp for det sivile beredskap er at den myndighet som har et fagansvar i fred også skal ha det beredskapsmessige ansvaret. En krig eller krisesituasjon skal dermed ikke skape andre ansvarsforhold enn dem som er gjeldende i det daglige.
I forbindelse med utarbeidelsen av St.meld. nr. 48 (1993-1994) ble antall programmer redusert fra 17 til 13. I forbindelse med gjennomgangen av Justisdepartementets samordningsansvar og problemstillinger knyttet til budsjettordningen, vil ordningen med program- og fagområder bli gjennomgått med sikte på å identifisere den mest hensiktsmessige måten å organisere beredskapsarbeidet på i fremtiden.
De ulike departementer har ansvaret for sine programområder. For hvert programområde er det i meldingen på sidene 36-62 gitt en rapportering i forhold til arbeidet i foregående planperiode og en oversikt over tiltak som prioriteres i planperioden.
6.2 Komiteens merknader
Komiteen er enig i hovedprinsippet for det sivile beredskap mht. at den myndighet som har fagansvar i fred også skal ha det beredskapsmessige ansvaret i krise og krig. Komiteen er videre kjent med at Justisdepartementet mener at ordningen med program- og fagområder er knyttet opp til de tradisjonelle krigsberedskapsoppgaver og ikke i tilstrekkelig grad reflekterer det sivile beredskaps rolle ved hendelser i fred.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at mye av den langsiktige matvaresikkerheten ligger i produksjonspotensialet i jordbruket forankret i jordvernet, og vil i denne sammenheng vise til at endel jordbruksområder i sentrale strøk nå er under stort press pga et økende behov for boliger, næringsarealer, veianlegg og jernbane. Flertallet finner i denne sammenheng grunn til å understreke at også beredskapsmessige hensyn må bli ivaretatt på en forsvarlig måte når dyrket eller dyrkbar mark blir regulert til andre formål, fremfor alt i områder hvor folketettheten er stor. Utbygging bør kanaliseres til mindre produktive arealer.
Flertallet har merket seg at departementet vil skjerme store deler av den havgående fiskeflåten mht. rekvisisjon til andre beredskapsmessige formål, blant annet for å kunne opprettholde et høyt nivå på norsk eksport av fisk, også i en krisesituasjon. Flertallet er enig i dette, men etter flertallets mening må dette også gjelde for den stedsavhengige kystflåten, fordi denne i en krisesituasjon i stor grad vil være viktig for å forsyne det lokale markedet med fisk og andre produkter fra havet.
Komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i at jordbrukets produksjonspotensiale er en viktig faktor for grunnleggende matvaresikkerhet i tider med krise og krig. Disse medlemmer er videre enig i at utbyggingen så langt mulig kanaliserers til mindre produktive arealer, men at dette alene ikke skal være en dominerende faktor når det gjelder arealbruk.
Disse medlemmer peker videre på at arealbruket f.eks. til sportsanlegg som lett kan oppdyrkes ikke bør virke begrensende. Disse medlemmer vil også peke på at vernetiltak i deler av landet gjør at tidligere dyrket mark gror igjen, noe som i beredskapssammenheng virker uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til departementets forslag om å skjerme store deler av havfiskeflåten til andre beredskapsformål, og at komiteens flertall mener at dette også bør gjelde for den stedsavhengige flåten. Disse medlemmer går mot en slik utvikling og setter som en klar avgrensning behovet for å rekvirere nok fartøyer til Sjøforsvaret og Sjøheimevernet.
Komiteen er tilfreds med de prioriterte oppgaver i planperioden med hensyn til miljøvern, og har ingen ytterligere kommentarer til dette.
