| 1.2 |
Merknader frå komiteen
|
| 2. |
Etablering av fond for utstyrskjøp |
| 2.2 |
Merknader frå komiteen
|
| 3. |
Nytt økonomireglement for staten |
| 3.2 |
Merknader frå komiteen
|
| 4. |
Behandling av uoppklara differansar og feilføringar hos rekneskapsførarne og/eller i statsrekneskapet |
| 4.2 |
Merknader frå komiteen
|
| 5. |
Nedsetting av satsen for produktavgift i fiskerinæring |
| 5.2 |
Merknader frå komiteen
|
| 6.1 |
Kap. 100 Utanriksdepartementet |
| 6.2 |
Kap. 101 Utanriksstasjonane |
| 6.3 |
Forhandlingane i OECD om ein multilateral investeringsavtale |
| 6.4 |
Kap. 140 Utanriksdepartementet sin administrasjon av utviklingshjelpa |
| 6.5 |
Kap. 143 Utanriksdepartementet sin administrasjon av utanriksstasjonane |
| 6.6 |
Kap. 150 Bistand til Afrika |
| 6.7 |
Kap. 158 Utgreiing, forsking, evaluering og kvalitetssikring |
| 6.8 |
Kap. 191 Menneskerettigheitar, humanitær bistand og flyktningetiltak |
| 6.9 |
Kap. 192 Fred, forsoning og demokrati |
| 6.10 |
Fredsarbeid på Kypros |
| 6.11 |
Kap. 150 Bistand til Afrika |
| 6.12 |
Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkeleg samarbeid |
| 6.13 |
Kap. 159 Tilskot til ymse hjelpetiltak |
| 6.14 |
Kap. 195 Tiltak for flyktningar i Noreg, godkjent som utviklingshjelp (ODA) |
| 6.15 |
Kap. 158 Utgreiing, forsking, evaluering og kvalitetssikring |
| 6.16 |
Kap. 161 Generelle bidrag - FN-organisasjonar |
| 6.17 |
Kap. 163 Generelle bidrag - finansinstitusjonar |
| 6.18 |
Kap. 166 Gjeldslettetiltak |
| 6.19 |
Anna bistand (ikkje ODA-godkjent bistand) |
| 6.19.1 |
Kap. 197 Bistand til Sentral- og Øst-Europa og internasjonale miljøtiltak
|
| 7. |
Kyrkje-, utdannings- og -forskingsdepartementet |
| 7.1 |
Kap. 200 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet |
| 7.2 |
Kap. 229 Andre føremål i grunnskolen |
| 7.3 |
Kap. 231 Tilskot til vidaregåande opplæring |
| 7.4 |
Kap. 240 Private skolar |
| 7.5 |
Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning |
| 7.6 |
Tiltakspakke innan medisin og IT |
| 7.7 |
Kap. 260 Universitetet i Oslo |
| 7.8 |
Kap. 261 Universitetet i Bergen |
| 7.9 |
Kap. 263 Universitetet i Tromsø |
| 7.10 |
Kap. 269 Noregs musikkhøgskole |
| 7.11 |
Kap. 273 Statlege kunsthøgskolar |
| 7.12 |
Kap. 274 Statlege høgskolar |
| 7.13 |
Stortingsmelding om høgskoleøkonomien |
| 7.14 |
Kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskolar |
| 7.15 |
Kap. 282 Privat høgskoleutdanning |
| 7.16 |
Kap. 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elevar og studentar |
| 7.17 |
Kap. 294 Kyrkjeleg administrasjon |
| 7.18 |
Kap. 295 Presteskapet |
| 7.19 |
Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
|
| 8.1 |
Kap. 300 Kulturdepartementet |
| 8.2 |
Kap. 320 Allmenne kulturformål |
| 8.3 |
Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål |
| 8.4 |
Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål |
| 8.6 |
Kap. 334 Film- og medieformål |
| 8.7 |
Radiodekning i Barentshavet
|
| 9.2 |
Kap. 400 Justisdepartementet |
| 9.3 |
Kap. 410 Herreds- og byrettane |
| 9.5 |
Kap. 442 Politihøgskolen |
| 9.6 |
Kap. 449/3449 Statens innkrevjingssentral |
| 9.7 |
Kap. 470 Fri rettshjelp |
| 9.8 |
Kap. 475 Bobehandling |
| 9.9 |
Kap. 480 Svalbardbudsjettet |
| 9.10 |
Oppfølging av Skarpnesutvalget
|
| 10. |
Kommunal- og regionaldepartementet |
| 10.1 |
Kap. 502 Valgutgifter |
| 10.2 |
Kap. 520 Utlendingsdirektoratet |
| 10.3 |
Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet |
| 10.4 |
Kap. 521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar |
| 10.5 |
Kap. 552 Nasjonale program og tiltak for regional utvikling |
| 10.7 |
Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunane |
| 10.8 |
Kap. 571 Rammetilskot til kommunar |
| 10.9 |
Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar |
| 10.10 |
Bustadetablering for unge |
| 10.11 |
Kap. 586 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar |
| 10.13 |
Kap. 2412 Den norske stats husbank |
| 10.14 |
Kap. 5312 Den norske stats husbank |
| 10.15 |
Kap. 5615 Renter frå Den norske stats husbank
|
| 11. |
Sosial- og helsedepartementet |
| 11.1 |
Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukarar |
| 11.2 |
Kap. 3661 Sjukepenger |
| 11.3 |
Kap. 670 Tiltak for eldre |
| 11.4 |
Kap. 673 Tiltak for funksjonshemma |
| 11.5 |
Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemma |
| 11.6 |
Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegane |
| 11.7 |
Kap. 701 Forsøks- og utviklingsverksemd |
| 11.8 |
Kap. 705 Kursverksemd og stipendier |
| 11.9 |
Kap. 715 Statens strålevern |
| 11.10 |
Kap. 730 Fylkeskommunane si helseteneste |
| 11.11 |
Kap. 731/3731 Rikshospitalet |
| 11.11.1 |
Flytting til nytt Rikshospital - budsjettmessige konsekvensar |
| 11.11.2 |
Avskrivingar og ettergiving av uerholdelige fordringar |
| 11.11.3 |
Oslo Sanitetsforening sitt revmatismesjukehus - etterbruk |
| 11.12 |
Kap. 731 og 734 Overgang til nettobudsjettering for Rikshospitalet og Radiumhospitalet |
| 11.13 |
Kap. 3731 Rikshospitalet |
| 11.14 |
Kap. 3734 Radiumhospitalet |
| 11.15 |
Kap. 739 Andre utgifter |
| 11.15.1 |
Post 21 Forsøk og utvikling i sjukehussektoren |
| 11.15.2 |
Post 61 (ny) Tilskot til driftsavtalar |
| 11.15.3 |
Post 63 Tilskot til utbygging av auka behandlingstilbod m.v. |
| 11.16 |
Kap. 743 Statleg stimulering av psykisk helsevern |
| 11.17 |
Kap. 2600 Trygdeetaten |
| 11.17.1 |
Post 01 Driftsutgifter |
| 11.17.2 |
Post 21 Spesielle utgifter |
| 11.17.3 |
Forslag til løyving kap. 2600 post 21 og kap. 2683 post 73 |
| 11.18 |
Kap. 2650 Sjukepengar |
| 11.18.1 |
Utviding av arbeidsgjevarperioden |
| 11.18.2 |
Auking av sjukepengar i samband med sysselsetjingsvekst m.m. |
| 11.18.3 |
Framlegg til løyvingar, utviding av arbeidsgivarperioden |
| 11.20 |
Kap. 2663 Medisinsk attføring m.m. |
| 11.22 |
Kap. 2683 Stønad til einsleg mor eller far |
| 11.23 |
Kap. 2711 Ulike tiltak i fylkeshelsetenesta m.v. |
| 11.24 |
Kap. 2755 Helseteneste i kommunane |
| 11.25 |
Kap. 5632 Aksjar i Norsk Medisinaldepot A/S |
| 11.25.1 |
Framgangsmåte ved sal av Norsk Medisinaldepot AS |
| 11.25.2 |
Om utbetaling av ekstraordinært utbyte ved Norsk Medisinaldepot AS |
| 11.25.3 |
Lækjarmiddellager |
| 11.25.4 |
Andre samfunnsoppgåver utført ved Norsk Medisinaldepot AS |
| 11.26 |
Kap. 5701 Diverse inntekter |
| 11.27 |
Genmodifiserte produkter som inneheld gener som koder for antibiotikaresistens |
| 11.28 |
Forvaltningsstrategi for handtering av saker som gjeld lågfrekvente elektriske og magnetiske felt og helse |
| 11.29 |
Betre helse for mor og barn - nyfødtkohortstudien |
| 11.29.2 |
Merknader frå komiteen
|
| 12. |
Barne- og familiedepartementet |
| 12.1 |
Kap. 800 Barne- og familiedepartementet |
| 12.2 |
Kap. 840 Tilskot til krisetiltak |
| 12.3 |
Kap. 841 Familievern og konfliktløysing ved samlivsbrudd |
| 12.4 |
Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling |
| 12.5 |
Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
| 12.7 |
Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) |
| 12.8 |
Kap. 3860 Forbrukarrådet
|
| 13. |
Nærings- og handelsdepartementet |
| 13.1 |
Kap. 901 Styret for det industrielle rettsvern |
| 13.2 |
Kap. 920 Norges forskningsråd |
| 13.3 |
Kap. 922 Norsk Romsenter |
| 13.4 |
Kap. 926 (nytt) Spesielle IT-tiltak |
| 13.5 |
Kap. 950 Sydvaranger ASA |
| 13.5.1 |
Førtidspensjonering |
| 13.5.2 |
Avvikling av Sydvaranger ASA og omstillingen i Sør-Varanger |
| 13.5.2.2 |
Merknader frå komiteen |
| 13.6 |
Kap. 966 Stønad til skipsbygging |
| 13.7 |
Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| 13.8 |
Kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern |
| 13.9 |
Kap. 5309 Tilfeldige inntekter |
| 13.10 |
Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| 13.11 |
Kap. 5460 (nytt) Garanti-Instituttet for Eksportkreditt |
| 13.12 |
Kap. 5620 Renter og utbytte frå Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| 13.13 |
Kap. 5656 Aksjar i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvalting
|
| 14.1 |
Kap. 1000 Fiskeridepartementet |
| 14.2 |
Kap. 1020 Havforskningsinstituttet |
| 14.3 |
Kap. 1030 Fiskeridirektoratet |
| 14.4 |
Kap. 1050 Diverse fiskeriformål |
| 14.5 |
Kap. 1064 Hamnetenesta |
| 14.6 |
Kap. 1065/4065 Fyrtenesta |
| 14.7 |
Kap. 1066/4066 Lostenesta |
| 14.8 |
Kap. 1067/4067 Trafikksentralar |
| 14.9 |
Kap. 1070/4070 Elektroniske navigasjonshjelpemiddel
|
| 15. |
Landbruksdepartementet |
| 15.1 |
Kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling |
| 15.2 |
Kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn |
| 15.3 |
Kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn |
| 15.4 |
Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgåver og kunnskapsformidling m.m. |
| 15.5 |
Kap. 1114 Statens Næringsmiddeltilsyn |
| 15.6 |
Kap. 1137 Forsking og utvikling |
| 15.7 |
Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket |
| 15.8 |
Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket |
| 15.9 |
Kap. 1145 Jordskifteverket |
| 15.10 |
Kap. 1147 Reindriftsforvaltinga |
| 15.11 |
Kap. 5311 Statens Landbruksbank |
| 15.12 |
Kap. 5651 Aksjar i selskap under Landbruksdepartementet |
| 15.12.2 |
Gjennomføring av salg av aksjar i Drevsjø Trelast AS
|
| 16. |
Samferdselsdepartementet
|
| 17. |
Miljøverndepartementet |
| 17.1 |
Kap. 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) |
| 17.2 |
Kap. 4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) |
| 17.3 |
Kap. 1406 Miljøvernavdelingane ved fylkesmannsembeta (jf. kap. 4406) |
| 17.4 |
Kap. 1422 Naturvern og kulturminner |
| 17.5 |
Kap. 1426 Statens naturoppsyn |
| 17.6 |
Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) |
| 17.6.1 |
Post 01 Driftsutgifter |
| 17.6.2 |
Post 32 Statleg erverv, fylkesvise verneplanar, kan overførast |
| 17.6.3 |
Post 67 Lokal Agenda 21, tilskot til Aksjon vannmiljø, kan overførast |
| 17.6.4 |
Post 73 Erstatningar og førebyggjande tiltak mot rovviltskadar, kan overførast |
| 17.6.5 |
Post 76 Tilskot til kulturlandskapstiltak, kan overførast |
| 17.7 |
Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) |
| 17.8 |
Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) |
| 17.9 |
Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak |
| 17.10 |
Kap. 1443 Miljøovervaking og akutt forureining |
| 17.11 |
Kap. 1449 Refusjonsordningar for spesialavfall - bilvrak og spillolje |
| 17.12 |
Kap. 4449 Refusjonsordningar for spesialavfall - bilvrak og spillolje |
| 17.13 |
Kap. 1463 Regional og lokal planlegging (jf. kap. 4463) |
| 17.14 |
Kap. 1465 Statens kjøp av tenester i Statens kartverk |
| 17.15 |
Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvalting |
| 17.16 |
Kap. 2422 Statens miljøfond
|
| 18. |
Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
| 18.1 |
Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall |
| 18.2 |
Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
| 18.3 |
Kap. 4500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
| 18.4 |
Kap. 1503 Tilskot til tenestemannsorganisasjonane sine opplysnings- og utviklingsfond |
| 18.5 |
Kap. 1510 Fylkesmannsembeta |
| 18.6 |
Kap. 1521 Statens informasjonsteneste |
| 18.7 |
Kap. 1522 Statens forvaltingsteneste |
| 18.8 |
Kap. 1541 Pensjoner av statskassa |
| 18.9 |
Kap. 1542 Tilskot til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordninga for apoteketaten |
| 18.10 |
Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring |
| 18.11 |
Kap. 1550 Konkurransetilsynet |
| 18.12 |
Kap. 1580 Bygg utanfor husleigeordninga |
| 18.13 |
Kap. 2445 Statsbygg |
| 18.13.1 |
Post 24 Driftsresultat |
| 18.13.2 |
Post 31 Vidareføring av byggeprosjekt |
| 18.13.3 |
Post 45 Større utstyrsskaffing og vedlikehald |
| 18.14 |
Etterbruk av Fornebu |
| 18.14.2 |
Merknader frå komiteen |
| 18.15 |
Kap. 5445 Statsbygg |
| 18.16 |
Kap. 1590 Arbeidsmarknadsetaten |
| 18.17 |
Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarknadstiltak for yrkeshemma |
| 18.18 |
Kap. 4590 Arbeidsmarknadsetaten |
| 18.19 |
Kap. 2541 Dagpengar
|
| 19. |
Finans- og tolldepartementet |
| 19.1 |
Kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkrevjinga |
| 19.2 |
Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten |
| 19.3 |
Kap. 1650 Innanlandsk statsgjeld, renter m.m. |
| 19.4 |
Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
| 19.5 |
Kap. 4602 Kredittilsynet |
| 19.6 |
Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet |
| 19.7 |
Kap. 5603 Renter av staten sin kapital i staten si forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) |
| 19.8 |
Kap. 5691 Avkastning på løyvd kapital i Statens Bankinvesteringsfond
|
| 20. |
Forsvarsdepartementet |
| 20.1 |
Kap. 1760 Nyanskaffingar av materiell og nybygg og nyanlegg |
| 20.2 |
Kap. 1792 Norske styrkar i utlandet |
| 20.3 |
Kap. 4792 Norske styrkar i utlandet
|
| 21. |
Olje- og energidepartementet |
| 21.1 |
Kap. 1820 Noregs vassdrags- og energiverk |
| 21.1.1 |
Post 30 Forbyggingsarbeid og oppryddingstiltak, kan overførast |
| 21.1.2 |
Ny post 32 Tilskot til Haldenkanalen, kan overførast |
| 21.1.3 |
Post 33 Flomskader, ekstraordinære forbyggingsarbeid, kan overførast |
| 21.1.4 |
Post 34 Utbedring ved Solbergfoss dam, kan overførast |
| 21.2 |
Kap. 1825 Energiøkonomisering |
| 21.2.1 |
Auka satsing på introduksjon av nye fornybare energikjelder |
| 21.2.2 |
Mikro- og minikraftverk i privat regi |
| 21.3 |
Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda (SDØE) |
| 21.3.1 |
Endring av løyvingar på statsbudsjettet for 1998 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda: |
| 21.3.2 |
Kostnads- og prosjektutvikling på Kårstø |
| 21.3.3 |
Tidsfordelinga av investeringane for Åsgardanlegga og andre anlegg på Kårstø |
| 21.3.4 |
Kostnadsoverskridingar ved utbygginga av Balderfeltet |
| 21.4 |
Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet |
| 21.5 |
Kap. 4860 Statnett SF
|
| 22.1 |
Statsbankane sine rammer |
| 22.2 |
Statsbankane sine rentesatsar |
| 22.3 |
Postbanken sin forretningsstrategi |
| 22.3.2 |
Merknader frå komiteen |
| 22.4 |
Kommunalbanken sin garantiprovisjon
|
| 23. |
Oppfølging av budsjettreformutvalget si innstilling: samanslåi av kapittel og postar |
| 23.2 |
Merknader frå komiteen
|
| 24. |
Andre merknader og forslag |
| 24.1 |
Andre merknader og tekstframlegg |
| 24.1.1 |
Sal av statsaksjar |
| 24.1.2 |
Tilbaketrekking av kontantstøtte til Arcus A/S |
| 24.1.3 |
Sulitjelma bergverk |
| 24.1.4 |
Høgskolen på Nesna |
| 24.1.5 |
Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede |
| 24.1.6 |
Kap. 1790 Kystvakten |
| 24.2 |
Andre løyvingsframlegg |
| 24.2.1 |
Kap. 41 Stortinget |
| 24.2.2 |
Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen |
| 24.2.3 |
Kap. 51 Riksrevisjonen |
| 24.2.4 |
Kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg |
| 24.2.5 |
Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221) |
| 24.2.6 |
Kap. 229 Andre formål i grunnskolen |
| 24.2.7 |
Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring |
| 24.2.8 |
Kap. 253 Folkehøgskoler |
| 24.2.9 |
Kap. 263 Universitetet i Tromsø |
| 24.2.10 |
Kap. 294 Kirkelig administrasjon |
| 24.2.11 |
Kap. 320 Allmenne kulturformål |
| 24.2.12 |
Kap. 323 Musikkformål |
| 24.2.13 |
Kap. 324 Teater og operaformål |
| 24.2.14 |
Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål |
| 24.2.15 |
Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak |
| 24.2.16 |
Kap. 335 Pressestøtte |
| 24.2.17 |
Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten |
| 24.2.18 |
Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet |
| 24.2.19 |
Kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt |
| 24.2.20 |
Kap. 532 Produktregisteret |
| 24.2.21 |
Kap. 533 Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern |
| 24.2.22 |
Kap. 534 Arbeidsretten, meklingsinstitusjoner m.m. |
| 24.2.23 |
Kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet |
| 24.2.24 |
Kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak |
| 24.2.25 |
Kap. 537 Produkt- og Elektrisitetstilsynet |
| 24.2.26 |
Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling |
| 24.2.27 |
Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner |
| 24.2.28 |
Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak |
| 24.2.29 |
Kap. 719 Andre forebyggende tiltak |
| 24.2.30 |
Kap. 844 Kontantstøtte |
| 24.2.31 |
Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forsking, opplysningsarbeid m.m. |
| 24.2.32 |
Kap. 852 Adopsjonsstøtte |
| 24.2.33 |
Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak |
| 24.2.34 |
Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet |
| 24.2.35 |
Kap. 941 Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen |
| 24.2.36 |
Kap. 947 Tilskot til sysselsetting av sjøfolk |
| 24.2.37 |
Kap. 1050 Diverse fiskeriformål |
| 24.2.38 |
Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) |
| 24.2.39 |
Kap. 1301 Forskning og utvikling m.v. |
| 24.2.40 |
Kap. 1320 Statens vegvesen |
| 24.2.41 |
Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning |
| 24.2.42 |
Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn |
| 24.2.43 |
Kap. 1463 Regional og lokal planlegging |
| 24.2.44 |
Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak |
| 22.2.45 |
Kap. 1719 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarsdepartementet |
| 24.2.46 |
Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat |
| 24.2.47 |
Kap. 1725 Felles institusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando |
| 24.2.49 |
Kap. 1732 Sjøforsvaret |
| 24.2.50 |
Kap. 1733 Luftforsvaret |
| 24.2.51 |
Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg |
| 24.2.52 |
Kap. 1810 Oljedirektoratet |
| 24.2.53 |
Kap. 1820 Norges vassdrags- og energiverk (jf. kap. 4820 og 4829) |
| 24.2.54 |
Kap. 2309 Tilfeldige utgifter |
| 24.2.55 |
Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
| 24.2.56 |
Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| 24.2.57 |
Kap. 2460 Garantiinstituttet for Eksportkreditt |
| 24.2.58 |
Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger |
| 24.2.59 |
Kap. 2750 Syketransport |
| 24.2.60 |
Kap. 2751 Medisiner m.v.
|
| 25.1 |
Framlegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
|
| 26. |
Framlegg frå mindretal
|
| 27. |
Tilråding frå komiteen
|
Til Stortinget.
1.1 Samandrag
I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opplegg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig med denne proposisjonen. Sosial- og helsedepartementet fremmer St.prp. nr. 61 (1997-1998) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og St.prp. nr. 63 (1997-1998) Opptrappingsplan for psykisk helse. Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om en del løyvingsendringar m.v. for 1998.
1.2 Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen, og frå Tverrpolitisk Folkevalde, Steinar Bastesen, viser til at framlegg sett fram i B.innst.S.nr.II (1997-1998) Revidert nasjonalbudsjett 1998, som er avgitt samstundes med denne innstillinga, er førd til fremlegg under tilrådning frå komiteen, avsnitt 27, eller under framlegg frå mindretal, avsnitt 26, i denne innstillinga. Komiteen viser til at løyvingsfremlegga i denne innstillinga, både frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den summen som frå før er løyvd under kvar post.
Komiteen viser også til at merknader og framlegg som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga.
Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Komiteen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997-1998), St.prp. nr. 75 (1997-1998), St.prp. nr. 76 (1997-1998) og St.prp. nr. 78 (1997-1998) ikkje var behandla i Stortinget då denne instillinga vart avgitt. Under postar i denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om endringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådingane i dei nemnde innstillingane.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative forslag til Revidert budsjett som er gjengitt i Arbeiderpartiets fraksjonsmerknader i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker et budsjett med bedre fordelingsprofil og som sikrer arbeid til alle. I dagens økonomiske situasjon er det nødvendig med et strammere opplegg enn det regjeringen Bondevik har lagt fram i sitt forslag til Revidert budsjett. Dette har gjort det nødvendig å finne reelle utgiftsreduksjoner i budsjettet som bidrar til å dempe presstendensene i økonomien. Arbeiderpartiets alternative forslag til Revidert budsjett har en rekke slike forslag over et vidt spekter av utgiftskapitler på til sammen 1,9 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag til utgiftsreduksjoner både består av avvisninger av enkelte forslag til utgiftsøkninger som foreslås av Regjeringen i omprioriteringsproposisjonen og selvstendige forslag til utgiftsreduksjoner. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet på en del av forslagene til utgiftsreduksjoner har funnet det riktig å gå tilbake til Arbeiderpartiets opprinnelige forslag fra i fjor høst. På en rekke konkrete kapitler vil forslagene til utgiftsreduksjoner derfor ikke kommenteres i merknads form.
Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet innenfor en ramme av brutto utgiftsreduksjoner på 1,9 mrd. kroner har funnet rom for å styrke innsatsen på enkelte prioriterte områder. Samlet utgjør dette økte utgifter på 260 mill. kroner, hvor det de viktigste økningene er på utdanning, forskning og arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets netto utgiftsreduksjoner utgjør 1,6 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre tar til etterretning Regjeringens behov for å videreformidle resultatene fra sine interne budsjettdrøftelser, ved å omtale på et detaljert nivå hvilke innsparingstiltak som skal brukes på hvilke poster. Det har begrenset interesse for Stortinget å få informasjon om dette. Disse medlemmer vil understreke Stortingets rett til selv å velge inndekking for ulike formål, og at koplingen mellom innsparinger og påplusninger en rekke steder i proposisjonen ikke har noen reell funksjon, utover å komplisere Stortingets arbeid.
Disse medlemmer vil spesielt peke på proposisjonens omtale av endringer i forsvarsbudsjettet, der det redegjøres for tilleggsbehov ut over en ompostering disse medlemmer er uenige i, jf. kap. 1760 post 45 og kap. 1792 post 01.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt utgangspunkt for behandling av budsjettrevisjonen, som i korthet betyr at budsjettendringer som følge av endrede anslag eller endrede forutsetninger kan foretas, mens øvrige endringer - som dermed i prinsippet bil innebære « ny politikk » i forhold til vedtatt budsjett, ikke har disse medlemmers støtte.
Disse medlemmer registrerer imidlertid at det er fremmet en rekke forslag som i prinsippet innbyr til ny fullstendig budsjettbehandling. Disse medlemmer konstaterer at mange av disse forslagene er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk, og vil derfor finne det unaturlig å ikke stemme for forslagene selv om disse medlemmers utgangspunkt for budsjettrevisjonen er et annet.
2.1 Samandrag
Regjeringen understreket i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) at den er « opptatt av å sikre finansieringen av offentlige innkjøp av moderne teknologisk utstyr til helsevesenet, utdannings- og forskningssektoren samt politiet ». Det ble varslet at Regjeringen ville vurdere hvordan en best skulle gjennomføre og sikre slike innkjøp, herunder spørsmålet om å etablere et eget fond. Det ble også varslet at Regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med sin vurdering når de ulike forholdene er tilstrekkelig belyst.
Regjeringen har vurdert de bevilgningstekniske sidene ved å kanalisere midler til utstyrsinnkjøp gjennom etablering av fond. Ved vurderingen av ulike bevilgningsmåter, vektlegges bl.a. følgende momenter:
| - |
Dersom en skal følge budsjettprinsippene i Stortingets vedtatte bevilgningsreglement, vil en fondsløsning måtte budsjetteres på en unødvendig komplisert måte. Avsetningen til fondet må først bevilges på budsjettets utgiftsside, deretter bevilges inn igjen på inntektssiden, for til slutt å bevilges ut under de respektive departementers utgiftskapitler. Dersom en skulle benytte bare avkastningen av fondets kapital, ville en ikke få midlene til disposisjon før tidligst etter ett år. |
| - |
Normalt vil opprettelse av egne fond innebære nedsettelse av egne styringsorganer som skal forvalte og fordele midlene, noe som ikke vil være hensiktsmessig her. |
| - |
Generelt vil opprettelse av fond kunne bidra til å gjøre statsbudsjettet mindre oversiktlig, og for stor oppsplitting av budsjettet kan gjøre det vanskeligere å bruke budsjettet som styringsverktøy i den økonomiske politikken og for utviklingen av offentlig sektor. |
| - |
Skjerming av spesielle utgiftsformål er i første rekke et politisk spørsmål. Bortsett fra ved lovfesting, vil både fondsavsetninger og fondskapital være med i beslutningsgrunnlaget for budsjettprioriteringene i regjering og Storting. Budsjettbehandlingene for de siste årene har bl.a. resultert i store reduksjoner både av fond og fondsavsetninger, mens en rekke ordinære utgiftsbevilgninger har blitt skjermet. |
På denne bakgrunn mener Regjeringen at avsetninger av midler til kjøp av utstyr må foretas innenfor det ordinære bevilgningssystemet.
Innkjøp av moderne teknologisk utstyr ble utpekt som en sentral oppgave både i Regjeringens tiltredelseserklæring og i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 1998. Satsingen er fulgt opp i denne proposisjonen ved at det foreslås økte bevilgninger til sykehusutstyr og utstyr til kreftbehandling.
Innkjøp av utstyr til utdannings- og forskningssektoren og politiet følges opp i de årlige budsjettene.
2.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, er samd i at løyvingar til kjøp av utstyr bør gjerast innafor det vanlege løyvingssystemet og ikkje ved å etablere fond.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre har merket seg forslag om direkte statlig bevilgning til utstyrsinvesteringer ved fylkeskommunale og statlige sykehus med 300 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke at investeringer i utstyr så vel som andre driftsformål er fylkeskommunens økonomiske ansvar for fylkeskommunalt eide sykehus.
Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.237 (1996-1997), der det ble vedtatt at det skulle bevilges penger direkte til utstyrsformål fra statens side.
Disse medlemmer slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) hvor Regjeringen varslet en vurdering av hvordan en best skulle gjennomføre og sikre innkjøp av utstyr til helsevesenet, utdanning, forskning og politiet. Disse medlemmer er ikke enige i Regjeringens konklusjon, men mener tvert imot at en avsetning på fond bedre vil sikre en langsiktig finansiering av disse samfunnsmessig viktige formål enn å la det skje som en del av budsjettprioriteringen i den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer vil slutte seg til bevilgningsforslaget.
3.1 Samandrag
Nytt økonomireglement med tilhørende utdypende bestemmelser, samlet kalt økonomiregelverket, ble satt i kraft ved kgl.res 10. januar 1997 med virkning fra samme dag. Omtale av det nye økonomiregelverket for staten og de statlige virksomheters arbeid med å tilpasse seg det nye regelverket, ble gitt i Gul bok 1997 kap. 7 og i Gul bok 1998 kap. 7.
Det nye økonomiregelverket er vesentlig mer omfattende enn det tidligere økonomireglementet for staten som var fra 1970. Et viktig utgangspunkt er de krav som ble tatt inn i bevilgningsreglementet § 2 og § 13 i 1985 om at de resultater som tilsiktes oppnådd med bevilgningen, skal beskrives i budsjettforslaget. Det skal samtidig gis opplysninger om oppnådde resultater i foregående termin. Dette er nedfelt i flere bestemmelser som fastslår at hvert departement innenfor sine ansvarsområder skal fastsette mål- og resultatkrav, samt rapportere på en hensiktsmessig måte om oppnådde resultater. Det må i den forbindelse utarbeides metoder og resultatindikatorer/-kriterier til bruk ved vurderingen av om virksomheten ved rapportperiodens utløp, viser resultater i samsvar med det som var forutsatt. I tillegg skal det gjennomføres periodiske evalueringer. I det nye økonomiregelverket blir det presisert at kravene om målformulering, oppfølgingskriterier, resultatrapportering, kontroll og evaluering også gjelder tilskuddsbevilgninger og garantiordninger. Ovennevnte krav gir bl.a. føringer for utarbeidelsen av departementenes fagproposisjoner og av tildelingsbrev til den enkelte virksomhet (der bevilgninger stilles til disposisjon).
Økonomiregelverket stiller også krav om at det skal utarbeides instrukser fra departementene til underliggende virksomheter og virksomhetsinterne instrukser (også i departementene). Instruksene skal bl.a. inneholde nødvendige presiseringer av regelverket for den enkelte virksomhet.
Gjennomføringen av kravene i økonomiregelverket til økonomisystem, betalingsformidling og rapportering til det sentrale statsregnskapet mm, er avhengig av at den enkelte virksomhet får tilgang til et tilfredsstillende økonomisystem. Det kan de få enten ved å anskaffe økonomisystem selv, eller ved å få tilgang til slike systemer hos en statlig regnskapssentral. Det er Statens forvaltningstjeneste og skattefogdene, som fram til i dag har vært regnskapsførere for et stort antall statlige virksomheter, som nå omstiller seg til regnskapssentraler.
Siktepunktet har vært at de nødvendige tilpasninger til økonomireglementet skal være gjennomført innen 1. juli 1998. Deler av den faktiske tilpasning og utprøving vil imidlertid måtte foregå også etter det tidspunktet, jf. omtale i Gul bok 1998. Virksomheter med omfattende systemløsninger og store inn- og utbetalingstrømmer er gitt anledning til å søke Finansdepartementet om en forlenget tilpasningsperiode. Det er mottatt søknad, som nå er til behandling i Finansdepartementet, om forlenget tilpasningsperiode for arbeidsmarkedsetaten, Forsvaret, Luftfartsverket, Rikstrygdeverket, Skattedirektoratet, Statens landbruksbank og Statens Pensjonskasse.
Departementenes og underliggende virksomheters arbeid med å tilpasse seg det nye økonomiregelverket synes generelt å være kommet langt. Arbeidet med å fastsette virksomhetsinterne instrukser og instrukser fra departement til underliggende virksomheter, ventes sluttført innen kort tid. Det er også arbeidet med å forbedre rapporteringen av resultater i fagproposisjonene samt omtale av mål og resultatkrav for kommende termins bevilgningsforslag. Det samme gjelder for tildelingsbrev og tilskudds- og garantiordningene. Arbeidet med å forbedre resultatomtalen i fagproposisjonene og utforme og forvalte tilskuddsordningene bedre vil være en løpende prosess. De enkelte departementene vil komme tilbake til dette i de årlige fagproposisjoner.
Det har vært usikkerhet knyttet til hvor mange av virksomhetene som ville velge fortsatt å benytte tjenestetilbudet fra Statens forvaltningstjeneste og skattefogdene. Det viser seg nå at de fleste virksomhetene som tidligere har benyttet Statens forvaltningstjeneste eller skattefogden, velger å fortsette samarbeidet med disse tjenesteleverandørene. I tillegg har det kommet til nye virksomheter. Samtidig er omstillingen fra å tilby regnskapsføringstjenester til moderne regnskapssentraler krevende. Den praktiske tilretteleggingen i regnskapssentralene vil derfor fortsatt ta noe tid. Særlig gjelder dette for skattefogdene som har den største andelen av virksomheter. Det er utarbeidet planer for å innpasse virksomhetene hos regnskapssentralene.
Det legges opp til at tilpasningen til det nye økonomiregelverket for de virksomheter som har valgt bruk av regnskapssentral, knyttes opp til regnskapssentralenes gjennomføringsplaner for den enkelte virksomhet, jf. for øvrig omtale av skattefogdenes økonomitjenesteprosjekt under kap. 1618.
3.2 Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
4.1 Samandrag
Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil pga. ettårsprinsippet medføre at også det senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets mening er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved postering over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet for det året korrigeringen gjøres. Det forutsettes at det skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og etter at i) det er gjort det som er mulig for å oppklare differansen og ii) feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet kunne ha fullmakt. Det foreslås derfor at Finansdepartementet gis fullmakt til å samtykke i enkeltsaker på beløp inntil 1 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XXI i proposisjonen.
4.2 Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegg til vedtak XXI i denne innstillinga som gjeld fullmakt til at Finansdepartementet i einskilde saker kan korrigere feilføringar hos rekneskapsoperatørarane eller i statsrekneskapen.
5.1 Samandrag
Det vises til nærmere omtale av produktavgiften i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 7.3.
På grunnlag av de foreløpige anslag på førstehåndsverdi av fiske og pensjonsgivende inntekt for fiskere i 1998 og av de foreløpige anslag på de ytelsene som produktavgiften skal dekke, ble produktavgiften for 1998 fastsatt til 3,5 % i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Noen av de anslagene som ble brukt før året startet, har endret seg vesentlig i de første månedene i 1998. Dette gjelder særlig for oppnådde priser på fisk og utbetaling av arbeidsløshetstrygd og sykepenger.
Fiskeridepartementet har i brev av 5. mai 1998 tilrådd at avgiftssatsen for produktavgift blir satt ned til 2,8 % for andre halvåret av 1998 på grunnlag av de endringene som er kommet i grunnlagstallene for beregningen av produktavgiften. På bakgrunn av de endrede grunnlagstallene skriver Fiskeridepartementet blant annet:
|
« Fylgjande storleiker ligg til grunn ved fastsetjing av produktavgiftsnivået for 1998: |
|
Fyrstehåndsverdi, som det skal betalast produktavgift av: 9.400 mill. kroner, hvorav 900 mill. kroner utgjer overtaking av eigen fangst. |
|
Pensjonsgjevande inntekt: 3.879 mill. kroner. |
|
Ytingar som produktavgiften skal dekkje:
|
|
| Andel medlemsavgift (2,9 % av inntekt) |
112,5 mill. kroner |
| Yrkesskadetrygd (0,2 % av inntekt) |
7,8 mill. kroner |
| Dagpenger ved arbeidsløyse |
48,0 mill. kroner |
| Kollektiv tilleggstrygd for sjukepengar |
127,6 mill. kroner |
| Totalt |
295,9 mill. kroner | |
|
Ut frå omsetningstal legg Fiskeridepartementet til grunn at det i første halvår av 1998 vil verte innbetalt om lag 168 mill. kroner i produktavgift. Det vert då naudsynt å krevje inn om lag 128 mill. kroner i avgift det andre halvåret. |
|
Dersom ein tek omsyn til denne fordelinga mellom halvåra vil riktig sats for det andre halvåret i 1998 verte 2,8 % »
|
Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,8 % i annet halvår av 1998, jf. forslag til vedtak.
5.2 Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om at avgiftssatsen for produktavgift blir sett til 2,8 % i andre halvår 1998, jf. framlegg XVII i denne innstillinga.
6.1 Kap. 100 Utanriksdepartementet
Post 01 Driftsutgifter
Utanriksdepartementet sitt arbeid med menneskerettssaker
Samandrag
Regjeringen vil legge økt vekt på kampen for menneskerettigheter, og til dette formål foreslås opprettet syv stillinger til en ny menneskerettighetsenhet i Utenriksdepartementet. To av disse stillingene foreslås dekket over den ikke ODA-godkjente del av 03-området. Lønn og driftsutgifter for stillingene er beregnet til kr 700.000 pr. stilling.
Til dekning av ovennevnte stillinger foreslås 1,4 mill. kroner omdisponert fra kap. 197 Bistand til Sentral- og Øst-Europa og internasjonale miljøtiltak post 72 Tilskudd til demokrati, utvikling og nasjonal selvstendighet, kan overføres, til kap. 100 Utenriksdepartementet post 01 Driftsutgifter.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under framlegg til løyving nedanfor.
Komiteen viser elles til merknader om stillingane til arbeidet med menneskerettar under avsnitt 6.4.
Utanriksministermøte i OSSE
Samandrag
Norge er medlem i ledertroikaen i OSSE for perioden 1998-2000 og tiltrer formannskapet 1. januar 1999. Det har tidligere vært lagt til grunn at det skulle avholdes utenriksministermøte i Oslo i Norges formannskapsperiode i 1999. På møte i OSSEs permanente råd 31. mars 1998 ble det imidlertid vedtatt at neste utenriksministermøte skal arrangeres i Oslo allerede i desember 1998.
Som følge av dette fremmes det forslag om tilleggsbevilgning på 15,5 mill. kroner i 1998 hvorav 0,5 mill. kroner gjelder lønns- og driftsutgifter til en prosjektlederstilling tilknyttet ministermøtet.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under framlegg til løyving nedanfor.
Standpunkttabell, avsnitt 6.1, kap. 100 post 01 og kap. 197 post 72
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 100 |
01 |
|
| |
1 |
Stillinger til |
| |
|
menneskerettighets- |
| |
|
enhet |
+1,4 |
+1,4 |
+1,4 |
+0 |
+0 |
+1,4 |
+1,4 |
| |
2 |
Formannskap i OSSE |
+15,5 |
+15,5 |
+15,5 |
+15,5 |
+15,5 |
+15,5 |
+15,5 |
| |
|
Sum post 01 |
+16,9 |
+16,9 |
+16,9 |
+15,5 |
+15,5 |
+16,9 |
+16,9 |
| 197 |
72 |
Overført til |
| |
|
kap. 101.01 |
-1,4 |
-1,4 |
-1,4 |
0 |
0 |
-1,4 |
-1,4 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegga i proposisjonen under kap. 100 post 01 og kap. 197 post 72
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener eventuelle omorganiseringer innen Utenriksdepartementet i sin helhet må dekkes innenfor det vedtatte budsjett. Disse medlemmer kan ikke støtte omdisponeringer der midler tas fra støtte til Øst-Europa. Disse medlemmer går derfor mot tilleggsbevilgningen på 1,4 mill. kroner på kap. 100, og mot redusert bevilgning på kap. 197. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 100 post 01 med 15,5 mill. kroner i forbindelse med Norges formannskapsperiode i OSSE.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 100 |
|
Utenriksdepartementet |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
15.500.000 |
| |
|
fra kr 246.101.000 til kr 261.601.000 |
|
|
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens økte satsing på arbeid for menneskerettigheter. Dette medlem vil be Regjeringen spesielt fokusere sitt arbeid på norske bedrifters engasjement i utlandet. Både private og statlige norske bedrifter har de siste årene økt sitt engasjement i utlandet. En del av denne satsingen skjer i land der det begås til dels grove brudd på menneskerettighetene, hvor sosiale standarder er svært lave og hvor det drives et utstrakt overforbruk og ødeleggelse av naturressurser og miljø. Norske bedrifter har et ansvar for å drive etisk forsvarlig, uansett hvor de etablerer seg. Dette medlem vil be Regjeringen i sitt arbeid med menneskerettigheter utvikle egne etiske retningslinjer for norske bedrifters engasjement i utlandet.
6.2 Kap. 101 Utanriksstasjonane
Post 01 Driftsutgifter
Fornya leigekontrakt for embetsbustaden i London
Samandrag
Sendemannsboligen ved ambassaden i London, 10 Palace Green, har i snart 100 år vært knyttet til Norge. Eiendommen eies av det statlige Crown Estate, og er leid på festekontrakt (« long lease »). Kontrakten ble inngått da huset var nytt i 1905 som sendemannsbolig for daværende ambassadør Fridtjof Nansen, og går ut i år 2002.
Under den 2. verdenskrig var boligen H.M Kong Haakons og daværende Kronprins Olavs offisielle residens, og Statsråd ble holdt i husets spisestue. Etter krigen har boligen igjen vært benyttet som sendemannsbolig og kongefamilien bor der under sine opphold i London.
I samarbeid med Norges Eksportråd, NORTRA, NIA og norsk næringsliv benyttes sendemannsboligen aktivt for å fremme norske interesser i bred forstand. En forutsetning for at dette arbeidet skal lykkes, er at Norge har en sendemannsbolig som både er egnet til formålet og har en god beliggenhet.
Adresse i Palace Green er enestående i London og har stor attraksjonsverdi for britiske gjester. Huset er i seg selv meget velegnet til representasjonsformål. I 1997 var vel 1.400 personer gjester i sendemannsboligen ved 30 ulike arrangementer.
Til nå har leien for sendemannsboligen vært symbolske 210 pund (ca kr 2.500) pr. år.
Etter forhandlinger med det statlige Crown Estate foreligger et tilbud om en ny 80-års leiekontrakt fra 1. april 1998, til en pris av 20 mill. pund, tilsvarende ca 253,4 mill. kroner (kurs 12,67), samt en mindre årlig leie som de første 25 år er fastsatt til 5.000 pund (ca kr 60.000). Tilbudet anses meget gunstig sett i forhold til eiendommens beliggenhet og attraksjonsverdi.
Dersom nåværende festekontrakt ikke fornyes, må det finnes alternativ sendemannsbolig innen år 2002. I en storby som London anses det som svært viktig at sendemannsboligen har en sentral beliggenhet slik at boligen kan nyttes aktivt til formålet.
Det finnes ikke noe leiemarked i London for den type boliger det her en snakk om. Alternativet til inngåelse av ny festekontrakt er således kjøp av en annen bolig i London.
Eventuelt kjøp av bolig vil også innebære betydelige kostnader. Slike alternativer vil dessuten ikke ha tilnærmelsesvis de samme kvaliteter som den nåværende embetsboligen, hverken hva gjelder beliggenhet eller egnethet.
Ut fra den eksisterende embetsboligs enestående beliggenhet, egnethet og de historiske forhold som knytter Norge til eiendommen, fremmer Regjeringen forslag om tilleggsbevilgning på 253,4 mill. kroner under kap. 101 Utenriksstasjonene post 01 Driftsutgifter til forlengelse av leiekontrakten for nye 80 år.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til følgjande brev frå utanriksminister Knut Vollebæk til Stortingets presidentskap 30. mai 1998:
|
« I St.prp. nr. 65 (1997-1998) fremmer Regjeringen bl.a. forslag om bevilgning til fornyelse av festekontrakt for sendemannsboligen i London. |
|
Beklageligvis har det i proposisjonsteksten kommet inn en feil vedrørende boligens historikk. I første avsnitt i teksten - side 15 i den foreløpige utgaven - anføres bl.a. at boligen har vært knyttet til Norge i snart 100 år, og at « Kontrakten ble inngått da huset var nytt i 1905 som sendemannsbolig for daværende ambassadør Fridtjof Nansen ». |
|
Jeg er nå blitt gjort oppmerksom på at den norske stat først ervervet 10 Palace Green i 1937 som kontorer og sendemannsbolig. Eiendommen har således ikke fungert som sendemannsbolig for Fridtjof Nansen. |
|
Ovennevnte avsnitt bes således erstattet med: |
|
« Sendemannsboligen ved ambassaden i London, 10 Palace Green, har i mange år vært knyttet til Norge. Eiendommen eies av det statlige Crown Estate, og er leid på festekontrakt (« long lease »). Norge overtok i 1937 en kontrakt fra 1905, da huset var nytt, som går ut i år 2002. Bygningen ble den gang ervervet som kontorer og sendemannsbolig for daværende ambassadør Erik Colban ». » |
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 101 post 01 med 253,4 mill. kroner.
6.3 Forhandlingane i OECD om ein multilateral investeringsavtale
Samandrag
Under OECDs Ministerrådsmøte i 1997 ble mandatet for forhandlingene i OECD om en multilateral investeringsavtale (MAI) forlenget med et år, slik at forhandlingene eventuelt kunne sluttføres innen ministerrådsmøtet 27.-28. april i år. På grunn av en rekke uavklarte problemer i forhandlingene var en slik sluttføring ikke mulig, og på ministerrådsmøtet i april ble det vedtatt at forhandlingene skal fortsette, men først etter en vurderingspause på 6 måneder. Det ble ikke fastsatt noen ny tidsfrist for sluttføring av forhandlingene.
Stortinget er blitt underrettet regelmessig om forhandlingene gjennom St.prp. nr. 1 for de tre seneste år, samt i den forrige regjerings Langtidsprogram og i Nasjonalbudsjettet 1998. Forhandlingene er også tatt opp i Stortingets interpellasjonsdebatt om MAI i mars i år. Arbeids- og næringslivsorganisasjoner og frivillige organisasjoner er blitt informert gjennom en referansegruppe i Utenriksdepartementet. En interdepartemental koordineringsgruppe om MAI møtes jevnlig. Det legges opp til mest mulig åpenhet i forhandlingene.
Regjeringen vil forelegge et eventuelt forhandlingsresultat som egen sak for Stortinget når dette foreligger.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til interpellasjonsdebatt i Stortinget den 24. mars 1998. Dette medlem viser til at MAI-avtalen, slik foreløpige utkast tyder på, kan få dramatiske konsekvenser i form av økte rettigheter for utenlandske investorer i forhold til medlemslandenes viktigste næringer. Med avtalen fratas land muligheten til å gi sine egne lands bedrifter særfordeler i en oppbyggingsfase. Videre er det uheldig av MAI-avtalen framforhandles innenfor OECD for så å bli presentert for land utenfor organisasjonen som et « tilbud de ikke kan si nei til » Dette medlem mener derfor at forhandlingene om MAI burde vært flyttet til WTO. Dette medlem vil imidlertid avvente det forhandlingsresultat før en tar endelig stilling til avtalen.
6.4 Kap. 140 Utanriksdepartementet sin administrasjon av utviklingshjelpa
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Det fremmes forslag om tilleggsbevilgning på 5,8 mill. kroner, fordelt med 3,4 mill. kroner til fem nye stillinger knyttet til arbeidet med menneskerettigheter, hovedsakelig øremerket Afrika, Asia og Latin-Amerika, samt 2,4 mill. kroner til ombyggingskostnader i forbindelse med flytting og samlokalisering av NORADs og Utenriksdepartementets kompetansesenter.
Merknader frå komiteen
Standpunkttabell, avsnitt 6.4, kap. 140 post 01
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 140 |
01 |
|
| |
1 |
Fem stillinger til |
| |
|
menneskerettighets- |
| |
|
enhet |
+3,4 |
+3,4 |
+3,4 |
0 |
0 |
+3,4 |
+3,4 |
| |
2 |
Ombygging, NORAD |
+2,4 |
+2,4 |
+2,4 |
0 |
+2,4 |
+2,4 |
+2,4 |
| |
|
Sum post 01 |
+5,8 |
+5,8 |
+5,8 |
0 |
+2,4 |
+5,8 |
+5,8 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 140 post 01.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener eventuelle omorganiseringer innen Utenriksdepartementet i sin helhet må dekkes innenfor det vedtatte budsjett. Disse medlemmer går derfor mot tilleggsbevilgningen på 3,4 mill. kroner til fem nye stillinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bevilgning til flytting og samlokalisering av NORADs og Utenriksdepartementets kompetansesenter enten må finnes ved omprioriteringer innenfor vedtatt budsjett eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot økt bevilgning under kap. 140 post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 2,4 mill. kroner i forbindelse med flytting og samlokalisering av NORADs og Utenriksdepartementets kompetansesenter.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 140 |
|
Utenriksdepartementets administrasjon av |
| |
|
utviklingshjelpen |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.400.000 |
| |
|
fra kr 75.675.000 til kr 78.075.000 |
|
|
6.5 Kap. 143 Utanriksdepartementet sin administrasjon av utanriksstasjonane
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Det fremmes forslag om tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kroner til finansiering av ny stilling ved ambassaden i Baku. Ambassaden i Baku vil bli regional ambassade med sideakkrediteringer i regionen. Stillingen er knyttet til bistandsforvaltningen i området.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteenalle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 143 post 01 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bevilgning til ny stilling ved ambassaden i Baku hører hjemme i den ordinære budsjettbehandling, og at eventuell bevilgning nå må finnes innenfor det vedtatte budsjett.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at det må avsettes nødvendige lønnsmidler til inflasjonsjusterte lønnsjusteringer for lokalt ansatte ved utenriksstasjonene. Slike nødvendige lønnsjusteringer påvirker ikke norsk økonomi da dette i sin helhet er i utlandet.
6.6 Kap. 150 Bistand til Afrika
Post 78 Regionløyving for prioriterte land, kan overførast
Samandrag
Det fremmes forslag om tilleggsbevilgning på 20 mill. kroner til tiltak i prioriterte samarbeidsland, først og fremst innen de sosiale sektorer gjennomført av frivillige organisasjoner. Det vises for øvrig til omtale under kap. 150 Bistand til Afrika post 79 nedenfor.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 150 post 78 med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bevilgningen er mer enn stor nok som den er, og finner ingen grunn til å øke bevilgningen.
6.7 Kap. 158 Utgreiing, forsking, evaluering og kvalitetssikring
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Det er behov for økt bruk av ekstern kompetanse i NORAD, til utredning av faglige, strategiske spørsmål, bl.a. for å bedre beslutningsgrunnlaget i forbindelse med vurdering av tiltak. Det fremmes forslag om tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 158 post 01 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
6.8 Kap. 191 Menneskerettigheitar, humanitær bistand og flyktningetiltak
Post 73 Tilskot til humanitær bistand til Asia og Midtøsten, kan overførast
Samandrag
Den humanitære situasjonen i Irak er prekær. Avsatte midler i 1998 for hjelp til Irak vil om kort tid være oppbrukt. Behovet for ytterligere hjelp er stort. Det fremmes forslag om tilleggsbevilgning på 19,7 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 191 post 73 med 19,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
6.9 Kap. 192 Fred, forsoning og demokrati
Post 71 Tilskot til humanitær bistand og demokratitiltak i det tidlegare Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land, kan overførast
Post 72 Tilskot til gjenoppbygging av det tidlegare Jugoslavia, kan overførast, Øst-Slavonia
Samandrag
Regjeringen forslår å fremme en tiltakspakke til hjelp overfor Øst-Slavonia på 62,3 mill. kroner, fordelt med 32 mill. kroner i 1998 og resten i 1999-budsjettet. Når det gjelder bevilgningsbehovet i 1999 vil Regjeringen komme tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (1998-1999). Av bevilgningsbehovet i 1998 dekkes 20 mill. kroner innenfor vedtatte bevilgninger under kap. 192, mens 12 mill. kroner foreslås som tilleggsbevilgning, fordelt med 4 mill. kroner på post 71 Tilskudd til humanitær bistand og demokratitiltak i det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land og 8 mill. kroner på post 72 Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegga i proposisjonen om å auke post 71 med 4 mill. kroner og post 72 med 8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at eventuelle bevilgninger enten må finnes ved omprioriteringer innenfor postene eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
6.10 Fredsarbeid på Kypros
Samandrag
I St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) ble det redegjort for at bevilgningen under kap. 192 Fred, forsoning og demokrati post 71 er relatert til humanitær bistand i det tidligere Jugoslavia og demokratitiltak i ODA-godkjente OSSE-land og Tsjetsjenia.
Norge har engasjert seg i fredsarbeidet på Kypros. I denne konflikten mellom gresk-kypriotene og tyrkisk-kypriotene er både Hellas og Tyrkia involvert i bestrebelsene på å skape fred. Bistand til Tyrkia er ODA-godkjent, men det er vanskelig å skille ut bistanden til den del av et slikt fredsarbeid som er ODA-godkjent. Regjeringen foreslår derfor at midler fra denne posten skal kunne nyttes til alle freds- og demokratitiltak på Kypros.
Utviklingen har vist at det er ønskelig med norsk innsats for fred og demokratibygging og behov for midler til slike tiltak i ikke ODA-godkjente land. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet med sikte på opprettelse av en egen budsjettpost utenfor utviklingshjelpen i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Forslag til reduksjoner i 1998-budsjettet
Forslagene i proposisjonen om 62 mill. kroner i tilleggsbevilgninger nevnt ovenfor foreslås finansiert ved reduksjon i følgende poster:
6.11 Kap. 150 Bistand til Afrika
Post 73 Langsiktig utviklingssamarbeid med Eritrea, kan overførast
Samandrag
Det foreslås at bevilgningen reduseres med 25 mill. kroner. Reduksjonen er i hovedsak relatert til forsinkelser i etableringen av samarbeidsprogram med Eritrea.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 150 post 73 med 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reduksjonen av bevilgninger til Eritrea ikke fremstår som en reell innsparing, men som en utsettelse av utgiftene. Disse medlemmer støtter reduksjonen under forutsetning av at innsparingen er reell, og ikke bare skyver bevilgningen over til senere års budsjetter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.3 (1997-1998). Dette medlem har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere bistandsmidlene med 100 mill. kroner ved å kutte bistandsprosjekter og overføre til såkalt « ODA-godkjent » bistand. Dette medlem viser til merknader til forslaget under avsnitt 6.14 (kap. 195). Dette medlem mener at disse midlene i stedet skal gå til reell bistand, og vil på denne bakgrunn gå imot følgende kutt i Regjeringens forslag:
| - |
Kap. 150 post 73 mot kutt på 25 mill. kroner |
| - |
Kap. 154 post 72 mot kutt på 5 mill. kroner |
| - |
Kap. 158 post 70 mot kutt på 10 mill. kroner |
| - |
Kap. 197 post 73 mot kutt på 10 mill. kroner |
| - |
Kap. 197 post 74 mot kutt på 50 mill. kroner |
Dette medlem går derfor inn for at bevilgningen på post 73 opprettholdes fullt ut, og går imot kuttet på 25.000.000 kroner.
Post 79 Regionbevilgning for andre samarbeidsland, kan overførast
Samandrag
20 mill. kroner foreslås omdisponert til post 78 Regionbevilgning for prioriterte land, jf. omtale under kap. 150 Bistand til Afrika post 78 ovenfor.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 150 post 79 med 20 mill. kroner, jf. avsnitt 6.6.
6.12 Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkeleg samarbeid
Post 72 Tilskot til forsking og kompetansebygging i utviklingsland, kan overførast
Samandrag
5 mill. kroner foreslås omdisponert til andre bistandstiltak. På grunn av mindre forbruk foreslås posten redusert med 10 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 154 post 72 med i alt 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går mot kuttet på 5 mill. kroner som omdisponeres, men kan akseptere reduksjonen på 10 mill. kroner som følge av mindreforbruk.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 154 |
|
Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og |
| |
|
mellomfolkelig samarbeid |
| |
72 |
Tilskudd til forskning og kompetansebygging |
|
|
| |
|
i utviklingsland, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 166.500.000 til kr 156.500.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
Post 73 Tilskot til kulturtiltak i utviklingsland, kan overførast
Samandrag
På grunn av mindreforbruk foreslås posten redusert med 5 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 154 post 73 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
6.13 Kap. 159 Tilskot til ymse hjelpetiltak
Post 70 Tilskot, kan overførast
Samandrag
Til sammen 12 mill. kroner av tilleggsforslagene foreslås finansiert over denne posten. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 12 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 159 post 70 med 12 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
6.14 Kap. 195 Tiltak for flyktningar i Noreg, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
Post 21 Spesielle driftsutgiftar
Samandrag
På grunn av uforutsatt økning i tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år har utgiftene til oppholdsutgifter for flyktninger i Norge økt med 375 mill. kroner. Av dette er den ODA-godkjente andelen anslått til 267 mill. kroner. Dette er nærmere omtalt under Kommunal- og regionaldepartementets budsjettkapitler.
Regjeringen har ut fra sin prinsipielle holdning om ikke å bruke bistandsmidler til å dekke flyktningeutgifter i Norge som målsetting å fase slike utgifter ut av bistandsbudsjettet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998). I budsjettet for 1998 ble det således lagt opp til at deler av de ODA-godkjente utgiftene skulle dekkes utenfor bistandsbudsjettet. På bakgrunn av dette ble bevilgningen for 1998 fra bistanden redusert med 20 mill. kroner til 118,2 mill. kroner.
I lys av den uforutsette økningen i flyktningeutgiftene i Norge hittil i 1998, og som ledd i den planlagte utfasingen, foreslår Regjeringen at 167 mill. kroner av de økte flyktningeutgiftene ikke dekkes over bistandsbudsjettet. Bevilgningen under kap. 195 foreslås således økt med 100 mill. kroner til delvis dekning av de økte utgiftene. Dette innebærer at nesten halvparten av de ODA-godkjente flyktningeutgiftene i Norge er faset ut.
Fra 1997 til 1998 ble det overført 374 mill. kroner på bistandsbudsjettet. Det foreslås derfor at 100 mill. kroner av disse overførte midlene brukes til å dekke en andel av de økte flyktningeutgiftene. Budsjett-teknisk gjøres dette ved at bevilgningene for 1998 foreslås nedsatt. De nominelle bevilgningene til utviklingstiltak og bistandsrammen for 1998 vil imidlertid ikke bli endret som følge av forslaget.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 195 post 21 med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.
Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapittel nå.
Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelsen av bevilgningen under kap. 195 post 21.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 520.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen velger å fortsette praksisen med å ta penger fra bistandsbudsjettet for å bruke disse på flyktninger i Norge. Dette er i strid med hva regjeringspartiene har uttalt tidligere. Dette medlem mener at alle utgifter til opphold for asylsøkere og flyktninger i Norge bør føres opp under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett, sammen med utgiftene til tilbakevending. Dette medlem viser til merknader under avsnitt 6.11 (kap. 150), og går mot forslaget om å forhøye bevilgningen på kap. 195.
6.15 Kap. 158 Utgreiing, forsking, evaluering og kvalitetssikring
Post 70 Tilskot til forsking om utviklingsspørsmål, kan overførast
Samandrag
På grunn av mindreforbruk foreslås posten redusert med 10 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 158 post 70 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnitt 6.11 (kap. 150) og går inn for at post 70 opprettholdes uendret, og går følgelig imot kuttet på 10.000.000 kroner.
6.16 Kap. 161 Generelle bidrag - FN-organisasjonar
Post 74 Tilskot til Verdens matvareprogram (WFP), kan overførast
Samandrag
På grunn av problemer med å finne avsetning for de norske fiskerivarene til WFPs programmer, ble det i 1997 et mindreforbruk på 3,6 mill. kroner og posten foreslås derfor redusert med dette beløp.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 161 post 74 med 3,6 mill. kroner.
6.17 Kap. 163 Generelle bidrag - finansinstitusjonar
Post 70 Innskott i Verdensbankgruppa, kan overførast Post 76 Innskott i Nordisk utviklingsfond, kan overførast
Samandrag
På grunn av kursutviklingen ble det i 1997 et mindreforbruk under postene. Av denne grunn foreslås postene 70 og 76 redusert med henholdsvis 0,5 og 2,5 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Standpunkttabell, avsnitt 6.17, kap. 163 postene 70 og 76
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
for- |
|
Sp, V |
| |
|
|
slag |
| |
|
|
mill |
| |
|
|
kr |
| 163 |
70 |
Innskudd: |
| |
|
verdens- |
| |
|
bankgr. |
|
| |
70.1 |
Kurs- |
| |
|
utvikling, |
| |
|
mindre- |
| |
|
forbruk |
-0,526 |
-0,0 |
-0,526 |
-0,526 |
-0,526 |
-0,526 |
-0,526 |
| |
70 |
Ytterligere |
| |
|
reduksjon |
0 |
-60,0 |
0 |
-60,0 |
0 |
0 |
-60,0 |
| |
|
Sum |
-0,526 |
-60,0 |
-0,526 |
-60,526 |
-0,526 |
-0,526 |
-60,526 |
| |
176 |
Kurs- |
| |
|
utvikling, |
| |
|
mindre- |
| |
|
forbruk |
-2,500 |
-2,5 |
-2,500 |
-2,500 |
-2,500 |
-2,500 |
-2,500 |
| |
2 |
Ytterligere |
| |
|
reduksjon |
0 |
-15,0 |
-15,0 |
-15,0 |
0,0 |
0,0 |
-15,0 |
| |
|
Sum post 76 |
-2,500 |
-17,5 |
-17,500 |
-17,500 |
-2,500 |
-2,500 |
-17,500 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Post 70
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Tverrfaglig Folkevalgte, mener at post 70 bør reduseres med 60 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen, dvs. med 60.526 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 163 |
|
Generelle bidrag - finansinstitusjoner |
| |
70 |
Innskudd i Verdensbankgruppen, |
|
|
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
60.526.000 |
| |
|
fra kr 421.465.000 til kr 360.939.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 163 post 70.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 163 |
|
Generelle bidrag - finansinstitusjoner |
| |
70 |
Innskudd i Verdensbankgruppen, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
526.000 |
| |
|
fra kr 421.465.000 til kr 420.939.000 |
|
|
Post 76
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener at post 76 bør reduseres med 15 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, dvs. med i alt 17,5 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 163 |
|
Generelle bidrag - finansinstitusjoner |
| |
76 |
Innskudd i Nordisk utviklingsfond, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
17.500.000 |
| |
|
fra kr 88.000.000 til kr 70.500.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser i forståing med Regjeringa til behovet for ytterlegare innstramming i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 163 post 76.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 163 |
|
Generelle bidrag - finansinstitusjoner |
| |
76 |
Innskudd i Nordisk utviklingsfond, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
2.500.000 |
| |
|
fra kr 88.000.000 til kr 85.500.000 |
|
|
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
6.18 Kap. 166 Gjeldslettetiltak
Post 71 Tilskot til oppfølging av Parisklubbavtalar, kan overførast
Samandrag
På begynnelsen av 1990-tallet ble det gjennom Parisklubben enighet om å ettergi deler av de fattigste utviklingslandenes gjeld til offentlige kreditorer. Fra norsk side ble retningslinjene for budsjettering av gjeldsettergivelse fastsatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 103, Innst.S.nr.225 (1991-1992). Det ble i denne sammenhengen bestemt at 510 mill. kroner som tidligere var bevilget over bistandsbudsjettet til dekning av erstatningsutbetalinger gjennom GIEK skulle godskrives mot ettergivelse av såkalte NORAD-anbefalte garantier. Ut fra de retningslinjer som ble gitt i 1991-92 startet avregningen av nevnte 510 mill. kroner i 1997. Dette innebærer at gjeldsettergivelse på NORAD-anbefalte garantier fra og med 1997 med inntil 510 mill. kroner vil bli dekket uten bevilgning over statsbudsjettet, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998). Det er således ikke behov for midler på denne posten i 1998. Posten foreslås derfor redusert med 68,4 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 166 post 71 med 68,4 mill. kroner, fra 0 kroner til -68,4 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har lagt merke til at departementet med forslaget under kap. 166 fremmet forslag om en negativ utgiftspost. Disse medlemmer vil peke på at en slik føring av transaksjoner blant annet kan føre til at tall for budsjettets utgiftsvekst blir mindre pålitelige. Disse medlemmer har ikke innvendinger mot det konkrete innhold i forslaget, men mener det ville vært riktig å inntektsføre disse midlene under en ny inntektspost, i stedet for å føre dem som en negativ utgift. Disse medlemmer ber departementet for fremtiden opprettholde et klart skille mellom inntekter og utgifter.
6.19 Anna bistand (ikkje ODA-godkjent bistand)
6.19.1 Kap. 197 Bistand til Sentral- og Øst-Europa og internasjonale miljøtiltak
Samandrag
Bevilgningen under kap. 197 benyttes i stor grad til prosjekter som ofte går over flere år. For mange av disse prosjektene har det vist seg vanskelig å få de nødvendige tillatelser og tilslutning fra lokale samarbeidspartnere/myndigheter til igangsetting av prosjektene, slik at midlene er blitt overført til senere budsjetterminer. Fra 1997 til 1998 er det overført 373,7 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen for 1998 under kap. 197 redusert med til sammen 75 mill. kroner. I tillegg foreslås 1,4 mill. kroner overført kap. 100 til dekning av to nye menneskerettighetsstillinger, jf. nærmere omtale ovenfor. Norske myndigheter har i flere år arbeidet med å få på plass en rammeavtale som vil gjøre det mulig å øke utbetalingstakten. Dette synes det nå mulig å få til i forbindelse med det forestående statsbesøket til Russland.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader nedanfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener Norge har et spesielt ansvar for å støtte utviklingen i våre nærområder. I debatten om Utenriksdepartementets budsjett uttalte Utenriksministeren at Regjeringen ønsket å øke satsingen i Sentral- og Øst-Europa. Disse medlemmer er derfor skuffet over at bevilgningene til disse områdene, samt til internasjonale miljøtiltak, igjen blir foreslått redusert. Disse medlemmer går inn for å opprettholde bevilgningene under kap. 197 på det vedtatte nivå, og ber Regjeringen arbeide for at tiltakene når det planlagte nivå i år.
Reduksjonen på 75 mill. kroner gjelder følgende poster:
Post 72 Tilskot til demokrati, utvikling og nasjonal selvstendighet, kan overførast
Samandrag
Det foreslås omdisponert 1,4 mill. kroner til kap. 100 til oppfølging av Utenriksdepartementets arbeid med menneskerettigetssaker, jf. omtale under kap. 100 Utenriksdepartementet post 01 ovenfor.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 6.1.
Post 73 Tilskot til miljøtiltak i Sentral- og Øst-Europa, kan overførast
Samandrag
På grunn av problemer med igangsetting av enkelte prosjekter foreslås posten redusert med 10 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget i proposisjonen om å redusere bevilgningen under kap. 197 post 73 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti går mot forslaget om reduksjon av bevilgningen under post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad foran.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnitt 6.11 (kap. 150). Dette medlem ønsker å opprettholde bistandsnivået uten å måtte overføre midler til tiltak for flyktninger i Norge, men kan akseptere en viss omprioritering mellom de ulike tiltak. Den bistand som gis under kap. 197 bør imidlertid etter dette medlem sitt syn ikke reduseres. På denne bakgrunn går dette medlem inn for at bevilgningen på post 73 opprettholdes uendret.
Post 74 Tilskot til atomsikkerhetstiltak i Øst-Europa, kan overførast
Samandrag
Under henvisning til forventet prosjektgjennomføring vedrørende rammeavtalen om norsk/russiske atomsikkerhetssamarbeid foreslås posten redusert med 50 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 197 post 74 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad foran og går mot forslaget om reduksjon av bevilgningen under post 74.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale under avsnitt 6.11 og på post 73 ovenfor, og går inn for at bevilgningen på post 74 opprettholdes uendret.
Post 75 Tilskot til prosjektsamarbeid overfor Sentral- og Øst-Europa, kan overførast
Samandrag
På grunn av forsinket oppstart i planlagte prosjekter vil ikke hele bevilgningen komme til utbetaling i 1998. Bevilgningen under posten foreslås derfor redusert med 11 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 197 post 75 med 11 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad foran og går mot forslaget om reduksjon av bevilgningen under post 75.
Post 77 Gjeldslette, kan overførast
Samandrag
Det er overført vel 4 mill. kroner fra 1997 under denne posten. Bevilgningen for 1998 er tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene under gjeldsletteavtalen med Polen. Posten foreslås således redusert med 4 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 197 post 77 med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad foran og går mot forslaget om reduksjon og bevilgningen under post 77.
7.1 Kap. 200 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet
Ny post 22 Folkegave til Island, kan overførast
Samandrag
I forbindelse med Islands markering i år 2000 av 1000-årsjubileet for kristendommens innførelse, vil Regjeringen tilrå at det gis en norsk folkegave til Island.
Etter islandske sagaer lot Olav Tryggvason og hans menn i år 1000 bygge en kirke i Island, som en gave til islendingene.
I forbindelse med 1000-årsjubileet foreslår Regjeringen å gjenta denne gesten fra Olav Tryggvason ved å gi en kopi av en kirke som en folkegave fra Norge til Island.
Bevilgningsforslag på 5,5 mill. kroner omfatter utgifter til selve kirken, klargjort som byggesett i Norge med enkel innredning, frakt og oppføring av selve byggesettet i Island.
Dersom stavkirken skal kunne stå ferdig i Island i år 2000 må planlegging, tømmeruttak m.v. påbegynnes i Norge i 1998. Norsk institutt for kulturminneforskning vil få i oppdrag å lede og gjennomføre byggeprosjektet. Utgifter i denne forbindelse er medregnet i bevilgningsforslaget.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, slutter seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 5,5 mill. kroner under kap. 200 ny post 22.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de færreste bør være overrasket over at det i år 2000 er 1000 år siden kristendommens innførelse på Island.
Disse medlemmer legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
7.2 Kap. 229 Andre føremål i grunnskolen
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Det er i forbindelse med avgangsprøven i grunnskolen inngått en avtale om nytt system for fastsetting av godtgjøring til oppnevnte sensorer. Avtalen er beregnet å medføre økte årlige kostnader på til sammen 5,5 mill. kroner, fordelt med 3,2 mill. kroner i økte statlige kostnader og 2,3 mill. kroner i økte kommunale kostnader. Det foreslås derfor økte bevilgninger på kap. 229 post 01 med 3,2 mill. kroner og kap. 571 post 60 med 2,3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 229 post 01 med 3,16 mill. kroner.
Når det gjeld framlegget om å auke løyvinga under kap. 571 post 60 viser komiteen til merknader under avsnitt 10.8.
Post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble det informert om at bevilgningen på denne posten måtte justeres for 1998 på bakgrunn av regnskapstall for 1997 under post 61 Tilskudd til investeringer i skolebygg for seksåringer.
I bevilgningsforslaget for 1998 har departementet budsjettert med at det ville bli utbetalt 514,4 mill. kroner i investeringstilskudd til sammen i 1996 og i 1997. Forslaget var basert på tilsagn som var gitt. Regnskapet for 1996 og 1997 viser at det bare ble utbetalt 465,3 mill. kroner. Grunnen til at det ble utbetalt mindre enn tilsagnene, er hovedsakelig at bygg ikke ble ferdige i løpet av 1997 og at antall seksåringer som kvalifiserte til stimuleringstilskudd ble mindre enn forutsatt.
Bevilgningsforslaget for 1998 baserte seg på en brutto investeringsramme på 4.888,8 mill. kroner. Denne er senere justert opp til 4.889,9 mill. kroner.
Disse endringene medfører at bevilgningen for 1998 på kap. 229 post 60 foreslås økt med 7,3 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til at det i 1998 kan gis etterbetaling for lite utbetalt kompensasjon for 1997.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnteke medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 229 post 60 med 7,346 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gjer følgjande framlegg:
| Kap. 229 |
|
Andre føremål i grunnskolen |
| |
60 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved |
| |
|
grunnskolereformen, |
| |
|
vert redusert med |
kr |
41.654.000 |
| |
|
frå kr 415.748.000 til kr 374.094.000 |
|
|
7.3 Kap. 231 Tilskot til vidaregåande opplæring
Post 60 Tilskot til landslinjer m.v.
Samandrag
Romteknologi videregående kurs II ved Andøy videregående skole i Nordland fylke har status som landslinje. Som et tiltak for bl.a. å styrke rekrutteringen til romingeniørutdanningen, foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet å utvide kapasiteten på videregående kurs II i romteknologi fra 12 til 24 elevplasser fra høsten 1998. Merutgiften pr. år over kap. 231 post 60 er beregnet til 1,1 mill. kroner. Budsjettvirkningen for høsten 1998 er kr 450.000. Det foreslås at merutgiften dekkes inn ved å redusere rammetilskuddet til fylkeskommunene over kap. 572 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 231 post 60 med kr 450.000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning naturlig hører hjemme i den ordinære budsjettbehandling. Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelsen av bevilgningen under kap. 231 post 60.
Når det gjeld framlegget om reduksjon av løyvinga under kap. 572 viser komiteen til merknader under avsnitt 10.9
Post 66 Tilskot til teknisk undervisningsutstyr og tilpassing av lokaler
Samandrag
Tilskuddet til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler ble opprettet for å bistå fylkeskommunene med midler til nødvendige investeringer ifm Reform 94. Innføringen av reformen er nå i avslutningsfasen. Som ledd i det samlede finanspolitiske opplegget, foreslås det at tilskuddet på posten settes ned fra 59,4 mill. kroner til kr 0 i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å sette ned løyvinga under kap. 231 post 66 med 59,447 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om reduksjon av posten fremstår fullstendig ubegrunnet, og legger til grunn at innsparingen er reell, og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
7.4 Kap. 240 Private skolar
Post 70 Tilskot
I forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.184 (1995-1996) fastsatte Stortinget en ramme til investeringsutgifter i forbindelse med 6-åringsreformen på 45 mill. kroner, fordelt på budsjettårene 1997, 1998 og 1999. For hvert av årene var det forutsatt nyttet 15 mill. kroner til oppfølging av ordningen. På grunn av at mange skoler ikke fikk lokalene ferdige, eller leverte ufullstendig dokumentasjon, ble det i 1997 utbetalt 10,74 mill. kroner mindre enn budsjettert. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil i utgangspunktet betale ut midlene innenfor rammen av bevilgningen på kap. 240 post 70, men vil om nødvendig vurdere å foreslå tilleggsbevilgning til høsten.
Det vises til omtale under kap. 282 post 70 vedrørende overføring av bevilgningen til Mediehøgskolen, Gimlekollen mediesenter fra kap. 240 til kap. 282. Bevilgningen på kap. 240 post 70 foreslås i denne forbindelse redusert med 2,1 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 240 post 70 med 2,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
| Kap. 240 |
|
Private skoler m.v. |
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
71.100.000 |
| |
|
fra kr 903.253.000 til kr 832.153.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2.
Komiteen viser når det gjeld kap. 282 post 70 til merknader under avsnitt 7.15.
7.5 Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
I 1997 var det et mindreforbruk under kap. 243 post 01. Mindreforbruket skyldes i hovedsak reduksjon i antall personer på ventelønn og merinntekter ved kompetansesentrene uten tilsvarende merutgifter. Ubrukt bevilgning (inntil 5 % av totalbevilgning) er overført og kan nyttes til ordinære driftsutgifter i 1998. Bevilgningen på kap. 243 post 01 foreslås redusert med 3 mill. kroner i 1998. Overføringen fra 1997 gjør det mulig å realisere reduksjonen uten at dette fører til redusert aktivitet i virksomhet som finansieres over posten.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 243 post 01 med 3 mill. kroner.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehald, kan overførast
Samandrag
I St.meld. nr. 23 (1997-1998) Om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov - Den spesialpedagogiske tiltakskjeden og det statlige støttesystemet - går Regjeringen inn for omstrukturering av flere statlige spesialpedagogiske kompetansesentra. Inntil fremtidig struktur er avklart, er det naturlig å begrense større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ved kompetansesentrene. Det foreslås derfor å sette ned bevilgningen under kap. 243 post 45 med 3 mill. kroner i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 243 post 45 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om reduksjon av posten fremstår fullstendig ubegrunnet, og legger til grunn at innsparingen er reell, og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at reduksjonen på i alt 6 mill. kroner under post 01 og post 45 skal øremerkes til opplæringsfartøy ved Nordland Fiskerifagskole ved de statlige overføringer til Nordland fylkeskommune.
7.6 Tiltakspakke innan medisin og IT
Samandrag
Regjeringen foreslår en tiltakspakke til universiteter og høgskoler på 40 mill. kroner i 1998, på bakgrunn av Regjeringens varslede satsing på IT-utdanning og Stortingets behandling av Dok.nr.8:81 (1997-1998), jf. Innst.S.nr.155 (1997-1998). Det foreslås flere tiltak, med en profil som særskilt ivaretar de prioriterte forsknings- og utdanningsvirksomheter innenfor medisin og IT. De enkelte tiltakene er omtalt under kapitlene 261, 263 og 281.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.8, avsnitt 7.9 og avsnitt 7.14.
7.7 Kap. 260 Universitetet i Oslo
Eventuell medisinarutdanning ved Sentralsykehuset i Akershus
Samandrag
Sentralsykehuset i Akershus medvirket tidligere i utdanningen av leger ved at de hadde en såkalt universitetsfunksjon (Aker-Lørenskogavtalen). I 1980-årene ble utdanningskapasiteten for leger bygget ned, og i den forbindelse ble Aker-Lørenskogavtalen avviklet.
Med dagens legemangel kan det være aktuelt å gjenopprette universitetsfunksjonen ved Sentralsykehuset i Akershus. For å vurdere om dette er hensiktsmessig, og for å klarlegge forutsetninger som må være til stede, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet satt ned en arbeidsgruppe. Departementet vil eventuelt komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 1999.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
7.8 Kap. 261 Universitetet i Bergen
Post 01 Driftsutgifter
Desentralisert undervisning av medisinarstudentar i Helseregion Vest
Samandrag
Ved Universitet i Bergen er det opprettet 30 nye studieplasser i medisin i 1997, og det er planlagt ytterligere 30 nye plasser fra høsten 1998.
Klinisk praksis er planlagt gjennomført desentralisert ved lokalsykehus i Helseregion Vest. Dette er gjort både for å bedre rekrutteringen av leger i vestlandsregionen, for å fremme høy faglig kvalitet og kompetanse ved de aktuelle sykehusene og for å kunne tilby et antall praksisplasser i samsvar med behovet som følger av det økte opptaket.
Desentraliseringen er planlagt gjennomført på permanent basis, og totalt omfattes 150 studenter i hvert årskull av planen. Merkostnaden ved desentralisering av klinisk praksis er beregnet til 2,5 mill. kroner i 1998. Regjeringen foreslår en bevilgning på 2,5 mill. kroner på kap. 261 post 01.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 261 post 01 med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 261 post 01.
7.9 Kap. 263 Universitetet i Tromsø
Post 01 Driftsutgifter
Oppretthaldelse av studiekapasitet innanfor medisinutdanninga ved Universitetet i Tromsø
Samandrag
Legemangelen i Nord-Norge er stor, og opptakskapasiteten ved medisinerutdanningen ved Universitetet i Tromsø bør derfor opprettholdes. Bl.a. som følge av særskilte utgifter forbundet med sin geografiske beliggenhet har virksomheten en vanskelig budsjettsituasjon. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en bevilgning på 4,5 mill. kroner på kap. 263 post 01.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 263 post 01 med 4,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 263 post 01.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehald
Utstyrsbevilgning til Farmasibygget ved Universitetet i Tromsø
Samandrag
Ved oppføring av Farmasibygget ved Universitetet i Tromsø ble det tildelt en lavere utstyrsbevilgning enn normalt ved slike bygg. Mangelen på utstyr som følger av dette legger begrensninger på antallet studieplasser som kan opprettes på farmasistudiet. Mangler i basale forskningsfasiliteter har også vanskeliggjort både rekruttering til vitenskapelige stillinger og forskningsaktivitet.
Med bakgrunn i ovennevnte foreslår Regjeringen en bevilgning på 8,5 mill. kroner på kap. 263 post 45.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 263 post 45 med 8,5 mill. kroner.
7.10 Kap. 269 Noregs musikkhøgskole
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble det opplyst at en tok sikte på statlig finansiering av en relokalisering av Det teologiske Menighetsfakultet til en statseid tomt i Suhms gate på Majorstua, mot at staten overtar MF-bygningen med festekontrakt, slik at en kunne samlokalisere Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium i dette bygget.
Det har i ettertid vist seg at den aktuelle tomten hadde blitt overført til NRK, som på sin side hadde inngått salgsavtale vedrørende tomten. På denne bakgrunn arbeider Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Statsbygg med å utrede lokaliseringsalternativer som ivaretar lokaliseringsbehovene for både Det teologiske Menighetsfakultet og Norges musikkhøgskole på en god måte. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til denne saken i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
7.11 Kap. 273 Statlege kunsthøgskolar
Post 01 Driftsutgifter
Gjennomgang av driftsbudsjetta
Samandrag
I B.innst.S.nr.12 (1997-1998) ba kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at utviklingen ved de statlige kunsthøgskolene følges nøye etter at de ble samlokalisert i Oslo og i Bergen, og at eventuelle åpenbare skjevheter rettes opp.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med en gjennomgang av driftsbudsjettene til kunsthøgskolene, og vil eventuelt komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Innlemming av Kunsthøgskolen i Bergen i husleigeordninga
Samandrag
Det foreslås at Kunsthøgskolen i Bergen innlemmes i husleieordningen med virkning fra 1. juli 1998. Statsbygg har beregnet husleiekompensasjonen til 7,1 mill. kroner. For 1998 blir leiekompensasjonen 3,6 mill. kroner, som foreslås bevilget på kap. 273 post 01.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 273 post 01 med 3,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer viser til at forslag om eventuell innlemmelse i husleieordningen burde ha vært fremmet i den ordinære budsjettbehandling.
Avdelingsinndeling ved Kunsthøgskolen i Bergen
Samandrag
I Innst.O.nr.99 (1996-1997) viser kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til at Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo begge ble etablert 1. august 1996 ved en samorganisering av to tidligere høgskoler i Bergen og fem tidligere høgskoler i Oslo. I forbindelse med at disse tas inn i § 1 i universitets- og høgskoleloven skriver komiteen:
|
« Komiteen vil be om at avdelingene beholder sine navn inntil endelig struktur er avklart (...). Saken legges fram for Stortinget til endelig beslutning. » |
Styret for Kunsthøgskolen i Bergen har gitt en enstemmig tilråding om en framtidig tredelt avdelingsinndeling. Den skal avløse den midlertidige avdelingsstrukturen, som viderefører de to fusjonerte høgskolene.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er innstilt på å godkjenne nye avdelinger med de navn høgskolen selv foreslår, slik at nye organer kommer i arbeid fra høsten 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
7.12 Kap. 274 Statlege høgskolar
Post 01 Driftsutgifter
Auka praksis i allmennlærarutdanninga
I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 48 (1996-1997) og Innst.S.nr.285 (1996-1997) Om lærarutdanning ble det fattet følgende vedtak:
|
« Stortinget ber Regjeringa fremje forslag om lovfesting av 18 veker med rettleia praksis innafor ramma av den bundne delen av allmennlærerutdanninga ». |
Dagens rammeplan sier at omfanget av praksis skal være 16-18 uker og at minst 12 av ukene primært skal brukes til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning.
Forslag til ny rammeplan for pedagogisk teori og praksis innebærer at det vil bli en fordeling på seks praksisuker pr. år de tre første studieårene. Stortingets vedtak om lovpålagt 18 ukers rettledet praksis medfører en økning i både omfang (fra 16 ukers praksis) og i kvalitet (kravet om rettledning). Regjeringen vil legge fram en odelstingsproposisjon med forslag om utvidelse til 18 uker senere i vårsesjonen.
Med forutsetning om et opptak på 2.585 studenter pr. år i allmennlærerutdanningen er konsekvensene av en utvidelse til 18 uker rettledet praksis 4 mill. kroner på budsjettet for 1998. Det foreslås etter dette å øke bevilgningen på kap. 274 post 01 med 4 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 274 post 01 med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
7.13 Stortingsmelding om høgskoleøkonomien
Samandrag
I B.innst.S.nr.12 (1996-1997) uttrykker flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bekymring over budsjettsituasjonen for de statlige høgskolene, og fremmet i den forbindelse følgende forslag:
|
« Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av de statlige høyskolenes økonomiske situasjon ved fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997. » |
Som en følge av dette ble Kostnadsberegningsutvalget våren 1997 gitt i tilleggsmandat å gjennomgå økonomien i den statlige høgskolesektoren.
Kostnadsberegningsutvalget avga sin utredning, NOU 6:1998 Om økonomien i den statlige høgskolesektoren, 12. mars 1998. Utredningen er sendt på høring i universitets- og høgskolesektoren.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (1997-1998) at en ville komme tilbake til resultatene av Kostnadsberegningsutvalgets gjennomgang av høgskolesektoren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ba i den forbindelse om at saken ble lagt fram som egen sak våren 1998. På bakgrunn av utredningen og høringsuttalelsene vil Regjeringen legge fram en stortingsmelding om økonomien i den statlige høgskolesektoren.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
7.14 Kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskolar
Nye studieplassar innan IT-utdanninga
De seneste års teknologiske og økonomiske utvikling har ført til stor etterspørsel etter kvalifisert IT-personell. I Regjeringens næringsrettede IT-plan sies det at Regjeringen vurderer å øke antall studieplasser innen IT.
I statsbudsjettet for 1998 er det bevilget 10 mill. kroner til nye studieplasser innenfor IT og psykologi, og fra høsten 1998 er det opprettet 70 nye studieplasser på høgre nivå innenfor IT-utdanningene. På lavere grads studier er det opprettet et antall studieplasser innenfor IT-utdanningene ved interne omprioriteringer av studieplasser.
For å oppnå en ytterligere økning i antallet studieplasser innenfor IT-utdanningene, foreslår Regjeringen at det bevilges 20 mill. kroner på kap. 281 post 01 til oppretting av 90 studieplasser på høgre grads og 220 studieplasser på lavere grads IT-utdanninger. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at studieplassene på lavere grad vil bli fordelt både på universiteter og høgskoler.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til dei respektive fraksjonane sine forslag til vedtak nedanfor.
Nye studieplassar innanfor vidareutdanning i psykisk helsearbeid
I tilknytning til Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell ble det i 1998 satt av midler til å styrke videreutdanning i psykisk helsearbeid, og det vil fra høsten 1998 opprettes 260 nye studieplasser i faget. Det foreslås på denne bakgrunn en rammeoverføring av 10 mill. kroner fra Sosial- og helsedepartementets budsjett kap. 743 post 70 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler post 01.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til dei respektive fraksjonane sine forslag til vedtak nedanfor.
Standpunkttabell, avsnitt 7.14
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 281 |
01 |
|
| |
1 |
Studieplasser, IT |
+20 |
+20 |
+20 |
+20 |
+20 |
+20 |
+20 |
| |
2 |
Studieplasser, |
| |
|
psykisk helsearbeid |
+10 |
+10 |
+10 |
+10 |
+10 |
+10 |
+10 |
| |
3 |
Generell styrking |
0 |
+90 |
+90 |
+90 |
+90 |
+137 |
0 |
| |
4 |
Sykepleierutdanning |
0 |
|
|
|
|
+8 |
0 |
| |
|
Sum kap. 281 post 01 |
+30 |
+120 |
+120 |
+120 |
+120 |
+175 |
+30 |
| 743 |
70 |
Overføring til |
| |
|
kap. 281 |
-10 |
-10 |
-10 |
-10 |
-10 |
-10 |
-10 |
+ forhøyes med (i forhold til tidligere bevilget)
- nedsettes med (i forhold til tidligere bevilget)
0 ingen endring (i forhold til tidligere bevilget)
Kap. 281 post 01
Post 01.1 Studieplasser IT
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 20 mill. kroner til IT-studieplassar ved unviersiteta og høgskolane.
Post 01.2 Studieplassar, psykisk helsearbeid
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 10 mill. kroner til studieplassar til vidareutdanning i psykisk helsearbeid.
Post 01.3 Generell styrking av høgre utdanning
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:
| Kap. 281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og |
| |
|
høgskoler |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
120.000.000 |
| |
|
fra kr 489.841.000 til kr 609.841.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for å satse sterkere på utdanning innen IT og helsefag. Disse medlemmer foreslår derfor 90 mill. til nye studieplasser innen disse feltene.
Innsatsen knyttet til IT-utdanning er fortsatt beskjeden. Disse medlemmer vil spesielt peke på muligheten for å ta et påbygningsår som et tillegg til annen høyere utdanning. Det er avgjørende at det satses sterkere på IT som en del av annen utdanning bl.a samfunnsfag. Tall fra både statlige høgskoler og universitetene viser at antall søkere til IT utdanninger er tre ganger så høyt som antallet studieplasser. Samtidig er det mangel på arbeidskraft innenfor dette feltet.
Disse medlemmer viser til at det er viktig at økningen av IT-utdanning brukes til å styrke de institusjonene som allerede har slike studier. Universitetene og høgskolene har uttrykt vilje til å møte utfordringen. Selv om det i revidert økes noe, tilsier behovet at det fortsatt må trappes vesentlig opp.
Disse medlemmer mener helsefagene bør styrkes, det er fortsatt stor mangel på flere typer helsepersonell, også innenfor psykiatrien. Her vises det til Arbeiderpartiet sin opptrappingsplan for eldre og helse, og den vekt Regjeringen, med støtte fra stortingsflertallet, har lagt på psykiatrien og organisasjonenes og ansattes tilbakemelding om at det ikke blir mulig med den annonserte opptrapping om ikke antallet utdanningsplasser blir øket. Disse medlemmer viser også til at sykepleierplasser kommer i Akershus som Stortinget selv har satt søkelyset på, samt i Telemark.
Disse medlemmer vil bidra til at høgskolene og universitetene, over en periode på 3-5 år, makter omstille sine faglige prioriteringer og fagtilbud. Det vil bli stilt nye krav til utdanningsmetoder når flere og flere voksne skal få tilbud om etter og videreutdanning utfra sin realkompetanse. Dette betinger at utdanningsinstitusjonene også setter i gang konkrete forsøk og prosjekter som går i denne retning.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til dei seinaste åras teknologiske og økonomiske utvikling som har ført til stor etterspurnad etter kvalifisert arbeidskraft, og ønskjer med dette å styrkje økonomien til universitet og høgskolar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre henviser til at Stortinget 30. april i år fattet følgende enstemmige vedtak:
|
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med en styrking av økonomien ved universitetene. » |
Vedtaket kom på bakgrunn av et forslag fra Høyre om å bevilge 100 mill. kroner til universitetene for å avhjelpe de akutte problemer universitetene ble påført ved bevilgningskuttet på 1998-budsjettet. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag ikke representerer noen oppfølging av Stortingets vedtak. Disse medlemmer mener at forslaget om å bevilge 100 mill. kroner for å gjøre det mulig for universitetene å opprettholde kvaliteten i undervisning og forskning fortsatt er like aktuelt og nødvendig. Disse medlemmer legger vekt på at universitetene selv skal foreta avveininger mellom forskning og studieplaner.
Disse medlemmer finner å kunne støtte forslaget om en tilleggsbevilgning på 90 mill. kroner, i stedet for 100, som disse medlemmer tidligere har foreslått.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.155 (1997-1998) der et flertall, alle utenom medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen « komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en styrking av økonomien ved universitetene ». Dette medlem konstaterer at dette bare i svært begrenset grad er fulgt opp av Regjeringen, og fremmer forslag om en tilleggsbevilgning:
Dette medlem foreslår at kap. 281 post 01.4 styrkes med 137 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i proposisjonen, dvs. med i alt 175 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og |
| |
|
høgskoler |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
175.000.000 |
| |
|
fra kr 489.841.000 til kr 664.841.000 |
|
|
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra flertallet foran.
Post 01.4 Sykepleierutdanning
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere høgskoler har kapasitet til å sette i gang nye studieplasser for sykepleierutdanning. Dette medlem forutsetter at det innenfor den foreslåtte tilleggsbevilgning opprettes i størrelsesorden 200 nye studieplasser, beregnet til 8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte tar opp Regjeringens forslag under kap. 281 post 01.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og |
| |
|
høgskoler |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
30.000.000 |
| |
|
fra kr 489.841.000 til kr 519.841.000 |
|
|
Forskning
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener det foreslåtte kuttet i nærings- og landbruksforskningen er i strid med alle politiske signaler. Det er uheldig å kutte i forskningen midt i budsjettåret, en stor del av disse midlene er allerede bundet opp og forskningrådet må avbryte inngåtte kontrakter.
Forskning er avgjørende for å sikre næringsutvikling og sysselsetting i framtida, derfor foreslår flertallet å opprettholde bevilgningen, og viser til merknader under avsnitt 13.2 kap. 920 post 50 og avsnitt 15.6 kap. 1137 post 50.
Kap. 743 post 70
Komiteen sluttar seg til forslaget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 743 post 70 med 10 mill. kroner.
Bedriftsintern vidareutdanning for sjukepleiarar
Samandrag
Stortinget har vedtatt at ansvaret for de bedriftsinterne videreutdanningene for sykepleiere skal overføres til høgskolene, jf. B.innst.S.nr.12 (1996-1997). For å klargjøre hvordan vedtaket praktisk lar seg gjennomføre, ble det satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra organisasjonene, sykehusene, høgskolene og ulike departementer.
Arbeidsgruppen har ved avveiing av ulike hensyn samlet seg om en modell der utdanningene overføres til høgskolene ved at de føres inn under Lov om universiteter og høgskoler, samtidig som en går inn for fortsatt fylkeskommunal finansiering. Dette blir mulig ved at det utarbeides felles nasjonale rammeplaner, og ved at høgskolene overtar det faglige og administrative ansvaret for hele utdanningsløpet. Elevene vil få studentstatus med rettigheter og plikter det medfører, og utdanningene gis vekttall i gradssammenheng.
Fylkeskommunal finansiering bidrar til å sikre nær tilknytning til praksisfeltet og god tilgang på praksisplasser. Fylkeskommunene må inngå kontrakt med aktuelle høgskoler om finansiering, dimensjonering og praktisk gjennomføring.
Den foreslåtte modellen basert på oppdragsfinansiering gir et fleksibelt system, der arbeidsgiver fortsatt får mulighet til å påvirke utdanningene i samsvar med sykehusenes behov, samtidig som en sikrer nødvendig faglig nivåheving.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehald
Betra utstyrssituasjon for forskning og undervisning i medisin
Samandrag
Ved NTNU er det opprettet en fullstendig medisinutdanning på 1990-tallet, med en tilhørende økning i studiekapasiteten. Som en følge av oppdimensjoneringen er det behov for særskilte utstyrsinvesteringer, for å ivareta økt undervisnings- og forskningsvirksomhet. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 4,5 mill. kroner på kap. 281 post 45.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 281 post 45 med 4,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer viser til at behovet for utstyr var kjent ved budsjettbehandlingen høsten 1997 og burde ha vært fremmet da.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under post 45.
7.15 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning
Tildeling av forskarutdanningsstipend til private høgskolar
Samandrag
Ved behandling av Innst.S.nr.260 (1996-1997) om regulering av opptaket til universitetene, ble det fattet følgende vedtak:
|
« Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 1997 fremme forslag om tillegg til lov om private høyskoler hvor det framgår at adgang til bruk av betegnelsene universitet og vitenskapelig høyskole reguleres som for statlige institusjoner under lov om universiteter og høyskoler. » |
Regjeringen vil komme tilbake til stortinget med sak om dette. Inntil en lovendring kan iverksettes og kriterier for bruk av betegnelsen vitenskapelig høgskole er fastsatt, enten i lov eller forskrift, er det ønskelig at private høgskoler med rett til å tildele doktorgrad kan tildeles doktorgradsstipendier finansiert under kap. 281.
Rekrutteringsstipendprogrammet finansierer totalt 482 stipend, 46 av disse ble opprettet i 1998. Stipendene tildeles universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. Private høgskoler er i dag ikke inkludert i stipendprogrammet. Av de 482 stipendene er 417 tildelt universiteter og vitenskapelige høgskoler, og 65 er direkte tildelt statlige høgskoler.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil med det første foreta en samlet gjennomgang av fordelingen av disse stillingene, og en omfordeling både mellom institusjoner og fagområder kan være aktuelt.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Post 70 Tilskot, overslagsbevilgning
Overføring av tilskot til Mediehøgskolen til kap. 282 Privat høgskoleutdanning
Samandrag
Mediehøgskolen, Gimlekollen mediesenter har mottatt statsstøtte over kap. 240 Private skoler m.v. På budsjettet for 1998 mottar skolen 4,2 mill. kroner i støtte over dette kapitlet.
Fra høsten 1997 er skolen en ren høgskole, og det foreslås en overføring av skolens statsstøtte til kap. 282 Privat høgskoleutdanning. Med overføring fra 1. juli 1998 forventes budsjettvirkningen å være 2,1 mill. kroner i 1998. Det foreslås etter dette en økning av bevilgningen på kap. 282 post 70 med 2,1 mill. kroner og en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 240 post 70.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 282 |
|
Privat høgskoleutdanning |
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
12.900.000 |
| |
|
fra kr 312.154.000 til kr 299.254.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2.
Komiteen viser når det gjeld kap. 240 post 70 til merknader under avsnitt 7.4.
7.16 Kap. 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elevar og studentar
Post 73 Tilskot til studentbarnehageplassar
Samandrag
Etter forslag fra Regjeringen ble det ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 23 (1997-1998) bevilget 3,9 mill. kroner ekstra til studentbarnehageplasser. For å videreføre antall studentbarnehageplasser med tilskudd på samme nivå som for 1997, foreslås det å øke bevilgningen for 1998 med 3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 291 post 73 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til Innst.S.nr.173 (1996-1997) om studier i utlandet, og ber Regjeringen om å følge opp de vedtak som ble fattet i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.
7.17 Kap. 294 Kyrkjeleg administrasjon
Post 71 Tilskot til kyrkjelege formål
Samandrag
I medhold av kirkeloven § 2 er det ved kongelig resolusjon 17. april 1998 fastsatt særskilte bestemmelser om døvemenighetenes organisering m.v. Bakgrunnen for bestemmelsene er at døvemenighetene ikke omfattes av kirkelovgivningen for øvrig, som bl.a. regulerer de ordinære menighetenes rettsgrunnlag. Døvemenighetene har således et rettslig og økonomisk grunnlag for sin virksomhet som avviker fra andre menigheter i landet. Mens kommunene etter kirkelovgivningen har det økonomiske ansvar for menighetenes virksomhet, er det ikke gitt tilsvarende bestemmelser for døvemenighetene. Døvemenighetenes økonomi er basert på frivillige bidrag, foruten tilskudd fra staten. Tilskuddet fra staten er for 1998 fastsatt til 2,4 mill. kroner, hvorav en vesentlig del er tilskudd til dekning av låneutgifter for døvekirkene i Bergen og Stavanger, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. For å bedre døvemenighetenes økonomiske situasjon foreslås det at statstilskuddet til døvemenighetene, økes med 2 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 294 post 71 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet går mot forslaget i proposisjonen om å forhøye bevilgningen under kap. 294 post 71 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 294 post 71.
7.18 Kap. 295 Presteskapet
Post 01 Driftsutgifter
Kap. 295 post 01 dekker lønns- og driftsutgiftene for landets prester. Prestetjenesten er organisert i tjenestedistrikt (prestegjeld), som betjenes av sokneprest, eventuelt også av én eller to kapellaner i tillegg. Nærmere halvparten av landets 620 prestegjeld er eneprestegjeld. Prestetjenestens organisering gjør tjenesten meget sårbar ved prestenes fravær i forbindelse med ledighet, ferie, sykdom o.l. Tilfredsstillende vikarordninger for prestene er derfor av avgjørende betydning for å kunne sikre menighetene en stabil og forsvarlig betjening. Flere bispedømmer har meddelt at driftsbevilgningen til presteskapet i 1998 ikke gir rom for en tilfredsstillende vikardekning, med fare for at sentrale kirkelige tjenester ikke blir ivaretatt på forsvarlig måte. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 295 post 01 økes med 5 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 295 post 01 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse under kap. 295 post 01.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 295 post 01.
7.19 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Fra 1. januar 1998 er det innført en ordning med markedsstyrt fastsettelse av renten på utdanningslån. Renten fastsettes hvert kvartal ut fra renten på statssertifikater med 0-3 måneders løpetid med et tillegg på én % p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Ordningen medfører administrative kostnader for Lånekassen som ikke er innarbeidet i statsbudsjettet for 1998. Det gjelder særlig porto, nødvendige endringer av brosjyremateriell og edb-kraft. Kostnadene er beregnet til 4 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det pekt på at låntakerne burde få mulighet for å velge mellom fast og flytende rente. Finansdepartementet varslet i brev 17. oktober 1997 til finanskomiteen at muligheten for å velge fast rente ville bli innført når Lånekassen har foretatt de nødvendige systemendringer. I Ot.prp.nr.49 (1997-1998) Om lov om endringer i lov 26. april 1998 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter viser Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til at det ikke vil bli fastsatt forskrifter om dette før saken på ny er forelagt Stortinget. Innføring av en ordning med fastrente på studielån vil innebære store endringer i Lånekassens edb-systemer. Lånekassen er nå i gang med et omfattende arbeid i forbindelse med overgangen til år 2000, og større endringer av støttesystemet bør derfor utstå.
Utvidelsen av ordningen med avtalefestet pensjon vil etter aktuariell beregning medføre økte utgifter for Lånekassen med i alt 0,4 mill. kroner.
I alt foreslås det å øke bevilgningen under kap. 2410 post 01 med 4,4 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2410 post 01 med 4,4 mill. kroner.
Støtte til elevar som deltek i utvekslingsopphald gjennom medlemsbaserte, frivillige organisasjonar
Samandrag
Gjennom vedtak under behandlingen av St.meld. nr. 19 (1996-1997) Om studier i utlandet, jf. Innst.S.nr.173 (1996-1997), ba Stortinget Regjeringen innføre en avgrenset forsøksordning med støtte fra Lånekassen til elever som deltar i utvekslingsopphold gjennom medlemsbaserte, frivillige organisasjoner som AFS og YFU som ledd i videregående opplæring. Det var Stortingets ønske at forsøksordningen skulle igangsettes fra skoleåret 1998-99. Det ble under budsjettbehandlingen høsten 1997 ikke bevilget midler til formålet, men det fremgikk av St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at departementet tok sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ser store problemer ved avgrensning av ordningen. Siden organisasjonene AFS og YFU var særskilt nevnt i Stortingets vedtak, vil departementet anta at alle utvekslingselever som disse to organisasjonene formidler vil måtte omfattes. En avgrensning f.eks. på bestemte land eller et visst antall elever synes lite rimelig. Kostnadene med ordningen vil dermed bli så høye at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ikke finner å kunne foreslå bevilgning til formålet nå.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Post 72 Rentestøtte
Samandrag
Bevilgingsbehovet for rentestøtten påvirkes av antall nye låntakere og låntakere som etter avsluttet utdanning går over i tilbakebetalingsfasen. Utviklingen i utlånsrenten vil også innvirke på rentestøtten etter at Lånekassen fra 1. januar 1998 har gått over til et system med markedsstyrt rente, fastsatt for et kvartal av gangen.
Bevilgningen under post 72 Rentestøtte synes etter de opplysninger som nå foreligger å være vel 100 mill. kroner for lav. Dette anslaget er meget usikkert, og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til spørsmålet om tilleggsbevilgning til høsten.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
8.1 Kap. 300 Kulturdepartementet
Økte utvalgsutgifter til å vurdere kringkastings- og telelovgivningen
Samandrag
Det ble ved kgl.res av 10. februar 1998 vedtatt å opprette et utvalg for å vurdere kringkastings- og telelovgivningen i sammenheng. Utvalget skal avgi sin innstilling 1. april 1999.
Utgiftene i forbindelse med dette utvalget skal deles mellom Samferdselsdepartementet og Kulturdepartementet. Kulturdepartementets andel i 1998 er anslått til å utgjøre 0,6 mill. kroner. I tillegg vil det påløpe utgifter i 1999.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 300 Kulturdepartementetpost 01 Driftsutgifter økes med 0,6 mill. kroner i 1998 mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 334 Film- og medieformålpost 01 Driftsutgifter.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 300 post 01 med 0,6 mill. kroner og å redusere kap. 334 post 01 med same beløpet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning under kap. 300 enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer konstaterer at forslaget til kutt i driftsutgiftene under kap. 334 post 01 fullstendig savner en begrunnelse utover at Regjeringen har lyst til å bruke pengene til andre formål.
Disse medlemmer vil stemme imot forslagene i proposisjonen om forhøyelse av bevilgningen under kap. 300 post 01 og reduksjon av bevilgningen under kap. 334 post 01.
8.2 Kap. 320 Allmenne kulturformål
Bergen som Europeisk kulturby i 2000
Samandrag
Stortinget vedtok i 1995 å gi tilsagn om 36 mill. kroner i statstilskudd til Bergen kommune til delfinansiering av driftsutgifter til gjennomføring av det europeiske kulturbyåret i 2000, jf. St.prp. nr. 31 (1994-1995).
Det er behov for å utbetale 12 mill. kroner av det gitte tilsagnet i 1998 til dekning av lønns- og driftsutgifter til prosjektet, samt tilsvarende beløp fordelt på hvert av årene 1999 og 2000.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformålpost 79 Til disposisjon økes med 12 mill. kroner i 1998.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 320 post 79 med 12 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning må utstå til den ordinære budsjettbehandling. Tiltaket var godt kjent ved budsjettbehandlingen høsten 1997, og burde vært fremmet som del av den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 320 post 79.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om forhøyelser under kap. 320 post 50 og post 78 under avsnitt 24.2.?.
8.3 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål
Det vises til omtale under avsnitt 8.4.
8.4 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
Omdisponering av IT-midlar
Samandrag
I statsbudsjettet for 1998 er det avsatt 7,5 mill. kroner under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformålpost 78 Ymse faste tiltak til igangsetting av Kulturnett Norge og andre IT-tiltak.
Kulturnett Norge er betegnelsen på en modell for IT-samarbeid mellom sektorer innen kulturlivet. Nettet omfatter arkivnett, museumsnett, biblioteknett og nett for digitale kunstformer. Midlene skal fordeles på tiltak innen arkiv-, museum-, bibliotek- og kunstfeltet og disponeres av ulike institusjoner.
Det foreslås på denne bakgrunn følgende endringer i bevilgninger under Kulturdepartementets budsjett i 1998:
| Kap. 326 post 01: |
3,4 mill. kroner |
| Kap. 328 post 01: |
1,0 mill. kroner |
| Kap. 328 post 78: |
-5,4 mill. kroner |
| Kap. 329 post 01: |
1,0 mill. kroner |
Merknader frå komiteen
Standpunkttabell, avsnitt 8.4, kap. 326, 328 og 329
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 326 |
01 |
|
| |
01.1 |
Kulturnett Norge |
+3,4 |
+3,4 |
+3,4 |
+3,4 |
+3,4 |
+3,4 |
+3,4 |
| |
01.2 |
Døves tidsskrift |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
+0,5 |
| |
|
Sum post 01 |
+3,4 |
+3,4 |
+3,4 |
+3,4 |
+3,4 |
+3,9 |
| 328 |
01 |
Kulturnett Norge |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
| |
78.1 |
Overføring på |
| |
|
kulturnett Norge |
-5,4 |
+5,4 |
-5,4 |
-5,4 |
-5,4 |
-5,4 |
-5,4 |
| |
78.2 |
Jugendsenteret |
| |
|
i Ålesund |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
+1,0 |
| |
|
Sum post 78 |
-5,4 |
-5,4 |
-5,4 |
-5,4 |
-5,4 |
-4,4 |
-5,4 |
| 329 |
01 |
Kulturnett Norge |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Kap. 326 post 01
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til proposisjonen unde kap. 326 post 01.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generell merknad i innstillingens kap. 24 og foreslår at bevilgningen til Døves tidsskrift økes med kr 500.000. Døves Tidsskrift har en viktig funksjon som kulturbærer, forum for debatt og informasjonsformidler i døvesamfunnet. Tidsskriftet sliter med dårlig økonomi og trenger økt bemanning for å kunne nå målet om ukentlig utgivelse. Dette medlem foreslår at post 01 forhøyes med ialt 3,9 mill. kroner, dvs. 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål |
| |
|
(jf. kap. 3326) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
3.900.000 |
| |
|
fra kr 124.621.000 til kr 128.521.000 |
|
|
Kap. 328 post 01
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 328 post 01.
Kap. 328 post 78
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 328 post 78.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Jugendmiljøet i Ålesund er unikt i Norge og representerer en attraksjon av betydelig kunstnerisk verdi. Ekstra midler nå er viktig for at prosjektet skal komme videre. Dette medlem forslår at det bevilges 1 mill. kroner til dette formålet i 1998.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 3328) |
| |
78 |
Ymse faste tiltak, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
4.400.000 |
| |
|
fra kr 43.667.000 til kr 39.267.000 |
|
|
Kap. 329 post 01
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 329 post 01.
8.5 Kap. 329 Arkivformål
Det vises til omtale under avsnitt 8.4.
8.6 Kap. 334 Film- og medieformål
Det vises til omtale under avsnitt 8.1
8.7 Radiodekning i Barentshavet
Samandrag
I Innst.S.nr.1 (1997-1998) ba finanskomiteen om at det gis en omtale av spørsmålet om bedre radiodekning i Barentshavet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998. Det planlegges nå å bygge om DECCA-stasjonene på Røst og Nordkapp til ordinære radiostasjoner. Dekningsanalyser viser at mesteparten av de aktuelle havområdene vil bli tilfredsstillende dekket ved radiostasjoner fra disse stasjonene.
Norkring AS, som har ansvar for utbygging av sendere, planlegger oppstart av Røst-senderen i 1998. Leiekostnader til Norkring for Røst og Nordkapp-senderne ved permanent drift stipuleres til 3,4 mill. kroner pr. år, som vil bli dekket av NRK og Fiskeridepartementet.
Det ser nå således ut til at radiosendinger kan utvides betraktelig i nær framtid.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteen forutset at finansieringa av Nordkapp-sendaren vert endeleg avklara i 1999-budsjettet til hausten.
9.1 Kap. 61 Høyesterett
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
For å dekke utgifter knyttet til permisjon for to høyesterettsdommere, samt helårsvirkningen av lønnsøkningen for dommerne i Høyesterett, jf. Innst.S.nr.7 (1997-1998), foreslår Justisdepartementet å styrke kap. 61 post 01 med 1,043 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 410 Herreds- og byrettene post 01, jf. omtale under kap. 410.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 61 post 01 med 1,043 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon under kap. 410 post 01.
Fleirtalet i komiteen alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om tilsvarande reduksjon under kap. 410 post 01.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke godta at dette dekkes inn ved en ubegrunnet reduksjon av bevilgningene til Herreds- og byrettene, og vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 410 post 01.
9.2 Kap. 400 Justisdepartementet
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Det har hittil i år vært økt tilstrømning av asylsøkere. I tillegg er saksbehandlingstiden generelt i asyl- og andre utlendingssaker lengre enn ønskelig. Dette gjelder spesielt for klagesaker. På denne bakgrunn foreslås det å styrke Justisdepartementets kapasitet til arbeid med utlendingssaker. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 400 post 01 med 1,2 mill. kroner.
Det skal settes i gang et utredningsarbeid knyttet til søk etter omkomne på havet, jf. Innst.S.nr.104 (1997-1998). I forbindelse med at Justisdepartementets utlendingsavdeling skal flytte til nye lokaler må departementet dekke investeringer til tele- og datatilknytning i de nye lokalene. For å dekke disse utgiftene samtidig som en skal ivareta andre prioriterte oppgaver foreslås det å styrke kap. 400 post 01 med ytterligere 1 mill. kroner.
Totalt foreslår Justisdepartementet å øke bevilgningen under kap. 400 post 01 med 2,2 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Standpunkttabell, avsnitt 9.2
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 400 |
01 |
|
| |
1 |
Utlendingssaker |
+1,2 |
+1,2 |
+1,2 |
0 |
+1,2 |
+1,2 |
+1,2 |
| |
2 |
Søk etter omkomne m.v |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
| |
|
|
0 |
|
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
| |
|
Sum post 01 |
+2,2 |
+2,2 |
+2,2 |
0 |
+2,2 |
+2,2 |
+2,2 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 400 post 01 med 2,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.
Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapittel nå.
Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.
Disse medlemmer mener at en eventuell bevilgning til søk etter omkomne på havet m.v. må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettformidling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgning kap. 400 post 01
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte viser til Dok.nr.8:14 (1997-1998) og til justiskomiteens merknad til dette dokumentet der komiteen ber om avklaring i forbindelse med statsbudsjettet vedrørende søk etter omkomne på havet.
Dette medlem støtter forslaget i proposisjonen om å forhøye bevilgningen under post 01 med 1 mill. kroner til bl.a. dette formålet.
9.3 Kap. 410 Herreds- og byrettane
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
For å dekke utgifter knyttet til to permisjoner, samt helårsvirkningen av økte lønninger for dommerne i Høyesterett, foreslås en styrking av kap. 61 Høyesterett post 01 med 1,043 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 410 post 01, jf. omtale under kap. 61.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 9.1.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Samandrag
I forbindelse med byggingen av nye tinghus på Hamar og Lillehammer er det foreslått å legge til rette for framtidig vannbåren oppvarming, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg. Forslaget innebærer en forsinkelse på tre måneder som resulterer i at hovedtyngden av innredningskostnadene først påløper i 1999. Justisdepartementet foreslår derfor å redusere bevilgningen under kap. 410 post 45 med 10 mill. kroner i 1998. Midlene vil bli lagt inn i forslag til 1999-budsjett.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 410 post 45 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at forslaget til redusert bevilgning ikke innebærer noen reell besparelse, men kun er en åpen erkjennelse av å ville skyve bevilgningen frem i tid for å kunne benytte midlene til andre tiltak i 1998.
Disse medlemmer vil motsette seg dette under henvisning til at denne type budsjettering kun bidrar til å blåse opp utgiftssiden på varig basis uten tilsvarende forslag til varig inndekning.
Disse medlemmer vil stemme imot forslaget i proposisjonen om reduksjon av bevilgningen under kap. 410 post 45.
9.4 Kap. 3410 Rettsgebyr
Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 13,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 449/3449 Statens innkrevingssentral.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 3410 post 04 med 13,5 mill. kroner.
9.5 Kap. 442 Politihøgskolen
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Politihøgskolens utdanningssenter i Nord-Odal er innlemmet i husleieordningen. Den årlige husleien for anlegget utgjør kr 927.350.
Kap. 442 post 01 foreslås økt med 0,927 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 442 post 01 med 0,927 mill. kroner.
9.6 Kap. 449/3449 Statens innkrevjingssentral
Innkrevjing av ikkje betalt kringkastingsavgift
Samandrag
Stortinget har vedtatt endringer i kringkastingsloven som bl.a. innebærer at Statens innkrevingssentral (SI) overtar innkrevingen av misligholdt kringkastingsavgift. Merutgiftene for SI vil bli finansiert med et gebyr på 6 mill. kroner pr. år som NRK vil betale til SI. I avtalen mellom NRK og SI ligger det inne en prisstruktur for utførelsen av oppdrag i forhold til antall saker som vil kompensere for kostnader utover 6 mill. kroner hvis antallet krav som blir sendt over fra NRK til SI blir større enn det som ligger inne i den opprinnelige avtalen.
Basert på halvårsvirkning i 1998 foreslås det at kap. 449 post 01 og kap. 3449 post 02 begge økes med 3,0 mill. kroner.
Det har så langt ikke vært budsjettert med inntekter i 1998 under kap. 3449 post 02. Justisdepartementet foreslår derfor en presisering av gjeldende merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak.
Når SI overtar innkreving av kringkastingsavgift bortfaller namsmannsgebyret som lensmennene etter dagens ordning krever inn. Kap. 3410 post 04 Lensmennenes gebyrinntekter må derfor reduseres. Basert på halvårsvirkning i 1998 må kap. 3410 post 04 reduseres med 13,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 1998, jf. omtale under kap. 3410 Rettsgebyr. Anslaget for inntektsreduksjonen er usikkert.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 449 post 01 og kap. 3449 post 02 med 3 mill. kroner. Komiteen sluttar seg og til framlegget om meirinntektsfullmakt under kap. 3449, jf. framlegg til vedtak II. Komiteen viser når det gjeld kap. 3410 til merknader under avsnitt 9.4.
9.7 Kap. 470 Fri rettshjelp
Post 70 Fri sakførsel og post 71 Fritt rettsråd
Samandrag
Ny salærforskrift « Forskrift om salær fra det offentlige m.v. » trådte i kraft 1. januar 1998. Endringene i salærforskriften forventes å føre til en innsparing under kap. 470 Fri rettshjelp på ca 2,2 mill. kroner og en noe høyere innsparing under kap. 466 Advokatutgifter m.m. Innsparingen under kap. 470 er så langt ikke innarbeidet i budsjettet.
På grunnlag av ovennevnte foreslår Justisdepartementet i forhold til vedtatt budsjett for 1998 å redusere bevilgningen under kap. 470 post 70 og 71 med henholdsvis 1,54 mill. kroner og 0,66 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 470 postane 70 og 71 med høvesvis 1,54 mill. kroner og 0,66 mill. kroner.
9.8 Kap. 475 Bobehandling
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Konkursrådet avholder kompetansegivende kurs/ konferanser ca 2 ganger årlig. Det er ønskelig å kreve en deltakeravgift for å få dekket inn noen av de statlige utgiftene knyttet til kursene. De samlede inntektene antas å beløpe seg til ca kr 150.000-200.000 pr. år. Videre er det ønskelig at konkursrådet kan nyttiggjøre seg av inntektene til økt aktivitet i rådet. Justisdepartementet ber om fullmakt til å nettobudsjettere konkursrådets kursinntekter under kap. 475 post 01 i 1998, jf. forslag til vedtak.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg III.
9.9 Kap. 480 Svalbardbudsjettet
Samandrag
Ved en inkurie er det på Svalbardbudsjettet for 1998 byttet om på beløpene under postene på kap. 3006 Sysselmannens transporttjeneste. Bevilgningen på kap. 3006 skal for 1998 være kr 200.000 på post 01 og 1,5 mill. kroner på post 02. Justisdepartementet foreslår derfor å øke bevilgningen på Svalbardbudsjettet under kap. 3006 post 02 med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 3006 post 01, jf. forslag til vedtak. Disse endringene internt på Svalbardbudsjettet har ingen betydning for tilskuddet til Svalbardbudsjettet fra statsbudsjettet.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg IV, 1 og 2.
Likningskontor på Svalbard
Samandrag
Ny lov om skatt til Svalbard ble vedtatt 29. november 1996 nr. 68, jf. Ot.prp. nr. 32 (1995-1996) og Innst.O.nr.2 (1996-1997). Loven trådte i kraft 1. januar 1998. Det vises i den forbindelse til St.prp. nr. 1 (1997-1998) Svalbardbudsjettet, kap. 22 hvor det i bevilgningen til Ligningsrådet for Svalbard er avsatt 0,4 mill. kroner til ekstraomkostninger i forbindelse med flytting. I henhold til kgl.res av 12. desember 1997 skal Svalbard ha eget likningskontor med kontorsted på Svalbard. Arbeidet med etablering av Svalbard likningskontor pågår i regi av Skattedirektoratet, og det foreslås bevilget ytterligere 1,6 mill. kroner under kap. 22 Ligningsrådet for Svalbard post 01 til etablering og drift av likningskontoret i 1998, jf. forslag til vedtak. Dette medfører at tilskuddet til Svalbardbudsjettet over statsbudsjettet må økes tilsvarende. Kap. 480 Svalbardbudsjettet post 50 Tilskudd foreslås økt med 1,6 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg IV 3 og 4.
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke kap. 480 post 50 med 1,6 mill. kroner.
9.10 Oppfølging av Skarpnesutvalget
Samandrag
Regjeringen vil i løpet av 1998 legge fram en egen proposisjon med forslag til kollektive tiltak og individuelle godtgjørelser i tilknytning til saken om beslaglagt jødisk eiendom i Norge under annen verdenskrig. Det antas at bevilgningsbehovet til disse formålene i 1998 vil være på om lag 300 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
10.1 Kap. 502 Valgutgifter
Post 01 Driftsutgifter
I 1997 ble statens utgifter til gjennomføringen av stortingsvalget og sametingsvalget om lag 14,5 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i budsjettet for 1997. Dette skyldes bl.a.:
| - |
De aller fleste fylkeskommunene har ikke fått dekket utgiftene til møtegodtgjørelse og sekretærhjelp for fylkesvalgstyrene i 1997. |
| - |
De aller fleste fylkeskommunene har ikke fått dekket utgiftene til trykking av stemmesedler i 1997. |
| - |
Tilsvarende utgifter er heller ikke blitt dekket i forbindelse med gjennomføringen av sametingsvalget. |
For å dekke disse utgiftene foreslås det at kap. 502 Valgutgifter post 01 Driftsutgifter økes med 2,113 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 502 post 01 med 2,113 mill. kroner.
10.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet
Post 01 Driftsutgifter
Norge opplever nå den største økningen i asylankomster siden 1993.
Dette medfører økt behov for personellressurser i forbindelse med etablering, veiledning, opplæring og oppfølging av nye mottak, samt arbeid knyttet til økonomistyring og koordinering av det voksende mottaksapparatet.
På bakgrunn av den nye situasjonen knyttet til de økte ankomsttallene, er det behov for å styrke Utlendingsdirektoratets administrative apparat både på mottaks-, bosettings- og det juridiske området. Regjeringen foreslår derfor at Utlendingsdirektoratet tilføres 14 årsverk til styrking av mottaks- og bosettingsarbeidet og den juridiske virksomheten for 1998. På grunnlag av dette foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på 8,5 mill. kroner for inneværende år.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 520 post 01 med 8,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.
Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapittel nå.
Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgning under kap. 520 post 01
Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak
Samandrag
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til drift av statlige mottak og pengeytelser til asylsøkere og flyktninger mens de oppholder seg i mottak.
Bevilgningsbehovet for statlige mottak henger i vesentlig grad sammen med antallet asylsøkere som kommer til landet. Ankomsten av asylsøkere hittil i år har vært betydelig høyere enn forutsatt i vedtatt budsjett for 1998. På bakgrunn av en totalvurdering foreslås bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, økt med 375 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at Regjeringen siden proposisjonen ble lagt fram, har innført visumplikt for kroater, og at det på denne bakgrunn kan legges inn en økning som er 200 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser i tillegg til at det er etablert forsøk med lavkostmottak på Trandum. På dette mottaket koster beboerne Staten 100 kroner mindre pr. døgn. Samtidig er ideen bak mottaket at de som bor der selv skal kunne påvirke sin livssituasjon gjennom deltakelse. Disse medlemmer mener, både ut fra menneskelige og økonomiske hensyn, at det bør være mulig å etablere flere slike forsøk når tilstrømningen av asylsøkere øker. Disse medlemmer ser det likevel som viktig å øke ressursene når det gjelder saksbehandling ved UDI slik at ingen trenger å være i statlige mottak lenger enn nødvendig.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en noe mindre økning i driftsutgiftene til statlige asylmottak enn forslaget fra sentrumspartiene i denne innstilling.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
135.000.000 |
| |
|
fra kr 175.000.000 til kr 310.000.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:
| Kap. 520 |
|
Utlendingdirektoratet (jf. kap. 3520) |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
175.000.000 |
| |
|
fra kr 175.000.000 til kr 350.000.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen i det vedtatte budsjett for 1998 bygde på at det ville komme 2.500 asylsøkere til Norge. Dette var basert på at det i hele 1997 kom 2.271 asylsøkere.
Medio april 1998 var det allerede kommet 3.000 asylsøkere, en hovedandel av disse fra Øst-Slavonia. På denne bakgrunn ble det i forbindelse med omprioriteringene i budsjettet for 1998 gitt et nytt anslag på 8.000 asylsøkere og foreslått en tilleggsbevilgning på 375 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998).
Etter at proposisjonen ble lagt fram har Regjeringen foretatt en gjennomgang av om lag 2.200 asylsøknader som gjelder Øst-Slavonia. Av de flere hundre søknader som har gjennomgått individuell behandling er det nå innvilget opphold for 14 personer. Disse er innvilget opphold på humanitært grunnlag med asylliknende tilleggsmomenter.
Regjeringen har vurdert denne situasjon som uheldig fordi så mange personer satser så stor del av sin økonomi ut fra en forutsetning om at de vil kunne bli innvilget varig opphold i Norge. Dette var medvirkende til at Regjeringen 12. juni 1998 vedtok å innføre visumplikt fra Øst-Slavonia for innreise til Norge. Sverige og Danmark hadde allerede tidligere innført visumplikt for det samme området.
Dette endrer forutsetningene for prognosene om hvor mange asylsøkere Norge vil ta imot i år. Etter en ny gjennomgang blir tallet nå anslått til om lag 5.000 og driftsutgiftene tilsvarende til 350 mill. kroner. Dette er bakgrunnen for at regjeringspartiene nå foreslår denne posten redusert med 200 mill. kroner i forhold til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener det er grunn til å tro at den kraftige økningen i antallet asylsøkere og flyktninger i stor grad skyldes Regjeringens uklare signaler om Norges politikk på dette området. Dermed påføres både asylsøkerne og staten unødige utgifter. Disse medlemmer viser til at Høyre har tatt til orde for å innføre visumplikt for kroater, med sikte på å begrense den store tilstrømningen av serbere fra Øst-Slavonia. Til nå er det kommet 2.300 asylsøkere fra Øst-Slavonia, og forhåndsundersøkelser viser at de fleste av disse ikke tilfredsstiller kravene til asyl. Det registreres med tilfredshet at Regjeringen endelig har fulgt opp Høyres forslag om å innføre visumplikt for personer fra Kroatia. Disse medlemmer understreker at det er viktig at Norge har den samme praksis som våre naboland. Regjeringen bør justere de øvrige signaler den sender ut, slik at disse blir i samsvar med den faktiske asylpolitikk som føres.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte forslaget om bare å øke bevilgningen med 135 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.
Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapittel nå.
Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 520 post 21.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er negativ til Regjeringens beslutning om å innføre visumplikt for personer fra Kroatia. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at visumplikt brukes for å saldere Revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 65 (1997-1998) om å øke bevilgningen under kap. 520 post 21 med 375 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 520 |
Utlendingdirektoratet (jf. kap. 3520) |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
375.000.000 |
| |
|
fra kr 175.000.000 til kr 550.000.000 |
|
|
10.3 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet
Post 04 Diverse inntekter
Samandrag
På bakgrunn av Regjeringens forslag om å øke bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak med 375 mill. kroner, kan innrapporteringen av innenlandske flyktningutgifter økes. Kap. 3520 post 04 Diverse inntekter foreslås derfor økt med 100 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser når det gjelder kap. 520 post 21 til avsnitt 10.2.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til endret forslag under kap. 520 post 21 og foreslår at kap. 3520 post 04 Diverse inntekter reduseres med 55 mill. kroner, i forhold til forslaget i proposisjonen, til 150 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 3520 |
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
| |
04 |
Diverse inntekter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
45.000.000 |
| |
|
fra kr 105.000.000 til kr 150.000.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.
Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapitlet nå.
Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgning under kap. 3520 post 04.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnittene 6.11 og 6.14 på Utenriksdepartementets budsjett, og går mot å overføre midler fra bistandsmidler til tiltak i Norge. Dette medlem vil imidlertid understreke at Sosialistisk Venstreparti støtter de økninger i bevilgningene til tiltak i Norge som er foreslått.
Disse medlemmer går mot forslaget til bevilgning i proposisjonen under kap. 3520 post 04.
10.4 Kap. 521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar
Post 72 Tilbakevending av flyktningar, kan overførast
Framlegg om endring av kriteriene for tilbakebetaling av tilbakevendingsstøtte ved gjeninnvandring til Noreg
Samandrag
Det har vist seg vanskelig i sin helhet å få innkrevd støtten fra alle som gjeninnvandrer til Norge. Dersom oppholdet i hjemlandet har vart i noen tid, er det stor sannsynlighet for at støtten er brukt opp før gjeninnvandringen finner sted. Mange av de som gjeninnvandrer er dessuten i en vanskelig økonomisk situasjon hvor sosialhjelp er deres eneste kilde til livsopphold. Denne situasjonen kan føre til at reetableringen i Norge blir vanskelig.
Etter Regjeringens vurdering bør kriteriene for tilbakebetaling av tilbakevendingsstøtte ved gjeninnvandring endres. Det er ønskelig å forhindre misbruk, samtidig som det bør være mulig for de aktuelle personene å gjøre opp for seg. Regjeringen foreslår derfor at kriteriene endres slik at beløpet som skal tilbakebetales fastsettes ut fra lengden på oppholdet i hjemlandet, jf. tabellen nedenfor.
| Antall måneder personen |
|
Beløpet som kreves |
| oppholdt seg i hjemlandet |
|
tilbakebetalt* |
| |
Det generelle programmet |
Det spesielle programmet |
| Under 12 måneder |
15.000 kroner |
15.000 kroner |
| 13-18 måneder |
10.000 kroner |
12.500 kroner |
| 18-24 måneder |
5.000 kroner |
6.250 kroner |
| Over 24 måneder |
0 kroner |
0 kroner |
* De som har fått støtte over det generelle programmet får til sammen kr 15.000 i støtte, mens de som får støtte over det spesielle programmet for bosniske flyktninger får til sammen kr 20.000, forutsatt at de har oppholdt seg mer enn ett år i hjemlandet. Det vil derfor være et behov for en differensiering mellom personer som har vendt tilbake til Bosnia-Hercegovina og andre land.
Når det gjelder personer hvis eneste kilde til livsopphold er sosialhjelp, foreslår Regjeringen at kravet, på grunnlag av skriftlig dokumentasjon, stilles i bero i 12 måneder, hvorpå det tas opp igjen. Dersom personen fortsatt er i samme situasjon, stilles saken i bero i nye 12 måneder. Etter dette frafalles kravet dersom sosialhjelp fortsatt er personens eneste kilde til livsopphold.
Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering vil den foreslåtte endringen ikke medføre at staten rent faktisk får tilbakebetalt mindre enn i dag, ettersom mange av de som gjeninnvandrer til Norge er i en vanskelig økonomisk situasjon den første tiden etter gjeninnvandringen.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til opplegget i proposisjonen for kva beløp som skal betalast tilbake av tilbakevendingsstøtte ved gjeninnvandring.
10.5 Kap. 552 Nasjonale program og tiltak for regional utvikling
Post 55 SIVA, fond
Samandrag
Det planlegges etablering av såkalte næringshager i distriktene. Næringshagene forutsettes utviklet av SIVA, og målet er å skape lokale utviklingsmiljø med attraktive arbeidsplasser bl.a. for personer med høyere utdanning. Det skal legges særlig vekt på å sysselsette kvinner og ungdom. Arbeidet med næringshager er tenkt igangsatt neste budsjettår, men Kommunal- og regionaldepartementet mener det er viktig allerede nå å komme i gang med utredninger og forprosjekt.
Regjeringen foreslår at bevilgningen på kap. 552 post 55 SIVA, fond økes med 2 mill. kroner til dette formålet.
Merknader frå komiteen
Komiteen går mot forslaget i proposisjonen om auking av post 55.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at informasjonen om de nye « statlige næringshagene » er utilstrekkelig til å ta en beslutning om dette nå. Flertallet går mot Regjeringens forslag om å øke SIVAs fond med 2 mill. kroner og ber Regjeringen komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med høstens budsjettbehandling.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ser positivt på arbeidet med næringshagar for å skape lokale utvikligsmiljø med attraktive arbeidsplassar, og vil i forståing med Regjeringa kome attende til dette i budsjettet for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at forslaget til økt bevilgning har sin bakgrunn i en villet iverksettelse av helt nye tiltak som ikke er ledd i den subsidiære budsjettforståelse som foreligger mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene fra høstens budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil på denne bakrunn avvise forslaget til økt bevilgning, og legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
10.6 Kap. 553 Forsøk
Post 63 Tilskot til dekning av tap under frikommuneforsøk
Samandrag
I forbindelse med frikommuneforsøket i Nord-Trøndelag og Finnmark ble det til og med statsbudsjettet for 1997 avsatt midler til dekning av tap. Det er overført overskytende midler på 107,5 mill. kroner fra tidligere år. Disse føres tilbake til statskassen i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
10.7 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunane
Post 51 Distriktsutviklingstilskotet
Samandrag
For å stimulere til rekruttering av ungdom til næringen og for å skape nye arbeidsplasser langs kysten, mener Kommunal- og regionaldepartementet at det er behov for å fornye fiskeflåten. Kystflåten vil bli prioritert.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at kap. 2425 post 51 Distriktsutviklingstilskudd økes med 8 mill. kroner. Midlene vil bli øremerket Finnmark og Nord-Troms.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde, går mot forslaget i proposisjonen.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser i forståing med Regjeringa til behovet for ytterlegare innstramming i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sin alternative distriktspolitikk basert på gode og stabile rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter og bevisst satsing på utbygging av infrastruktur, spesielt transport. Budsjettforslaget fra Regjeringen medfører skatte- og avgiftsøkninger for bedriftene som vil svekke konkurranseevnen for bedrifter i distriktene. Forslaget om skatte- og avgiftsskjerpelser, konjunkturavgift plassert i Norges Bank, og å øke arbeidsgivernes ansvar for sykelønn, vil svekke arbeidsplassene i distriktene langt mer enn næringsfond eller andre offentlige subsidieordninger kan bidra til en styrking.
Etter disse medlemmers syn er kjernen i ethvert levende distrikt et næringsliv med lønnsomme arbeidsplasser. Den viktigste distriktspolitikken vil være å satse på å redusere de kostnader som er spesielle for etablering i distriktene.
Disse medlemmer er redd for at virkemidler som er basert på en fordelingspolitikk som utøves først etter at myndighetene har foretatt en veksthemmende og kostbar inndriving av skatter og avgifter, bare fordyrer produkter og øker næringslivets avhengighet av offentlige bekjentskaper og støtteordninger.
Derfor vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
| Kap. 2425 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
|
(SND) og fylkeskommunene |
| |
51 |
Distriktsutviklingstilskudd, fond, |
| |
|
kan nyttes under kap. 551 post 51, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
300.000.000 |
| |
|
fra kr 702.829.000 til kr 402.829.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til forslaget i proposisjonen om å øke bevilgningen under kap. 2425 post 51 med 8 mill. kroner.
Disse medlemmene fremmer følgende forslag:
| Kap. 2425 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
|
(SND) og fylkeskommunene |
| |
51 |
Distriktsutviklingstilskudd, fond, |
| |
|
kan nyttes under kap. 551 post 51, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
8.000.000 |
| |
|
fra kr 702.829.000 til kr 710.829.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fiskeripolitikk tradisjonelt føres over Fiskeridepartementets budsjett. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være slik, og går mot forslaget til bevilgning til å fornye fiskeflåten.
10.8 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar
Økt sensorhonorar i grunnskolen
Samandrag
Det vises til omtale under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets kap. 229 post 01. Kap. 571 post 60 foreslås økt med 2,29 mill. kroner som følge av avtalen om økt sensorhonorar i grunnskolen.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader nedanfor.
Økt tid til ledelse
Samandrag
Det er inngått ny særavtale om ledelse i grunnskolen. Avtalen innebærer at en større andel av skoleledernes arbeidstid nyttes til lederoppgavene mot en tilsvarende reduksjon i undervisningstiden. Det undervisningsvolum som bortfaller skal erstattes med økning i antall lærerårsverk. Det foreslås som følge av denne avtalen en bevilgning på 22,1 mill. kroner over kap. 571 post 60.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader nedanfor.
Nemndkjennelse om tid til rådgiver-/sosiallærarteneste
Det er avsagt nemndkjennelse som innebærer at en større tid av rådgiveres/sosiallæreres arbeidstid i grunnskolen skal nyttes til rådgiver-/sosiallærertjeneste. Kap. 571 post 60 foreslås på bakgrunn av dette økt med 3,2 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader nedanfor.
Merknader frå komiteen
Standpunkttabell, avsnitt 10.8
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
for- |
|
Sp, V |
| |
|
|
slag |
| |
|
|
mill |
| |
|
|
kr |
| 571 |
60 |
Ramme- |
| |
|
tilskudd |
|
| |
1 |
Økt |
| |
|
sensorhonorar, |
| |
|
jf kap. 229 |
| |
|
post 01 |
+2,29 |
+2,29 |
+2,29 |
+2,29 |
+2,29 |
+2,29 |
+2,29 |
| |
2 |
Økt tid til |
| |
|
ledelse |
+22,10 |
+22,10 |
+22,10 |
+22,10 |
+22,10 |
+22,10 |
+22,10 |
| |
3 |
Økt tid til |
| |
|
rådgiver/ |
| |
|
sosiallærer |
+3,20 |
+3,20 |
+3,20 |
+3,20 |
+3,20 |
+3,20 |
+3,20 |
| |
4 |
Ytterligere |
| |
|
endringer |
0 |
0 |
0 |
0 |
-300,00 |
+1000,00 |
+1000,00 |
| |
|
Sum post 60 |
+27,59 |
+27,59 |
+27,59 |
+27,59 |
-272,40 |
+1027,59 |
+27,59 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 571 post 60 med 27,59 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det absolutt er rom for og behov for innstramninger i kommuneøkonomien uten at dette vil få negative følger for tjenestetilbudet. Disse medlemmer vil imidlertid av hensyn til kravet til forutsigbarhet for kommunene ikke fremme forslag om reduksjon i rammeoverføringene midt i budsjettåret.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på det alvorlige presset som har bygget seg opp i norsk økonomi. Dette fører til mangel på arbeidskraft, økt prisvekst og et høyere rentenivå. Dette er skadelig også for offentlig sektor. Det er derfor et behov for å kjøle ned økonomien. Her må også kommunene bidra til den nødvendige innstrammingen.
Kommunene har opplevd en sterk vekst i skatteinntektene inneværende år. For å dempe presset i norsk økonomi vil Høyre redusere rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene for inneværende år med 450 mill. kroner, fordelt med 300 mill. kroner på kommunene og 150 mill. kroner på fylkeskommunene. Med en innstramming på 450 mill. kroner vil det forhold til tallene fra Regjeringen fortsatt ligge an til en realvekst innen kommunesektoren på 1,55 mrd. kroner i forhold til 1997, eller 0,8 %.
Det ligger betydelige effektiviseringsgevinster i kommunal sektor som ikke er tatt ut. Ved å utnytte disse kan kommunene frigjøre midler og øke sin tjenesteproduksjon ytterligere. Konkurranseutsetting og privatisering er gode virkemidler for å oppnå slik produktivitetsforbedringer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 571 |
|
Rammetilskudd til kommuner |
| |
60 |
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
272.400.000 |
| |
|
fra kr 22.126.483.000 til kr 21.854.083.000 |
|
|
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at lønnsoppgjøret i offentlig sektor har ført til et nødvendig løft i lønna for store yrkesgrupper. Lønnsoppgjøret har imidlertid også som konsekvens økte utgifter i kommunesektoren, både som følge av økte lønnsutbetalinger, økte kostnader for tjenester kommunene og fylkeskommunene kjøper, og økte avsetninger til pensjonspremie. I tillegg kommer effekten av den renteoppgangen som har vært. Disse økte utgiftene blir bare delvis kompensert ved økte skatteinntekter. I tillegg vil dette medlem peke på at mens de økte kostnadene er noenlunde jamt fordelt, kommer skatteveksten primært de skattesterke (fylkes)kommunene til gode.
Dette medlem er bekymret for at lønnsoppgjøret kan føre til redusert tilbud i en rekke kommuner. Dette vil bl.a. kunne ramme tiltak rettet mot barn og unge.
Dette medlem foreslår å øke rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med til sammen 1,5 mrd. kroner. Ved å øke rammetilskuddet sikres det at midlene fordeles jamt på (fylkes)kommunene uavhengig av skatteinngangen.
Dette medlem viser til merknader i Innst.S.nr.284 (1996-1997) om kommuneøkonomien for 1998 m.v. der Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti foreslo å opprette et storbytilskudd.
Dette medlem vil særlig påpeke at bortfallet av selskapsskatt som foreslått av Regjeringen i St.prp. nr. 60 (1997-1998) om kommuneøkonomien 1999 m.v. vil ramme Oslo hardt. Dette medlem viser i den sammenheng til at Sosialistisk Venstreparti går inn for at det opprettes et eget hovedstadstilskudd for Oslo fra budsjettåret 1999.
Dette medlem foreslår at rammetilskuddet til kommunene økes med 1,0 mrd. kroner, ut over forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:
| Kap. 571 |
|
Rammetilskudd til kommuner |
| |
60 |
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
1.027.590.000 |
| |
|
fra kr 22.126.483.000 til kr 23.154.073.000 |
|
|
10.9 Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar
Tilskot til landslinjer
Samandrag
Det vises til omtale under kap. 231 vedrørende økning av kapasiteten ved landslinjen videregående kurs II Romteknologi. Bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås redusert med kr 450.000 i denne forbindelse.
Merknader frå komiteen
Standpunkttabell, avsnitt 10.9, kap. 572
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 572 |
60 |
Innbyggertilskudd |
|
| |
60.1 |
Til kap. 231, |
| |
|
Landslinjer |
-0,45 |
-0,45 |
-0,45 |
0 |
-0 |
-0,45 |
-0,45 |
| |
60.2 |
Ytterligere endret |
| |
|
tilskudd |
0 |
0 |
0 |
0 |
-150,45 |
+500,00 |
|
| |
|
Sum post 60 |
-0,45 |
-0,45 |
-0,45 |
0 |
-150,45 |
+499,55 |
-0,45 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Post 60.1
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til forslaget i proposisjonen om å redusere kap. 572 post 60 med kr 450.000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning under kap. 231 post 60 hører hjemme i den ordinære budsjettbehandling. Disse medlemmer stemmer derfor imot reduksjonen under kap. 572 post 60, som finansierer økningen under kap. 231 post 60.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader under kap. 571 og foreslår at post 60 reduseres med 150,450 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Post 60.2
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 572 post 60 forhøyes med 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen.
Forslag til vedtak:
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
| Kap. 572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner |
| |
60 |
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
150.450.000 |
| |
|
fra kr 9.827.000.000 til kr 9.676.550.000 |
|
|
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
| Kap. 572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner |
| |
60 |
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
499.550.000 |
| |
|
fra kr 9.827.000.000 til 10.326.550.000 |
|
|
Komiteen viser for øvrig til merknader vedrørende kap. 231 under avsnitt 7.3.
10.10 Bustadetablering for unge
Samandrag
Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) at den vil komme tilbake med et program for å avhjelpe etableringsproblemene på boligmarkedet. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1998, jf. Innst.S.nr.5 (1997-1998) ble Regjeringen bedt om å legge fram en handlingsplan for ungdomsboliger. Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om boligetablering før sommeren.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
10.11 Kap. 586 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar
Post 60 Oppstartingstilskot, kan overførast (ny)
Samandrag
Tilskudd til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser har til nå vært budsjettert ved at det er gitt tilsagn innenfor den årlige budsjettrammen mens store deler av bevilgningen har blitt overført til påfølgende år hvor utbetalingen av tilskuddet har funnet sted, jf. post 62. Riksrevisjonen har i Dok.nr.3:05 (1996-1997) Riksrevisjonens undersøkelse av manglende utnyttelse av gitte bevilgninger, påpekt at det for mange budsjettposter overføres store beløp fra det ene året til det neste. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen f.o.m. 1998 å bevilge oppstartingstilskuddet ut i fra anslag over utbetaling av tilskudd i det enkelte budsjettåret. En slik budsjetteringsmåte må være basert på bruk av tilsagnsfullmakt. Dette innebærer at Regjeringen i statsbudsjettet vil fremme romertallsforslag om en tilsagnsramme for det aktuelle budsjettåret, mens den årlige bevilgningen vil relatere seg til faktisk utbetaling av gitte tilsagn.
Tilsagn om oppstartingstilskudd forventes å utvikle seg i samsvar med handlingsplanen for eldreomsorg. Utbetalingen av tilskuddet forventes imidlertid å bli lavere i 1998 enn lagt til grunn i handlingsplanen, som følge av at utbyggingsprosjektene ferdigstilles senere enn tidligere antatt.
Omleggingen vil imidlertid ikke medføre endringer i Regjeringens oppfølging av Handlingsplan for eldreomsorgen eller reduksjon i tallet på enheter i forhold til måltallene i St.meld. nr. 50 (1996-1997). Dette betyr at det fortsatt vil kunne gis tilsagn til bygging og utbedring av sykehjem og omsorgsboliger for inntil 1.535 mill. kroner i løpet av 1998 i henhold til måltallene i Stortingsmeldingen, jf. forslag til romertallsvedtak. Omleggingen får dermed ikke konsekvenser for kommunene.
Med utgangspunkt i erfaringstall har Regjeringen lagt til grunn at utbetalingen av tilsagn fordeler seg etter følgende profil:
Tabell: Antatt utbetalingsprofil for oppstartingstilskudd
| 1. år |
2. år |
3. år |
4. år |
| 25 % |
40 % |
30 % |
5 % |
På denne bakgrunn foreslås det bevilget 385 mill. kroner i 1998 for å dekke utbetalingen av tilsagn gitt i inneværende år. Dette betyr at bevilgningen til formålet i 1998 foreslås nedjustert med 1.150 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 385 mill. kroner under kap. 586 post 60. Fleirtalet sluttar seg til framlegget i proposisjonen om tilsegnsfullmakt, jf. framlegg VI.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den foreslåtte endring av budsjetteringen av kap. 586 ikke har noen reell betydning for antallet omsorgsboliger og sykehjemsplasser som bygges eller ferdigstilles i 1998.
Disse medlemmer påpeker derfor at forslaget til redusert bevilgning ikke innebærer noen reell besparelse, men kun er en åpen erkjennelse av å ville skyve bevilgningen frem i tid for å kunne benytte midlene til andre tiltak i 1998.
Disse medlemmer vil motsette seg dette under henvisning til at denne type budsjettering kun bidrar til å blåse opp utgiftssiden på varig basis uten tilsvarende forslag til varig inndekning.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte bevilgning og tilsagnsfullmakt, jf. forslag VI.
Post 62 Tilskot til omsorgsboligar og sjukeheimsplassar, kan overførast
Samandrag
Regjeringen foreslår overgang til et nytt budsjetteringssystem for denne tilskuddsordningen, jf. ny post 60 Oppstartingstilskudd. På post 62 vil det i årene framover bli rapportert på utbetalingen av tilsagn gitt i perioden 1994 - 1997. Det er overført 707 mill. kroner fra 1997 til 1998 på denne posten. Disse midlene skal benyttes til dekning av tilsagn gitt i perioden 1994 til 1997. Bevilgningen i 1998 foreslås på denne bakgrunn nedjustert med 1.535 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 586 post 62 med 1.535 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under post 60.
Post 63 Tilskot til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag
Samandrag
Ordningen er ny av året, og gjelder renter og avdrag som påløper fra 1. januar 1998. Tilskuddet er et årlig tilskudd som utbetales til kommunene. Kommuner som har fått tilsagn om oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser etter 1. januar 1997, omfattes av ordningen.
Bevilgningen til ordningen ble beregnet ut fra hva det ville koste å betjene lån på husbankvilkår for et antall omsorgsboliger og sykehjemsplasser som tilsvarte måltallene for utbygging innen eldreomsorgen, henholdsvis 3.200 omsorgsboliger og 2.600 sykehjemsplasser i 1998, jf. St.meld. nr. 50 (1996-1997) Handlingsplan for eldreomsorgen. Denne beregningsmåten ble brukt bl.a. på grunn av usikkerhet knyttet til aktiviteten i 1997. Bare en mindre andel av de tilsagn som Husbanken gir kommer til utbetaling samme år. Bevilgningen til kompensasjonstilskuddet er derfor for høy i forhold til behovet i 1998.
På denne bakgrunn reduseres bevilgningen med 130 mill. kroner til 80 mill. kroner i 1998. Dette vil ikke ha innvirkning på antall omsorgsboliger og sykehjemsplasser som bygges/ferdigstilles. Kommunene vil dermed heller ikke få redusert kompensasjonen for utgifter til renter og avdrag.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 586 post 63 med 130 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under post 60.
10.12 Kap. 3585 SIFBO
Post 50 Tilbakeføring frå tapsfond
Samandrag
Tapsfondet for tidligere SIFBO-engasjementer ble i statsbudsjettet for 1998 vedtatt avviklet og gjenstående midler tilbakeført statskassen. Det var budsjettert med 220 mill. kroner på denne posten. 2. januar 1998 ble det overført kr 259.127.000 til statskassen for å avslutte fondet, med andre ord kr 39.127.000 mer enn budsjettert. Budsjettposten foreslås økt tilsvarende.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 3585 post 50 med 39,127 mill. kroner.
10.13 Kap. 2412 Den norske stats husbank
Post 72 Rentestønad
Samandrag
Rentestøtte er i hovedsak knyttet til lån til utleieboliger gitt i perioden 1987-1993 og til særvilkårslån gitt før 1996. På basis av nye forutsetninger og regnskapstall, oppjusteres posten med 4 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2412 post 72 med 4 mill. kroner.
Post 90 Lån til Husbanken
Samandrag
Husbankens brutto finansieringsbehov knyttet til sin utlånsvirksomhet, d.v.s. utbetalinger av lån og rentestøtte, budsjetteres på denne posten. Som følge av forslag om å øke kap. 2412 post 72 rentestøtte med 4 mill. kroner, foreslås tilsvarende økning på denne posten.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2412 post 90 med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under avsnitt 22.1 om å forhøye Husbankens låneramme for 1998 med 1 mrd. kroner og fremmer følgende forslag:
| Kap. 2412 |
|
Den Norske Stats Husbank |
| |
|
(jf. kap. 5312 og 5615) |
| |
90 |
Lån til Husbanken, |
| |
|
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
1.004.000.000 |
| |
|
fra kr 7.570.000.000 til kr 8.574.000.000 |
|
|
10.14 Kap. 5312 Den norske stats husbank
Post 90 Avdrag
Samandrag
Avdrag til staten fra Husbanken er sammensatt av avdrag herunder ekstraordinære innbetalinger, tap og rentestøtte. Anslaget for ekstraordinære innbetalinger både i 1997 og 1998 er nedjustert. Dette medfører at ordinære avdrag øker og posten blir derfor foreslått oppjustert med 119 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5312 post 90 med 119 mill. kroner.
10.15 Kap. 5615 Renter frå Den norske stats husbank
Post 80 Renter frå Husbanken
Samandrag
På posten budsjetteres statens renteinntekter fra lån utestående hos Husbanken. På basis av nye renteforutsetninger, er det gjort nye anslag for denne posten. Posten blir derfor foreslått økt med 230 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5615 post 80 med 230 mill. kroner.
11.1 Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukarar
Post 63 Tilskot til rusmiddeltiltak
Samandrag
Det foreslås 10 mill. kroner til etablering av et landsomfattende tilbud om metadonassistert rehabilitering. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for forslaget.
Det er i utgangspunktet stilt til rådighet 22 mill. kroner til formålet for 1998. På oppfordring fra Sosial- og helsedepartementet sendte fylkeskommunene inn planer med bl.a. oversikt over behovet for drifts- og investeringsutgifter. Planene viser et beregnet behov på ca 80 mill. kroner til drift og ca 19 mill. kroner til investeringer. Ved omprioriteringer er det funnet dekning for ytterligere 9 mill. kroner. Så langt er det dermed bevilget i alt 31 mill. kroner (29 under post 63 og 2 under post 21) til etablering/delvis etablering av fire sentra i Oslo, Bergen, Trondheim og Buskerud/Vestfold/Telemark i 1998. Sentrene er pålagt regionfunksjoner. Sentrene har behov for ytterligere midler for å kunne utføre disse. Det er også behov for etablering av senterfunksjon for Aust- og Vest-Agder. Til sammen vil dette i en oppstartsfase kunne sikre et forsvarlig, landsdekkende tilbud. Det må tas hensyn til at oppbygging av funksjonen tar noe tid. Med utgangspunkt i en slik nasjonal organisering, fylkeskommunenes behovsanalyser samt at det for 1998 kun vil være aktuelt med halvårsvirkning, foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner for 1998.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 614 post 63 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet gjennom forslag i Stortinget har tatt initiativ til å få en rask utbygging av et landsomfattende tilbud om metadonassistert rehabilitering til tunge rusmiddelbrukere og er derfor tilfreds med at posten er høynet med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens redegjørelse i saken, og mener det er behov for å øke posten med ytterligere 10 mill. kroner, dvs. med i alt 20 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 614 |
|
Tiltak for rusmiddelmisbrukere |
| |
63 |
Tilskudd til rusmiddelmisbrukere, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
20.000.000 |
| |
|
fra kr 78.480.000 til kr 98.480.000 |
|
|
11.2 Kap. 3661 Sjukepenger
Post 55 Refusjon frå folketrygda
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 7,5 mill. kroner som en konsekvens av forslaget om økt arbeidsgiverperiode med 3 dager, jf. omtale under kap. 2650 post 70 og 72.
Samtidig foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner på grunn av nye beregninger av refusjonsinntektene for de grupper statsansatte som omfattes av oppgjørsordningen.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,5 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Standpunkttabell, avsnitt 11.2, kap. 3661 post 55
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 3661 |
55 |
|
| |
1 |
Økt arbeidsgiverperiode, |
| |
|
jf. 11.18.1 |
-7,5 |
-7,5 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
| |
2 |
Nye beregninger, |
| |
|
refusjon |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
| |
|
Sum post 55 |
+2,5 |
+2,5 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Komiteen viser når det gjeld kap. 2650 post 70 og post 72 til merknader under avsnitt 11.18.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, viser til at fleirtalet går mot utviding av arbeidsgjevaren sitt ansvar for sjukeløn, jf. merknad under kap. 2650. Dermed kan ikkje fleirtalet stø framlegget om ein reduksjon på 7,5 mill. innanfor kap. 3661 post 55.
Fleirtalet sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke kap. 3661 post 55 med 10 mill. kroner som følgje av nye utrekningar av refusjon
Fleirtalet gjer følgjande framlegg:
| Kap. 3661 |
|
Sjukepengar |
| |
55 |
Refusjon frå folketrygda, |
| |
|
vert auka med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
frå kr 670.000.000 til kr 680.000.000 |
|
|
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 3661 post 55 med 2,5 mill. kroner.
Desse medlemene viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2.
Desse medlemene fremmer følgande forslag:
| Kap. 3661 |
|
Sykepenger |
| |
55 |
Refusjon fra folketrygden, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.500.000 |
| |
|
fra kr 670.000.000 til kr 672.500.000 |
|
|
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til Innst.O.nr.74 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.73 (1997-1998) om endringar i folketrygdlova og ferielova, og i samråd med Regjeringa går desse medlemmene inn for å vidareføre nogjeldande ordning.
11.3 Kap. 670 Tiltak for eldre
Post 61 Tilskot til omsorgstenester
Administrative utgifter i samband med eldreplanen
Samandrag
Administrative utgifter i forbindelse med eldreplanen skal dekkes av bevilgningen under kap. 675 post 21. Bevilgningen under kap. 670 post 61 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner til inndekning av forslag om merutgifter under kap. 675 post 21.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 670 post 61 med 1,5 mill. kroner, og å auke kap. 675 post 21 med same beløp.
Auke av skjønnstilskotet, handlingsplanen for eldreomsorgen
Samandrag
Sosialkomiteen uttalte under omtalen av kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) følgende:
|
« Når det gjelder ulikhetene kommunene imellom, må Regjeringen etter komiteens mening se nærmere på skjønnstilskuddet og hvordan dette best kan brukes for å utjevne forskjellene, bl.a. mellom de kommunene som allerede har foretatt den fysiske utbyggingen, men som har problemer med driftsopplegget på grunn av manglende ressurser, og de kommunene som nå får økt støtte til både fysisk utbygging og drift. Stortinget ber Regjeringen om nødvendig å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette forholdet eller i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 1998. » |
Ønsket om å ivareta hensynet til kommuner som bygde ut for tidlig til å komme inn under de nye tilskuddsordningene kom også fram ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 50 (1996-1997) Handlingsplanen for eldreomsorgen. Stortingets føringer ble fulgt opp ved at kommuner som fikk tilsagn om oppstartingstilskudd før 1. januar 1997, men som ikke hadde ferdigstilt prosjektene innen denne datoen, får de økte omsorgstilskuddssatsene. Til sammen medfører dette en ekstrautgift i 1998 på om lag 340 mill. kroner, jf. omtale i SHDs og KADs budsjettproposisjoner for 1998. Beløpet dekkes inn innenfor bevilgningen som er overført fra 1997 under kap. 586 post 62 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.
Videre vil kommuner som er ferdige med utbyggingen, men som har problemer med driftsopplegget komme i betraktning ved fordelingen av skjønnsmidlene på kap. 670 post 61.
Regjeringen vil gjennom fordelingen av skjønnspotten både for 1998 og 1999 ta hensyn til disse kommunenes situasjon. Dette vil skje gjennom fordelingen av de 105 mill. kronene som er bevilget til skjønnsmiddelfordeling på denne posten for inneværende år, og gjennom den opptrappingen av skjønnstilskuddet som vil bli foreslått som en del av handlingsplanen for 1999. (Jf. omtale i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999).
Fylkesmennene skal foreta den endelige fordelingen av skjønnsmiddelpotten til kommunene.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Post 62 Styrking av geriatri
Samandrag
Det er overført 11 mill. kroner fra 1997 til 1998, herunder 6 mill. kroner til Program for aldersforskning i Tromsø. Prosjektet er fra 1998 budsjettert under kap. 730 post 67. Programmet kom senere i gang enn forventet, og 6 mill. kroner fra 1997 er ubenyttet. Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner til inndekning av andre forslag. Reduksjonen vil ikke ha konsekvenser for geriatriplanen.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 670 post 62 med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at forslaget til redusert bevilgning ikke innebærer noen reell besparelse, men kun er en åpen erkjennelse av å ville skyve bevilgningen frem i tid for å kunne benytte midlene til andre tiltak i 1998.
Disse medlemmer vil motsette seg dette under henvisning til at denne type budsjettering kun bidrar til å blåse opp utgiftssiden på varig basis uten tilsvarende forslag til varig inndekning.
Disse medlemmer vil stemme i mot den foreslåtte nedsettelse av bevilgning på kap. 670 post 62.
11.4 Kap. 673 Tiltak for funksjonshemma
Post 61 Oppfølging av ansvarsreforma for mennesker med psykisk utviklingshemming
Begrensninger og kontroll med bruk av tvang
Samandrag
St.meld. nr. 26 (1997-1998) om begrensninger og kontroll med bruk av tvang i tjenesteyting ble lagt frem 3. april 1998. Det var opprinnelig forutsatt iverksetting av de nye reglene fra 1. juli 1998. Sosial- og helsedepartementet tar nå sikte på iverksetting fra 1. januar 1999. For 1998 er det bevilget 61,3 mill. kroner til dette formålet. Med forbehold om Stortingets behandling av stortingsmeldingen vil det være aktuelt å benytte 3 mill. kroner av de bevilgede midlene til rekruttering av personell til fylkesmennene og til opplæring i 1998. Mindreforbruket blir etter dette på 58,3 mill. kroner.
Som følge av endret iverksettingstidspunkt er bevilgningen i St.prp. nr. 44 (1997-1998) foreslått redusert med 27 mill. kroner for 1998. Det ble her også varslet at Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake med forslag til ytterligere omdisponering av bevilgningen til våren.
Bevilgningen foreslås nå redusert med ytterligere 31,3 mill. kroner til inndekning av andre forslag innenfor Sosial- og helsedepartementets områder.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 673 post 61 med 31,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin motstand mot iverksettelse av reformen og foreslår at hele bevilgningen strykes.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 673 |
|
Tiltak for funksjonshemmede |
| |
61 |
Oppfølging av ansvarsreformen for mennseker |
| |
|
med psykisk utviklingshemning, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
61.300.000 |
| |
|
fra kr 1.151.550.000 til kr 1.090.000.000 |
|
|
Vensmoen
Samandrag
Sosial- og helsedepartementet har forvaltningsansvaret for Vensmoen som er en tidligere HVPU-institusjon. Utgiftene har tidligere blitt dekket av bevilgningen under post 61. Det foreslås at vel 2 mill. kroner av bevilgningen nyttes til takarbeider m.m.
Merknader frå komiteen
Komiteen er samd i at 2 mill. kroner av løyvinga under kap. 673 post 61 vert nytta til takarbeid m.m. ved Vensmoen.
Post 65 Psykisk utviklingshemma med sikringsdom, kan overførast
Samandrag
Det er bevilget 14 mill. kroner i 1998 til dette formålet. Antall personer har økt fra 8 i 1993 til 21 i 1998. Også kostnadene pr. person som er under ordningen har økt.
Videre har det vært et sterkt press fra kommunene på bakgrunn av at dette ansvaret ikke er hjemlet i lov og at de utgiftene det her er tale om, dvs. utgifter til sikringstiltak, ikke kan anses som kommunale utgifter. Det blir også vist til at det i Ot.prp. nr. 60 (1995-1996) Om lov om gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som ikke straffedømmes (tvangsloven), var forutsatt full statlig dekning av kommunenes utgifter. Dette gjorde at Sosial- og helsedepartementet i november 1997 besluttet at det skulle gis 100 % statlig dekning av disse utgiftene mot tidligere 70 % for alle psykisk utviklingshemmede som var inne i ordningen i 1997.
Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner som dekkes inn ved reduksjonen under kap. 673 post 61.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 673 post 65 med 15 mill. kroner.
11.5 Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemma
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Samandrag
Det foreslås at bevilgningen forhøyes med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 670 post 61 til fire engasjementer i forbindelse med oppfølgingen av eldreplanen m.v.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.3
11.6 Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegane
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.
1 mill. kroner av disse er midler som foreslås flyttet fra kap. 705 post 60 til styrking av fylkeslegen i Oslo og Akershus. Fylkeslegen i Oslo og Akershus har ansvaret for å godkjenne utenlandsk helsepersonell. Fylkeslegen opplever nå en sterk pågang i antall saker. Tilleggsbevilgningen skal sikre raskest mulig tilgang på utenlandsk helsepersonell.
Resten av styrkingen på 2 mill. kroner skal gå til:
| - |
Helsetilsynet ble tillagt ekstraoppgaver i forbindelse med ikrafttreden av forskrift om stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer. Det er ikke tatt høyde for ekstraoppgavene i St.prp. nr. 1 (1997-1998). |
| - |
En gjennomgang av behandlingstilbudet ved landets sykehus i 1998, til kartlegging og analyse av faktiske og potensielle problemer, samt analyse av tilgjengelighet og behandlingskvalitet. |
| - |
Generelt tilsyn. Helsetilsynet er blitt pålagt nye oppgaver, bl.a. oppfølging av diverse nasjonale handlingsplaner, implementering av helsepolitikken og en særlig gjennomgang av situasjonen ved sykehusene. Styrkingen skal forhindre at Helsetilsynets muligheter til å utøve sin primærfunksjon knyttet til generelt tilsyn med helsetjenester blir svekket. |
Merknader frå komiteen
Standpunkttabell, avsnitt 11.6
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 700 |
01 |
|
| |
1 |
Fra 705 post 60, |
| |
|
fylkeslegen i Oslo |
| |
|
og Akershus |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
| |
2 |
Diverse formål |
+2,0 |
+2,0 |
+2,0 |
+2,0 |
+2,0 |
+2,0 |
+2,0 |
| |
|
Sum post 01 |
+3,0 |
+3.0 |
+3,0 |
+3,0 |
+3,0 |
+3,0 |
+3,0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 700 post 01 med 3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg videre til framlegget om å redusere kap. 705 post 60 med 1 mill. kroner.
11.7 Kap. 701 Forsøks- og utviklingsverksemd
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Informasjon som gjeld referanseprissystemet
Samandrag
Med virkning fra 15. mars i år ble referanseprissystemet for legemidler på blå resept, som ble innført i 1993, utvidet til også å omfatte legemidler som parallellimporteres. På årsbasis er referanseprissystemet anslått å gi folketrygden en innsparing på 140 mill. kroner. For at systemet skal fungere best mulig er det viktig at både leger, apotek og pasienter blir informert på en tilfredsstillende måte. Samtidig må aktørene jevnlig bli oppdatert om de faktiske referansepriser, herunder priser fra konkurrenter.
For å dekke Rikstrygdeverkets utgifter til trykking og utsending av nødvendig informasjons- og prismateriale i 1998 foreslås bevilgningen under kap. 701 post 21 økt med 1,2 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 701 post 21 med 1,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre var i mot utvidelsen av referanseprissystemet, og ser følgelig ikke behov for å bevilge midler til informasjon om dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser betenkelige sider ved referanseprissystemet, særlig knyttet til å sikre riktig medikamentbruk uten usikkerhet knyttet til medikamentets navn og utseende. Gjennom innføringen av systemet er det likevel behov for informasjon til pasientene. Dette medlem vil følgelig støtte forslaget fra Regjeringen.
Stimuleringstiltak for å styrke stabiliteten i allmennlegetenesta i utkantkommunar
Samandrag
Av bevilgningen til planlegging og forberedelse av fastlegereformen vil 4,5 mill. kroner bli benyttet til oppstart av stimuleringstiltak for å styrke stabiliteten i allmennlegetjenesten i utkantkommuner. Det vises til nærmere orientering om fastlegereformen i kommuneøkonomiproposisjonen.
Merknader frå komiteen
Komiteen er samd i at 4,5 mill. kroner av løyvinga under kap. 701 post 21 vert nytta til allmennlegetenesta i utkantkommunar.
11.8 Kap. 705 Kursverksemd og stipendier
Post 60 Rekruttering m.m. av helsepersonell
Samandrag
Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner til delvis inndekning av økte utgifter under kap. 700. Midlene skal gå til Fylkeslegen i Oslo og Akershus for å sikre raskest mulig tilgang på utenlandsk helsepersonell.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.6.
11.9 Kap. 715 Statens strålevern
Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald
Samandrag
Laboratoriet til Strålemedisinsk avdeling ved Statens strålevern er i dag lokalisert på Rikshospitalet i Pilestredet. Kontorer er plassert utenfor Rikshospitalet. Avdelingen må flytte ut fra Pilestredet høsten 1998 som følge av Rikshospitalets flytting til Gaustad. Det er behov for en samordnet løsning for kontorer og laboratorium. Det planlegges en provisorisk løsning med brakkemoduler eller annen relevant lokalisering med tilpasning av laboratorier. Utgiftene er beregnet til 2 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås forhøyet med 2 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 715 post 45 med 2 mill. kroner.
11.10 Kap. 730 Fylkeskommunane si helseteneste
Post 60 Innsatsstyrt finansiering av sjukehus
Samandrag
Ved behandlingen av budsjettet for 1998 ble DRG-refusjonen endret fra 30 % i 1997 til 40 % i 1998. Under sluttbehandlingen av budsjettet ble det lagt inn 45 %. DRG-refusjon i 1998.
I 1998 vil det for Rikshospitalet og Radiumhospitalet bli utbetalt 30 %. DRG-refusjon i 2 måneder (for november/desember 1997) og 45 % refusjon i 10 måneder.
På kap. 730 post 60 ble det i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) korrigert for etterslepet på statssykehusene på 2 mnd. bl.a. når det gjelder differansen mellom 30 og 40 %. DRG. Kapitlet er imidlertid ikke korrigert for 2 mnd virkning av endringen fra 40 % til 45 %. Dette utgjør om lag 11,2 mill. kroner i 1998.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 11,2 mill. kroner i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 730 post 60 med 11,2 mill. kroner.
Post 62 Tilskot til regionsjukehus
Samandrag
Det er behov for å øke tilskuddet til Hordaland fylkeskommune i forbindelse med landsfunksjonen for hyperbarmedisin. For 1998 er det lagt inn 6 mill. kroner i budsjettet til denne funksjonen. De fleste pasienter behandles i dag poliklinisk, men det finnes pr. i dag ingen poliklinisk takst for denne behandlingen. Det foretas heller ikke noe gjestepasientoppgjør, da disse pasientene stort sett ikke er inneliggende. Departementet legger opp til en todelt modell som innebærer a) en basisfinansiering gjennom funksjonstilskuddet som skal dekke drift, utstyr m.v. og b) innføring av polikliniske takster for behandling av pasienter i trykkammer.
Bevilgningen foreslås forhøyet med 1 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 730 post 62 med 1 mill. kroner.
Post 67 Andre tilskot
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner til inndekning av andre forslag under Sosial- og helsedepartementet. Innsparingen skyldes en reduksjon av bevilgningen i 1998 til program for aldersforskning som følge av et mindreforbruk av Troms fylkeskommune i 1997.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 730 post 67 med 2 mill. kroner.
11.11 Kap. 731/3731 Rikshospitalet
11.11.1 Flytting til nytt Rikshospital - budsjettmessige konsekvensar
Samandrag
Flytting til nytt rikshospital på Gaustad vil finne sted fra oktober 1998 til februar 1999. Hovedflyttingen er planlagt i januar 1999. Aktiviteten ved Rikshospitalet vil trappes ned fra oktober inneværende år. Full drift er planlagt fra mai 1999.
Sosial- og helsedepartementet har hatt en gjennomgang av hvilke budsjettmessige konsekvenser flyttingen vil ha for Rikshospitalet. Flyttingen vil påvirke både utgiftssiden og inntektssiden i Rikshospitalets budsjett. Som følge av nedtrapping i aktivitet er reduksjonen i inntektene for pasientbehandling beregnet til 10 mill. kroner i 1998 og 102 mill. kroner i 1999. Dette tilsvarer en reduksjon på 11-12 %. Inntektsreduksjonen berører postene 02 Salgs- og leieinntekter post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner.
På utgiftssiden vil flytteprosessen påføre Rikshospitalet merutgifter som følge av dobbeltdrift, dobbeltberedskap for tverrgående funksjoner, utgifter til opplæring, prøvedrift samt utgifter knyttet til den fysiske flyttingen.
Det er knyttet usikkerhet til hvor store de totale flyttekostnadene vil bli, og særlig til stor produksjonsnedgangen. Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake til flyttesaken i forbindelse med budsjettet for 1999.
På denne bakgrunn foreslås det at kap. 731 post 01 økes med 23 mill. kroner for 1998. Kap. 3731 post 02 Salgs- og leieinntekter foreslås redusert med 3,5 mill. kroner, post 04 DRG-refusjon foreslås redusert med 3,5 mill. kroner og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner foreslås redusert med 3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til følgjande brev frå helseminister Dagfinn Høybråten til Stortingets presidentskap 29. mai 1998:
|
Jeg viser til forslaget under kap. 731, Rikshospitalet, om en tilleggsbevilgning på 23 mill. kroner for 1998 i forbindelse med flytting til nytt Rikshospital. |
|
Som det fremgår av proposisjonen er det « knyttet usikkerhet til hvor store de totale flyttekostnadene vil bli » (sitat slutt). Jeg ønsker å presisere at flyttekostnadene for 1998 kan bli høyere enn anslått i St.prp. nr. 65. Det kan derfor bli nødvendig å fremme et ytterligere tilleggsbevilgningsforslag til høsten. » |
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 731 post 01 med 23 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte påpeker at det tyder på betydelig underbudsjettering når flyttekostnadene nå økes i ettertid med et såpass stort beløp.
Komiteen viser når det gjeld kap. 3731 post 02 og post 04, til merknader under avsnitt 11.13.
11.11.2 Avskrivingar og ettergiving av uerholdelige fordringar
Samandrag
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 22 (1997-1998), jf. Innst.S.nr.54 (1997-1998) ble Sosial- og helsedepartementet gitt fullmakt til å avskrive og ettergi uerholdelige fordringer på til sammen inntil 29.924.000 kroner, herunder fordringer for selvbetalende pasienter på 10.050.000 kroner.
Etter en ny gjennomgang av Rikshospitalet har det vist seg at fordringer for selvbetalende pasienter på 789.000 kroner ikke var reskontroført. Denne restansen gjelder 1991-1994 og er foreldet. Den korrekte restansen for selvbetalende pasienter er således 789.000 kroner høyere enn det som var oppgitt i St.prp. nr. 22 (1997-1998).
Samtidig er enkelte fordringer i forbindelse med fylkeskommuner o.a. innbetalt, slik at beløpet som vil bli avskrevet for de oppgitte forhold, jf. St.prp. nr. 22, er 30.465.000 kroner.
Det foreslås at det avskrives ytterligere kr 541.000 slik at samlet avskrivning blir på kr 30.465.000. Det vises til eget romertallsvedtak om saken.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg VIII.
11.11.3 Oslo Sanitetsforening sitt revmatismesjukehus - etterbruk
Samandrag
Region- og landsfunksjoner som i dag ivaretas ved Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus skal innpasses i nytt rikshospital. Flytting forutsettes å finne sted i november/desember 1998.
På bakgrunn av Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 50 (1993-1994) Samarbeid og styring har en arbeidsgruppe utredet spørsmål knyttet til spesialisert rehabilitering av pasienter med leddgikt og beslektede sykdommer. Arbeidsgruppens rapport viser til at mangler i de fylkeskommunale rehabiliteringstilbud har avdekket behov for et nasjonalt rehabiliteringssenter/kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering. Senteret er tiltenkt to hovedoppgaver:
| 1. |
Rehabiliteringssenter på landsfunksjonsnivå og på regionnivå for helseregion 2. |
| 2. |
Kompetansesenter innen rehabilitering og opptrening av revmatikere og osteoporosepasienter med utviklings-, forsknings- og formidlingsoppgaver. |
Arbeidsgruppens rapport har vært til høring.
Arbeidsgruppens innstilling er også omtalt i St.prp. nr. 1 (1997-1998) og det ble anført at Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998.
I forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1997-1998) fattet Stortinget følgende vedtak:
|
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til spørsmålet om etterbruken av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998. » |
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Sosial- og helsedepartementet har hatt kontakt med eier av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Oslo Sanitetsforening samt brukerorganisasjonene, og vil drøfte spørsmålet videre med Oslo kommune. Departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med 1999-budsjettet.
Sosial- og helsedepartementet forutsetter at Oslo Sanitetsforening og Akershus fylkeskommune drøfter og evt. inngår avtale om bruk av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus lokaler for å dekke Akershus fylkeskommunes behov for sykehusarealer.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek det som står i proposisjonen om etterbruk av Oslo Sanitetsforening sitt revmatismesjukehus, til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fortsatt legge til grunn at et rehabiliterings- og kompetansesenter for bl.a. revmatikere skal lokaliseres til Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus samtidig som det åpnes for at SIA kan leie 100 senger for å løse enkelte av sine plassproblemer. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har med forbauselse merket seg at Regjeringens forslag bryter med Stortingets klare forutsetning om et rehabiliterings- og kompetansesenter i Revmatismesykehuset for pasienter med leddgikt, revmatisme og beslektede sykdommer. Senest i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) merket en samlet sosialkomite seg at Statens helsetilsyn konkluderte med at det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter for rehabilitering, og at det vurderes ulike alternativer for lokalisering. Sosialkomiteen understreket imidlertid at:
|
« det er ønskelig med et rehabiliteringssenter som kan være et etterbehandlings- og opptreningssted for disse pasientgruppene. Komiteen legger til grunn at senteret blir lokalisert til OSR under forutsetning av at det oppnås enighet med eieren, Oslo Sanitetsforening. » |
Disse medlemmer minner om Stortingets løfte om at revmatikerne ikke skulle komme dårligere ut ved Revmatismesykehusets innlemmelse i nytt Rikshospital. Fordi det nye Rikshospitalet ikke vil ha plass til nødvendig etterbehandling av revmatikere og andre beslektede kronikergrupper, har Stortinget i hele planprosessen forutsatt at OSR skulle huse et rehabiliterings- og kompetansesenter også skulle være et etterbehandlingssted. Disse medlemmer vil fastholde dette løftet. Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens ønske om å innskrenke senteret til et kompetansesenter og flytte det til Diakonhjemmet.
Disse medlemmer viser til brev av 29. mai 1998 fra Oslo Sanitetsforening som eier rematismesykehusbygningen der det bl.a. heter at:
|
« man på sykehuset har en godt utrustet bygning med basseng, gymnastikksaler og annet nødvendig utstyr - samt en eier som er villig til å gå inn med midler til opprustning i samarbeid med departementet og brukergrupper ». |
Disse medlemmer vil understreke at dette ikke er til hinder for å etterkomme ønsket fra Sentralsykehuset i Akershus om å leie 100 senger på OSR - og støtter dette. Disse medlemmer har merket seg at Oslo Sanitetsforening også ønsket å leie ut 100 senger til SIA. De mener det er plass nok til såvel SIAs behov som et rehabiliterings- og kompetansesenter med omlag 20 senger, da sykehuset i sin tid ble bygget med 130 senger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti og øvrige partier i sosialkomiteen i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) henviste til tidligere stortingsvedtak om omgjøring av OSR til et rehabiliteringssenter for pasienter med leddgikt, reumatisme og beslektede sykdommer. Statens Helsetilsyn har anbefalt et nasjonalt kompetansesenter for rehabilitering, og Sosialistisk Venstreparti har støttet komitemerknader som tillegger OSR en slik framtidig oppgave.
En leie av OSR fra Sentralsykehuset i Akershus kan på kort sikt løse arealproblemene ved SiA. I et litt lengre perspektiv mener dette medlem imidlertid at det bør komme til en avklaring for den framtidige permanente bruken av OSR, og der dette medlem fortsatt kan tenke seg en løsning som skissert over. Disse medlemmer viser til forslag sammen med Høyre foran.
11.12 Kap. 731 og 734 Overgang til nettobudsjettering for Rikshospitalet og Radiumhospitalet
Samandrag
I Sosial- og helsedepartementets budsjettproposisjon for 1998 ble det foreslått å gå over til nettobudsjettering av sykehusene for 1999. Sosialkomiteen sluttet seg i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) til forslaget. Sosial- og helsedepartementet forbereder omleggingen for de to sykehusene basert på følgende elementer:
| - |
Nettobevilgningen gis på en 50-post. På denne måten markeres at sykehusenes organisatoriske karakter i forhold til staten ikke endres, men at de budsjetteringsmessig er skilt ut fra den ordinære statsforvaltningens direkte driftsbudsjettering. Det understrekes at endringen ikke innebærer at Radiumhospitalets formelle organisatoriske status endres. Det vil tilligge sykehusenes ledelse (styre og administrasjon) å påse at driften gjennomføres innenfor den gitte nettobevilgningen. De resultatkrav som stilles til sykehusene vil formelt bli satt som vilkår til den årlige nettobevilgning. Økonomireglementet for staten med tilhørende funksjonelle krav vil gjelde for sykehusenes økonomiforvaltning, med de unntak som følger av nettobevilgningen. |
| - |
De ansatte skal fortsatt være statstjenestemenn. |
| - |
Sykehusenes ledelser (styre og administrativ ledelse) skal fullt ut kunne bestemme sykehusenes organisasjons- og stillingsstruktur. |
| - |
For å sikre mot at sykehusene ikke utsettes for unødig detaljstyring i løpet av året, forutsettes det at det fastsettes vedtekter for sykehusene med bl.a. bestemmelser om hvordan styringspålegg skal kunne gis. |
To siktemål står sentralt ved den foreslåtte omleggingen:
| - |
Den statlige eierstyringen skal baseres på mål- og rammestyring, med vekt på at sykehusledelsen både gis et klart resultatansvar og disposisjonsrett over tilgjengelige ressurser. |
| - |
Styring av sykehusene skjer i dag vesentlig gjennom å fastsette sykehusets økonomiske og juridiske rammebetingelser. Eksempler på at slike elementer har blitt viktige deler av den helsepolitiske virkemiddelbruken er ventetidsgarantien, innsatsstyrt finansiering (ISF) og det frie sykehusvalget som er under utvikling. Når den nye pasientrettighetsloven trer i kraft vil også denne kunne endre sykehusenes rammebetingelser. I denne situasjonen er det en viktig utfordring for sykehuseieren å gjøre sykehusene til robuste og omstillingsdyktige organisasjoner som kan spille på lag med og utnytte disse nye rammebetingelsene. Overgangen til nettobudsjettering tilsikter å understøtte en slik eierrolle. |
Nettobudsjettering vil innebære at aktører får endrede roller. Stortinget og Regjeringen/departementet vil måtte utøve sin styring og oppfølging på andre måter enn tidligere, og overfor sykehusenes styre og administrative ledelse vil det bli lagt vekt på at disses ansvars- og fullmaktsposisjon blir klarere markert. Sosial- og helsedepartementet vil sammen med sykehusene bruke tiden fram til årsskiftet på å forberede overgangen.
Sosial- og helsedepartementet vil for øvrig fram til høsten 1999 utrede om det er grunnlag for at sykehusene bør gis en enda mer markert organisatorisk fristilling, f eks ved at en tilpasset form av statsforetaksmodellen gjøres gjeldende. Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjettforslaget for 2000.
Sosial- og helsedepartementet vil for øvrig komme tilbake til forslaget om nettobudsjettering av Rikshospitalet og Radiumhospitalet i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, tek dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte merker seg at Regjeringen følger opp de meget klare anbefalinger fra Steine-utvalget om at sykehusene bør fristilles i større grad og viser til sine respektive fraksjoners merknader i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) og i Innst.S.nr.237 (1996-1997) hvor det ble tatt til orde for en slik omlegging og fristilling. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at sykehusene får den nødvendige frihet til å organisere sin virksomhet og av at Storting og Regjering begrenser sin styring og oppfølging til utforming av mål og generelle økonomiske og juridiske rammebetingelser. Disse medlemmer imøteser derfor et fremlegg av vedtekter og bestemmelser for hvordan styringspålegg skal kunne gis. Disse medlemmer mener sykehusene må sikres mulighet til å utforme sin virksomhet ut fra markedsbaserte prinsipper, slik at sykehusene får utnyttet sine fortrinn til pasientenes beste og slik at de kan påvirke egne inntekter.
11.13 Kap. 3731 Rikshospitalet
Post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar
Samandrag
I budsjettet for 1998 er post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner beregnet utfra 40 %. DRG-refusjon.
Under sluttbehandlingen av budsjettet ble DRG-refusjonen endret fra 40 % til 45 %. Bevilgningen under postene 04 DRG-refusjon og 60 Refusjon fra fylkeskommuner må derfor korrigeres. På grunn av 2 mnd. etterslep av utbetalinger av DRG-refusjon blir det 10 mnd. virkning av 45 %. DRG-refusjon for statssykehusene i 1998.
Det foreslås at bevilgningen under post 04 DRG-refusjon økes med 43,33 mill. kroner (10 mnd. virkning) og at bevilgningen under post 60 Refusjon fra fylkeskommuner reduseres med 43,33 mill. kroner som følge av økningen av DRG-refusjonen. Bevilgningen endres også som følge av flyttingen av Rikshospitalet. De budsjettmessige konsekvensene av flyttingen til nytt Rikshospital for statsbudsjettets inntektsside omtales under kap. 731/3731 Rikshospitalet Flytting til nytt Rikshospital - budsjettmessige konsekvenser.
Merknader frå komiteen
Framlegg til løyving kap. 3731 post 04 og post 60:
Standpunkttabell, avsnitt 11.13
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
for- |
|
Sp, V |
| |
|
|
slag |
| |
|
|
mill |
| |
|
|
kr |
| 3731 |
04 |
|
| |
1 |
DRG-refusjon |
+43,33 |
+43,33 |
+43,33 |
+43,33 |
+43,33 |
+43,33 |
+43,33 |
| |
2 |
Flytting |
| |
|
til nytt |
| |
|
Rikshospital, jf |
| |
|
avsnitt 11.11.1 |
-3,50 |
-3,50 |
-3,50 |
-3,50 |
-3,50 |
-3,50 |
-3,50 |
| |
|
Sum post 04 |
+39,83 |
+39,83 |
+39,83 |
+39,83 |
+39,83 |
+39,83 |
+39,83 |
| |
60 |
|
| |
1 |
DRG-refusjon |
-43,33 |
-43,33 |
-43,33 |
-43,33 |
-43,33 |
-43,33 |
-43,33 |
| |
2 |
Flytting |
| |
|
til nytt |
| |
|
Rikshospital, jf |
| |
|
avsnitt 11.11.1 |
-3,00 |
-3,00 |
-3,00 |
-3,00 |
-3,00 |
-3,00 |
-3,00 |
| |
|
Sum post 60 |
-46,33 |
-46,33 |
-46,33 |
-46,33 |
-46,33 |
-46,33 |
-46,33 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Komiteen sluttar seg til framlegga i proposisjonen under kap. 3731 post 04 og post 60.
11.14 Kap. 3734 Radiumhospitalet
Post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar
Samandrag
I budsjettet for 1998 er bevilgningen under post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner beregnet utfra 40 %. DRG-refusjon. Under sluttbehandlingen av budsjettet ble DRG-refusjonen endret fra 40 til 45 %. På grunn av 2 mnd. etterslep av utbetalinger av DRG-refusjon blir det 10 mnd. virkning av 45 %. DRG-refusjon for statssykehusene i 1998.
Det foreslås at bevilgningen under post 04 DRG-refusjon økes med 12,7 mill. kroner (10 mnd.) og at bevilgningen under post 60 Refusjon fra fylkeskommuner reduseres med 12,7 mill. kroner som følge av økningen av DRG-refusjonen.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 3734 post 04 med 12,663 mill. kroner, og å redusere kap. 3734 post 60 med 12,663 mill. kroner.
11.15 Kap. 739 Andre utgifter
11.15.1 Post 21 Forsøk og utvikling i sjukehussektoren
Samandrag
Det foreslås bevilget 1 mill. kroner til utprøvende behandling. Videre foreslås 0,3 mill. kroner til evaluering av den nye finansieringsordningen for laboratorier og røngteninstitutter som Stortinget ba Regjeringen gjennomføre etter det første hele regnskapsåret, jf. Innst.O.nr.24 (1995-1996).
Bevilgningen foreslås økt med i alt 1,3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 739 post 21 med 1,3 mill. kroner.
11.15.2 Post 61 (ny) Tilskot til driftsavtalar
Ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell
Ved behandlingen av Ot.prp.nr.47 (1996-1997), jf. Innst.O.nr.87 (1996-1997), vedtok Stortinget endringer i lov om folketrygd som innebærer at refusjoner fra folketrygden (fra 1. juli 1998) forbeholdes yrkesutøvere med kommunal eller fylkeskommunal driftsavtale.
Allmennleger er unntatt fra lovendringen inntil fastlegereformen gjennomføres, og det er også forutsatt enkelte andre unntaksordninger. Utkast til forskrift er sendt på høring.
Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1998 ( St.prp. nr. 61 (1996-1997)) ga Stortinget sin tilslutning til at det opprettes en tilskuddsordning for fylkeskommuner og kommuner som pr. 1. juli 1998 inngår driftsavtale med yrkesutøvere som har en avtaleløs praksis med trygderefusjon. Tilskuddet skal dekke 80 % av driftstilskuddet for fysioterapeuter og spesialister i psykiatri og klinisk psykologi og 70 % av driftstilskuddet for øvrige legespesialister. Tilskuddsordningen finansieres ved innsparte trygderefusjoner som følge av lovendringen og er forutsatt å ha en varighet på fem år. Deretter vil bevilgningen bli innlemmet i rammetilskuddene.
Sosial- og helsedepartementets behandling av de fylkeskommunale og kommunale planene har resultert i at det er gitt tilsagn om tilskudd til nye driftsavtaler i om lag følgende omfang (årsverk):
| Spesialister innen somatikk |
260 |
| Spesialister i psykiatri |
110 |
| Spesialister i kliniske psykologi |
300 |
| Sum fylkeskommuner |
670 |
| Fysioterapeuter |
230 |
| I alt |
900 |
Av fysioterapeutårsverkene gjelder 30 faste stillinger.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Det vises for øvrig til omtale av saken i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 ( ( St.prp. nr. 60 (1997-1998)).
Det foreslås følgende omfordeling av midler i 1998:
| Kap 739 ny post 61 Tilskudd til driftsavtaler bevilges med |
85 mill. kroner |
| Kap. 2711 post 70 Refusjon av spesialisthjelp |
-75 mill. kroner |
| Kap. 2755 post 71 Refusjon av fysioterapi |
-10 mill. kroner |
Merknader frå komiteen
Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen under kap. 739 post 61, kap. 2711 post 70 og kap. 2755 post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer har vært i mot å fjerne refusjonsretten for privatpraktiserende spesialister. Disse medlemmer ser på dette som et aktivt bidrag til å innskrenke helsetilbudet og gjøre det mindre fleksibelt. Disse medlemmer vil peke på at en rekke privatpraktiserende leger, legespesialister, psykologer og fysioterapeuter fortsatt er uten avtale, og at disse ikke kan fortsette sin private praksis idet kostnadene blir for store for den enkelte pasient. Disse medlemmer er glade for at i alt ca 900 spesialister har fått fylkeskommunal eller kommunal driftsavtale, men mener det bør være mulig også innenfor dagens ordning å gi trygderefusjon for spesialister uten kommunal eller fylkeskommunal avtale.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at fylkenes driftsavtaler med privatpraktiserende helsepersonell må ha som mål å bidra utjevnende hva angår geografiske forskjeller i tilgang på spesialister. Fylker og helseregioner med en relativt større andel av spesialister innenfor de ulike fagfelter vil ikke i samme grad ha behov for å inngå driftsavtaler som i fylker og regioner der tettheten er lavest. Statlige tilskudd til fylkene må etter dette medlems syn ha som mål å bidra til at de fylker og regioner som mangler spesialister, settes økonomisk i stand til å inngå avtaler, slik at rammene til fylkene tar utgangspunkt i at forskjellene i spesialisttetthet skal utjevnes over tid. Ved inngåelse av avtale må det være et mål å se på bruken av de privatpraktiserende spesialistene opp mot sykehusenes behov, eksempelvis gjennom bruk av spesialistene på visse poliklinikkdager på sykehusene, eller ved å la dem delta i ambuleringsvirksomhet, eller om mulig, i selve vaktsamarbeidet innad på sykehusene.
Dette medlem mener videre at bruken av spesialistene til oppgaver som kan gjøres av andre, og da særlig allmennpraktikere, er et ressurs- og fordelingsmessig problem, i det reduserer spesialisttilgangen for henviste pasienter med det største behovet. Det bør derfor innføres henvisningsplikt til spesialist som en forutsetning for at refusjon skal utløses fra trygden.
11.15.3 Post 63 Tilskot til utbygging av auka behandlingstilbod m.v.
Dugnadsprosjektet på Røros
Samandrag
Under kap. 739 post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud er det bl.a. bevilget 22 mill. kroner til videreføring av dugnadsprosjekt på Røros. Fordi 45 % av dugnadsprosjektet finansieres med DRG-refusjon fra bevilgningen under kap. 730 post 30 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, vil om lag 10 mill. kroner av bevilgningen ikke bli benyttet. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 10 mill. kroner til inndekning av andre tiltak under Sosial- og helsedepartementet.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 739 post 63 med 10 mill. kroner.
Behandlingstilbod for rygglidingar
Samandrag
Stortinget har bedt Regjeringen utarbeide en plan for fremtidige ryggoperasjoner ved ett av landets regionsykehus og vurdere øremerkede tilskudd til poliklinikker i fylkeskommunene. Plan med kostnadsanalyse legges frem i revidert nasjonalbudsjett for 1998, jf. B.innst.S.nr.11 (1997-1998).
Sosial- og helsedepartementet redegjør i proposisjonen nærmere for saken.
Sosial- og helsedepartementet vil ikke fremme en konkret plan for ryggoperasjoner ved ett regionsykehus nå, men komme tilbake med en helhetlig plan for hvordan dette best kan skje, inklusiv vurdering av finansieringsordninger, i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Også spørsmålet om i hvilken utstrekning det er hensiktsmessig at tilbudet til ryggpasientene integreres i tilbudet til pasienter med muskel-skjelett-sykdommer mer generelt vil også bli vurdert i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Sosial- og helsedepartementet foreslår å nytte 1,5 mill. kroner av bevilgningen for 1998 til arbeidet med å etablere et nasjonalt kompetansesenter etter en nettverksmodell. Midlene vil gå til utredning, planlegging og prosjekter. Tiltaket vil bli fulgt opp i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Mer generelle spørsmål og kompetanseheving og forebygging vil dessuten bli omtalt i stortingsmeldingen om rehabilitering, som vil bli lagt frem for Stortinget høsten 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen er samd i at 1,5 mill. kroner av løyvinga under kap. 739 post 63 vert nytta til å etablere eit nasjonalt kompetansesenter for rygglidingar. Komiteen tek elles det som står i proposisjonen om behandlingstilbod for rygglidingar, til orientering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet (OBS), viser til at det har vært enighet i sosialkomiteen om oppbygging av en helhetlig faglig toppkompetanse ved et av landets regionsykehus når det gjelder visse typer ryggkirurgi, for å sikre et bedret innenlandsk tilbud for pasienter med ryggplager. Regjeringen ble også bedt om å lage en plan på dette området.
Flertallet viser til at Regjeringen nå legger opp til at kompetansen bør økes ved alle landets regionsykehus, og ikke bare ved ett av disse, med bakgrunn i hvor utbredt rygglidelser er. Flertallet har ingen motforestillinger til dette, forutsatt at dette sikrer nødvendig innenlandsk kompetanse på dette området, slik at ikke visse grupper må til utlandet for å få utført tilfredsstillende behandling.
11.16 Kap. 743 Statleg stimulering av psykisk helsevern
Post 70 Tilskot til forskning, vidare- og etterutdanning
Overføring av 10 mill. kroner til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF)
Samandrag
I statsbudsjettet for 1998 er det bevilget 10 mill. kroner på kap. 743 post 70 til økt videreutdanning i psykisk helsearbeid. Denne type utdanning administreres av KUF. Til dekning av utgifter til utdanningsøkningen foreslås overført 10 mill. kroner fra kap. 743 post 70 til kap. 281 post 01.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.
11.17 Kap. 2600 Trygdeetaten
11.17.1 Post 01 Driftsutgifter
Omrekning av rehabiliterings-/attføringspengar i EØS-saker
Samandrag
Ved EØS-avtalens ikrafttreden 1. januar 1994 var det betydelig usikkerhet omkring beregningsmåten for rehabiliterings- og attføringspenger i tilfeller som går inn under avtalen. Spørsmålet har ingen direkte løsning i avtalens regler om trygdekoordinering (rådsforordningene 1408/71 og 574/72).
Forordning 1408/71 gir anvisning på to ulike beregningsmåter for ytelser som fastsettes på grunnlag av opptjeningstid. Når det gjelder uføre-, alders- eller etterlattepensjon skal det gis en delpensjon fra alle de land vedkommende har opptjeningstid i (forutsatt at opptjeningstiden er minst ett år). Når det gjelder sykepenger, og også barnetillegg og barnepensjoner, er imidlertid hovedprinsippet at bare ett av landene skal gi disse ytelsene. Dette landet skal beregne ytelsen etter egen lovgivning, men under hensyn til opptjening i andre EØS-land. Det er som nevnt ikke gitt tilsvarende klare regler for attførings- eller rehabiliteringspenger.
Etter norsk rett beregnes denne typen ytelser på samme måte som uførepensjon, dvs. at ytelsene fastsettes ut fra opptjeningen i Norge. Dersom en person har lengre utenlandsopphold i yrkesaktiv alder, kan vedkommende få en betydelig reduksjon i utbetalt beløp. Under tvil valgte man i 1994 fullt ut å legge norske regler til grunn ved beregningen.
Under den løpende kontakt med øvrige EØS-land er det etterhvert blitt klart at attførings- og rehabiliteringspenger etter EØS-avtalen må behandles etter forordningens regler om sykepenger. Bare ett land skal gi ytelser, men opptjening i øvrige EØS-land må tas med. Den aktuelle gruppen personer har således fått utbetalt for lav ytelse fra folketrygden i tiden etter 1. januar 1994.
Forordningene 1408/71 og 574/72 skal koordinere medlemslandenes trygdeordninger. De tar sikte på at personer som benytter seg av den frie bevegeligheten ikke skal tape de rettigheter de har opptjent i fraflyttingslandet og skal gis adgang til trygdeordninger i tilflyttingslandet, slik at man er sikret kontinuitet i trygdeforholdet. En person skal ikke lide tap ved å ha vært medlem av trygdeordningene i to eller flere land. Den løsning som ble valgt ved beregningen av attførings- og rehabiliteringspengene i 1994, medførte at en person får redusert ytelse nettopp fordi vedkommende har benyttet seg av den frie bevegelighet og har hatt lengre perioder i andre EØS-land. Løsningen er derfor i strid med EØS-avtalens formål.
Regjeringen har på denne bakgrunn bestemt at praksis skal legges om som følger:
| - |
Korrekt regelforståelse legges uten videre til grunn i nye saker. |
| - |
Trygdeetaten skal på eget initiativ omregne saker med løpende ytelser. |
| - |
Omregning i avsluttede saker finner bare sted dersom vedkommende krever det. Det er rykket inn en riksannonse for å orientere den aktuelle gruppen om mulighetene for økt ytelse. |
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
De administrative utgiftene i forbindelse med behandlingen av avsluttede saker og omregningen av løpende saker, er anslått til 2 mill. kroner og dekkes innenfor gitte bevilgninger for 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen er samd i at utgifter på 2 mill. kroner i samband med omrekning av rehabiliterings-/attføringspengar i EØS-saker vert dekt innanfor løyvinga under post 01 for 1998. Komiteen har elles ingen merknader.
11.17.2 Post 21 Spesielle utgifter
Prosjektmidler til klasser for enslige forsørgere i videregående skole
Finansiering av opplæringstilbud til elever på videregående skoles nivå er et fylkeskommunalt ansvar. Fylkeskommunene har i dag ikke anledning til å kreve deltakeravgift eller egenbetaling til gjennomføring av undervisning til elever i den ordinære videregående offentlige skole, slik private skoler har.
Reform 1994 som prioriterer ungdom, har i mange fylkeskommuner ført til en vanskelig situasjon for voksne med behov for plass i videregående skole, bl.a. for enslige forsørgere.
Undersøkelser foretatt av Rikstrygdeverket viser at mange fylkeskommuner ikke har skoletilbud for mange enslige forsørgere, som da henvises til dyre private løsninger som trygdeetaten til dels dekker gjennom utdanningsstønad for den enkelte.
Enslige forsørgere med barn over tre år, vil fra 1. september 1998 møte et krav om yrkesrettet aktivitet, dvs. om enten å være i arbeid, under utdanning eller stå tilmeldt arbeidsformidlingen. Det antas at mange vil få avslag på nødvendig plass i videregående skole.
For å få større forståelse i fylkeskommunene for behovet for plasser i videregående skole for voksne, kan det være hensiktsmessig å igangsette en del prosjektklasser fra høsten 1998 rettet spesielt mot gruppen enslige forsørgere.
Det foreslås derfor at det bevilges midler til å dekke utgiftene i en prosjektperiode på tre år. Opplegget vil bli utarbeidet i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet samt Rikstrygdeverket.
Kollektiv finansiering av slike prosjektklasser vil være en rimeligere ordning for trygden enn at individuelle private skoleplasser dekkes ved utdanningsstønad. Det foreslås derfor at det gis adgang til å benytte 4 mill. kroner i 1998 til slike prosjektklasser i regi av offentlige skoler for tre skoleår framover. Inndekning foreslås ved en tilsvarende reduksjon av kap. 2683 Enslig mor eller far post 73 Utdanningsstønad, hvor utgiftene ellers ville blitt finansiert på individuelt grunnlag.
Bevilgningen under post 21 foreslås forhøyet med 4 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser når det gjelder framlegg om løyvingar til merknader under avsnitt 11.17.3. Komiteen har ellers ingen merknader.
Oppfølging og utviding av sjukepengeprosjekta i trygdeetaten
Samandrag
1. Beskrivelse av ordningen
Sosial- og helsedepartementet har siden 1988 bevilget midler til « sykepengeprosjektene » under kap. 739 post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud. Hovedformålet med bevilgningen har vært å øke behandlingskapasiteten ved de somatiske sykehus slik at ventetiden for pasienter blir kortere, ventelistene for spesialisthelsetjenesten avkortes og utbetalinger av sykepenger reduseres.
Midler har vært tildelt fylkeskommunene etter søknad med unntak av 1997 hvor midlene ble fordelt etter objektive kriterier. I 1997 var bevilgningen totalt 85 mill. kroner.
En liten del av midlene har vært kanalisert til trygdeetaten for at denne kunne kjøpe behandlingskapasitet, i alt 3 mill. kroner i perioden 1994-96. I disse årene ble midlene delt mellom trygdeetaten og fylkeskommunen. Halvparten av midlene ble brukt målrettet mot sykmeldte pasientgrupper i regi av trygdeetaten. Den andre halvparten fikk fylkeskommunen for å behandle pasienter med tilsvarende lidelser. Prosjektene er også trappet opp til 10 mill. kroner pr. år, etter nærmere angitte retningslinjer fra Sosial- og helsedepartementet. Ekstern evaluering skal gjennomføres etter to års drift.
Hoveddelen av den totale bevilgningen under kap. 739 post 63 har med andre ord gått til fylkeskommunene i perioden 1988-1997. Dette er prosjekter i fylkeskommunal regi som er rettet spesielt mot behandlingstiltak for pasientgrupper hvor sykmeldingsfrekvensen er høy.
I budsjettet for 1998 er det avsatt 10 mill. kroner til ryggprosjekter under kap. 739 og 10 mill. kroner til videreføring av prosjekter i trygdeetaten under kap. 2600 post 21 Trygdeetaten. Bevilgningen til sykepengeprosjekter i fylkeskommunen ble i statsbudsjettet for 1998 omprioritert til andre formål, og Sosial- og helsedepartementet uttalte videre, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998) Sosial- og helsedepartementet:
|
« Med den nye finansieringsordningen for innsatsstyrt finansiering, skal sykehusene stimuleres til økt aktivitet. Fylkeskommunene vil fra 1. januar motta 40 prosent refusjon for behandling ved innleggelse. Videre er takster for dagbehandling og ressurskrevende poliklinisk behandling økt betydelig i 1997. På bakgrunn av disse generelle stimuleringsordningene vil departementet redusere andre øremerkede finansieringsordninger. Det beholdes imidlertid 10 mill. kroner til ryggprosjekter mv og 22 mill. kroner til en videreføring av innenlandsk dugnadsprosjekt ved Regionsykehuset i Trondheim, avdeling Røros, som er omdisponert fra kap. 739, post 76 Pasientbro. » |
2. Vidareføring av sjukepengeprosjekta i trygdeetaten (kap. 2600.21)
Formålet med trygdeetatens prosjekt er å føre sykmeldte raskere tilbake til arbeidet og således spare den enkelte for unødige plager og samfunnet for en økonomisk belastning. I tillegg skal trygdeetatens prosjekter systematisere kunnskap om:
| - |
hvor stort behovet er (hvor mange er sykmeldte i påvente av behandling), |
| - |
hvor stort er innsparingspotensialet på utbetalte sykepenger på grunn av «venting» osv, |
| - |
hvordan kan kjøp av behandling eventuelt best mulig organiseres i trygdeetaten. |
Det er utarbeidet retningslinjer for forsøksvirksomheten med sikte på en forsøksperiode på to år. Det er videre lagt opp til en ekstern evaluering ved utløpet av forsøksperioden.
I forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 1997 fremmet Sosialkomiteens flertall følgende forslag (jf. B.innst.S.nr.11 (1996-1997)):
|
« Stortinget ber Regjeringen gjøre forsøksordningen med overføringer fra sykepengekapitlet i folketrygden til å finansiere prosjektet ved somatiske sykehus til en permanent og landsomfattende ordning. » |
I St.prp. nr. 22 (1997-1998) Om endringer i Statsbudsjettet for 1997 viser Regjeringen til Stortingets vedtak og anfører følgende:
|
« Departementet vil arbeide videre med oppfølgingen av Stortingets vedtak. Utover den oppfølgingen som er beskrevet ovenfor, vil Regjeringen til revidert nasjonalbudsjett for 1998 komme tilbake til en gjennomgang av hvordan en utvidelse av bruken av sykepenger til økt behandlingskapasitet mest hensiktsmessig kan skje. » |
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
I alt åtte fylker er tildelt midler til kjøp av behandling for sykmeldte i 1997 og 1998. Prosjektene startet opp i løpet av annet halvår 1997.
Det foreslås at ordningen med overføringer fra sykepengekapitlet i folketrygden utvides til å gjelde alle fylker i løpet av en treårsperiode fram til 2001. Den konkrete utformingen av ordningen foretas på grunnlag av en endelig og samlet evaluering som vil foreligge våren 1999. For 1998 foreslås bevilgningen under kap. 2600 post 21 økt med 5 mill. kroner til 15 mill. kroner for å gjøre det mulig å utvide de pågående prosjektene til å ta i mot pasienter fra nabofylkene. Ordningen vil på denne måten i prinsippet være tilgjengelig for sykmeldte fra hele landet allerede fra inneværende år.
Erfaringene så langt gir ikke sikkert grunnlag for å tallfeste omfanget av behovet for kjøp av behandling til sykmeldte, fordi behandlingskapasiteten er ulik i de enkelte fylkeskommunene. Hvis man forutsetter lik behandlingskapasitet og pasienttilgang som i ett av prøvefylkene, anslås kostnadsrammen nasjonalt å ligge på om lag 40 mill. kroner når ordningen er tilgjengelig for alle. Dette er imidlertid basert på svært usikre forutsetninger som må vurderes nærmere når evalueringen er gjennomført.
Departementet vil i budsjettet for 1999 gi oppdatert statusbeskrivelse, og vurdere behovet for økonomiske og administrative ressurser til å gjennomføre en videre opptrapping av ordningen.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser når det gjeld framlegg til løyving til avsnitt 11.17.3.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, har elles ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at disse medlemmer tidligere har bedt om at ordningen med behandling for trygd blir en permanent og landsomfattende ordning. Disse medlemmer er noe overrasket over at Regjeringen skal bruke 3 år på å gjøre ordningen landsomfattende. Flere fylker har gode erfaringer med ordningen, og den har vist seg å ha innsparingspotensiale. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere en raskere innføring av ordningen i hele landet.
11.17.3 Forslag til løyving kap. 2600 post 21 og kap. 2683 post 73
Standpunkttabell, avsnitt 11.17.3, Kap. 2660 post 21 og kap. 2683 post 73
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 2600 |
21 |
|
| |
1 |
Klasser for enslige |
| |
|
forsørgere |
+4,0 |
+4,0 |
+4,0 |
+4,0 |
+4,0 |
+4,0 |
+4,0 |
| |
2 |
Sykepengeprosjektene i |
| |
|
trygdeetaten |
+5,0 |
+5,0 |
+5,0 |
+10,0 |
+5,0 |
+5,0 |
+5,0 |
| |
|
Sum |
+9,0 |
+9,0 |
+9,0 |
+14,0 |
+9,0 |
+9,0 |
+9,0 |
| 2683 |
73 |
Enslig mor eller far |
-4,0 |
-4,0 |
-4,0 |
-4,0 |
-4,0 |
-4,0 |
-4,0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Kap. 2600.21.1 Klasser for enslige forsørgere
Komiteen sluttar seg til opplegget i proposisjonen om å løyve 4 mill. kroner til klassar for einslege forsørgarar.
Kap. 2600.21.2 Sykepengeprosjektene i trygdeetaten
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til opplegget i proposisjonen om å tilleggsløyve 5 mill. kroner under post 21 til sykepengeprosjekta i trygdeetaten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser Trygdeetatens sykepengeprosjekt som et viktig virkemiddel i arbeidet for å øke behandlingskapasiteten på tvers av fylkesgrensene og å utvide de pågående prosjekter i tråd med de erfaringer som er gjort til nå. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om en ytterligere økning av post 21 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti henviser til at Stortingets flertall vedtok følgende forslag knyttet til B.innst.S.nr.11 (1996-1997):
|
« Stortinget ber Regjeringen gjøre forsøksordningen med overføringer fra sykepengekapitlet i folketrygden til å finansiere prosjektet ved somatiske sykehus til en permanent og landsomfattende ordning. » |
Dette medlem vil påpeke at en bevisst og målrettet bruk av sykepenger knyttet til medisinsk behandling, kan bidra til å bedre behandlingskapasiteten, og dermed også redusere sykefraværet for de som er sykemeldt i påvente av behandling. Dette medlem vil imidlertid bemerke at det er en betenkelig etisk side ved kun å gi prioritet til de pasienter som er sykemeldt ved inntak til behandling gjennom en slik ordning, idet også andre kriterier enn om man er sykemeldt, ikke minst hver enkelts faktiske medisinske tilstand, må være avgjørende for hvem som får prioritet i helsekøen for behandling. Dette medlem vil derfor understreke at man ved denne typen ordninger må sikre at midlene blir brukt til en styrking av sykehusenes generelle behandlingskapasitet slik at dette kommer alle berørte pasienter til gode, og ikke kun de som er sykemeldt i påvente av behandling.
Framlegg til løyving kap. 2600
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2600 post 21 med 9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at bevilgningen under kap. 2600 post 21 forhøyes med 14 mill. kroner, dvs. med 5 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2600 |
|
Trygdeetaten |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
14.000.000 |
| |
|
fra kr 39.550.000 til kr 53.550.000 |
|
|
Kap. 2683 post 73
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 2683 post 73 med 4 mill. kroner.
11.18 Kap. 2650 Sjukepengar
Post 70 Sjukepengar for arbeidstakarar m.v. Post 72 Sjukepengar for statstilsette
11.18.1 Utviding av arbeidsgjevarperioden
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det foreslått å utvide arbeidsgiverperioden (den tid arbeidsgiveren har ansvar for å betale sykepenger til arbeidstaker) med én uke fra to til tre uker fra 1. april 1998. I St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden 1998 foreslo Regjeringen at arbeidsgiverperioden bare skulle utvides med 3 dager. Stortinget vedtok en utvidelse av arbeidsgiverperiode fra 14 til 16 kalenderdager fra 1. april 1998.
Med henvisning til veksten i utgiftene foreslår Regjeringen derfor at arbeidsgiverperioden utvides med 3 kalenderdager til 21 kalenderdager (3 uker) fra 1. september 1998. Det legges til grunn at unntaksordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte utvides tilsvarende.
Det er ikke forutsatt at kommunene får kompensasjon for utvidelsen av arbeidsgiverperioden.
Forslaget er beregnet til å gi netto innsparinger for staten på 225 mill. kroner i 1998. Av dette kommer 15 mill. kroner fra økt innbetaling av arbeidsgiveravgift i 1998. Sykepengeutgiftene under kap. 2650 reduseres med 210 mill. kroner under post 70 og 10 mill. kroner under post 72. Samtidig får staten som arbeidsgiver redusert refusjonsinntektene (gjennom inntektspostene 3661.55 og 5701.02) fra folketrygden med 10 mill. kroner.
Da kan folketrygdens besparelse på 225 mill. kroner dekomponeres slik:
| Post |
Endring i mill. kroner |
| Sykepenger arbeidstakere m.v. (2650.70) |
210 |
| Sykepenger statsansatte (2650.72) |
10 |
| Økt arbeidsgiveravgift (5700.70) |
15 |
| Endret refusjon (3661.55 og 5701.02) |
- 10 |
| Sum: |
225 |
Helårsvirkningen er anslått til om lag 980 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen antar at kap. 5700.70 i tabellen ovenfor skal være kap. 5700.72.
Komiteen viser til følgende brev fra sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa 4. juni 1998:
|
« I St.prp. nr. 65 (1997-1998) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998 foreslås å utvide arbeidsgiverperioden fra 16 kalenderdager til 21 kalenderdager (3 uker) fra 1. september 1998. |
|
I forbindelse med utarbeiding av lovendringsforslaget, Ot.prp.nr.73 (1997-1998) varslet Rikstrygdeverket at de trengte noe mer tid for å vurdere gjennomføringstidspunktet for utvidelsen av arbeidsgiverperioden, sett i forhold til arbeidet med å tilpasse IT-systemene til år 2000. Regjeringen foreslo derfor i denne proposisjonen at iverksettelse skulle skje fra den tid Kongen fastsetter. |
|
Rikstrygdeverket har nå foretatt en endelig vurdering av mulighetene for å gjennomføre utvidelsen av arbeidsgiverperioden i 1998. Etter Rikstrygdeverkets oppfatning tilsier hensyn til edb-endringene i Infotrygd, gjennomføringen av « År-2000 prosjektet » og trygdens informasjonsarbeid at ikrafttredelsestidspunktet for utvidelse av arbeidsgiverperioden settes til 1. oktober 1998. Med maksimal prioritering og dersom utviklingsarbeidet ikke støter på uforutsette hindringer, vil det ifølge Rikstrygdeverket imidlertid også kunne være mulig å gjennomføre lovendringen fra 1. september 1998, uten at dette vil få uheldige konsekvenser for År-2000 tilpasningen. Jeg viser til vedlagte kopi av brevet. |
|
En eventuell utsettelse av utvidelsen av arbeidsgiverperioden fra 1. september til 1. oktober 1998 vil innebære at innsparingene for staten reduseres fra 225 til 194 millioner kroner i 1998. |
|
Under henvisning til foranstående vil Regjeringen opprettholde gjennomføringstidspunktet for utvidelsen av arbeidsgiverperioden til 1. september 1998 slik som foreslått i Revidert Nasjonalbudsjett. » |
Komiteen viser til merknader til framlegga om løyvingar under avsnitt 11.18.3. Komiteen viser elles til merknader i Innst.O.nr.74 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.73 (1997-1998).
11.18.2 Auking av sjukepengar i samband med sysselsetjingsvekst m.m.
Samandrag
Folketrygdens utgifter til sykepenger har hatt en sterk vekst siden 1995. I 1997 ble det utbetalt 12,4 mrd. kroner i sykepenger til arbeidstakere (ekskl. statsansatte). Dette tilsvarer en økning på 19,7 %. En del av økningen skyldes at enkelte grupper statsansatte ble overført fra post 72 Sykepenger for statsansatte til post 70. Ser en bort fra denne endringen, var økningen fra 1996 til 1997 under post 70 på 17,2 % i forhold til 1996. For 1998 er bevilgningen 13.755 mill. kroner.
På grunnlag av at anslaget på sysselsettingsveksten er økt fra 1 % (i vedtatt budsjett) til 2,1 %, foreslås det at bevilgningen forhøyes med 170 mill. kroner.
Departementet har siden 1994 finansiert en forsøksordning med 10 mill. kroner pr. år der trygdeetaten, i samarbeid med arbeidslivets parter, gjennomfører ulike prosjekter for å finne fram til egnede tiltak for å redusere sykefraværet. Forsøksordningen evalueres og rapport vil foreligge første halvår 1999. Departementet deltar i finansieringen av « EGA til DUA-prosjektet » (Fra ensidig gjentakelsesarbeid til det utviklende arbeidsmiljø) med 7 mill. kroner.
Departementet har tatt initiativ til og finansierer sykefraværsprosjekt i fem større statlige virksomheter (Posten NSB, Rikshospitalet, trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten) i 1998 og 1999. Fra høsten 1998 vil det bli satt i gang et prosjekt « Kvinnehelse - i praksis » som skal sette i verk tiltak i omsorgs- og pleiesektoren i kommunene. Det forventes at disse prosjektene vil gi verdifull kunnskap som kan komme til nytte i sykefraværsarbeidet på arbeidsplassen.
Det vil senere bli fremmet forslag om oppjustering av utgiftsanslaget på sykepengekapitlet pga. sterkere lønnsvekst.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser når det gjeld framlegg til løyvingar under post 70 og post 72 til merknader under avsnitt 11.18.3.
11.18.3 Framlegg til løyvingar, utviding av arbeidsgivarperioden
Standpunkttabell, avsnitt 11.18.3
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 2650 |
70 |
|
| |
1 |
Sykepenger, |
| |
|
arbeidstakere m.v, |
| |
|
utvidelse av |
| |
|
arbeidsgiverperioden, |
| |
|
jf 11.18.1 |
-210,0 |
-210,0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
| |
2 |
Sysselsettingsvekst, |
| |
|
jf 11.18.2 |
+170,0 |
+170,0 |
+170,0 |
+170 |
+170 |
+170 |
+170 |
| |
|
Sum post 70 |
-40,0 |
-40,0 |
+170,0 |
+170 |
+170 |
+170 |
+170 |
| 2650 |
72 |
Utvidelse |
| |
|
arbeidsgiverperioden |
| |
|
statsansatte |
-10,0 |
-10,0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
| 5701 |
02 |
Utvidelse av |
| |
|
arbeidsgiverperiode |
-2,5 |
-2,5 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Kap. 2650 post 70
70.1 Sykepenger, utvidelse av arbeidsgiverperioden
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, går mot Regjeringens forslag om å redusere post 70 med 210 mill. kroner i forbindelse med utvidelse av arbeidsgiverperioden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte konstaterer at Regjeringen resirkulerer et gammelt Arbeiderpartiforslag, når den nå foreslår ytterligere utvidet arbeidsgiverperiode. Det er ikke lenge siden flere av regjeringspartiene var sterkt i mot en slik utvidelse, og sentrale talsmenn fra regjeringspartiene gikk langt i å garantere at ordningen ikke ville bli utvidet. Det er også verdt å merke seg at Regjeringen når den sist høst foreslo en mindre utvidelse, enn opprinnelig foreslått av Arbeiderpartiet, begrunnet dette med at utvidelsen med 5 dager ville innebære en for stor kostnadsøkning for næringslivet. Etter dette er næringslivet kostnader økt betydelig, blant annet gjennom et ekspansivt lønnsoppgjør og økt sykefravær. I tillegg kommer kostnadsøkningene som følger av Regjeringens forslag på skatte- og avgiftsområdet. Ut fra Regjeringens tidligere argumentasjon om næringslivets kostnader, burde den snarere foreslått å redusere arbeidsgiverperioden, enn å utvide den. Disse medlemmer konstatere et det er et stort gap mellom sentrumspartienes ord og handlinger.
Disse medlemmer konstaterer videre at man nå har gått bort fra tidligere regjeringers forsøk på å forsvare utvidelsen med at dette vil gi arbeidsgiverne kraftigere incentiver til å gjennomføre tiltak for å redusere sykefraværet. Det kan i denne sammenheng pekes på at erfaringene fra Sverige med utvidet arbeidsgiveransvar er at arbeidsgiverne kvier seg for å ansette personer med risiko for høyt fravær. For de fleste vil det være relativt opplagt at dette vil være arbeidsgivernes beste metode for å redusere utgiftene til ansattes sykelønn. Dette er ikke en ønskelig utvikling, og disse medlemmer er overrasket over sentrumspartienes og Arbeiderpartiets iherdige forsøk på å bidra til en slik utvikling.
Disse medlemmer vil også peke på det paradoksale ved å øke næringslivets kostnader, som et ledd i en innstrammingspakke hvis formål i all hovedsak er å opprettholde næringslivets konkurranseevne.
Disse medlemmer kan av hensyn til både næringslivet og de ansatte ikke støtte forslaget om utvidet arbeidsgiveransvar for sykelønn.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa gå mot å utvide arbeidsgjevarperioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at regjeringspartiene brått finner det forsvarlig å ville gjennomføre budsjettiltak som de samme partiene siden budsjettvedtaket høsten 1997 og frem til 12. juni 1998 har funnet helt uforsvarlig. Disse medlemmer finner det merkverdig at ny politisk erkjennelse melder seg såvidt plutselig.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringens forslag til økt arbeidsgiverperiode brukes for å finansiere økt utbetaling av sykepenger som følge av økt sysselsetting. Dette medlem finner denne finansieringsmåten underlig, og viser til at økt sysselsetting gir seg utslag i langt lavere utgifter til dagpenger og til arbeidsmarkedstiltak. Regjeringens forslag innebærer etter dette medlem sitt syn at staten tar « hele gevinsten » ved økt sysselsetting, mens bedriftene og kommunesektoren sitter igjen med « hele regningen ».
Dette medlem går mot en utvidelse av arbeidsgiverperioden fra 16 dager til tre uker, og vil i den forbindelse henvise til fellesmerknad fra Sosialistisk Venstreparti, Høyre og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) der Sosialistisk Venstreparti sammen med de nevnte partier « ser den utvidelse av arbeidsgiverperioden som nå finner sted, som et galt virkemiddel som ledd i å påvirke sykefraværet, idet det jo er langtidsfraværet som har vist en stigende tendens, og ikke det fravær som tradisjonelt ligger innenfor arbeidsgiverperioden ». Sosialistisk Venstreparti var det eneste partiet som også subsidiært gikk mot utvidelse av arbeidsgiverperioden fra 14 til 16 dager ved Stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 1998.
Dette medlem vil påpeke at de midler staten tar sikte på å spare ved en utvidelse av arbeidsgiverperioden, påfører såvel kommuner som fylkeskommuner merkostnader for det fravær deres arbeidstakere har. Særlig arbeidsgivere med få arbeidstakere kan få merkostnader som følge av denne endringen, som kan bidra til å sette arbeidsplasser i fare, og til å gjøre integreringen av arbeidstakere med et forventet høyere sykefravær enn normalbefolkningen vanskeligere. Dette medlem vil påpeke at de personer som i dag står tilmeldt Arbeidsformidlingen med ønske om å få seg arbeid, kan være den gruppen som vil få særlige vanker for å få seg arbeid som en konsekvens av utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det er dermed også usikkert om denne utvidelsen over tid vil ha særlig kostnadsbesparende effekt, siden Staten via utgifter til dagpenger, eller til andre statlige eller kommunale støtteordninger til personer som faller utenfor arbeidsmarkedet, kan måtte dekke tilsvarende, eller i verste fall høyere, kostander enn det man nå kalkulerer inn som en statlig innsparing.
70.2 Sysselsettingsvekst
Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å forhøye kap. 2650 post 70 med 170 mill. kroner i forbindelse med sysselsettingsvekst.
Framlegg til løyving kap. 2650 post 70
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:
| Kap. 2650 |
|
Sykepenger |
| |
70 |
Sykepenger for arbeidstakere m.v, |
| |
|
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
170.000.000 |
| |
|
fra kr 13.755.000.000 til kr 13.925.000.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 2650 |
|
Sykepenger |
| |
70 |
Sykepenger for arbeidstakere m.v, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
40.000.000 |
| |
|
fra kr 13.755.000.000 til kr 13.715.000.000 |
|
|
Kap. 2650 post 72 og kap. 5701 post 02
Komiteens flertall, unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil stemme imot forslagene i proposisjonen under kap. 2650 post 72 og kap. 5701 post 02.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslagene i proposisjonen under kap. 2650 post 72 og kap. 5701 post 02.
Disse medlemmer viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2, og fremmer følgende forslag:
| Kap. 2650 |
|
Sykepenger |
| |
72 |
Sykepenger for statsansatte, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 612.000.000 til kr 602.000.000 |
|
|
| |
|
|
| Kap. 5701 |
|
Diverse inntekter |
| |
02 |
Diverse inntekter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
2.500.000 |
| |
|
fra kr 245.000.000 til kr 242.500.000 |
|
|
Komiteen viser når det gjelder kap. 3061 post 55 til merknader under avsnitt 11.2.
11.19 Kap. 2660 Uførhet
Post 70 Grunnpensjon
Samandrag
Det har vært en sterk vekst i antall nye uførepensjonister i mesteparten av 1997. Veksten i begynnelsen av 1998 har også vært sterkere enn samme periode tidligere år. Selv om en del av økningen skyldes restansenedbygging i trygdeetaten og derfor må antas å være av midlertidig karakter, viser utviklingen en økning i antallet nye søknader som er sterkere enn det som er lagt til grunn i budsjettet for 1998. I vedtatt budsjett for 1998 var det lagt til grunn 248.700 uførepensjonister. Antall nye uførepensjonister økte med henholdsvis 2890 og 2865 i januar og februar. Korrigert for antallet som faller fra ordningen blir nettotilgangen henholdsvis 1.187 og 1.106, dvs. 248.834 uførepensjonister pr. februar. Nytt anslag for antall uførepensjonister i 1998 er beregnet til om lag 256.500, altså ca 7.800 flere uførepensjonister enn det som lå til grunn for vedtatt budsjett. Gjennomsnittlig uførepensjon har også vist seg å være noe høyere enn hva en tidligere har lagt til grunn.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 270 mill. kroner til 9.866 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2660 post 70 med 270 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at antall uførepensjonister øker utover det som var lagt til grunn i vedtatt budsjett. Dette betyr at bevilgningen er foreslått økt med 270 mill. kroner.
Disse medlemmer slutter seg til dette, men vil understreke at veksten kan dempes gjennom aktive attførings- og rehabiliteringstiltak.
Post 71 Tilleggspensjon
Samandrag
Av samme grunn som anført under post 70, foreslås bevilgningen økt med 280 mill. kroner til 13.518 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2660 post 71 med 280 mill. kroner.
11.20 Kap. 2663 Medisinsk attføring m.m.
Post 70 Attføringspengar
Samandrag
Rehabiliteringspenger kan ytes når mottaker av sykepenger er gått ut hele sykepengeperioden. Utviklingen på posten har derfor nær sammenheng med utviklingen i langtidssykefraværet. Antall personer som går ut hele sykepengeperioden var 13.000 i 1995 og 17.000 i 1997. Antall søknader om rehabiliteringspenger har også økt som en følge av dette. Fra 1996 til 1997 var økningen over 35 %.
Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 270 mill. kroner til 2.970 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2663 post 70 med 270 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at bevilgningen er foreslått økt med 270 mill. kroner for å dekke opp større tilgang på langtidssykmeldte utover 1 år og vil understreke at en økning her krever forsterket rehabiliteringsinnsats og målrettet bruk av « arbeidslinja ».
Post 75 Betring av funksjonsevna, tekniske hjelpemiddel
Utgiftene til tekniske hjelpemidler økte sterkt i 1997. Antall betjente brukere økte med snaut 6 %. Utgiftene ved utgangen av februar i år ligger 4,3 % høyere enn utgiftene samme tid i fjor og kan tyde på at utgiftsøkningen vil fortsette også i 1998. Veksten i utgiftene skyldes flere forhold, både at kommunene satser på hjemmebasert omsorg og egne boenheter for eldre framfor institusjoner og at det skjer en dreining mot dyrere hjelpemidler.
Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 50 mill. kroner til 1.902 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjon om å auke løyvinga under kap.2663 post 75 med 50 mill. kroner.
11.21 Kap. 2670 Alderdom
Post 71 Tilleggspensjon
Samandrag
Utgiftene til tilleggspensjon har vist en jevn økning de senere år. Det skyldes at de nye pensjonistene har større opptjente rettigheter enn dem som allerede er pensjonister. En økning i kvinners yrkesaktivitet bidrar også til økningen i utgiftene til tilleggspensjon.
Ved budsjetteringen av posten var utviklingen i antall pensjonister med alderspensjon og gjennomsnittlig stønadsbeløp undervurdert.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 110 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2670 post 71 med 110 mill. kroner.
11.22 Kap. 2683 Stønad til einsleg mor eller far
Post 73 Utdanningsstønad
Samandrag
Det vises til omtale under kap. 2600 Trygdeetaten post 21. Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner til inndekning av utgifter under kap. 2600 post 21 - prosjektmidler til klasser for enslige forsørgere.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.17.3
11.23 Kap. 2711 Ulike tiltak i fylkeshelsetenesta m.v.
Post 70 Refusjon spesialisthjelp
Samandrag
Departementet viser til omtale under kap. 739 post 61 vedrørende ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell. Bevilgningen foreslås redusert med 75 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.15.2.
Post 75 Opptreningsinstitusjonar
Samandrag
Ved behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1997-1998) ble bevilgningsforslaget forhøyet med 12 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1997-1998). For 1998 er det bevilget 406 mill. kroner til opptreningsinstitusjoner. Regnskapstall fra Rikstrygdeverket viser at utgiftene for 1997 beløp seg til 402 mill. kroner, dvs. bare 4 mill. kroner mindre enn bevilgningen for 1998.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner slik at det gis muligheter for å øke bidragssatsene fra folketrygden. Økningen tilsvarer 2,5 % lønns- og prisstigning på dagens satser, dvs samme økning som er gitt til de spesielle helseinstitusjonene.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2711 post 75 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at regjeringspartiene brått finner det forsvarlig å ville gjennomføre budsjettiltak som de samme partiene siden budsjettvedtaket høsten 1997 og frem til 12. juni 1998 har funnet helt uforsvarlig. Disse medlemmer finner det merkverdig at ny politisk erkjennelse melder seg såvidt plutselig.
11.24 Kap. 2755 Helseteneste i kommunane
Post 71 Refusjon fysioterapi
Samandrag
Det vises til omtale under kap. 739 post 61 vedrørende ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell. Bevilgningen under kap. 2755 post 71 foreslås redusert med 10 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.15.2.
11.25 Kap. 5632 Aksjar i Norsk Medisinaldepot A/S
11.25.1 Framgangsmåte ved sal av Norsk Medisinaldepot AS
Samandrag
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (1996-1997) (jf. Innst.S.nr.295 (1996-1997)), fattet Stortinget følgende vedtak:
|
« Sosial- og helsedepartementet har fullmakt til å gjennomføre forhandlinger om sal (heilt eller delvis) av statens eigarinteresser i Norsk Medisinaldepot. Avtale må leggjast fram for Stortinget til endeleg godkjenning. » |
I premissene til innstillingen uttalte et flertall i komiteen :
|
« Flertallet vil understreke betydningen av at staten har innflytelse i den overordnede legemiddelpolitikken. For å sikre en slik innflytelse og disse overordnede målsettinger med legemiddelpolitikken bør statens eierandel være på minimum 33 % i Norsk Medisinaldepot. » |
I B.innst.S.nr.1 (1997-1998) uttalte et flertall (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre) i komiteen følgende:
|
« Komiteens flertall ... ..., viser videre til at Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å forberede en salgsprosess for selskapet, og legger vekt på at man i den sammenheng søker å utforme en salgsprosess som gir gode muligheter for bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender, for effektiv annenhåndsomsetning av aksjene i et norsk hjemmemarked, og for ivaretagelse av de ansattes interesser. » |
Medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre uttalte i samme budsjettinnstilling bl.a.:
|
« ... ... .., og er einig i at ein må leggje vekt på å utføre ein salsprosess som gir gode høve for breiast mogleg spreiing av eigarskapet på norske hender. » |
Sosial- og helsedepartementet har nå startet opp forberedelsene til salgsarbeidet. Etter en ordinær anbudsprosess er Fondsfinans as valgt som rådgiver for departementet i dette arbeidet.
Utover de premissene som er sitert ovenfor, understreket finanskomiteen i Innst.S.nr.295 (1996-1997):
|
« Følgjande omsyn skal særleg vektleggjast i forhandlingane: |
| - |
oppnå best mogleg pris for eigar, |
| - |
sikre kjøpar/alliansepartnarar som bidrar til auka konkurranse og effektiv ressursbruk i legemiddelmarknaden, |
| - |
styrke bedriftens markedsposisjon og trygge arbeidsplassane, |
| - |
sikre en forsvarleg beredskap av legemiddel. » |
Stortingets forutsetning om at en avtale om salg av NMD skal legges frem for Stortinget til endelig godkjenning vil imidlertid kunne ha konsekvenser for hvilke markedsaktører som vil imidlertid kunne ønske å delta i salgsprosessen, og deres betalingsvilje. Investorer vil antakelig legge avgjørende vekt på at det går kort tid fra de har undertegnet en avtale om kjøp av aksjer, til de overtar full rådighet over disse. Forutsetningen om at Stortinget skal godkjenne salget av aksjer, vil nødvendigvis ta noe tid, og vil ut fra de ekspertråd departementet har innhentet, vanskeliggjøre forhandlingene og kunne redusere investorenes betalingsvilje, sammenlignet med en prosedyre der det går kort tid mellom avtaleinngåelse og overtagelse av aksjene. Dermed kan man komme i motstrid med en annen av Stortingets sentrale forutsetninger, nemlig å oppnå best mulig pris for aksjene. Også Stortingets forutsetning om spredning av eierskapet på norske hender, vil fordre en salgsprosess som krever at det går kort tid mellom avtaleinngåelse og overtagelse av aksjene.
For å sikre handlefrihet i salgsprosessen og kunne innfri Stortingets premisser, vil departementet derfor foreslå at Sosial- og helsedepartementet får fullmakt til å gjennomføre det endelige salget. Denne fremgangsmåten ble valgt ved delprivatiseringen av Raufoss og Kongsberg Gruppen. En slik fullmakt til Sosial- og helsedepartementet foreslås å bygge på de samme forutsetninger som Stortinget tidligere har lagt til grunn, nemlig:
| - |
Staten beholder en eierandel på minimum 34 %. |
| - |
Bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender. |
| - |
Sikre kjøpere/alliansepartnere som bidrar til økt konkurranse og effektiv ressursbruk i legemiddelmarkedet. |
| - |
Styrke bedriftens markedsposisjon og trygge arbeidsplassene. |
| - |
Sikre forsvarlig beredskap av legemidler. |
Ved at ovennevnte premisser legges til grunn for salgsarbeidet, foreslås at Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å foreta salg av inntil 66 % av statens andeler i Norsk Medisinaldepot AS, jf. romertallsvedtak.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegg VII om delvis sal av statlege eigardelar i Norsk Medisinaldepot.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Sosial- og helsedepartementet i St.prp. nr. 63 (1996-1997) tilrådde helt eller delvis salg av statens eierinteresser i NMD. Disse medlemmer mener det derfor vil være uproblematisk å selge 100 % av statens andeler, ikke bare 66 % som det nå legges opp til. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å foreta salg av 100 % av statens andeler i Norsk Medisinaldepot A/S. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke å åpne for salg av NMD, i det NMD ivaretar en viktig statlig funksjon knyttet til den generelle tilgangen på legemidler, og der denne funksjonen fortsatt bør ivaretas av staten, og ikke av private aktører i et marked. Dette medlem vil gå mot forslag VII.
11.25.2 Om utbetaling av ekstraordinært utbyte ved Norsk Medisinaldepot AS
Samandrag
I B.innst.S.nr.1 (1997-1998) ble det vedtatt et ekstraordinært utbytte fra Norsk Medisinaldepot AS for 1997 på 150 mill. kroner. Det ekstraordinære utbyttet kom i tillegg til det ordinære utbyttet på 25 mill. kroner Av innstillingen fremgår det at et slikt ekstraordinært utbytte bør kunne ses i sammenheng med gevinsten fra et eventuelt salg av selskapet. Regjeringen legger til grunn at det ekstraordinære utbyttet fra NMD, på 150 mill. kroner for 1997, skal innbetales til staten innen utgangen av inneværende år. Dersom et delsalg av NMD skjer før utgangen av 1998, skal innbetaling av utbyttet skje samtidig med salget.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til B.innst.S.nr.1 (1997-1998) hvor disse medlemmer gikk i mot det ekstraordinære utbyttet ved NMD A/S.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 11.25.1.
11.25.3 Lækjarmiddellager
Samandrag
Norsk Medisinaldepot AS har i dag en beredskapsfunksjon på legemiddelfeltet, bl.a. i form av et beredskapslager. Lageret er tenkt benyttet i en eventuell krigs- eller krisesituasjon hvor tilgangen til legemidler er redusert eller stopper opp. NMD utfører denne oppgaven ved å holde et større legemiddellager enn det som er nødvendig ut fra bedriftsøkonomiske og logistikkmessige hensyn. Selskapet mottar i dag tilskudd fra Sosial- og helsedepartementet for å kunne utføre disse oppgavene.
Sosial- og helsedepartementet forutsetter at beredskapsevnen på legemiddelområdet ikke skal svekkes som følge av salget av NMD.
Merknader frå komiteen
Komiteen er samd i dette.
11.25.4 Andre samfunnsoppgåver utført ved Norsk Medisinaldepot AS
Samandrag
Norsk Medisinaldepot AS har en egen avdeling for samfunnstjenester som utfører oppgaver finansiert av Sosial- og helsedepartementet. Avdelingen omfatter bl.a WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology. Senteret foretar klassifisering av legemidler i henhold til ATC-systemet (Anatomisk Terapeutisk Kjemisk system), bl.a. som grunnlag for utarbeidelse av legemiddelstatistikk. Avdelingen produserer også grossiststatistikk for legemidler, og innhenter oppgaver fra alle landets apotek over deres salg av narkotika m.v. Disse tjenestene blir i dag utført av NMD på oppdrag av helsemyndighetene og finansiert over statsbudsjettets kap. 701 post 21. Sosial- og helsedepartementet har tidligere varslet Stortinget, senest i statsbudsjettet 1997, at departementet vurderer en hensiktsmessig organisering og plassering av disse oppgavene blant annet på bakgrunn av den konkurransesituasjon NMD befinner seg i etter at det trådte flere aktører inn på grossistmarkedet. Salg av aksjene i NMD har aktualisert denne problematikken. I forbindelse med statsbudsjettet for 1999 vil Regjeringen legge frem forslag om eventuelle endringer og ressursbehov som vil sikre at de ovennevnte samfunnsoppgavene blir ivaretatt.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
11.26 Kap. 5701 Diverse inntekter
Post 02 Diverse inntekter
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner som en konsekvens av forslaget om økt arbeidsgiverperiode med 3 dager, jf. omtale under kap. 2650 post 70 og 72.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.18.3
Post 70 Refusjon ved trafikkskade
Samandrag
I vedtatt budsjett for 1998 er bevilgningen ca 3 % lavere enn inntektene i 1997. Det er ikke grunn til å anta at refusjonsinntektene blir lavere i 1998 enn i 1997, og bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 13 mill. kroner til 440 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5701 post 70 med 13 mill. kroner.
Post 71 Refusjon ved yrkesskade
Samandrag
En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskader finansieres av arbeidsgivere ved en forsikringsbasert refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen. Ordningen innebærer at forsikringsselskapene skal refundere en viss prosentsats av erstatningsutbetalingene til folketrygden.
Forsikringsselskapenes erstatningsutbetalinger i 1998 antas å bli høyere enn tidligere forutsatt. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på posten satt opp med 77 mill. kroner til 397 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5701 post 71 med 77 mill. kroner.
11.27 Genmodifiserte produkter som inneheld gener som koder for antibiotikaresistens
Samandrag
Under behandlingen av St.meld. nr. 40 (1996-1997) om matkvalitet og forbrukertrygghet 18. juni 1997 vedtok Stortinget følgende:
|
« Stortinget ber Regjeringen om å forby produksjon, import og omsetting av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, og å arbeide for internasjonale forbud på dette området ». |
Av hensyn til Regjeringens arbeid med å forvalte saksområdet og følge opp intensjonene i Stortingets vedtak i enkeltsaker er det viktig å få avklart om vedtaket kun gjelder næringsmidler og fôr, som var den aktuelle saken Stortinget behandlet, eller om det også gjelder andre produkter.
Det er i den forbindelse viktig at det skilles mellom produkter som faktisk inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, og produkter hvor genmodifiserte organismer er brukt i fremstillingsprosessen der antibiotikaresistensgener ikke nødvendigvis er tilstede i sluttproduktet. Dersom antibiotikaresistensgener ikke er tilstede i sluttproduktet, vil risikoen for uheldig spredning i prinsippet ikke være tilstede.
Regjeringen anser at Stortingsvedtaket innebærer at næringsmidler og fôr som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens skal forbys. Øvrige produkter reguleres gjennom en meget streng praksis under dagens lovverk. Tillatelse skal kun gis dersom risikoen er helt ubetydelig og produktene er samfunnsnyttige. Det forutsettes en løpende vurdering i forhold til eventuelle behov for strengere regulering i lys av utviklingen på området.
En videre tolkning av vedtaket til å innebære et helt generelt forbud mot samtlige genmodifiserte produkter, ville omfatte også nyttige produkter med ubetydelig risiko som f eks legemidler og industrielle produksjonsorganismer. Dette vil føre til en overfokusering på genmodifiserte produkter når det gjelder antibiotikaresistens problematikken, som først og fremst skyldes bruk av antibiotika i annen sammenheng. Slik forståelse av Stortingets vedtak ville også gi et unødig negativt signal til næringsliv og forskningsmiljøer som arbeider på feltet.
Eventuell innføring av et helt generelt forbud mot produksjon, import og omsetting av genmodifiserte produkter med antibiotikaresistensgener ville stride mot eksisterende EØS forpliktelser på dette feltet. Et generelt forbud vil også kunne skape problemer i forhold til WTO og kreve endring av genteknologiloven og legemiddelloven.
Med den forståelsen som Regjeringen her legger til grunn for andre produkter enn næringsmidler og fr, kan norske myndigheter markere norsk politikk ved forbud mot produkter som innebærer risiko for helse og miljø innenfor dagens internasjonale forpliktelser. Norge har hittil gjort dette for fem produkter som inneholder antibiotikaresistensgener. Disse produktene vil reguleres gjennom en meget streng praksis under dagens lovverk. Produkter som ikke omfatter næringsmidler eller fr, tillates kun dersom risikoen er helt ubetydelig og produktene er samfunnsnyttige. Eksempler på produkter som kan tillates vil da være legemidler og industrielle produksjonsorganismer. Det legges stor vekt på vurdering av risiko og samfunnsnytte i hver enkelt sak. Særlig når det gjelder nye legemidler med stor nytteverdi, vil risikoen være liten i lys av de begrensede mengder som kommer i omløp.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar seg til dei vurderingane som er lagt fram i proposisjonen om korleis vedtaket i Stortinget om matkvalitet og forbrukaromsyn skal forståast.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak vedrørende genmodifiserte produkter som koder for antibiotikaresistens. Dette medlem vil peke på at den problemstillingen Regjeringen inviterer Stortinget til å drøfte er meget omfattende, og mener at spørsmålet om en avgrensning av dette forbudet bør undergis en langt grundigere behandling i Stortinget enn det Regjeringen legger opp til. Dette medlem foreslår derfor at behandlingen av dette spørsmålet gjøres i en egen sak, der også fagmiljøene får anledning til å uttale seg. Behandlingen av spørsmålet hører dessuten etter dette medlems syn naturlig inn under en annen stortingskomite enn finanskomiteen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en egen sak om en evt. avgrensning av forbudet mot produksjon, import og omsetting av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens. »
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at merking av genmanipulert importert mat må komme som standard i norsk lovgivning slik at forbrukerne har mulighet for å velge. Dette medlem viser for øvrig til begrunnelsen i Dok.nr.9:34 (1997-1998).
11.28 Forvaltningsstrategi for handtering av saker som gjeld lågfrekvente elektriske og magnetiske felt og helse
Samandrag
Stortingsrepresentant Kjellbjørg Lunde fremmet i Dok.nr.8:02 (1993-1994) forslag om at Stortinget ber Regjeringen vedta bindende minimumsgrenser for avstand mellom kraftlinjer og boliger m.v. der barn oppholder seg. Stortinget avviste dette forslaget, jf. Innst.S.nr.96 (1993-1994). Samtidig fremmet representantene Gunnar Fatland, Eva R Finstad og Oddvar Nilsen i Dok.nr.8:06 (1993-1994) forslag om at Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at miljømessige, helsemessige og estetiske hensyn må få økt vekt ved etableringen av nye høyspentanlegg. Dette forslaget, jf. Innst.S.nr.97 (1993-1994), ble enstemmig vedtatt.
I forbindelse med behandlingen av disse Dok.nr.8-forslagene uttalte energi- og miljøkomiteen bl.a. følgende:
|
« Komiteen vil vise til den arbeidsgruppen under Helsedepartementet som skal utrede helsefare. Komiteen ber om at Stortinget blir orientert om arbeidsgruppens konklusjoner. » |
Den arbeidsgruppen det siktes til la fram sine konklusjoner i utredningen NOU 1995:20 Elektromagnetiske felt og helse. Forslag til en forvaltningsstrategi.
Denne gruppen har bl.a. anbefalt følgende:
| 1. |
Ved anlegg av nye kraftledninger bør man søke å unngå nærføring til boliger, barnehager og skoler m.v. Tiltak forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traseendringer. |
| 2. |
Ved anlegg av nye boligområder, skoler, barnehager m.v. bør man unngå nærhet til kraftledninger. Der det er mulig, bør man (ut fra flere hensyn) velge en noe større avstand enn de minstegrenser som er fastsatt av sikkerhetshensyn for avstand mellom kraftledninger og bebyggelse. |
NOU 1995:20 har vært på en bred, offentlig høring. Det var stor oppslutning om embedsgruppens forslag. Siden det er gått en tid siden NOU'en ble lagt fram har Sosial- og helsedepartementet bedt Strålevernet om en uttalelse vedrørende status innenfor forskningen på dette om rådet. I brev datert 19. februar 1998 konkluderer Strålevernet med følgende:
|
«Det er generelt sett ikke tilkommet data som bør føre til endring av konklusjonen i NOU 1995:20 med hensyn til forvaltningspraksis ved kraftfrekvente felt. Utredning om såkalt elallergi pågår. » |
På denne bakgrunn har Regjeringen sluttet seg til konklusjonene i NOU 1995:20 om kraftlinjer og helse m.v. Det skal fortsatt drives forsknings- og utviklingsarbeid på dette området, og det skal forberedes en ny gjennomgang av saksfeltet innen år 2000.
Utredningen om el-overfølsomhet, forhold til helsetjenesten og forslag om behandlingstilbud vil om kort tid bli avgitt til Sosial- og helsedepartementet.
Det vurderes igangsatt et nasjonalt informasjonsopplegg for 1999.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i behandlingen av Dok.nr.8:02 (1993-1994). Dette medlem mener at man allerede i dag har gode nok indisier på at det er en sammenheng mellom lavfrekvente og magnetiske felt og folks helse til at en rekke tiltak bør settes i verk. Viktigst er det at det innføres strengere minimumsavstander ved anlegg av nye kraftledninger. Videre vil det enkelte steder være behov for å legge om eksisterende kraftledningstraseer. Dette medlem mener også at videre forskning omkring denne problematikken er nødvendig og imøteser derfor den gjennomgang av hele dette saksfeltet som skal komme innen år 2000.
11.29 Betre helse for mor og barn - nyfødtkohortstudien
11.29.1 Innleiing
I forbindelse med sosialkomiteens behandling av St.prp. nr. 1 (1997-1998) kap. 710, ble det reist spørsmål omkring prosjektet Norsk nyfødtkohort:
|
« Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg uenigheten om nytteverdien og de etiske problemene rundt dette prosjektet. Flertallet ber derfor om at Regjeringen i et egnet stortingsdokument legger fram en redegjørelse for Stortinget om hele prosjektet både når det gjelder nytteverdien, de etiske problemstillingene og personvernaspektet før dette igangsettes og ytterligere utgifter pådras. » |
I påvente av denne redegjørelsen er prosjektet stilt i bero.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Undersøkelsen er i startfasen, men planleggingen har foregått allerede fra 1992. Det har vært investert betydelige midler i planlegging og forberedelser, først og fremst fra Folkehelsa, men også fra Universitetet i Bergen (MFR) og Sosial- og helsedepartementet.
Bruk av ressurser i planleggingsfasen (1993-1997):
| Folkehelsa: |
4,30 mill. kroner |
| Universitetet i Bergen (MFR): |
2,03 mill. kroner |
| SHD: |
2,60 mill. kroner |
| Øvrige prosjektmidler: |
0,17 mill. kroner |
| Totalt i planleggingsfasen: |
9,10 mill. kroner |
Foreløpig er det reservert midler over kap. 719.21 for 1998 til videre planlegging i påvente av stortingsbehandlingen.
Budsjett for perioden 1999-2001:
| Vitenskapelig personell: |
15,60 mill. kroner |
| Utstyr: |
12,50 mill. kroner |
| Drift: |
16,80 mill. kroner |
| Refusjon blodprøver: |
6,00 mill. kroner |
| Totalt i rekrutteringsfasen: |
50,90 mill. kroner |
Totalt budsjett for hele prosjektet vil være om lag 60 mill. kroner.
Planen er å kunne inkludere om lag 50.000 kvinner i hvert av årene 1999-2000. Utgiftene i denne perioden vil beløpe seg til i alt om lag 50 mill. kroner. Rikstrygdeverket vil innenfor takstsystemet dekke 2 mill. kroner i forbindelse med blodprøvetaking av kvinnene, og fylkeskommuner 4 mill. kroner ved taking og innsending av navlesnorsblod. National Institute of Health, USA er innstilt på å dekke om lag 9 mill. kroner (1,2 mill. USD). Resterende midler må Folkehelsa selv skaffe til veie, enten ved eksterne finansieringskilder eller via aktuelle tilskudd til FoU-formål. For kommunene vil nyfødtkohorten innebære noe merarbeid i forbindelse med rekrutteringsfasen, gjennom delvis dekning av taking og innsending av blodprøver, jf. at Rikstrygdeverket vil dekke deler av disse utgiftene, samt merarbeid i forhold til informasjon. Utgifter utover grunninvestering til nyfødtkohorten, som blant annet vil omfatte utgifter til forskningsprosjekter, forutsettes dekket over forskningsinstitusjonenes egne budsjetter samt gjennom tildeling fra Norges forskningsråd etter regulær søknadsbehandling.
Konklusjon
Data fra nyfødtkohortstudien kan gi viktige bidrag ved å fremskaffe kunnskap om hvilke miljøfaktorer som skaper sykdom. Regjeringen mener at prosjektet kan gjennomføres på etisk fullt forsvarlig vis med tilbørlig hensyntaken til personvernmessige aspekter. Under forutsetning av at Statens institutt for folkehelse sikrer resterende deler av prosjektfinansieringen som skissert under pkt. 6, enten ved eksterne finansieringskilder eller via aktuelle tilskudd til FoU-formål, mener Regjeringen at studien kan startes opp.
11.29.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til dei vurderingane som er lagde fram i proposisjonen om prosjektet Norsk nyfødtkohort.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener det har vært viktig å få avklart de etiske problemstillinger knyttet til nyfødtkohorten. Flertallet ser at nytteverdien av nyfødtkohorten kan være stor, gitt tilstrekkelig oppslutning om prosjektet. Grunnen til at dette er viktig er at undersøkelsen ikke skal kartlegge enkeltindividers helse, men gi økt kunnskap om grupper av lidelser og årsaksforhold. Erfaringene fra pilotprosjektet i to kommuner viser at deltakerprosenten har vært høy.
Flertallet vil understreke at ønsket om kunnskap for storsamfunnet aldri må overskygge enkeltpersonenes krav om sikkerhet, slik Regjeringen slår fast. Derfor er informasjonen til den enkelte kvinne svært viktig, slik at hun på selvstendig grunnlag kan ta beslutningen om eventuell deltakelse. Flertallet mener de nødvendige hensyn til personvern, datasikkerhet og deltakernes informerte samtykke er tilfredsstillende ivaretatt slik det er presentert i St.prp. nr. 65 (1997-1998), og slutter seg derfor til konklusjonen om at studien kan startes opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti under behandlingen av St.prp. nr. 1 (1997-1998) under kap. 710 i praksis stoppet nyfødtkohortstudien « Bedre helse for mor og barn. » Det vises til St.prp. nr. 65 (1997-1998), s. 67.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen har vurdert dette og sier i sin konklusjon:
|
« Data fra nyfødtkohortstudien kan gi viktige bidrag ved å fremskaffe kunnskap om hvilke miljøfaktorer som skaper sykdom. Regjeringen mener at prosjektet kan gjennomføres på etisk fullt forsvarlig vis med tilbørlig hensyntaken til personvernmessige aspekter. Under forutsetning av at Statens institutt for folkehelse sikrer resterende deler av prosjektfinansieringen som skissert under pkt. 6, enten ved eksterne finansieringskilder eller via aktuelle tilskudd til FoU-formål, mener Regjeringen at studien kan startes opp. » |
Disse medlemmer er tilfreds med dette og vil i samsvar med tidligere standpunkt støtte dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til fellesmerknad til St.prp. nr. 1 (1997-1998), kap. 710, fra Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, der det reises spørsmål ved de etiske samt ressursmessige sider knyttet til gjennomføring av nyfødtkohortstudien. Regjeringen gir nå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett en redegjørelse for selve studien, og konkluderer med at studien bør gjennomføres.
Dette medlem ser, på tross av Regjeringens gjennomgang, fortsatt betydelige etiske og ressursmessige betenkeligheter ved at studien videreføres i den form og med det omfang som det her legges opp til. Ut fra den plan det legges opp til, skal 100.000 gravide og 100.000 nyfødte som inkluderes i studien over en toårsperiode. Disse skal så følges opp så lenge det er ønskelig - eventuelt livet ut, gjennom kombinasjonen av spørreskjema til mor på ulike tidspunkter i moren og barnets liv, samt gjennom registerforskning. Dette medlem er svært skeptisk til opparbeidelsen av så inngående data som det her legges opp til, knyttet til 200.000 individer som skal følges over en svært lang tidsperiode, og vil spesielt av etiske grunner, gå mot at studien videreføres i den form som det her legger opp til.
Dette medlem finner også ressursmessige betenkeligheter knyttet til studiens omfang, i det studien vil legge beslag på helsepersonells ressurser på en måte som kan bidra til at andre sider av det helsevesenet blir nedprioritert, men uten at dette medlem kan se at vurderingen av denne typen effekter er kartlagt godt nok fra departementets side.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om ikke å videreføre nyfødtkohortstudien. »
12.1 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Det er et merbehov på til sammen 4,4 mill. kroner som bl.a. skyldes merarbeid i forbindelse med innføring av kontantstøtte (1 mill. kroner), utgifter til drift av utvalg (Barnefordelingsprosessutvalget og Samboerutvalget - 1,1 mill. kroner) og utlån av tjenestemenn til europeiske organisasjoner (2,3 mill. kroner). Det foreslås på denne bakgrunn at kap. 800 Barne- og familiedepartementet post 01 Driftsutgifter økes med 4,4 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under følgende kapitler og poster:
| - |
Kap. 856 Barnehager post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst, 2,1 mill. kroner. |
| - |
Kap. 856 Barnehager post 70 Andre barnehageformål, 0,9 mill. kroner. |
| - |
Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid m.v, 1,4 mill. kroner. |
Merknader frå komiteen
Standpunkttabell, avsnitt 12.1
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj forslag |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
mill kr |
|
Sp, V |
| 800 |
01 |
|
| |
1 |
Kontantstøtte |
+1,0 |
0,0 |
+1,0 |
+1,0 |
+1,0 |
0,0 |
1,0 |
| |
2 |
Barnefordelings- |
| |
|
prosentutvalget |
| |
|
og Samboerutvalget |
+1,1 |
+1,1 |
+1,1 |
0 |
+1,1 |
+1,1 |
+1,1 |
| |
3 |
Utlån av tjenestemenn |
| |
|
til europeiske |
| |
|
organisasjoner |
+2,3 |
0,0 |
+2,3 |
0 |
+2,3 |
+2,3 |
+2,3 |
| |
|
Sum post 01 |
+4,4 |
+1,1 |
+4,4 |
+1,0 |
+4,4 |
+3,4 |
+4,4 |
| 856 |
64 |
Overføres til 800.1 |
-2,1 |
| |
|
|
jf merknader |
| |
|
|
under avsn. |
| |
|
|
12.6 |
| 856 |
70 |
|
-0,9 |
0 |
-0,9 |
-0,9 |
-0,9 |
-0 |
-0,9 |
| 857 |
79 |
|
-1,4 |
0 |
-1,4 |
-1,4 |
-1,4 |
-0 |
-1,4 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
De aktuelle beløpene under kap. 856 post 70 og kap. 857 post 79 er i proposisjonen foreslått overfør til kap. 800.1.
Kap. 800 post 01
01.1 Kontantstøtte
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke post 01 med 1 mill. kroner i samband med kontantstøtte.
Fleirtalet gjer følgjande framlegg:
| Kap. 800 |
|
Barne- og familiedepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3800) |
| |
01.1 |
Kontantstøtte, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
1.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra flertallet under post 01.1.
01.2 Barnefordelingsutvalget og Samboerutvalget
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under post 01 med 1,1 mill. kroner i samband med Barnefordelingsutvalet og Sambuarutvalet.
Fleirtalet gjer følgjande framlegg:
| Kap. 800 |
|
Barne- og familiedepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3800) |
| |
01.2 |
Barnefordelingsutvalget og |
| |
|
Samboerutvalget, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
1.100.000 |
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil stemme imot løyving under post 01.2.
Desse medlemene viser til generell merknad under avsnitt 1.2.
01.3 Utlån av tjenestemenn til europeiske organisasjoner
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under post 01 med 2,3 mill. kroner i samband med utlån av tenestemenn til europeiske organisasjonar.
Fleirtalet gjer følgjande framlegg:
| Kap. 800 |
|
Barne- og familiedepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3800) |
| |
01.3 |
Utlån av tjenestemenn til europeiske |
| |
|
organisasjoner, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.300.000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil stemme imot forslaget til bevilgning under post 01.3.
Disse medlemmer viser til sine respektive merknader runder avsnitt 1.2.
Samla framlegg kap. 800 post 01
Komiteen viser til at komiteens tilrådning under avsnitt 27 etter dette blir:
| Kap. 800 |
|
Barne- og familiedepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3800) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
01.1 |
Kontantstøtte, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
1.000.000 |
| |
01.2 |
Barnefordelingsutvalget og |
| |
|
Samboerutvalget, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
1.100.000 |
| |
01.3 |
Utlån av tjenestemenn til europeiske |
| |
|
organisasjoner, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.300.000 |
| |
|
Sum post 01, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
4.400.000 |
| |
|
fra kr 69.964.000 til kr 74.364.000 |
|
|
Kap. 856 post 70
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjon under kap. 856 post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget i proposisjonen om å redusere bevilgningen under post 70 med 900.000 kroner. Disse medlemmer mener at i en tid med stor førskolelærermangel er det spesielt viktig å satse på ulike personaltiltak og kompetanseutvikling i barnehagene.
Disse medlemmer ser det som viktig å få videreføre etterarbeidet med både informasjons- og erfaringsspredning fra det treårige utviklingsprogrammet for barnehagesektoren, og tiltak som medvirker til å beholde førskolelærerne i barnehagen.
Disse medlemmer vil peke på at lokalt utviklingsarbeid og etterutdanning i pedagogisk veiledning er en svært viktig faktor for at kvaliteten i barnehagene skal opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn av reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
Kap. 857 post 79
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 857 post 79.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen ønsker å kutte 1,4 mill. kroner på kap. 857 post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid. Disse medlemmer går imot dette kuttet. Disse medlemmer synes det er uheldig at Regjeringen ikke ser viktigheten av internasjonalt ungdomsarbeid. Det internasjonale arbeidet som ungdomsorganisasjonene står for er med på skape forståelse for andre kulturer og levesett, og fører til at det knyttes personlige bånd som er viktig med tanke på å knytte mennesker og kulturer tetter sammen. Disse medlemmer mener at ungdomsorganisasjonene skal berømmes for det internasjonale arbeidet de gjør, og at de er med på å forme en bedre verden å leve i.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til omtale under innstillingens avsnitt 24.2.31.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
Komiteen viser når det gjeld kap. 856 post 64 til merknader under avsnitt 12.6.
12.2 Kap. 840 Tilskot til krisetiltak
Post 60 Tilskot til kommunar til krisetiltak
Samandrag
Statstilskuddet er et øremerket tilskudd til krisetiltak (krisesentre, incestsentre m.v). I samsvar med Stortingets vedtak skal staten yte 50 % av samlede budsjetterte utgifter til driften, såfremt budsjettet til krisetiltaket er i balanse og er godkjent av vertskommunen (den kommunen der krisetiltaket ligger). Kommunen(e) evt sammen med andre bidragsytere, dekker de resterende 50 %. Tilsvarende gjelder for etablering av nye krisetiltak.
Statstilskuddet utgjør halvparten av inntektene til krisetiltakene, og størrelsen på statstilskuddet følger således direkte av størrelsen på tilskuddene fra kommunen(e) og andre bidragsytere (fylkeskommune, private gaver o.l.). I dette ligger at dersom kommunalt bidrag til driften øker, øker det statlige tilskuddet tilsvarende. I snitt utgjør kommunalt driftstilskudd om lag 45 % av samlet budsjett for krisetiltakene, mens tilskudd fra andre utgjør ca 5 %.
Generelt har følgende faktorer mye å si for den samlede økningen i statstilskuddet:
| - |
Flere kommuner gir i dag tilskudd enn tidligere . |
| - |
Gjennomsnittlig øker kommunene sine bidrag til driften av eksisterende tiltak. |
| - |
Lokale initiativ til å etablere nye incestsentre blir fulgt opp av kommunene. |
Disse kommunale prioriteringene kan tyde på at krisetiltakene de senere årene har fått et bedre økonomisk fundament, og tilskuddsordningens innretning oppmuntrer til en videre utbygging av tilbudet, både for eksisterende tilbud og til etablering av nye.
Bevilgningen for 1997 ble av ovenstående årsaker økt med 4,3 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 19 (1997-1998). Denne økningen er ikke videreført i bevilgningen for 1998. Søknader om tilskudd for 1998 viser et merbehov også i 1998. På denne bakgrunn gjøres det fremlegg om å øke bevilgningen under kap. 840 post 60 med 4 mill. kroner.
Statskonsult har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet evaluert tilskuddsordningen. Evalueringsrapporten har vært på en bred høring, og departementet vil arbeide videre med å utrede den fremtidige organisering og finansiering av krisetiltakene, med det formål å finne en finansieringsmodell som innebærer en reell mulighet til å styre utgiftene, samtidig som man tar hensyn til at incestsentrene fortsatt er i etableringsfasen. En eventuell omlegging vil måtte ta noe tid, og kommuner og andre bidragsytere må også gis tid til å innrette seg på en endret finansieringsordning.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 840 post 60 med 4 mill. kroner.
12.3 Kap. 841 Familievern og konfliktløysing ved samlivsbrudd
Post 60 Tilskot til familievernkontorer
Samandrag
I forbindelse med lovfesting av familievernet (1. januar 1998) ble forvaltningsansvaret overført til fylkeskommunene. Fylkeskommunen skal ifølge loven sørge for at familieverntjenesten finnes i fylket og på forsvarlig måte planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten. Forholdet mellom fylkeskommunene og de kirkelige kontorene reguleres gjennom driftsavtaler.
Driften av familievernkontorene finansieres i hovedsak ved statlige og fylkeskommunale midler, og fylkeskommunene dekker en forholdsvis stor, men varierende andel. Det øremerkede statstilskuddet fordeles til hver enkelt fylkeskommune. Tilbakemeldinger fra fylkeskommunene på fordelingen av statstilskuddet i 1998 viser at den samlede finansieringen av familievernkontorene er for knapp til å sikre driften av kontorene. Størstedelen av kontorenes budsjett er lønnsutgifter til ulike grupper fagpersonell (psykologer, leger, sosionomer m.v.).
På denne bakgrunn foreslås det at kap. 841 post 60 økes med 2 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 856 post 64.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 841 post 60 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil stemme imot den foreslåtte forhøyelsen av bevilgningene under kap. 841 post 60.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Komiteen viser når det gjeld kap. 856 post 64 til merknader under avsnitt 12.6.
12.4 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling
Post 50 Basisbevilging
Samandrag
Som følge av at Kompetansesenter for likestilling ble opprettet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og dermed får nettobevilgning, vil senteret ikke lenger falle inn under den sentrale avregningen av innskudd til Statens pensjonskasse. Fra 1. januar 1998 må etaten selv betale innskudd direkte til pensjonskassen.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på statsbudsjettet for 1998, kap. 847 Kompetansesenter for likestilling post 50 Basisbevilgning med 140.000 kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 847 post 50 med 140.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 847 post 50.
12.5 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet
Post 01 Driftsutgifter, fylkesnemndene for sosiale saker
Samandrag
Fylkesnemndene for sosiale saker ble opprettet 1. januar 1993. Fylkesnemndene har som oppgave å fatte vedtak om at barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn og avgjøre en rekke andre spørsmål etter lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Fylkesnemnda skal også fatte vedtak om tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v, samt for Oslo og Akershus sitt vedkommende, tvangsvedtak etter lov av 5. august 1994 nr. 55 om smittevern.
Etter at bevilgningen til fylkesnemndene for sosiale saker over kap. 854 post 01 er fordelt viser det seg at inneværende års bevilgning er for liten. Budsjettene bygger bl.a. på anslag over saksinngangen i løpet av året. Saksmengden varierer fra år til år og er den viktigste kostnadsfaktoren i fylkesnemndene. Det er ikke mulig å la økonomien begrense antall saker som behandles.
En annen viktig årsak til merbehovet er de planlagte IT-tiltakene i fylkesnemndene. Disse tiltakene anses som nødvendige. Fylkesnemndene har svært gammelt utstyr. Operativsystemet som benyttes på fylkesnemndenes fellesmaskiner i dag er for gammelt i henhold til service og vedlikeholdsavtalen.
Videre vil det påløpe utgifter i forbindelse med innføring av økonomireglementet og statens konsernkontoordning.
Med bakgrunn i ovennevte foreslås det derfor at kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 01 Driftsutgifter, fylkesnemndene for sosiale saker, økes med 1,4 mill. kroner mot tilsvarende innsparing på kap. 856 post 64.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 854 post 01 med 1,4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under innstillingens kap. 24 om kontantstøtte, og foreslår å øke post 01 med ytterligere 20 mill. kroner, dvs. med i alt 21,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 854 |
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
21.400.000 |
| |
|
fra kr 51.385.000 til kr 72.785.000 |
|
|
Komiteen viser når det gjeld kap. 856 post 64 til merknader under avsnitt 12.6.
12.6 Kap. 856 Barnehager
Post 60 Driftstilskot til barnehagar, overslagsløyving
Samandrag
I henhold til Stortingets budsjettvedtak er Barne- og familiedepartementet pliktig til å gi statlig driftstilskudd til alle godkjente barnehager som er i drift. Følgende forhold avviker fra forutsetningene som er lagt til grunn for 1998-budsjettet:
| - |
Statistikken over utbyggingen av nye barnehageplasser i 1996 viser at det ble etablert færre plasser enn forutsatt. Selv om de nye barna i gjennomsnitt har en lengre oppholdstid enn antatt, bidrar den lavere veksten i nyetableringer til at utbetalingen av statstilskudd for nye plasser i 1996 er lavere enn budsjettert. Helårsvirkningen av dette er beregnet til 89 mill. kroner med 1998-satser. |
| - |
I budsjettet for 1998 er det lagt opp til at det skulle etableres 13.000 nye barnehageplasser i 1997. Det er budsjettert med at 9.000 av disse plassene er for barn over tre år mens 4.000 plasser er for barn under tre år. Uoffisielle utbyggingstall for 1997 viser et betydelig avvik fra disse forutsetningene. Særlig er det etablert langt flere plasser for barn under 3 år enn forutsatt. På grunnlag av uoffisielle utbyggingstall for 1997 er det beregnet at helårsvirkningen av utbyggingen vil koste 122 mill. kroner mer i 1998 enn budsjettert. |
Samlet er det dermed behov for en tilleggsbevilgning til driftstilskudd til barnehager på 33 mill. kroner. Det foreslås derfor at kap. 856 post 60 økes med dette beløpet.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 856 post 60 med 33 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under 24.2.30 om kontantstøtte, og foreslår å øke driftstilskuddet under post 60 med ytterligere 140 mill. kroner for redusert foreldrebetaling i barnehagene.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 856 |
Barnehager |
| |
60 |
Driftstilskudd til barnehager, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
173.000.000 |
| |
|
fra kr 4.226.900.000 til kr 4.399.900.000 |
|
|
Ny Post 63 Omstillingstilskot, overslagsløyving
Samandrag
I forbindelse med gjennomføringen av grunnskolereformen ble det i 1997 innført en ettårig ordning med omstillingstilskudd. Etter reglene for omstillingstilskudd, gitt i rundskriv Q-3/97, ble tilskuddet gitt til alle ordinære barnehager som tok inn barn under tre år på frigitte barnehageplasser etter seksåringene. Også helt nye barnehager eller barnehager som utvidet kapasiteten for barn i den aktuelle aldersgruppen, var berettiget til omstillingstilskudd. Barnehagenes frist for å søke tilskuddet var satt til en måned etter oppstart av de nye plassene. Barnehagene kunne dermed søke om omstillingstilskudd til og med januar 1998.
I løpet av høsten 1997 kom det inn langt flere søknader om omstillingstilskudd enn lagt til grunn i budsjettet. Bevilgningen ble derfor økt med 15 mill. kroner høsten 1997, jf. St.prp. nr. 19 (1997-1998). Den gang hadde imidlertid departementet ikke grunnlag for å anslå det eksakte omfanget av søknader om omstillingstilskudd. Årsaken til dette er at søknadsfristen først gikk ut i januar 1998.
Etter at søknadsfristen for omstillingstilskudd gikk ut, viste det seg at det totalt var søkt om omstillingstilskudd for 56,5 mill. kroner. Dette tilsvarer i underkant av 6.000 nye barnehageplasser til barn under 3 år. Av dette beløpet ble 36,5 mill. kroner utbetalt i 1997. For 1998 er det ikke budsjettert med midler til omstillingstilskudd. Det er dermed behov for en tilleggsbevilgning til omstillingstilskuddet på 20 mill. kroner for etterbetaling til tilskuddsberettigede barnehager. Det foreslås på denne bakgrunn at det bevilges 20 mill. kroner på kap. 856 post 63.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 20 mill. kroner under kap. 856 ny post 63.
Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst
Samandrag
I henhold til beregnet helårskostnad ved prøveprosjektet med gratis korttidstilbud i barnehage for alle femåringer i en bydel i Oslo indre øst, er det bevilget 10 mill. kroner over årets budsjett. Våren 1998 er brukt til forberedende arbeid, mens de første barnehagetilbudene vil starte opp i august 1998. Kostnaden i 1998 vil dermed bli lavere enn de påfølgende årene når barnehagetilbudene drives hele året. Forsøksordningen er forutsatt å være treårig. Det er derfor naturlig at forsøksperioden varer ut barnehageåret 2000-2001. Barne- og familiedepartementet vil komme tilbake til behovet for midler i år 2001.
For 1998 er kostnadene for prøveprosjektet med gratis korttidstilbud for alle femåringer i en bydel i Oslo indre øst, beregnet til 4,5 mill. kroner. Det foreslås på bakgrunn av ovenstående at bevilgningen på kap. 856 post 64 reduseres med 5,5 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 856 post 64 med 5,5 mill. kroner, jf. avsnitta 12.1, 12.3 og 12.5.
12.7 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
Post 50 Basisbevilging
Samandrag
Som følge av at Statens institutt for forbruksforskning er omdannet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og dermed får en nettobevilgning, vil instituttet ikke lenger falle innenfor den sentrale avregningen av innskudd til Statens pensjonskasse. Fra 1. januar 1998 må derfor instituttet selv betale innskudd direkte til Statens Pensjonskasse.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 866 post 50 med 1,4 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 866 post 50 med 1,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 866 post 50.
12.8 Kap. 3860 Forbrukarrådet
Post 01 Forbrukerrapporten og post 02 Salg av opplysningsmateriell
Samandrag
Det anslås at inntektene under post 01 vil bli om lag 1 mill. kroner mindre enn budsjettert. På den annen side anslås det at post 02 (Salg av opplysningsmateriell) vil få inntekter som vil være ca 1 mill. kroner høyere enn budsjettet. Det fremmes derfor forslag om at post 01 reduseres med 1 mill. kroner og at post 02 økes med tilsvarende beløp.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 3860 post 01 med 1 mill. kroner og at post 02 vert auka med same beløp.
13.1 Kap. 901 Styret for det industrielle rettsvern
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Inngangen av søknader om patent- og varemerkebeskyttelse til Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) har økt de siste årene og økte med henholdsvis om lag 9 og 29 % i 1997 i forhold til 1996. Dette var en mye sterkere økning enn forutsatt i budsjettet. Det er nødvendig å foreta investeringer i nye IT-løsninger i Patentstyret de nærmeste årene for å effektivisere saksbehandlingen og holde restansene (ikke ferdigbehandlede søknader) på et håndterbart nivå. Investeringene vil dessuten bidra til å øke kundetilgjengeligheten og bedre Patentstyrets samarbeid med andre myndigheter og internasjonale organisasjoner. Både interne saksbehandlingsrutiner og datakommunikasjon internt og eksternt må forbedres. Patentstyret har foretatt en grundig vurdering av behovene og utarbeidet en konkret plan med tilhørende investeringsprogram. Programmet har en ramme på til sammen om lag 40 mill. kroner. P.g.a av den store søknadsinngangen fikk Patentstyret merinntekter på om lag 15 mill. kroner i 1997, og utviklingen hittil i år tyder på at det vil bli betydelige merinntekter også i 1998. Bevilgningen under kap. 901 post 01 foreslås økt med 7 mill. kroner, fra 112,1 til 119,1 mill. kroner, til oppstart av investeringsprogrammet. Utgiftsøkningen dekkes ved en tilsvarende økning av inntektene under kap. 3901 postene 01 og 02. Som følge av nye anslag for søknadsinngangen i 1998, kan inntektsanslaget oppjusteres uten å endre avgiftsnivået i Patentstyret.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 901 post 01 med 7 mill. kroner. Komiteen viser når det gjeld kap. 3901 til merknader under avsnitt 13.8.
13.2 Kap. 920 Norges forskningsråd
Post 50 Tilskot, kan overførast
Samandrag
Det foreslås at bevilgningen til Norges forskningsråd reduseres med 50 mill. kroner, fra 818 til 768 mill. kroner. Dette vil medføre reduksjoner eller utsettelser av enkelte programmer og prosjekter.
Merknader frå komiteen
Komiteen går mot framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 920 post 50 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den foreslåtte reduksjonen innenfor forskningsområdet er i strid med alle politiske signaler. Gjennomføringen av kravene vil føre til at Forskningsrådet må bryte inngåtte kontrakter. Istedenfor kutt vil disse medlemmer videreføre inneværende års budsjetter til næringsrettet forskning. Disse medlemmer legger særlig vekt på at vi skal opprettholde satsingen på forskning som utnytter våre naturgitte muligheter. De siste statistikker tyder på at norsk FOU-innsats målt i forhold til BNP har sunket enda lavere under OECD-gjennomsnittet. Her viser disse medlemmer til sine respektive bevilgningsforslag i budsjettet, som flertallet reduserte.
Disse medlemmer viser dessuten til at Regjeringen i Voksenåsenerklæringen sa at den hadde som mål å bringe forskningsbevilgningene opp til OECD-gjennomsnittet som ligger langt over dagens norske nivå. Ferske tall viser at Norge målt i prosent av BNP ligger på ca 1,6, mens gjennomsnittet i OECD er 2,3.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at den foreslåtte reduksjonen vil ramme inngåtte forskningskontrakter mellom Norges forskningsråd og norske bedrifter. Hensynet til forutsigbarhet for forskning og næringsliv tilsier at det ikke foretas endringer midt i budsjettåret som innebærer at inngåtte kontrakter må brytes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at den foreslåtte reduksjonen gjelder midler som brukes til å utløse og forsterke næringslivets egen forskningsinnsats. Den foreslåtte reduksjonen vil derfor ha store negative ringvirkninger innen næringsrettet forskning. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998), foreslo en reduksjon på 22 mill. kroner på dette området. Den samlede reduksjonen i forhold til St.prp. nr. 1 (1997-1998) blir dermed 72 mill. kroner. Disse medlemmer stiller seg undrende og avvisende til at den næringsrettede forskningsinnsatsen nå synes å være næringsdepartementets fremste konjunkturpolitiske virkemiddel.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil etter samråd med Regjeringen gå imot forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte vil peke på at i forbindelse med større og større bruk av « føre var prinsippet » i fiskeriforvaltningen, noe som resulterer i at man må kunne dokumentere at fiskebestandene er fiskbare før de utnyttes, står vi overfor et formidabelt problem fordi vi kun har kunnskap om et begrenset antall av de totale bestander og de arter vi høster av. Vi vil derfor i forbindelse med spørsmålet om miljømerking stå overfor at enkelte fiskerier blir forbudt fordi vi ikke har god nok dokumentasjon. Derfor må forskningsinvesteringene økes betraktelig.
13.3 Kap. 922 Norsk Romsenter
Post 70 Tilskot, kan overførast
Samandrag
Norsk Romsenter er en privat stiftelse som mottar statlige tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Norsk Romsenter eier 100 % av aksjene i Andøya Rakettskytefelt som ble omdannet til et aksjeselskap i 1997. Regjeringen foreslår at Norsk Romsenter gis anledning til å selge 10 % av aksjene i Andøya Rakettskytefelt A/S til en verdi av 2,5 mill. kroner, og at salgsinntekten benyttes til å styrke egenkapitalen til Norsk Romsenter, jf. forslag til romertallsvedtak. Egenkapitalen har blitt svekket de siste årene, bl.a. på grunn av etablering av infrastruktur på Svalbard (medfinansiering av Svalbard satellittstasjon).
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegg IX.
13.4 Kap. 926 (nytt) Spesielle IT-tiltak
Post 70 År 2000-problematikken, kan overførast
Samandrag
År 2000-problematikken har sitt utgangspunkt i at mange dataprogrammer opererer med to sifre for årstall i stedet for fire. Konsekvensen er at mange datasystemer ikke vil fungere tilfredsstillende ved overgangen fra 1999 til 2000. År 2000-problematikken har potensielle skadevirkninger for næringsliv og offentlig sektor som kan gi økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser innenfor de fleste områder. Omfanget og hvilke funksjonsforstyrrelser tusenårsskiftet vil medføre er usikkert, men det kan oppstå meget omfattende og alvorlige problemer. I forbindelse med interpellasjonsdebatten 21. april 1998 om år 2000-problematikken vedtok Stortinget enstemmig følgende forslag:
|
« Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 1998 legge frem forslag til organisering av innsatsen overfor offentlige og privat aktører om år 2000-problemet innen informasjonsteknologi, og forslag om disponering av nødvendige ressurser til formålet. Det forutsettes at staten foruten ansvaret for forberedelse av statens egne virksomheter, også aktivt skal bidra til nødvendige forberedelse i privat sektor og kommunesektoren. Det skal gjennomføres en nasjonal kampanje for å forberede blant annet små og mellomstore bedrifter på utfordringen. Arbeidet forutsettes koordinert gjennom et organ forankret i staten, kommunesektoren, næringslivet og andre tunge brukermiljø. » |
Den 21. april 1998 ble Regjeringens oppfølgingsplan for håndtering av år 2000-problemet fremlagt. Planen inneholder 12 tiltak hvor ansvaret hovedsakelig er forankret i departementene. Nærings- og handelsdepartementet har iverksatt oppfølging av planen og bedt de øvrige departementene følge opp tiltak i planen hvor de har ansvar. Tiltak i oppfølgingsplanen, som er rettet mot statsforvaltningen og kommunal sektor, er pålegg om statusanalyse, fremdriftsplan og beredskapsplan i statlig og kommunal sektor, oppnevning av år 2000-kontaktpersoner i statsforvaltningen, krav om år 2000-garanti ved offentlige innkjøp, vurdering av konsekvenser for år 2000-problemet ved lov- og regelendringer og at det skal gis jevnlig informasjon til Stortinget.
Planen inneholder informasjonsrettede tiltak som går ut på etablering av en Aksjon2000-enhet, informasjons- og kompetansehevingstiltak rettet mot små og mellomstore bedrifter, etablering av en år 2000-telefon, og kortsiktige ekstraordinære opplæringstiltak. Videre foreslås det tiltak rettet mot de mest sårbare samfunnsområder slik at det forhindres at kritiske funksjoner rammes. For disse områdene skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser, utarbeiding av kriseplaner og om nødvendig gjennomføre beredskapsøvelser på aktuelle områder.
Aksjon2000-enheten vil ha en sentral rolle i Regjeringens arbeid for håndtering av år 2000-problematikken. Enheten skal være en pådriver og samordne år 2000-arbeidet overfor privat og offentlig sektor og skal koordinere og iverksette informasjons-, veilednings- og kompetanseutviklingstiltak i samarbeid med representanter fra næringslivet, kommunesektoren og statsforvaltningen. Det foreslås at enheten blir administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet og skal bestå av et sekretariat bemannet med 4-5 personer på heltid og i tillegg en rådgivende ressursgruppe bestående av 10-15 personer fra privat sektor, kommunal forvaltning og statsforvaltningen. Enheten skal ikke overta ansvar og myndighet som tilligger fagdepartementene og virksomhetene i offentlig eller privat sektor.
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en bevilgning på 20 mill. kroner under nytt kap. 926 post 70 År 2000-problematikken, til Aksjon2000-enheten i statsbudsjettet for 1998. Bevilgningen gjøres overførbar.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 20 mill. kroner under nytt kap. 926 post 70 År 2000-problematikken.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på de mulige konsekvensene overgangen til år 2000 vil kunne ha for funksjonen til datasystemer. År 2000-problematikken har potensielle skadevirkninger for næringsliv og offentlig sektor som kan gi økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser innenfor de fleste områder. I dag kan det ikke med sikkerhet slås fast hvilke konsekvenser overgangen til det neste årtusen vil ha og hvilke driftsforstyrrelser som vil kunne oppstå. Konsekvensene kan imidlertid bli betydelige for samfunnslivet.
Flertallet legger til grunn at Regjeringen har ansvaret for Statens egen år 2000-beredskap. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen avklarer om Statens egen virksomhet har tilstrekkelig ressurser slik at egen virksomhet står best mulig rustet til å klare overgangen uten konsekvenser for samfunnslivet.
Flertallet viser til interpellasjonsdebatten 21. april 1998 om år 2000-problemet der Stortinget blant annet vedtok at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett skulle legge fram forslag til organisering av innsatsen overfor offentlige og private aktører om år 2000-problemet. I Stortingets vedtak heter det også at staten - i tillegg til ansvaret for egen virksomhet - aktivt skal bidra til nødvendig forberedelse i privat sektor og kommunesektoren og at det skal gjennomføres en nasjonal kampanje for å forberede små og mellomstore bedrifter på utfordringen. Det forutsettes videre at arbeidet koordinert gjennom et organ forankret i staten, kommunesektoren, næringslivet og andre tunge brukermiljø.
Flertallet kan ikke se at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett i tilstrekkelig grad har fulgt opp Stortingets vedtak fra 21. april 1998. Flertallet kan ikke se at det er lagt fram et klart forslag til organisering av innsatsen, en vurdering av om statens budsjettrammer er tilstrekkelig, om hvor innsatsen i forhold til privat sektor og kommunesektoren skal settes inn, om hvordan en nasjonal kampanje skal gjennomføres og hvordan koordineringen skal skje. Flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til disse spørsmålene i statsbudsjettet for 1999.
13.5 Kap. 950 Sydvaranger ASA
Post 70 Tilskot
13.5.1 Førtidspensjonering
Som følge av nedtrappingen og avviklingen av jernmalmvirksomheten ved Sydvaranger ASA er selskapets bemanning blitt redusert med mer enn 600 personer de siste 5 årene. Som sikkerhetsnett for de eldste grupper av arbeidstakere som har mistet arbeidet, er det ved statlige tilskuddsbevilgninger blitt etablert to frivillige førtidspensjonsordninger ved bedriften. Den første ordningen ble etablert sommeren 1994 og omfatter om lag 60 personer i alderen 60-67 år, jf. St.prp. nr. 41 og Innst.S.nr.175 (1993-1994). Den andre ordningen ble etablert sommeren 1997 og omfatter om lag 50 personer som fyller 60 år i perioden 1. januar 1997 - 31. desember 2001, jf. St.prp. nr. 63 og Innst.S.nr.295 (1996-1997). Begge ordningene blir administrert av Storebrand Livsforsikring AS.
Vilkårene i førtidspensjonsordningen fra 1997 vil med virkning fra 1. juli 1998 bli endret slik at førtidspensjonistene kan ha arbeidsinntekter på inntil 1 G pr. år uten at pensjonsutbetalingene reduseres. Det er imidlertid en forutsetning at samlet pensjon og arbeidsinntekt ikke må overskride 95 % av pensjonsgrunnlaget.
Bevilging til pensjonsfond for 1997-ordninga
Nødvendige midler til finansiering av førtidspensjonsordningen forutsettes skaffet til veie ved bevilgninger over statsbudsjettet. Det er imidlertid en forutsetning at bevilgningene til ordningen (fondet) dekkes fullt ut av inntekter staten mottar som aksjonær i Sydvaranger ASA.
Ved etablering av ordningen oppfylte i alt 55 personer vilkårene for å få tilbud om førtidspensjonering. Storebrand Livsforsikring AS beregnet på dette grunnlag den samlede pensjonsforpliktelsen til om lag 63 mill. kroner. De faktiske kostnadene for ordningen blir redusert dersom noen av de pensjonsberettigede kommer over i annet lønnet arbeid, blir uføretrygdet eller faller fra før fylte 67 år.
Det ble i 1997 bevilget 3 mill. kroner til å etablere ordningen og dekke løpende pensjonsforpliktelser fram til 30. juni 1998, jf. St.prp. nr. 63 og Innst.S.nr.295 (1996-1997). Departementet skulle dessuten komme tilbake med forslag om ytterligere bevilgning til førtidspensjonsordningen på et senere tidspunkt.
Høsten 1997 informerte Storebrand Livsforsikring AS departementet om at noen av de personene som var aktuelle for førtidspensjonering, i stedet er blitt uførepensjonerte. Forsikringsselskapet legger nå til grunn at førtidspensjonsordningen vil omfatte i alt 49 personer. De samlede kostnadene som gjenstår under ordningen, er etter dette beregnet til om lag 53 mill. kroner dersom midlene blir utbetalt som en engangsbetaling pr. 1. juli 1998.
I St.prp. nr. 12 (1997-1998) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 1997 under Nærings- og handelsdepartementet, ble det foreslått et ekstraordinært utbytte på 41,4 mill. kroner fra Sydvaranger ASA, hvorav 36 mill. kroner tilfalt staten. Departementet la til grunn at 26 mill. kroner av statens utbytte skulle dekke en tilsvarende bevilgning til å videreføre omstillingsarbeidet i Sør-Varanger over kap. 962 post 71, og resterende 10 mill. kroner skulle gå til dekning av bevilgninger til førtidspensjonering. Av førtidspensjonsandelen gikk 3 mill. kroner til å dekke tidligere bevilgning i 1997, mens resterende 7 mill. kroner av utbyttet ble forutsatt brukt som inndekning av framtidige bevilgninger til førtidspensjonsordningen, jf. Innst.S.nr.37 (1997-1998).
Styret i Sydvaranger ASA har foreslått et utbytte for regnskapsåret 1997 på kr 25 pr. aksje. Statens del av utbyttet utgjør 46,4 mill. kroner. Forslaget til utbytte vil sammen med tidligere inndekning på 7 mill. kroner gi full inndekning for anslåtte gjenværende kostnader på om lag 53 mill. kroner til førtidspensjonsordningen ved Sydvaranger ASA. Etter dette vil det være bevilget 56 mill. kroner til ordningen med inndekning i utbytte fra selskapet.
På dette grunnlag foreslås det bevilget 53 mill. kroner under kap. 950 Sydvaranger ASA post 70 Tilskudd på statsbudsjettet for 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 53 mill. kroner under kap. 950 ny post 70 for 1998.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 62 (1995-1996) hvor det blant annet heter:
|
« Departementet tar sikte på å legge til rette for at A/S Sydvarangers anlegg kan utnyttes til ny næringsvirksomhet. Hovedformålet er at fristilte kaier, industriområder og bedriftsbygninger brukes aktivt i arbeidet med å skape arbeidsplasser og ny virksomhet i Sør-Varanger. Også videreføring av virksomhet knyttet til dagens produksjon og virksomhet bør vurderes. Departementet mener at det er viktig at arbeidet med å få etablert ny aktivitet kommer i gang snarest. Det vil ikke være aktuelt å overdra anlegget til interessenter som mangler en offensiv tilnærming til å utnytte det til utvikling av ny næringsvirksomhet. |
|
A/S Sydvaranger eier og disponerer også store arealer i Kirkenes sentrum. Det vil etter departementets vurdering ikke være naturlig at selskapet etter en nedleggelse av den malmbaserte virksomheten skulle fortsette som den største eiendomsbesitter i Kirkenes sentrum. Departementet går derfor inn for at det snarest mulig startes opp et arbeid med sikte på at A/S Sydvaranger avhender sine eiendommer i Kirkenes sentrum og at arbeidet skjer i samråd med Sør-Varanger kommune. |
|
Nærings- og energidepartementet ber Stortinget om fullmakt til å forvalte statens eierinteresser i A/S Sydvaranger ut fra disse formålene. Det er viktig at dette arbeidet skjer så raskt og effektivt som mulig. Departementets mål er at statens engasjement i A/S Sydvaranger opphører innen utgangen av 1998 uten ytterligere statlige bevilgninger. Ut fra denne forutsetning anser Nærings- og energidepartementet seg å ha fullmakt til mot slutten av perioden, å stemme for en oppløsning av A/S Sydvaranger, eventuelt å avhende statens aksjer i selskapet på de vilkår som anses hensiktsmessige. » |
Stortinget sluttet seg til dette.
Disse medlemmer viser til departementets gjennomgang i proposisjonen. Disse medlemmer har merket seg at styret i Sydvaranger ASA har vedtatt at selskapet fortsetter inntil videre på ren forretningsmessig basis med Pasvik Kraft og nødvendig næringsvirksomhet med målsetting å gi en optimal avkastning/løsning for aksjonærene. Disse medlemmer har videre merket seg at selskapet blir sittende som eier i Pasvik Kraft DA, at en fusjon med et egnet industriselskap etter styrets syn vil kunne være en god løsning for selskapet, og at styret legger til grunn at selskapet skal beholde viktige eiendommer blant annet kaianlegg.
Disse medlemmer vil peke på at dette er i strid med de forutsetninger som ble lagt i St.prp. nr. 62 (1995-1996) og Stortingets behandling av denne. Disse medlemmer ber departementet se til at forutsetningene i proposisjonen legges til grunn for det videre arbeidet, og at statens eierinteresser i selskapet forvaltes i tråd med forutsetningene i proposisjonen som ble gitt tilslutning i Stortinget.
Disse medlemmer ser det alvorlig at omstillingsarbeidet i Sør-Varanger trekker ut i tid og svekkes i intensitet på grunn av at en ikke har fulgt opp forutsetningene om at selskapets tidligere eiendommer og anlegg skulle brukes aktivt i omstillingsarbeidet. På samme måte som det i proposisjonen ble sett uaktuelt å overdra anlegget til interessenter som mangler en offensiv tilnærming til å utnytte det til utvikling av ny næringsvirksomhet, ser disse medlemmer det uaktuelt at det videreføres eierskap som mangler en slik offensiv tilnærming.
Disse medlemmer vil peke på at selskapet over tid er tilført store statlige overføringer for å kunne foretar nødvendige investeringer og videreføre sin drift. Disse medlemmer finner det i en slik situasjon vanskelig å forsvare at tilrettelegging for ny virksomhet og nye arbeidsplasser hindres blant annet som følge av at selskapet vurderer maksimal utnyttelse av mulige skatteordninger m.v.
13.5.2 Avvikling av Sydvaranger ASA og omstillingen i Sør-Varanger
13.5.2.1 Samandrag
Bakgrunn
Stortinget gav 20. juni 1996 sin tilslutning til Regjeringens forslag om avvikling av jernmalmvirksomheten ved Sydvaranger ASA i løpet av 1996, jf. St.prp. nr. 62 og Innst.S.nr.289 (1995-1996). Det ble forutsatt at selskapet selv skal ha ansvaret for gjennomføringen av avviklingen, inkludert sikring av anlegg, realisering av aktiva og dekning av utestående forpliktelser. Videre ble det lagt til grunn at statens engasjement i Sydvaranger ASA skulle opphøre innen utgangen av 1998.
I proposisjonen ble det også sagt at departementet tar sikte på å legge til rette for at anleggene til Sydvaranger kan utnyttes til ny virksomhet. Målet var at fristilte kaier, industriområder og bedriftsbygninger skal brukes aktivt i arbeidet med å skape arbeidsplasser og ny virksomhet i Sør-Varanger.
I senere framlegg for Stortinget er det forutsatt at en vesentlig del av de midler som vil tilfalle staten som eier i forbindelse med avviklingen av Sydvaranger ASA bør benyttes til videreutvikling av Sør-Varanger samfunnet og satsingen mot Nord-Vest Russland. Nærings- og handelsdepartementet legger til grunn at denne forutsetningen fortsatt skal være retningsgivende for det videre arbeid.
Australian Bulk Minerals Ltd.
Det australske selskapet Australian Bulk Minerals Ltd. (ABM) meldte høsten 1997 sin interesse for å vurdere nærmere en videreføring av jernmalmvirksomheten i Kirkenes-området. I november 1997 inngikk selskapet en avtale med Sydvaranger ASA og Kirkenes Utvikling AS som gav ABM rett til å gjennomføre undersøkelser med sikte på å avklare om det kan være grunnlag for å starte ny malmutvinning i den nedlagte gruven. Det australske selskapet sikret seg også en opsjon som blant annet omfatter overtakelse av Sydvarangers produksjonsanlegg og jernbane, samt leie av gruverettigheter, arealer og bygningsfasiliteter dersom ABM etter undersøkelsene kom fram til at ny gruvedrift blir økonomisk interessant. Opsjonsavtalen har en ramme på om lag 90 mill. kroner.
I slutten av april 1998 kunngjorde ABM at selskapet har besluttet å utøve opsjonen. Selskapet arbeider nå med en ny gruvedriftsplan samt søknader om bergverkskonsesjon og andre nødvendige tillatelser samt finansiering. ABMs forpliktelser under opsjonsavtalen forutsetter at samtlige tillatelser er avgjort innen utgangen av 1998.
Nærings- og handelsdepartementet avventer en konsesjonssøknad. En avklaring om prosjektet lar seg realisere ventes først å foreligge mot slutten av 1998.
Status i avviklingsarbeidet
Det er i proposisjonen redegjort for status i avviklingsarbeidet, spørsmål om avhending av tomteareal til kommunen og samarbeidet med Kirkenes Utvikling AS.
Regjeringen vil høsten 1998 legge fram en nærmere redegjørelse for Sydvaranger ASA, når blant annet forholdene knyttet til eventuell videreføring av jernmalmvirksomheten i regi av ABM er nærmere avklart.
13.5.2.2 Merknader frå komiteen
Komiteen tek det som står i proposisjonen om avvikling av Sydvaranger ASA og omstillinga i Sør-Varanger til orientering.
13.6 Kap. 966 Stønad til skipsbygging
Post 50 Overføring til fond for stønad ved skipskontrakter
Samandrag
Stortingets vedtak om å redusere støttesatsene for skipskontrakter fra 1998 førte til en kraftig økning i ordreinngangen høsten 1997. Foreløpig er ikke alle søknader om støtte for kontrakter som er inngått i 1997 behandlet, men Nærings- og handelsdepartementet anslår at det kan bli nødvendig å tilføre 1997-fondet et betydelig tilleggsbeløp i størrelsesorden inntil 1 mrd. kroner som kommer i tillegg til 800 mill. kroner som ble bevilget i 1997. Det er i liten grad tilgjengelig midler fra tidligere fondsårganger, men det kan bli aktuelt å overføre midler fra fondet for 1998. På grunn av den store ordreinngangen i 1997 er det inngått få kontrakter hittil i 1998. Nærings- og handelsdepartementet vil komme tilbake med forslag om nødvendig tilleggsbevilgning i departementets omdisponeringsproposisjon til høsten.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at Regjeringa reknar med at 1997-fondet for støtte til skipsbygging må tilførast inntil 1 mrd. kroner og peikar på at det kan verta aktuelt å overføra midlar frå 1998-fondet. Så langt er det inngått få kontraktar i 1998.
Disse medlemmer vil minna om at løyvingane på 1998-fondet er på 515 mill. kroner. Dette kan bare dekka delar av overbruket i 1997 sjølv om det ikkje vert inngått nokon kontraktar i 1998. Disse medlemmer stiller seg undrande til at Regjeringa skyv så store kjente utgifter det ikkje er dekking for framføre seg. Sers underleg vert dette når ein i det same budsjettet for Næringsdepartementet reduserer utgifter/tilbakefører ubrukte midlar og aukar inntekter på andre postar med vel 340 mill. kroner.
13.7 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Post 50 Utviklingstilskot, fond
Samandrag
Det foreslås at bevilgningen til SNDs utviklingstilskudd reduseres med 30 mill. kroner, fra 251,1 til 221,1 mill. kroner. Dette vil medføre reduksjoner eller utsettelser av enkelte programmer og prosjekter.
Merknader frå komiteen
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 2420 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
|
jf. kap. 5320 og 5620) |
| |
50 |
Utviklingstilskudd, fond, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
75.000.000 |
| |
|
fra kr 251.100.000 til kr 176.100.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til behovet for ytterlegare innstrammingar og vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser til behovet for ytterlegare innstrammingar og foreslår ein reduksjon på til saman 60 mill. kroner på dette området, dvs. 30 mill. kroner meir enn Regjeringa foreslår.
Desse medlemene fremmar følgjande forslag:
| Kap. 2420 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
|
(jf. kap. 5320 og 5620) |
| |
50 |
Utviklingstilskudd, fond, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
60.000.000 |
| |
|
fra kr 251.100.000 til kr 191.100.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte kan ikke se at forslaget om å redusere utviklingstilskuddet i SND har noen annen begrunnelse enn å spare penger. Disse medlemmer finner dette forslaget underlig, særlig tatt i betraktning målsettingen om en distriktspolitisk satsing som Regjeringen selv argumenterer for. Disse medlemmer vil følgelig gå mot forslaget til reduksjon på kap. 2420 post 50.
13.8 Kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern
Post 01 Patentavgifter Post 02 Varemerkeavgifter
Samandrag
Som det framgår av omtale under kap. 901, foreslås det å øke Patentstyrets driftsbudsjett med 7 mill. kroner til investeringer i nye IT-løsninger. Økningen forutsettes inndekket ved tilsvarende økte inntekter under kap. 3901. Antall innkomne patent- og varemerkesøknader økte langt mer i 1997 enn det som var forventet og budsjettert, og på bakgrunn av søknadsinngangen hittil i 1998 anslår Patentstyret at antall søknader vil bli om lag tilsvarende høyt i inneværende år. Inntektsanslagene for patent- og varemerkeavgifter kan dermed oppjusteres som følge av forventet volumøkning.
På denne bakgrunn foreslås inntektene fra patentavgifter økt med 5 mill. kroner, fra 72 til 77 mill. kroner på post 01, mens inntektene fra varemerkeavgifter foreslås økt med 2 mill. kroner, fra 29 til 31 mill. kroner på post 02 for 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 3901 post 01 med 5 mill. kroner og å auke løyvinga under post 02 med 2 mill. kroner.
13.9 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
Post 80 Gevinst ved sal av aksjar i Norsk Vekst ASA
Samandrag
I det vedtatte statsbudsjettet for 1998 er det forutsatt at statens resterende aksjer i Norsk Vekst ASA skal selges i løpet av året. Under kap. 5309 post 90 er det budsjettert med en salgsinntekt på 1,6 mill. kroner som utgjør differansen mellom det staten opprinnelig betalte for aksjene i selskapet og salgsinntekt for den del av statens aksjer i selskapet som allerede er avhendet. I tillegg er det budsjettert med en gevinst ved salg av statens resterende aksjer i Norsk Vekst i 1998 på 248,4 mill. kroner under kap. 5309 post 80. Etter en ny gjennomgang av aksjekursen og kursutviklingen er Regjeringen kommet til at posten kan økes med 70 mill. kroner, fra 248,4 til 318,4 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5309 post 80 med 70 mill. kroner.
13.10 Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskot
Samandrag
Bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420 post 50 i statsregnskapet. Ubenyttet del av bevilgning for ett år skal tilbakeføres til statskassa det påfølgende året når årsregnskapet foreligger. Likeledes skal de tilsagn om tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til statskassa. Tilsagn fra 1994 på til sammen 57,86 mill. kroner ble annullert. SND hadde ekstraordinær stor ramme for utviklingstilskudd i 1994. Rammen var på 828,6 mill. kroner og SND hadde i tillegg en tilsagnsfullmakt på 300 mill. kroner. Av tilsagnsrammen på til sammen 1.128,6 mill. kroner var 875 mill. kroner øremerket til omstillingstiltak i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Den betydelige tilbakeføringen fra 1994-fondet skyldes den store rammen og kan tilbakeføres til prosjekter som ikke ble gjennomført eller er gjennomført i redusert omfang i forhold til planene som lå til grunn for tilsagnene.
Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1998. Den faktiske tilbakeføringen blir kr 57.908.634, dvs. kr 52.908.634 høyere enn budsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås økt med kr 52.908.000 til kr 57.908.000.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5320 post 50 med kr 52.908.000.
Post 51 Tilbakeføring frå tapsfond
Samandrag
Bevilgningene til tapsfond for SNDs landsdekkende risikolåne- og garantiordning overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420 post 51 og 52 i statsregnskapet. Tapsfondsmidler som refererer seg til ubenyttet del av låne- og garantirammen, skal tilbakeføres til statskassa hvert påfølgende år etter at årsregnskapet foreligger. Endelig oppgjør på tapsfondsmidler knyttet til annullerte låne- og garantitilsagn gitt fire år tidligere, tilbakeføres til statskassa. Dette innebærer at den del av tapsfondene for 1994 som gjelder låne- og garantitilsagn som ikke var utbetalt eller stilt garanti for innen utgangen av 1997, skal tilbakeføres i 1998.
Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1998. Den faktiske tilbakeføringen blir kr 49.268.891, dvs. kr 44.268.891 høyere enn budsjettert. Den betydelige tilbakeføringen refererer seg til låne- og garantitilsagn som ble annullert fordi bedriftene fant alternativ og billigere finansiering eller bedriftene ble nedlagt eller var gått konkurs før tilsagn ble realisert. Bevilgningen foreslås økt med kr 44.268.000 til kr 49.268.000.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5320 post 51 med 44.268.000 kroner.
Post 75 (ny) Tilbakeføring av valutalån
Samandrag
SND administrerer gjenstående lån under den særskilte valutalånsordningen som ble gitt av Industrifondet i perioden 1985-88. Det ble besluttet å forenkle administrasjonen av ordningen fra og med 1997 ved at SND innfridde det som var utestående i statskassa under ordningen, og overtok forvaltningen av resterende utlån. Det vises til omtale under kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer post 96 Avdrag på Industrifondets valutalån, i salderingsproposisjonen for 1997 ( St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997)). Det ble tidligere gitt bevilgning til å dekke realiserte tap knyttet til ordningen over kap. 2420 SND post 72 Tilskudd til dekning av tap på Industrifondets valutalånsordning. I ettertid er det innbetalt avdrag på kr 6.077.488 på et lån som tidligere er avskrevet og dekket av tapsbevilgningen. SND har overført avdraget til statskassa i 1998, og det foreslås gitt en egen inntektsbevilgning på kr 6.077.000 for innbetalingen på ny post under SNDs inntektskapittel 5320.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve kr 6.077.000 under kap. 5320 ny post 75.
13.11 Kap. 5460 (nytt) Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
Post 70 Tilbakeføring frå risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordninga
Samandrag
I 1995 ble det bevilget 50 mill. kroner i risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, og i perioden 1996-98 er det hvert år bevilget 100 mill. kroner til samme formål under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt post 70 Risikoavsetningsfond, SUS/Baltikum-ordningen. Midlene skal bidra til å stimulere til eksport til landene innenfor det tidligere Sovjetunionen. Den politiske risikoen i området oppfattes fortsatt som høy, og midlene skal benyttes til å redusere premiene på garantipoliser slik at eksportørene får et tilfredsstillende tilbud. Det har imidlertid vist seg svært vanskelig for eksportørene å oppfylle krav til motgaranti/sikkerheter som er gitt i gjeldende garantivedtak, og ordningen har derfor hittil bare i meget beskjeden grad blitt benyttet. Som følge av annullerte garantitilsagn og ikke fullt utnyttede rammer, forventes det et mindreforbruk på om lag 100 mill. kroner for perioden 1995-97.
Det foreslås på denne bakgrunn å tilbakeføre 100 mill. kroner av ubenyttede bevilgninger fra tidligere år og inntektsføre beløpet under nytt inntektskapittel 5460 i budsjettet for 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 100 mill. kroner under kap. 5460 post 70.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, tar Regjeringens forslag om tilbakeføring av 100 mill. kroner til etterretning. Flertallet viser til risikoavsetningsfondet er opprettet for å stimulere til eksport til landene innenfor det tidligere Sovjetunionen. Ordningen har imidlertid blitt dårlig utnyttet fordi eksportørene i liten grad har vært i stand til å oppfylle de krav til motgaranti/sikkerheter som ordningen krever. Flertallet ønsker på denne bakgrunn at Regjeringen vurderer opprettelsen av mer fleksible ordninger som kombinerer behovet for sikkerhet/motgarantier med eksportørenes situasjon bedre enn i dag.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte viser til St.meld. nr. 41 (1997-1998) Næringspolitikk inn i det 21. århundre, 13.5.5 siste avsnitt side 152 og vil i den forbindelse vise til at en reduksjon av denne posten vil være lite formålstjenlig da utnyttelsesgraden uten tvil vil øke betraktelig hvis forslaget i meldingen blir vedtatt. Dette medlem vil gå inn for at en revidering av ordningen skjer snarest mulig.
13.12 Kap. 5620 Renter og utbytte frå Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Post 80 Renter, grunnfinansieringsordninga
Samandrag
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapir med tilsvarende løpetid. For 1998 foreslås det at budsjetterte renteinntektene på innlån til grunnfinansieringsordningen reduseres med 40 mill. kroner fra 370 til 330 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endret sammensetning av SNDs innlånsportefølje og nye renteforutsetninger.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 5620 post 80 med 40 mill. kroner.
Post 81 Renter, risikolåneordninga
Samandrag
Det ble etablert et nytt innlånssystem for SND fra og med 1994, jf. omtale i Nærings- og energidepartementets budsjettproposisjon for 1994. Som følge av omleggingen og redusert utlånsvolum i SND oppsto det en overskuddslikviditet på i overkant av 1 mrd. kroner. I stedet for å benytte denne likviditeten til å redusere SNDs innlånsbehov under nytt innlånssystem, ble det bestemt at midlene skulle plasseres i statskassa som lån fra SND til statskassa og forrentes med 9,4 % fram til 1. januar 1999, som en siste og « negativ innlånsårgang » etter gammelt innlånssystem. Som følge av større ordinære innlånsårganger med enda høyere rentesats har SND fram til og med 1997 betalt netto renter til staten under det gamle innlånssystemet. I 1998 gjenstår imidlertid kun den negative årgangen, og staten skal derfor betale renter til SND på denne innlånsårgangen. Renteutgiften for staten utgjør om lag 97 mill. kroner for 1998. Det er tatt hensyn til dette i det vedtatte budsjettet for 1998 under kap. 5620 post 81, men det framgikk ikke av Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 1998 at bevilgningsforslaget var et nettoanslag. Renteinnbetalinger fra SND til staten under nytt innlånssystem utgjør om lag 147 mill. kroner, og i den vedtatte bevilgningen på 50 mill. kroner er renteutgiften for staten på om lag 97 mill. kroner trukket fra.
Renteanslaget under nytt innlånssystem er usikkert, men det tas ikke sikte på å endre det i denne omgang. På bakgrunn av ovenstående gjøres det imidlertid oppmerksom på at premissene for bevilgningen for 1998 er annerledes enn det som framgår av teksten under kap. 5620 post 81 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Nærings- og handelsdepartementet.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Post 83 Utbytte, grunnfinansieringsordninga
Samandrag
Det er forutsatt at utbytte for grunnfinansieringsordningen for perioden 1995-98 skal utgjøre til 75 % av årsresultatet. Utbyttet er imidlertid begrenset oppad til statens innlånsrente multiplisert med innskuddskapitalen. Ut fra dette er utbyttet for 1997 med utbetaling i 1998 beregnet til 32,3 mill. kroner, dvs. en økning på 2,3 mill. kroner i forhold til bevilget beløp. Bevilgningen foreslås på dette grunnlag økt fra 30 til 32,3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5620 post 83 med 2,3 mill. kroner.
13.13 Kap. 5656 Aksjar i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvalting
Post 80 Utbytte
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er det ført opp 880 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskap under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 1997, med utbetaling i 1998, økes til 1.008 mill. kroner.
Endringene skyldes i hovedsak høyere utbytte fra Norsk Hydro ASA og Norsk Vekst A/S enn tidligere antatt, og ekstraordinært utbytte fra Sydvaranger ASA til dekning av førtidspensjonsfond under kap. 950 Sydvaranger ASA, post 70 Tilskudd.
På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning, post 80 Utbytte, økt med 128 mill. kroner, fra 880 til 1.008 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5656 post 80 med 128 mill. kroner.
14.1 Kap. 1000 Fiskeridepartementet
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Det er bevilget 500.000 kroner for lite til gjennomføring av nybygg ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Dette beløp ble belastet kap. 1000 post 01 i forbindelse med overføring av byggebevilgningen til Statsbygg.
Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 500.000 kroner på kap. 1000 Fiskeridepartementet, post 01 Driftsutgifter i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1000 post 01 med 500.000 kroner.
14.2 Kap. 1020 Havforskningsinstituttet
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Arbeidsrettens dom av 18. desember 1997 innebar at Havforskningsinstituttet må etterbetale ikke utbetalt kompensasjon for bortfall av sjømannsfradrag for årene 1996 og 1997. Denne kompensasjonen utgjør totalt 1,2 mill. kroner inkludert arbeidsgiveravgift. Kompensasjonen for 1998 er anslått til 600.000 kroner.
Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 1,8 mill. kroner i 1998 på kap. 1020 Havforskningsinstituttet, post 01 Driftsutgifter til dekning av denne merutgiften.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1020 post 01 med 1,8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte går inn for å gjeninnføre sjømannsfradraget, da refusjonsordningen er urasjonell og byråkratisk og for å slippe flere lignende saker. Denne dommen vil sannsynligvis skape presedens.
14.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Rådsdirektiv 96/23 foreskriver at alle medlemsland skal ha en plan for offentlig overvåking av restmengder av veterinærpreparat i levende dyr og animalske produkter. EU ønsker å sikre at alle land de importerer kjøtt og fisk fra, har offentlige overvåkingsplaner i samsvar med EU sine. Norge må derfor som et tredjeland allerede nå gjennomføre det samme kontrollregimet som eksisterer innenfor EU. Direktivet blir juridisk bindende for Norge når EØS-avtalen er revidert.
For å sikre at EU ikke treffer tiltak som kan vanskeliggjøre markedstilgangen for norsk oppdrettsfisk har Fiskeridirektoratet utarbeidet et overvåkningsprogram som Fiskeridepartementet anser det som nødvendig å iverksette fra 1. juli 1998. Kostnadene ved analyser i 1998 og innkjøp av laboratorie- og analyseutstyr beløper seg til 3 mill. kroner.
Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner i 1998 på kap. 1030 Fiskeridirektoratet, post 01 Driftsutgifter.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1030 post 01 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor kapitlet eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgninggen under kap. 1030 post 01.
14.4 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål
Post 78 Opprettelse av DNA-register for vågekval (ny)
Samandrag
Som en oppfølging av det arbeidet som ble startet i forbindelse med Norges forslag til CITES (Convention on International Trade in Endangered Species) om nedlisting av vågehval er det arbeidet videre med å opprette et DNA-register. Dette arbeidet bør følges opp slik at norske fiskerimyndigheter har konkrete resultater å vise til ved neste møte mellom partene i CITES høsten 1999. Det som kan gjennomføres i 1998, er å analysere resten av prøvene fra 1996-fangsten, dvs. 330 prøver, og legge resultatene inn i registeret.
Det fremmes forslag om å bevilge 2 mill. kroner i 1998 på kap. 1050 Diverse fiskeriformål, post 78 Opprettelse av DNA-register for vågehval (ny).
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 2 mill. kroner under kap. 1050, ny post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor kapitlet eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer går imot den foreslåtte bevilgning under kap. 1050 ny post 78.
14.5 Kap. 1064 Hamnetenesta
Post 30 Havnetenesten
Samandrag
Vinteren 1996-97 oppstod det betydelige skader på moloene i Hasvik og Årviksand. Kostnadene ble anslått til om lag 8 mill. kroner. Saken ble fulgt opp i St.prp. nr. 25 (1997-1998) Ny saldering av statsbudsjettet 1997. Bevilgningen til formålet ble i denne forbindelse økt med 8,2 mill. kroner, og det ble presisert at dette ville redusere bevilgningsbehovet i 1998 tilsvarende. Regjeringen skulle komme tilbake med forslag om nedsettelse av bevilgningen i 1998 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998.
Etter at St.prp. nr. 25 (1997-1998) ble fremmet har det også oppstått skader på moloer andre steder, og skadene på moloene er nå samlet anslått til om lag 25 mill. kroner. Det er viktig å utbedre skadene. Dette vil etter en nærmere vurdering kunne medføre at oppstart av enkelte anlegg som ligger inne i Kystverkets disponeringsplan for 1998 må utsettes.
På denne bakgrunnen fremmes det ikke forslag om at bevilgningen på kap. 1064 Havnetjenesten, post 30 Fiskerihavneanlegg reduseres som meddelt i nysalderingen av budsjettet for 1997.
Det har de senere årene vært en strukturendring i fiskeflåten i retning større fiskefartøyer, noe som har medført problemer ved at dybdeforholdene flere steder ikke er tilstrekkelige til å ta i mot disse fartøyene. Et annet problem er gjensanding, som flere steder har redusert dybden så mye at det er vanskelig å utnytte havna. Det er nødvendig å iverksette tiltak som kan gi snarlige resultater, blant annet for å sikre at havneanleggene er i stand til å fylle rollen som fiskerihavner.
Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner i 1998 på kap. 1064 post 30 Fiskerihavneanlegg for 1998.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnatake medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1064 post 30 med 5 mill.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgninggen under kap. 1064 post 30.
14.6 Kap. 1065/4065 Fyrtenesta
Post 30 Nyanlegg - Post 45 Større utstyrsanskaffing og vedlikehald
Samandrag
Bevilgningen på kap. 1065 Fyrtjenesten post 30 Nyanlegg er 6 mill. kroner i 1998. Bevilgningen var i utgangspunktet forutsatt benyttet til blant annet oppmerking i hurtigbåtleder. Vedlikeholdssituasjonen i fyrtjenesten er vanskelig i 1998. Kystverket har de siste årene hatt et etterslep på vedlikeholdet i fyrtjenesten. Selv om vedlikeholdsarbeidet har vært prioritert for å ivareta det mest nødvendige, har nye omfattende skader intredd. Dette gjør at etterslepet på vedlikeholdet ikke er redusert. Fiskeridepartementet ser det derfor som riktig at ekstraordinært vedlikehold blir prioritert fremfor investeringer i nyanlegg i 1998.
Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 1065 Fyrtjenesten, post 30 Nyanlegg blir redusert med 6 mill. kroner i 1998 mot tilsvarande økning på kap. 1065 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1065 post 30 med 6 mill. kroner, og om å auke kap. 1065 post 45 med same beløp.
Inntektspåslag
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Fiskeridepartementet er det manglende samsvar mellom budsjettall og -tekst under postomtalen for fyrtjenesten. Finansiering av bevilgning til isbrytertjenesten på 1,2 mill. kroner er ikke innarbeidet i bevilgningen på kap. 4065, slik det fremgår av postomtalen under post 01 Driftsutgifter. Det er videre kun lagt til grunn gebyrfinansiering av driftsutgiftene og ikke investeringsutgiftene under kap. 1065. Det korrekte skal være gebyrfinansiering av de totale utgiftene, dvs. samlet bevilgning på postene 01, 30 og 45. Nødvendig inntektspåslag som følge av dette er 5,5 mill. kroner.
Det fremmes forslag om å øke inntektsbevilgningen på kap. 4065 post 02 Alminnelig kystgebyr med 5,5 mill. kroner i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4065 post 02 med 5,5 mill. kroner.
14.7 Kap. 1066/4066 Lostenesta
Særavtalar for losbåtførarar og statslosar
Samandrag
Det vises til St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden 1998. Det ble der gitt en orientering om de nye særavtalene for losbåtførere og loser, og at Fiskeridepartementet ville komme tilbake til de bevilgningsmessige konsekvensene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998. Det ble forutsatt at økte kostnader over kap. 1066 som følge av de reforhandlede særavtalene skulle dekkes inn ved en tilsvarende økning av losgebyret.
Det fremmes forslag om at kap. 1066 Lostjenesten post 01 Driftsutgifter økes med 8 mill. kroner i 1998 mot en tilsvarande økning på kap. 4066 post 01 Losgebyr. Når det gjelder inntektssiden vises det også til neste pkt.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1066 post 01 med 8 mill. kroner. Komiteen viser når det gjeld kap. 4066 til merknader nedanfor.
Inntektspåslag
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Fiskeridepartementet er det manglende samsvar mellom budsjettall og -tekst under postomtalen for lostjenesten. Kap. 1066 er i St.prp. nr. 1 (1997-1998) budsjettert med 281.645 000 kroner. Det samme beløpet er budsjettert som inntekt på kap. 4066 post 01 Losgebyr. Tekstomtalen under kap. 4066 post 01 tilsier derimot at losgebyret skal dekke alle utgiftene til lostjenesten over kap. 1066 og dessuten driftsutgifter knyttet til losformidling utført fra trafikksentralene over kap. 1067. Nødvendig inntekstpåslag som følge av dette er 4,4 mill. kroner. I tillegg til dette forholdet må det tas hensyn til særavtalen for losbåtførere og loser, jf. forrige pkt.
Det fremmes forslag om å øke inntektsbevilgningen på kap. 4066 post 01 Losgebyr med 12,4 mill. kroner i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4066 post 01 med 12,4 mill. kroner.
14.8 Kap. 1067/4067 Trafikksentralar
Opplæringsmidlar Oslofjorden trafikksentral
Samandrag
Prosjektet Oslofjorden trafikksentral er forsinket i forhold til den opprinnelige fremdriftsplanen. Omtale av årsakene til dette er blant annet gitt i St.prp. nr. 63 (1996-1997) Omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet 1997.
Midler til opplæring av nye trafikkledere var lagt inn i budsjettet for 1997. Siden midlene som følge av forsinket oppstart ikke kunne benyttes til det anviste formålet i 1997, ble bevilgningen på kap. 1067 post 11 Varer og tjenester redusert med 5,3 mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 25 (1997-1998) Ny saldering av statsbudsjettet 1997. Det ble samtidig varslet at Fiskeridepartementet ville komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998 med forslag om tilsvarende økning under samme post i 1998.
Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 5,3 mill. kroner på kap. 1067 Trafikksentraler, post 01 Driftsutgifter i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1067 post 01 med 5,3 mill. kroner.
Budsjettmessig konsekvens av avviklet Troll-avtale
Samandrag
Overvåking og kontroll av trafikken på Troll-feltet fra trafikksentralen på Fedje var basert på en kontrakt mellom Statoil og Kystverket. I forbindelse med at Statoil har styrket sin beredskapsorganisasjon i Bergen, vil overvåkingen av Troll-feltet bli gjort derfra. Kontrakten med Kystverket ble avviklet med virkning fra 31. desember 1997. Avviklingen får budsjettmessige konsekvenser for utgiftssiden og inntektssiden i 1998 og videre fremover.
Det fremmes forslag om at kap. 1067 Trafikksentraler, post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 0,6 mill. kroner i 1998 mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 4067 post 03 Refusjon overvåking Troll.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1067 post 21 med 0,6 mill. kroner, og at kap. 4067 post 03 vert redusert med same beløp.
14.9 Kap. 1070/4070 Elektroniske navigasjonshjelpemiddel
Post 01 Driftsutgifter - Post 07 Refusjonar
Samandrag
I henhold til ny avtale mellom Norge og Sverige om driften av Decca-stasjonen på Jomfruland, faller tidligere refusjon på 200.000 kroner fra Sverige bort. Dette får budsjettmessige konsekvenser for utgiftssiden og inntektssiden i 1998 og videre fremover.
Det fremmes forslag om at kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler, post 01 Driftsutgifter reduseres med 0,2 mill. kroner i 1998 mot tilsvarande reduksjon av bevilgningen på kap. 4070 post 07 Refusjoner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere kap. 4070 post 07 med 0,2 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1070 post 01 med 0,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte går inn for at den midlertidige kontrollfunksjonen ved Loran-C stasjonen i Bø i Vesterålen blir gjort permanent etter å ha fungert midlertidig fra 1994. Kostnadene ved dette vil iflg. stasjonens egne beregninger ligge på rundt 2 mill. kroner dersom de får utføre arbeidet selv.
Dette medlem er enig i at post 01 reduseres med 0,2 mill. kroner i forbindelse med driften av Decca-stasjonen på Jomfruland.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1070 |
|
Elektroniske navigasjonshjelpemidler |
| |
|
(jf. kap. 4070) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
1.800.000 |
| |
|
fra kr 19.800.000 til kr 21.600.000 |
|
|
15.1 Kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Samandrag
Statsregnskapet for 1997 viser at inntektene fra oppdrag og refusjoner var 5,615 mill. kroner større enn utgiftene. Av denne differansen er 1,179 mill. kroner overført på utgiftssiden til 1998 i henhold til fullmakten i bevilgningsreglementet om å kunne overføre 5 pst av ubrukt bevilgning til neste budsjettermin.
Ubenyttede midler i 1997 er forutsatt benyttet i 1998 til nødvendige IT-investeringer for at fylkesmannens landbruksavdeling fortsatt skal være konkurransedyktig på oppdragsmarkedet.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1102 post 21 øket med 4,436 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen går mot forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til behovet for en stram finanspolitikk, og kan heller ikke se behovet for å styrke fylkesmannens landbruksavdelings konkurransekraft i forhold til andre aktører. Disse medlemmer går derfor mot forslaget om å øke bevilgningen med 4,436 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa redusere kap. 1102 post 21 med 4,436 mill. kroner i høve til framlegget i proposisjonen.
15.2 Kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Posten reduseres tilsvarende reduserte inntekter under kap. 4107 post 02.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 15.3.
Post 73 Tilskot til tiltak mot dyresjukdommar
Samandrag
I forbindelse med økt oppmerksomhet om overførbare prionsykdommer, som kugalskap og skrapesyke, er det både nasjonalt og internasjonalt satt strengere krav til overvåkning og dokumentasjon av sykdomsstatus og derved også oppfølgingen av dyr med sykdomstegn som kan gi mistanke om disse sykdommene. Siden sikker diagnose av disse sykdommene bare kan stilles ved å undersøke hjernen, vil det for Statens dyrehelsetilsyn være nødvendig å gjøre vedtak om nedslakting av en del dyr som viser sykdomstegn som ligner de en ser ved kugalskap eller skrapesyke. Erstatning for dyr som blir avlivet på dette grunnlag dekkes over posten med inntil kr 500.000 i 1998.
Registrerte utbrudd av sauesjukdommen skrapesyke og storfesjukdommen paratuberkulose så langt i 1998 og utgifter til saneringstiltak som påløp i 1997, men som først kommer til utbetaling i 1998, tilsier at bevilgningen på posten må økes. Det er imidlertid for tidlig å anslå bevilgningsbehovet da dette vil avhenge av sjukdomsutviklingen i 2. halvår 1998. Landbruksdepartementet vil derfor komme tilbake til saken til høsten.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
15.3 Kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn
Post 02 Driftsinntekter
Samandrag
Det er utarbeidet ny forskrift for innførsel av hund og katt fra EØS-området. Den nye forskriften vil forenkle saksbehandlingen og medfører bortfall av saksbehandlergebyr. Landbruksdepartementet tar sikte på at forskriften kan tre i kraft med virkning fra 1. august 1998.
På denne bakgrunn foreslår departementet at bevilgningen under kap. 4107 post 02 blir redusert med 1,118 mill. kroner til 1 mill. kroner. Utgiftsbevilgningen under kap. 1107 post 01 foreslås redusert tilsvarende.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 4107 post 02 med 1,118 mill. kroner og å redusere kap. 1107 post 01 med same beløp.
15.4 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgåver og kunnskapsformidling m.m.
Forslagene om reduksjoner i bevilgningene i de nedenfornevnte postene vil medføre reduksjoner eller utsettelser av planlagt virksomhet.
Post 50 Kjøp av forvaltningsstøtte, VI
Samandrag
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens budsjettopplegg for 1998 foreslås bevilgningen redusert med 1,588 mill. kroner, fra 83,940 mill. kroner til 82,352 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1112 post 50 med 1,588 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at bevilgningen under kap. 1112 post 50 reduseres med 4,2 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1112 |
|
Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og |
| |
|
kunnskapsutvikling m.m. |
| |
50 |
Kjøp av forvaltningsstøtte, VI, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
4.200.000 |
| |
|
fra kr 83.940.000 til kr 79.740.000 |
|
|
Post 51 Kjøp av forvaltningsstøtte, Planteforsk
Samandrag
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens budsjettopplegg for 1998 foreslås bevilgningen redusert med kroner 214.000, fra 11,314 mill. kroner til 11,100 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1112 post 51 med 214.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
Post 52 Støtte til fagsentrene
Samandrag
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens budsjettopplegg for 1998 foreslås bevilgningen redusert med kroner 234.000, fra 12,368 mill. kroner til 12,134 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1112 post 52 med 234.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at bevilgningen under kap. 1112 post 52 reduseres med kr 620.000.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1112 |
|
Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver |
| |
|
og kunnskapsutvikling m.m. |
| |
52 |
Støtte til fagsentrene, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
620.000 |
| |
|
fra kr 12.368.000 til kr 11.748.000 |
|
|
Post 53 Utvikling og kunnskapsformidling
Samandrag
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens budsjettopplegg for 1998 foreslås bevilgningen redusert med kroner 472.000, fra 24,965 mill. kroner 24,493 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1112 post 53 med 472.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at bevilgningen under kap. 1112 post 53 reduseres med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1112 |
|
Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver |
| |
|
og kunnskapsutvikling m.m. |
| |
53 |
Utvikling og kunnskapsformidling, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.000.000 |
| |
|
fra kr 24.965.000 til kr 23.965.000 |
|
|
15.5 Kap. 1114 Statens Næringsmiddeltilsyn
Post 01 Driftsutgifter Post 50 Tilskot til Fondet for kjøttkontroll
Samandrag
Nye beregninger viser at utgiftene til kjøttkontrollen lokalt (KNT) vil bli på 102,5 mill. kroner i 1998 mot tidligere budsjettert 95 mill. kroner. Landbruksdepartementet foreslår derfor at kap. 1114 post 50 Tilskudd til Fondet for kjøttkontroll økes med 7,5 mill. kroner og at kap. 1114 post 01 settes ned tilsvarende.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1114 post 50 med 7,5 mill. kroner, og å redusere kap. 1114 post 01 med same beløp.
15.6 Kap. 1137 Forsking og utvikling
Post 50 Forskingsprogrammet
Samandrag
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens budsjettopplegg for 1998 foreslås bevilgningen redusert med 7 mill. kroner, fra 107,706 mill. kroner til 100,706 mill. kroner.
Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse av planlagt virksomhet.
Merknader frå komiteen
Komiteen går mot forslaget i proposisjonen om å redusere bevilgningen under kap. 1137 post 50 med 7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 920 post 50 og punkt 13.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre kan ikke forsvare å bruke forskningsbevilgninger som konjunkturtiltak, og går mot forslaget i proposisjonen.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil etter samråd med Regjeringa gå imot forslaget i proposisjonen.
15.7 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket
Post 50 Driftsøkonomiske analysar m.m.
Samandrag
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens budsjettopplegg for 1998 foreslås bevilgningen redusert med kroner 337.000, fra 17,797 mill. kroner til 17,460 mill. kroner.
Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse av planlagt virksomhet.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1140 post 50 med 337.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at bevilgningen under kap. 1140 post 50 reduseres med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1140 |
|
Miljø- og næringstiltak i jordbruket |
| |
50 |
Driftsøkonomiske analyser m.m, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.000.000 |
| |
|
fra kr 17.797.000 til kr 16.797.000 |
|
|
Post 77 Miljøretta prosjektarbeid m.m.
Samandrag
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens budsjettopplegg for 1998 foreslås bevilgningen redusert med 1,5 mill. kroner, fra 32,954 mill. kroner til 31,454 mill. kroner. Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse av planlagt virksomhet.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1140 post 77 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at bevilgningen under kap. 1140 post 77 reduseres med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1140 |
|
Miljø- og næringstiltak i jordbruket |
| |
77 |
Miljørettet prosjektarbeid m.m, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 32.954.000 til kr 22.954.000 |
|
|
15.8 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket
Post 50 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket
Samandrag
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens budsjettopplegg for 1998 foreslås bevilgningen redusert med kr 155.000, fra 8,212 mill. kroner til 8,057 mill. kroner.
Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse av planlagt virksomhet.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1142 post 50 med 155.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
Post 76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket
Samandrag
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens budsjettopplegg for 1998 foreslås bevilgningen redusert med 1,5 mill. kroner, fra 26,373 mill. kroner til 24,873 mill. kroner.
Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse av planlagt virksomhet.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1142 post 76 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil påpeke at det må komme i stand skikkelige kompensasjonsordninger for skogsområder som blir båndlagt i forbindelse med vurdering av permanent vern og naturparker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at tiltak som « Miljøregistrering og skoghistorikk » og bransjeprosjektet « Levende skog » er viktige for å utvikle drifts- og verneformer som bedre kombinerer miljøhensyn med lønnsom skogsdrift. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte Regjeringens forslag om å redusere kap. 1142 post 76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket med 1,5 mill. kroner.
15.9 Kap. 1145 Jordskifteverket
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Etter ny gjennomgang av Jordskifteverkets budsjett har Landbruksdepartementet kommet til at det er nødvendig å øke bevilgningen for å sikre tilfredsstillende drift gjennom hele året. Kap. 1145 post 01 foreslås derfor økt med 4 mill. kroner.
Departementet er i gang med å gjennomgå gebyrreglene med tanke på en ny ordning for jordskifte i sammenheng med arealinngrep. Landbruksdepartementet tar sikte på å komme tilbake til saken i proposisjon til høsten.
Merknader frå komiteen
Komiteen går mot forslaget i proposisjonen under kap. 1145 post 01.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre kan ikke se at det fremføres argumenter som tilsier nye bevilgninger til Jordskifteverket, og mener Jordskifteverket må sikre tilfredsstillende drift innenfor det vedtatte budsjett. Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens forslag om tilleggsbevilgning.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil etter samråd med Regjeringa gå imot forslaget i proposisjonen.
15.10 Kap. 1147 Reindriftsforvaltinga
Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark
Samandrag
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens budsjettopplegg for 1998 foreslås bevilgningen redusert med 2 mill. kroner, fra 18 mill. kroner til 16 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1147 post 71 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener bevilgningen til Reindriftsforvaltningen kan reduseres med til sammen 4 mill. kroner, d.v.s. 2 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1147 |
|
Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) |
| |
71 |
Omstillingstiltak i Indre Finnmark, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
4.000.000 |
| |
|
fra kr 18.000.000 til kr 14.000.000 |
|
|
15.11 Kap. 5311 Statens Landbruksbank
Post 91 Tilbakebetaling fra Landbruksbankens grunnfond
Samandrag
Stortinget vedtok i 1997 å tilbakeføre 100 mill. kroner av Landbruksbankens grunnfond til statskassa. På grunn av usikkerhet om grunnlaget for en slik tilbakeføring ble ikke vedtaket fulgt opp i 1997.
For at en reduksjon av grunnfondet skal ha den tilsiktede inntektsvirkning, har Landbruksdepartementet kommet til at tilbakebetalingen bare kan knyttes til grunnfondets kontante del. Den kontante delen av grunnfondet utgjør 94,2 mill. kroner. På denne bakgrunn vil Landbruksdepartementet foreslå at det bevilges 94,2 mill. kroner på kap. 5311 post 91 i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 94,2 mill. kroner under kap. 5311 ny post 91.
15.12 Kap. 5651 Aksjar i selskap under Landbruksdepartementet
15.12.1 Post 80 Utbytte
Revidert utbytte fra Statkorn Holding AS for 1998-terminen
Samandrag
For 1998 er det budsjettert med et utbytte på 48 mill. kroner fra Statkorn Holding A/S. Ut fra den fastlagte utbyttepolitikken viser resultatet for 1997 at det i 1998 kan tas ut et utbytte på knapt 37,7 mill. kr. Det foreslås derfor at kap. 5651 post 80 reduseres med 10,3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 5651 post 80 med 10,303 mill. kroner.
Sal av aksjar i Statkorn Holding A/S
I Revidert nasjonalbudsjett for 1997 vedtok Stortinget salg av aksjer i Statkorn Holding AS for 200 mill. kroner.
I sluttsalderingen av 1997-budsjettet varslet Regjeringen Stortinget om at salget ikke kunne gjennomføres med virkning for 1997-budsjettet, og at en ville komme tilbake til et nærmere opplegg for gjennomføring av delprivatiseringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998. Stortinget gjentok på dette grunnlag budsjettvedtaket om salg av aksjer for 200 mill. kroner for 1998-budsjettet.
Landbruksdepartementet som generalforsamling i selskapet har forelagt saken for styret i Statkorn Holding AS, som mener at hensynet til arbeidsplasser og verdier i konsernet best kan ivaretas ved at morselskapet på sikt, så snart forholdene ligger til rette, børsnoteres. Styret ser det som lite realistisk at en kan avhende aksjer til strategisk-industrielle medinvestorer. Styret mener at en primært bør søke etter passive finansielle medinvestorer, med en høyest mulig grad av omsettbarhet i aksjen.
Departementet har vurdert ulike muligheter for salg av aksjer for 200 mill. kroner til strategiske og/eller institusjonelle investorer. Departementet har konkludert med at antallet strategiske kjøpere som kan være aktuelle er meget begrenset, og at det neppe vil være mulig å oppnå en pris for aksjene som reflekterer verdiene i konsernet dersom ikke morselskapets aksjer gjøres omsettelige. De verdivurderinger som har vært gjort av konsernet understreker også dette forhold. På bakgrunn av ovennevnte, samt styrets anbefaling, vurderer Regjeringen å børsnotere morselskapet.
Det er usikkert hvilken kurs det faktisk er mulig å selge for, og departementet mener at det er mest hensiktsmessig å knytte fullmaktene for salg til en bestemt prosentandel av aksjene istedenfor et bestemt beløp. Departementet mener at aksjesalget i denne omgang bør begrenses til 25 pst av aksjene. Dette tilsvarer den andel som i utgangspunktet må gjøres allment tilgjengelig i markedet ved en eventuell børsnotering. Det er videre krav til spredning av de tilgjengelige aksjene før endelig børsnotering kan påregnes. Målt i forhold til bokført egenkapital utgjør 25 % av aksjene i selskapet 225 mill. kroner. Departementet forutsetter at salget skjer til markedsverdi.
På bakgrunn av dette og Stortingets vedtak, vil Regjeringen anmode Stortinget om fullmakt til å selge en minoritetsandel i Statkorn Holding AS på inntil 25 %. Landbruksdepartementet ber videre om fullmakt til å gjennomføre aksjesalget under forutsetning av at aksjene gjøres omsettelig når kravene for dette er oppfylt.
Stortinget vil bli orientert om gjennomføringen av salget.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegg om fullmakt til sal av inntil 25 % av aksjane i Statkorn Holding, jf. framlegg X, og at Landbruksdepartementet får fullmakt til å gjennomføre aksjesalget under forutsetning av at aksjene gjøres omsettelige når kravene for dette er oppfylt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Statkorn Holding bør helprivatiseres og fremmer forslag om salg av 100 % av aksjene i Statkorn Holding. Målt i forhold til bokført egenkapital utgjør dette 900 mill. kroner. Det fremsettes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre salg av statens aksjer i Statkorn Holding A/S. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at forsøket på å saldere budsjettene med å blåse opp utbyttet fra statsselskapene igjen mislykkes når Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett blir tvunget til å redusere det utbytteanslag som de borgerlige ble enige om for under et halvt år siden. Denne borgerlige eventyrpolitikken skaper etter dette medlems syn illusjoner i budsjettbehandlingen og ustabile rammevilkår for statsbedriftene.
Dette medlem viser til behandlingen av spørsmålet om salg av aksjer i Statkorn Holding, jf. B.innst.S.nr.1 (1997-1998), side 242. Dette medlem ønsker ikke å selge aksjer i Statkorn Holding, og vil følgelig stemme mot framlegg X.
15.12.2 Gjennomføring av salg av aksjar i Drevsjø Trelast AS
Samandrag
Drevsjø Trelast har vært heleid statlig aksjeselskap. Aksjekapitalen er 18 mill. kroner. Den vanskelige økonomiske situasjon i selskapet har vært behandlet av Stortinget en rekke ganger i 1996 og 1997.
Ved behandling av St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997) ga Stortinget fullmakt til salg av inntil 66 % av statens eierinteresser.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1996-1997) vedtok Stortinget at aksjekapitalen i Drevsjø Trelast AS skulle nedskrives med tidligere akkumulert underskudd på 5,7 mill. kroner, at et statlig lån på 5,4 mill. kroner skulle omgjøres til aksjekapital, og at det skulle skytes inn ny aksjekapital på 2,3 mill. kroner.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 70 (1996-1997) vedtok Stortinget at aksjekapitalen skulle utvides med 2 mill. kroner til investeringer.
Ved kgl.res av 22. august 1997 ble det på grunn av selskapets vanskelige likviditetssituasjon bifalt å gi foreløpig samtykke til å yte et midlertidig lån på 2 mill. kroner til Drevsjø Trelast AS. Aksjekapitalutvidelsen på 2 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 70 (1996-1997), ble gjennomført etter at lånet var oppgjort. Regjeringens foreløpige samtykke til midlertidig lån på 2 mill. kroner til Drevsjø Trelast AS er lagt fram for Stortinget, jf. St.prp. nr. 17 (1997-1998).
Styret i selskapet var i 1997 i kontakt med mulige kjøpere av statens eierinteresser. Høsten 1997 hadde to kjøpere meldt sin interesse for å overta, og i henhold til Stortingets fullmakt solgte staten pr. 1. januar 1998 66 % av aksjene i Drevsjø Trelast AS til Ring Tre AS. Salgssummen, kr 688.000, tilsvarer knapt 6 % av aksjenes pålydende og er forutsatt betalt over 10 år i årlige avdrag med 5 % etterskuddsrente. Departementet har under salgsforhandlingene så langt råd lagt vekt på å sikre mulighetene for fortsatt drift ved Drevsjø Trelast AS og ser det som naturlig at de resterende statlige eierinteressene også blir avhendet etter noen tid.
Landbruksdepartementet vil fremme nødvendige bevilgningsendringer som følge av salget i proposisjon til høsten.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen legger opp til salg av inntil 66 % av statens eierinteresser i Drevsjø Trelast. Disse medlemmer mener det ikke er noe som tilsier at staten fortsatt skal ha eierinteresser i Drevsjø Trelast AS, og fremmer derfor forslag om salg av samtlige av statens aksjer i selskapet. Det fremsettes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre salg av statens aksjer i Drevsjø Trelast AS. »
Samandrag
Samtidig med denne stortingsproposisjonen legger Regjeringen frem St.prp. nr. 64 (1997-1998) Om en del løyvingsendringar m v for 1998 på Samferdselsdepartementets område. De bevilgningsendringer som foreslås i proposisjonen fra Samferdselsdepartementet er:
| - |
Til dekning av planleggingsutgifter som oppfølging av Stortingets vedtak om jernbanetrafikken i Gamlebyen i Oslo, foreslås det bevilget 8,0 mill. kroner på kap. 1300 Samferdselsdepartementet, ny post 72 Planarbeid Oslo indre øst. |
| - |
Bevilgningen på kap. 1312, post 90 Lån til Oslo Lufthavn AS, foreslås økt med 420 mill. kroner. Økningen skyldes utelukkende mindreforbruk i 1997 i forhold til bevilget. |
| - |
Til tilrettelegging for krengetog foreslås det en bevilgningsøkning på 72,0 mill. kroner på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i linjen. Sammen med 96,1 mill. kroner i overførte midler fra 1997 fra andre tiltak og 75,3 mill. kroner som allerede er bevilget for i år, vil det etter dette for 1998 stå til sammen 243,4 mill. kroner til disposisjon for krengetogtiltak. |
| - |
For å bidra til å dempe presset i økonomien, foreslås kap. 2450 Luftfartsverket, post 30 Flyplassanlegg, redusert med 50,0 mill. kroner. Tilsvarende foreslås også kap. 5450 Luftfartsverket, post 35 Til investeringsformål, redusert med samme beløp, slik at Luftfartsverkets reguleringsfond blir styrket til bruk i senere år. |
| - |
Utvidelsen av AFP-ordningen i forbindelse med lønnsoppgjøret 1997 har ført til at Postens driftsresultat er blitt vesentlig dårligere enn tidligere ventet idet de økte pensjonsforpliktelsene er ført som en engangskostnad i 1997-regnskapet. Postens regnskap.for 1997 viser et underskudd før skatt på 97 mill. kroner. Ut fra dette foreslås kap. 5618 Innskuddskapital i Posten Norge BA, post 80 Utbytte, redusert fra 72,0 mill. kroner til kr 0. |
For nærmere omtale av forslagene vises det til proposisjonen fra Samferdselsdepartementet.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til behandlinga av innstilling frå samferdslekomiteen til St.prp. nr. 64 (1997-1998).
17.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Det fremmes forslag om å omdisponere midler fra øvrige driftskapitler og driftsposter i Miljøverndepartementet til kap. 1400 post 01. Denne omdisponeringen vil gi et mer korrekt bilde av departementets samlede driftsutgifter, og innebærer bl.a. at de ekstraordinære utgiftene knyttet til utbedringsarbeidene i Myntgata fremkommer på ett sted i budsjettet.
Det foreslås å øke kap. 1400 post 01 med 6,214 mill. kroner. Dette dekkes av reduksjoner på kap. 1422 post 01, kap. 1442 post 01, kap. 1463 post 01 og kap. 1470 post 01 med henholdsvis; 1,437 mill. kroner, 1,496 mill. kroner, 1,724 mill. kroner og 1,557 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegga i proposisjonen under kap. 1400, kap. 1422, kap. 1442, kap. 1463 og kap. 1470.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte forutsetter at omdisponeringen ikke rammer det viktige arbeidet som gjøres for å bedre kulturminnevernet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til den klare vektlegging av kulturminnevern i Innst.S.nr.150 (1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen under kap. 1422, 1442, 1463 og 1470 er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
17.2 Kap. 4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400)
Post 02 Ymse inntekter
Samandrag
Det statlige heleide selskapet Norsk Spesialavfallslager AS (NOS) ble stiftet 19. februar 1990 og hadde som formål å etablere og drive langtidslager for spesialavfall. Staten v/Miljøverndepartementet var eneaksjonær i selskapet. Det ble senere besluttet ikke å etablere et slikt lager i Norge, og selskapet ble avviklet på generalforsamling 9. desember 1997. Selskapet hadde en opprinnelig aksjekapital på 100.000 kroner. I selskapets vedtekter § 9 heter det:
|
« Ved oppløsning av selskapet skal selskapets aktiva benyttes til tiltak vedrørende spesialavfall ». |
Det var derfor i tråd med tidligere vedtak at den frigitte aksjekapitalen ble benyttet til tilskudd til investeringer i Norsk Avfallshandtering AS (NOAH), jf. omtale i St.prp. nr. 16 (1997-1998) og Innst.S.nr.58 (1997-1998).
Ved fremleggelsen av St.prp. nr. 16 (1997-1998) var det ikke satt opp oppløsningsbalanse for selskapet. På oppløsningstidspunktet var egenkapitalen om lag 0,9 mill. kroner, hvorav 0,1 mill. kroner var den opprinnelige egenkapitalen (aksjekapitalen). De resterende 0,815 mill. kroner skyldes ubrukt andel av et utbetalt tilskudd gitt over kap. 1442 post 70.
På bakgrunn av ovennevte fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 4400 post 02 med 0,815 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1442 post 70.
Merknader frå komiteen
Kap. 1442 post 70
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1442 |
|
Vannmiljø-, avfalls- og |
| |
|
spesialavfallstiltak |
| |
70 |
Tilskudd til kompetanseformidling og |
| |
|
informasjon om miljøvennlig produksjon og |
| |
|
forbruk, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
7.000.000 |
| |
|
fra kr 31.000.000 til kr 24.000.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1442 post 70 med 0,815 mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande framlegg:
| Kap. 1442 |
Vannmiljø-, avfalls- og |
spesialavfallstiltak |
| |
70 |
Tilskudd til kompetanseformidling og |
| |
|
informasjon om miljøvennlig produksjon og |
| |
|
forbruk, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
kr |
815.000 |
| |
|
fra kr 31.000.000 til kr 31.815.000 |
|
|
Kap. 4400 post 02
Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 4400 post 02.
17.3 Kap. 1406 Miljøvernavdelingane ved fylkesmannsembeta (jf. kap. 4406)
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Fylkesmannen i Vest-Agder flyttet inn i høyskolebygget i Kristiansand i november 1997. For å dekke økte drifts- og husleieutgifter som følge av nye lokaler for miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Vest-Agder foreslås en tilleggsbevilgning på til sammen 0,6 mill. kroner under kap. 1406 post 01.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1406 post 01 med 0,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det innenfor denne postens samlede bevilgninger på 162 mill. kroner, må finnes rom for å dekke disse merutgiftene, og går mot forslaget i proposisjonen.
Post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeformål, kan overførast
Samandrag
Posten foreslås redusert med 5,0 mill. kroner for å dekke et merbehov under kap. 1427 post 73. Dette vil innebære utsettelse av enkelte kalkingsprosjekter. Se omtale under kap. 1427 post 73.
Merknader frå komiteen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2 og fremmer følgende forslag:
| Kap. 1406 |
|
Miljøvernavdelingene ved |
| |
|
fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) |
| |
70 |
Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
20.000.000 |
| |
|
fra kr 105.101.000 til kr 85.101.000 |
|
|
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til Handlingsplanen for kalkingvirksomheten i Norge fra Direktoratet for Naturforvaltning som Stortinget har sluttet seg til. Denne handlingsplanen forutsetter en opptrapping av tilskudd til kalkingsvirksomheten. Det er derfor uforstålig at Regjeringen foreslår å skjære ytterligere ned på bevilgninger til dette formål, når en har kunnskap om hvor langt fra den vedtatte planen den opprinnelig bevilningen var. Den foreslåtte reduksjonen vil føre til stans i igangsatte prosjekter, og dermed vil mye av det arbeidet som er nedlagt være forgjeves. Disse medlemmer vil gå mot forslaget til reduksjon, og ber om at Regjeringen legger opp til en gjennomgang og evaluering av hele kalkingsvirksomheten før en evt. foretar kutt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til forslaget i proposisjonen om å redusere bevilgningen under kap. 1406 post 70 med 5 mill. kroner.
17.4 Kap. 1422 Naturvern og kulturminner
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 1,437 mill. kroner for å dekke merbehovet på kap. 1400 post 01. Se omtale under kap. 1400 post 01.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 17.1.
17.5 Kap. 1426 Statens naturoppsyn
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for å dekke et merbehov under kap. 1427 post 01. Se omtale under kap. 1427 post 01.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 17.6.1.
17.6 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
17.6.1 Post 01 Driftsutgifter
Driftsutgifter
Samandrag
Direktoratet for naturforvaltning (DN) er i løpet av 1998 pålagt ansvar for gjennomføringen av flere omfattende utredningsprosjekter. Dette gjelder bl.a. utredningsarbeid knyttet til:
| - |
forberedelsene og gjennomføringen av arbeidet med sektorvise miljøhandlingsplaner, |
| - |
etablering av varig system for overvåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap, |
| - |
igangsetting av arbeidet med oppdatering av Samlet plan for vassdrag. |
Da ovennevnte oppgaver vil medføre økte utgifter for Direktoratet for naturforvaltning, foreslås det å øke kap. 1427 post 01 med 4,5 mill. kroner. 0,5 mill. kroner foreslås omdisponert fra kap. 1426 Statens naturoppsyn (SNO) post 01 Driftsutgifter, 0,6 mill. kroner fra kap. 1427 post 67 Lokal Agenda 21, tilskudd til Aksjon vannmiljø og 1,4 mill. kroner fra kap. 1427 post 76 Tilskudd til kulturlandskapstiltak. I tillegg vil 2,0 mill. kroner av overførte midler på kap. 1441 post 61 Tilskudd til kommunale tiltak for avfall og spesialavfall ikke bli benyttet.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader nedenfor.
Bestandsregistrering rovvilt
Samandrag
Det vises til Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (1996-1997) Om rovviltforvaltning. Stortinget sluttet seg her til bestandsmål for de ulike rovdyrartene samt hvilke forvaltningstiltak som skal iverksettes når de ulike bestandsmål er oppnådd.
Iverksetting av differensierte forvaltningstiltak krever størst mulig grad av presisjon når det gjelder kunnskap om rovviltbestandenes størrelse og sammensetning. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 2,0 mill. kroner på kap. 1427 post 01 til dette formålet i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader nedenfor.
Standpunkttabell, avsnitt 17.6.1
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 1426 |
01 |
Statens naturoppsyn |
-0,5 |
-0,5 |
-0,5 |
-0,5 |
-0,5 |
-0,5 |
-0,5 |
| 1427 |
01 |
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
+4,5 |
+4,5 |
+4,5 |
0 |
0 |
+4,5 |
0 |
| |
2 |
Bestandsregistrering |
| |
|
rovvilt |
+2,0 |
+2,0 |
+2,0 |
0 |
+2,0 |
+2,0 |
+2,0 |
| |
|
Sum post 01 |
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
0 |
+2,0 |
+6,5 |
+2,0 |
| 1427 |
67 |
Lokal Agenda 21 |
-0,6 |
-0,6 |
-0,6 |
-0,6 |
-0,6 |
-0,6 |
-0,6 |
| 1427 |
76 |
Kulturlandskapstiltak |
-1,4 |
-1,4 |
-1,4 |
-1,4 |
-1,4 |
-1,4 |
-1,4 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Kap. 1426 post 01
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1426 post 01 med 0,5 mill. kroner.
Kap. 1427 post 01
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 1427 post 01.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger prinsipielt til grunn at det ikke er holdbart at enhver ny oppgave fordrer en ny bevilgning. Oppgaver må finne sin plass i en ordinær prioritering innenfor vedtatt ramme.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelsen av bevilgningen under kap. 1427 post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener Direktoratet for naturforvaltning må løse sine oppgaver innenfor sitt vedtatte budsjett, og går mot forslaget i proposisjonen om å øke kap. 1427 post 01 med 4,5 mill. kroner i denne forbindelsen.
Disse medlemmer slutter seg til forslaget i proposisjonen om å forhøye kap. 1427 post 01 med 2 mill. kroner i forbindelse med bestandsregistrering av rovvilt.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning |
| |
|
(jf. kap. 4427) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 57.259.000 til kr 59.259.000 |
|
|
Kap. 1427 post 67 og post 76
Komiteen sluttar seg til framlegga i proposisjonen under kap. 1427 post 67 og kap. 1427 post 76.
17.6.2 Post 32 Statleg erverv, fylkesvise verneplanar, kan overførast
Samandrag
Vernearbeidet har sitt utgangspunkt i ulike stortingsdokumenter og er senest tatt opp i St.meld. nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Ved tiltredelse til internasjonalt bindende avtaler er Norge også forpliktet til å verne et tverrsnitt av norsk natur.
Gjennom St.meld. nr. 68 (1980-1981) ga Stortinget sitt samtykke til at det skulle gjennomføres tematiske fylkesvise verneplaner. Fire av de mest utsatte naturtypene; våtmarker, myr, sjøfugl og edellauvskog ble prioritert. I tillegg skal det utarbeides verneplan for havstrand/elvedeltaer i Møre og Romsdal fordi dette er en svært truet naturtype og hvor en i dette fylket finner de beste restområdene. Kystverneplaner utarbeides for å sikre en bedre samordning av det fylkesvise verneplanarbeidet som berører kystområdene i Nordland og Troms.
Kostnadene til erstatningsutbetalinger som følge av rådighetsinnskrenkninger utgjør de største utgiftene i forbindelse med vernesakene. Erstatningsutbetalingene har økt bl.a. som følge av at:
| - |
vern i større grad enn tidligere berører områder som nyttes til næringsvirksomhet, |
| - |
rettspraksis dreier mot at grunneiere får høyere erstatning som følge av vernetiltak, |
| - |
rettspraksis dreier mot at grunneiere får erstatning for rådighetsinnskrenkning uten at det har vært åpenbart at vesentlighetsterskelen har vært overskredet, |
| - |
endringene i eksproriasjonserstatningsloven som Stortinget vedtok våren 1997 forventes å føre til økte erstatningsutbetalinger ved fredning av naturreservater, naturminner og biotopvern. |
Ovennevnte har medført at anslag på fremtidige utbetalinger knyttet til allerede gitte tilsagn under post 32 er økt i forhold til det som er ført opp i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Det foreslås i denne forbindelse en økning av tilsagnsfullmakten under post 32 med 15,930 mill. kroner slik at samlet tilsagnsfullmakt for posten utgjør 51,105 mill. kroner for 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget til tilsegnsfullmakt til kap. 1427 post 32, jf. framlegg XI.
17.6.3 Post 67 Lokal Agenda 21, tilskot til Aksjon vannmiljø, kan overførast
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for å dekke et merbehov under kap. 1427 post 01. Se omtale under kap. 1427 post 01.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 17.6.1.
17.6.4 Post 73 Erstatningar og førebyggjande tiltak mot rovviltskadar, kan overførast
Rovvilterstatningar
Samandrag
Tallet på dokumenterte og sannsynliggjorte skader på bufe og tamrein har økt de seinere årene, og det har vist seg vanskelig å budsjettere det samlede erstatningsbeløpet. Det har derfor i en årrekke vært behov for tilleggsbevilgninger. Dette er situasjonen også i 1998, der deler av erstatningsoppgjøret for sau i 1997, og for tamrein i reindriftsåret 1996-97, har blitt belastet 1998-budsjettet gjennom utbetaling tidlig i 1998.
Til dekning av erstatningsoppgjøret for tamrein i 1998, som gjelder reindriftsåret 1997-98, er det som følge av etterslep fra foregående år samt utbetalinger som følge av klagebehandling, behov for en tilleggsbevilgning på 7,0 mill. kroner. Til dekning av erstatningsoppgjøret for sau i 1998 er det som følge av etterslep fra foregående år behov for en tilleggsbevilgning på 7,5 mill. kroner.
De nevnte beløpene forutsetter at verken skadenivået (målt i totalt antall erstattede dyr) eller erstatningssatsene pr. dyr øker i 1998.
Det vises til Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (1996-1997) Om rovviltforvaltningen, jf. Innst.S.nr.301 (1996-1997) der Stortinget ba Regjeringen fremme forslag om lovhjemling av retten til rovvilterstatning. Forslag til lovhjemmel vil bli fremmet for Stortinget slik at denne kan behandles i vårsesjonen 1999. Regjeringen tar sikte på å bedre rovvilterstatningene allerede i erstatningsoppgjøret for 1998, og det foreslås i denne forbindelse en tilleggsbevilgning på til sammen 5,7 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegga nedanfor.
Omstillingstiltak
Samandrag
Ved behandlingen av St.meld. nr. 35 (1996-1997) gikk Stortinget inn for at alle utgifter ved forebyggende tiltak som er en følge av rovdyrpolitikken, skal bevilges over Miljøverndepartementets budsjett (jf. Innst.S.nr.301 (1996-1997)). Et viktig ledd i arbeidet med forebyggende tiltak vil være omlegging fra sauehold til melkeproduksjon i rovviltutsatte områder. For å gi rovdyrutsatte saueprodusenter muligheten til å legge om produksjonen, ble det i forbindelse med jordbruksavtalen for 1997 satt av en kvote på 1 mill. liter kumelk til dette formålet. For å dekke utgiftene til oppkjøp av melkekvoter samt tilskudd til å finansiere omleggingen av driftsapparatet på aktuelle bruk, foreslås det at det bevilges 5,0 mill. kroner på kap. 1427 post 73.
Bevilgningen skal omfatte investeringstilskudd til driftsomlegging fra sau til kumelkproduksjon som er begrunnet i store tap voldt av rovvilt, samt utgifter til oppkjøp av melkekvoter.
Med bakgrunn i ovennevnte foreslås en tilleggsbevilgning på til sammen 25,2 mill. kroner på kap. 1427 post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader. Av dette foreslås 5,0 mill. kroner omdisponert fra kap. 1406 post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegga nedanfor.
Standpunkttabell, avsnitt 17.6.4
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 1427 |
73 |
|
| |
1 |
Erstatning, tamrein |
+7,0 |
+7,0 |
+7,0 |
+7,0 |
+7,0 |
+7,0 |
+7,0 |
| |
2 |
Erstatning, sau |
+7,5 |
+7,5 |
+7,5 |
+7,5 |
+7,5 |
+7,5 |
+7,5 |
| |
3 |
Rovvilterstatninger |
+5,7 |
+5,7 |
+5,7 |
0,0 |
+5,7 |
+5,7 |
+5,7 |
| |
4 |
Omstillingstiltak |
+5,0 |
+5,0 |
+5,0 |
0,0 |
+5,0 |
+5,0 |
+5,0 |
| |
5 |
Ytterligere økninger |
0 |
+5,0 |
0 |
0 |
0 |
+5,0 |
0 |
| |
|
Sum post 73 |
+25,2 |
30,2 |
+25,2 |
+14,5 |
+25,2 |
+30,2 |
+25,2 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 25,2 mill. kroner under under kap. 1427 post 73. (subsidiær støtte)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foreslått en tilleggsbevilgning på til sammen 25,2 mill. kroner til erstatninger og forebyggende rovviltskader. Fordi det allerede tidlig på sommeren er registrert skader blant annet i Hedmark, mener disse medlemmer at de forebyggende tiltakene må styrkes med ytterligere 5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning |
| |
|
(jf. kap. 4427) |
| |
73 |
Erstatninger og forebyggende tiltak mot |
| |
|
rovviltskader, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
kr |
30.200.000 |
| |
|
fra kr 72.802.000 til kr 103.002.000 |
|
|
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 1427 post 73. (subsidiær støtte)
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan støtte bevilgningen på 14,5 mill. kroner, som er etterslep fra 1997, men går imot den ytterligere bevilgning på 11 mill. kroner, og legger prinsipielt til grunn at det ikke er holdbart at enhver ny oppgave fordrer en ny bevilgning. Oppgaver må finne sin plass i en ordinær prioritering innenfor vedtatt ramme.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning |
| |
|
(jf. kap. 4427) |
| |
73 |
Erstatninger og forebyggende tiltak mot |
| |
|
rovviltskader, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
kr |
14.500.000 |
| |
|
fra kr 72.802.000 til kr 87.302.000 |
|
|
17.6.5 Post 76 Tilskot til kulturlandskapstiltak, kan overførast
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 1,4 mill. kroner for å dekke merbehovet under kap. 1427 post 01. Se omtale under kap. 1427 post 01.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 17.6.1.
17.7 Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
Post 33 Statlege erverv/erstatningar, tiltak, kan overførast
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner. I tillegg vil overførte midler på 1,3 mill. kroner ikke bli benyttet. Dette mindreforbruk sammen med nedsettelse av bevilgningen, vil gi grunnlag for økt bevilgning under kap. 1429 post 73. Se omtale under kap. 1429 post 73.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader nedanfor under post 73.
Post 72 Vern og sikring av freda og bevaringsverdige kulturminne og kulturmiljø, kan overførast, kan nyttast under kap. 1429 post 21
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 1,4 mill. kroner for å dekke merbehovet under kap. 1429 post 73. Se omtale under kap. 1429 post 73.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader nedanfor under post 73.
Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overførast, kan nyttast under kap. 1429 post 21
Samandrag
I statsbudsjettet for 1998 er det bevilget 3,453 mill. kroner på post 73 Brannsikring og beredskapstiltak. For å sikre drift og oppgradering av brannsikringsanleggene i stavkirkene foreslås det å omdisponere til sammen 3,2 mill. kroner til post 73 med 1,8 mill. kroner fra kap. 1429 post 33 Statlige erverv/erstatninger (hvorav 1,3 mill. kroner er overførte midler) og 1,4 mill. kroner fra kap. 1429 post 72 Vern og sikring av fredete kulturminner og kulturmiljøer.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader nedanfor.
Standpunkttabell, avsnitt 17.7 (* Post 33, 72 og 73 *)
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 1429 |
33 |
Statlige erverv |
-0,5 |
-0,5 |
-0,5 |
-0,5 |
-0,5 |
-0,5 |
-0,5 |
| |
72 |
Vern og sikring |
-1,4 |
-1,4 |
-1,4 |
-1,4 |
-1,4 |
-1,4 |
-1,4 |
| |
73 |
Brannsikring m.v. |
+3,2 |
+3,2 |
+3,2 |
0,0 |
+3,2 |
+3,2 |
+3,2 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Komiteen sluttar seg til framlegga i proposisjonen til løyvingar under kap. 1429 postane 33 og 72.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen til løyving under post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor kapittelet eller utstå til den ordinære budsjettbehandling og vil stemme imot forslaget i proposisjonen under post 73.
Post 74 Vernebygg domkyrkjeruinane på Hamar, kan overførast
Samandrag
Oppføringen av vernebygget over Hamar domkirkeruin er nå inne i en avsluttende fase og er planlagt å stå ferdig i juli 1998.
Over statsbudsjettet er det bevilget til sammen 51,9 mill. kroner med 15,0 mill. kroner i 1996, 29,8 mill. kroner i 1997 og 7,1 mill. kroner i 1998. I tillegg foreligger det en testamentarisk gave og sponsormidler fra Hamar-regionen på til sammen 16,9 mill. kroner. Til sammen utgjør dette 68,8 mill. kroner.
Nye kostnadsberegninger viser at de endelige prosjektkostnader anslås til om lag 76 mill. kroner. I tillegg er det påløpt merkostnader til arkeologiske utgravninger på 9,5 mill. kroner. Det er også behov for dekning av driftsutgifter på 0,6 mill. kroner for 1998. Dette gir en sluttsum på til sammen 86,1 mill. kroner for vernebygget over Hamarruinen.
Årsakene til kostnadsøkningen på 17,3 mill. kroner i forhold til tidligere anslag, jf. bl.a. St.prp. nr. 63 (1996-1997) er flere. Det er første gang det reises denne type bygg, noe som har medført en lengre prosjekteringsfase og lengre byggetid enn tidligere beregnet. Det har ifølge Statsbygg ikke vært mulig å bruke referanser og erfaringer fra lignende bygge- og anleggsprosjekter. Bl.a. har kostnadsutviklingen på glass- og stålmaterialet i vernebygget samt valutakursendringer vært vanskelig å forutse. Dette har medført betydelige tilleggskostnader. Det har også vist seg nødvendig med mer omfattende arkeologiske utgravninger i grunnen enn tidligere antatt.
I lys av ovennevnte foreslås det en sluttbevilgning på til sammen 17,3 mill. kroner på kap. 1429 post 74 Vernebygget over domkirkeruinen på Hamar.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1429 post 74 med 17,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor kapittelet eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyvelse av bevilgningen under kap. 1429 post 74.
17.8 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
Post 39 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under kap. 1441 post 71
Samandrag
Kartleggingsfasen for « gamle synder » og vraktiltak er over. For å kunne øke innsatsen med hensyn til konkrete opprydningstiltak der det ikke finnes noen eier, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1441 post 39 med 4,996 mill. kroner mot at overførte midler under kap. 1441 post 61, kap. 1441 post 70 og kap. 1443 post 60 ikke benyttes med hhv. 3,470 mill. kroner, 0,657 mill. kroner og 0,869 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1441 post 39 med 4,996 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil stemme imot den foreslåtte forhøyelsen under kap. 1441 post 39.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor kapitlet eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Post 61 Tilskot til kommunale tiltak for avfall og spesialavfall, kan overførast
Samandrag
Tilskuddsordningen under denne posten er nedlagt, men det er overført 6,836 mill. kroner fra 1997 på denne posten. Disse midlene forutsettes ikke benyttet i 1998. Dette gir grunnlag for tilsvarende økt bevilgning på kap. 1427 post 01, kap. 1441 post 39 og kap. 1441 post 62 med hhv. 2,0 mill. kroner, 3,470 mill. kroner og 1,366 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen har ingen merknader.
Post 62 Lokal Agenda 21, tilskot til utvikling av miljøvennlege lokalsamfunn, kan overførast
Samandrag
For å kunne støtte opp om arbeidet med utvikling av miljøvennlige lokalsamfunn, foreslås det å øke post 62 med 1,366 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1441 post 61.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1441 post 62 med 1,366 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor kapitlet eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelsen under kap. 1441 post 62.
Post 64 Aksjon Jærvassdraget
Samandrag
Prosjektene som bevilgningen under denne posten nyttes til er av en slik karakter at de normalt ikke vil kunne fullføres i løpet av bevilgningsåret. Det foreslås derfor at stikkordet « kan overføres » knyttes til posten.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg XIII.
Post 70 Tilskot til utvikling av miljøteknologi, kan overførast
Samandrag
Tilskuddsordningen under denne posten er avviklet. Overførte midler på 0,657 mill. kroner vil ikke bli benyttet. Dette mindreforbruket ses i sammenheng med forslag om økt bevilgning på kap. 1441 post 39.
Merknader frå komiteen
Komiteen har ingen merknader.
17.9 Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 1,496 mill. kroner for å dekke merbehovet under kap. 1400 post 01. Se omtale under kap. 1400 post 01.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 17.1.
Post 70 Tilskot til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennleg produksjon og forbruk, kan overførast
Samandrag
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1442 post 70 med 0,815 mill. kroner, jf. forslag om økte inntekter under kap. 4400 post 02.
I tråd med Norsk Spesialavfallslagers vedtekter vil midlene bli brukt til tilskudd til selskapet Norsk Avfallshandtering (NOAH), jf. omtale under kap. 4400 post 02.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 17.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Post 90 Auka aksjekapital i selskapet Norsk Avfallshandtering A/S
Samandrag
Private aksjonærer har gått inn med mer aksjekapital enn forutsatt på bevilgningstidspunktet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1442 post 90 med 1,573 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1442 post 90 med 1,573 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til B.innst.S.nr.9 (1997-1998) og forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre om gradvis salg av statens eiendeler i Norsk avfallshåndtering AS. Disse medlemmer er tilfreds med at private aksjonærer har gått inn med mer kapital enn flertallet forutsatte den gang, og støtter Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 1,573 mill. kroner.
17.10 Kap. 1443 Miljøovervaking og akutt forureining
Post 60 Tilskot til kommunale beredskapstiltak, kan overførast
Samandrag
Tilskuddsordningen under denne posten er avviklet. Overførte midler på 0,869 mill. kroner vil bli stående ubenyttet. Dette mindreforbruket ses i sammenheng med forslag om økt bevilgning på kap. 1441 post 39.
Merknader frå komiteen
Komiteen har ingen merknader.
17.11 Kap. 1449 Refusjonsordningar for spesialavfall - bilvrak og spillolje
Post 71 Presse- og transportstøtte til biloppsamlingssystemet
Samandrag
Det foreslås en administrativ endring av biloppsamlingssystemet som gir budsjettmessige konsekvenser i form av « merinntekter » mot tilsvarende økte « merutgifter », jf. omtale under kap. 4449 post 08. Endringen vil ikke medføre høyere aktivitetsnivå i biloppsamlingssystemet, men innebærer at Statens forurensningstilsyn vil motta oppgjør fra kjøperne av bilvrakene, fragmenteringsanleggene, som tidligere betalte til selskapene som driver pressing og transport av vrak etter kontrakt med Statens forurensningstilsyn. Netto utbetaling av støtte fra staten vil bli den samme. Endringen foreslås for å opprettholde markedsmekanismen i biloppsamlingssystemet, slik at statens utbetaling av støtte til systemet holdes på lavest mulig nivå.
Det foreslås derfor å øke kap. 1449 post 71 med 14,0 mill. kroner som tilsvarer forventede utgifter for et halvt år.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1449 post 71 med 14,0 mill. kroner, og å løyve same beløp under kap. 4449 ny post 08.
17.12 Kap. 4449 Refusjonsordningar for spesialavfall - bilvrak og spillolje
Post 08 Inntekter i tilknytning til salg av bilvrak (NY)
Samandrag
Det vises til omtale under kap. 1449 post 71. Det foreslås å opprette en ny post 08 under kap. 4449 med en inntektsbevilgning på 14,0 mill. kroner som tilsvarer økningen under kap. 1449 post 71.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 17.11.
17.13 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging (jf. kap. 4463)
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 1,724 mill. kroner for å dekke merbehovet på kap. 1400 post 01. Se omtale under kap. 1400 post 01.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 17.1.
Post 63 Lokal Agenda 21, utvikling av miljøbyar
Samandrag
På bakgrunn av at tilsagnsrammen på kap. 1463 post 63 ikke blir benyttet fullt ut, foreslås det å redusere tilsagnsfullmakten med 5,4 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere tilsegnsfullmakta under kap. 1463 post 63, jf. framlegg XI.
17.14 Kap. 1465 Statens kjøp av tenester i Statens kartverk
Post 21 Betaling for statsoppdraget
Samandrag
Det foreslås et kutt i statens kjøp av tjenester i Statens kartverk på 4,5 mill. kroner. Dette vil redusere aktivitetsnivået i Kartverket noe, bl.a. vil overgangen til digitale kart på sjøen og på land trekke ut i tid.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1465 post 21 med 4,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for en raskere overgang til digitale sjøkart, og går i mot Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte vil bemerke at reduksjon i statens tjenestekjøp i Statens kartverk er uforståelig. Sjøkartene vi seiler etter på kysten er basert på opptil 100 år gamle måledata. Selv om man nå lager elektroniske sjøkart blir disse like unøyaktige som de gamle. Oppmålingsaktiviteten på kysten og på Svalbard må økes betraktelig for å sikre en sikker ferdsel på sjøen og dette medlem går imot reduksjon. Budsjettposten burde økes betraktelig og øremerkes kartoppmåling på Norskekysten og Svalbard.
17.15 Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvalting
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med 1,557 mill. kroner for å dekke merbehovet på kap. 1400 post 01. Se omtale under kap. 1400 post 01.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 17.1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Samandrag
Budsjetteringen og regnskapsføringen av internasjonale oppdrag er lagt om i budsjettet for 1998.
Kap. 1470 post 21 er ført opp med 3,0 mill. kroner i 1998 til internasjonale oppdrag. Tilsvarende er det ført 3,0 mill. kroner som inntekt under kap. 4470 post 01. Begge postene er lagt ned og utgiftene og inntektene fordelt slik:
| kap. 1400.01: |
0,5 mill. kroner |
kap. 4400.09: |
0,5 mill. kroner |
| kap. 1427.01: |
0,5 mill. kroner |
kap. 4427.09: |
0,5 mill. kroner |
| kap. 1429.01: |
0,5 mill. kroner |
kap. 4429.09: |
0,5 mill. kroner |
| kap. 1441.01: |
1,5 mill. kroner |
kap. 4441.09: |
1,5 mill. kroner |
| Sum: |
3,0 mill. kroner |
Sum: |
3,0 mill. kroner |
Det er opprettet ny post 09 Internasjonale oppdrag under kap. 4400, kap. 4427, kap. 4429 og kap. 4441. Under disse postene føres alle inntekter ved internasjonale oppdrag. Internasjonale oppdrag holdes da adskilt fra oppdrag innenlands. På den måten får Miljøverndepartementet oversikt over omfanget av den internasjonale aktiviteten via etatenes rapportering.
Det er en klar sammenheng mellom de respektive utgiftspostene (01-postene) og inntektspostene (09-postene) og utgiftsnivået under 01-postene er avhengig av at man oppnår inntektene under 09-postene. Dersom inntekten ikke oppnås, skal utgiftene reduseres tilsvarende.
Denne ordningen vil medføre at etatene får ansvaret for å budsjettere alle sine internasjonale oppdrag på lik linje med etatenes øvrige virksomhet.
Merknader frå komiteen
Komiteen tar dette til orientering.
17.16 Kap. 2422 Statens miljøfond
Post 50 Statens miljøfond, grunnkapital Post 90 Statens miljøfond, lån
Samandrag
I statsbudsjettet for 1998 ble det foreslått å opprette Statens miljøfond med formål å stimulere til utvikling og bruk av ny miljøteknologi. Miljøfondet ble vedtatt opprettet som en låneordning med en låneramme på 500 mill. kroner og en grunnkapital på 100 mill. kroner. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) skal forvalte ordningen.
Det foreslås at kap. 2422 post 50 Statens miljøfond, grunnkapital reduseres med 50,0 mill. kroner og kap. 2422 post 90 Statens miljøfond, lån reduseres med 250,0 mill. kroner.
Som regel tar det noe tid fra et lån er innvilget til lånet utbetales til lånesøker. Dette medfører at en ved utløpet av budsjettåret kan ha utestående lånetilsagn som ikke vil bli utbetalt før året etter. Det foreslås derfor en tilsagnsfullmakt på 150,0 mill. kroner i 1998 under kap. 2422 post 90.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget om tilsegnsfullmakt på 150 mill. kroner i 1998 under kap. 2422 post 90, jf. framlegg XII.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 2422 post 50 med 50 mill. kroner, og å redusere kap. 2422 post 90 med 250 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.150 (1997-1998) « om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, dugnad for framtida », hvor flertallet er svært opptatt av at det må satses på alternativ fornybar energi. Komiteen ønsker at Norge skal dekke sitt kraftbehov gjennom fornybare energikilder og komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sier følgende om hva som må til:
|
« Dette må skje gjennom økt satsing på småkraftverk, kraftig økning i enøk-innsatsen, økt bruk av varmepumpeteknologi og satsing på nye fornybare energikilder som bioenergi, vindkraft og solenergi. » |
Dette medlem mener at opprettelsen av Statens Miljøfond er et viktig bidrag i dette arbeidet, men det forutsetter at det stilles tilstrekkelig midler til disposisjon for slike tiltak. Dette medlem vil gå mot det foreslåtte kutt på kap. 2422 postene 50 og 90.
Dette medlem vil, ut fra en mistanke om at Sosialistisk Venstrepartis forslag om ikke å redusere bevilgningen trolig faller, subsidiært støtte framlegg XII om økt tilsagnsfullmakt.
18.1 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Samandrag
Ferdigstillelsen av rehabiliteringen av Slottet er forskjøvet i forhold til opprinnelige planer. Dette tilsier at prosjektstaben/konsulentbistand for Inventarprosjektet på Slottet hvis framdrift avhenger av rehabiliteringsarbeidene, vil bli beholdt i hele 1998. Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 11 post 21 med 1,5 mill. kroner.
Post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald
Samandrag
Det er avdekket et snarlig behov for å få utført mindre vedlikeholdstiltak på deler av Slottsforvaltningens bygningsmasse, samt behov for å anskaffe et dataprogram som skal bistå med oppfølging av drift og vedlikehold av de mange tekniske anlegg på Slottet. Sistnevnte henger sammen med de pågående rehabiliteringsarbeidene og ønsket om høy teknisk sikkerhet på Slottet. Bevilgningen foreslås økt med 2,3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 11 post 45 med 2,3 mill. kroner.
18.2 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Samandrag
Konkurransetilsynet har de tre siste år hatt betydelige problemer med inneklima i hovedkontorets lokaler, som har vært til stor belastning for etaten og de ansatte. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i denne forbindelse måtte omdisponere midler innenfor departementsområdets rammer for å styrke Konkurransetilsynets budsjett som kompensasjon for de økte utgifter inneklimaproblemene har påført Konkurransetilsynet. Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet post 21 reduseres med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 1550 Konkurransetilsynet, jf. omtale under kap. 1550 Konkurransetilsynet.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1500 post 21 med 1 mill. kroner, og å auke