Komiteen er kjent med de planer som foreligger i Nærings- og handelsdepartementet med hensyn til å tilrettelegge for at norske skip i en krise- eller krigssituasjon kan bemannes med norske eller allierte sjøfolk. Komiteen vil understreke at dette hensynet ikke må glemmes når rammevilkårene for maritim sektor blir trukket opp eller endret. Komiteen registrerer videre at et utvalg som har vært i arbeid for å vurdere Statens varekrigsforsikring mener at denne bør opprettholdes i sin nåværende form. Komiteen vil avvente departementets vurdering av dette.
Arbeidet med å sikre norske petroleumsinstallasjoner mot terroranslag er etter komiteens oppfatning svært viktig, og komiteen er derfor tilfreds med de signaler som blir gitt på dette punkt. Komiteen mener videre at dagens målsetning om en måneds dekning av raffinerte oljeprodukter bør opprettholdes.
Komiteen registrerer videre at Nærings- og handelsdepartementet vil gjennomgå ulike sider ved industriberedskap med sikte på nødvendige omstillinger på grunn av Norges endrede sikkerhetspolitiske situasjon. Komiteen har ingen innvendinger mot dette.
I forhold til programområde samferdsel har ikke komiteen noen merknader.
Komiteen er videre kjent med at Regjeringen med hensyn til helse-, sosial-, og trygdeberedskap tar sikte på å utarbeide et overvåkingssystem for antibiotikaresistens i Norge, noe som etter komiteens mening er særlig aktuelt i en tid da import av kjøtt og kjøttvarer fra land med unødvendig mye bruk av antibiotika er økende.
Komiteen er også tilfreds med at Regjeringen vil utarbeide en nasjonal beredskapsplan for verdensomspennende epidemier. Komiteen vil videre uttrykke tilfredshet med de prioriteringer i planperioden som Regjeringen har skissert opp i forhold til atomulykkeberedskap. Komiteen har også merket seg at Regjeringen tar sikte på å ruste opp beredskapen innen Statens Næringsmiddeltilsyn i perioden, noe komiteen er enig i.
Komiteen har merket seg at Regjeringen vil starte et arbeid med revisjon av sivilforsvarsloven for å tilpasse den til Sivilforsvarets nåværende oppgaver og utfordringer.
Komiteen er enig i Regjeringens vurdering av å sikre befolkningen tilgang til relevant informasjon hvis katastrofe eller krig skulle oppstå, og deler Regjeringens bekymring over at beredskapslagrene på dette området har blitt redusert. På denne bakgrunn mener komiteen at beredskapslagringen av vitale komponenter for å sikre spredning av relevant informasjon via TV og radio må økes.
Komiteen er kjent med at Regjeringen har vurdert situasjonen i politietaten ved en eventuell mobilisering som problematisk, fordi mange operative politifolk vil bli mobilisert slik at politiet kan komme i en situasjon hvor de, på grunn av mannskapsmangel, ikke blir i stand til å utføre de oppgavene de er tiltenkt. Komiteen er kjent med at det foregår en dialog mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet vedrørende mobliseringsfritak for fast ansatte polititjenestemenn. Etter at denne dialogen er avsluttet, vil Justisdepartementet vurdere størrelsen på dagens politireserve. Komiteen støtter dette tiltaket.
Komiteen er enig med Regjeringen i at år 2000-problematikken viser det behovet de ulike sektorer har for å utprøve sin beredskap i forbindelse med sin sårbarhet knyttet til IT-baserte systemer og IT-basert infrastruktur. Et lengre strømbrud vil f.eks. raskt medføre problemer for liv og helse, betalingsformidling, mat- og drivstofforsyning. Komiteen vil understreke behovet for tverrsektorielle tiltak på alle nivå. Ressursene må først og fremst innrettes på å forebygge, men det må også være beredskap og planer for å håndtere kriser dersom de skulle oppstå.
Komiteen har forøvrig ingen merknader.
Komiteen viser til meldingen og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 25 (1997-1998) - Om hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002 - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 12. juni 1998.
|
| Hans J Røsjorde, |
Tron Erik Hovind, |
Bjørn Tore Godal, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |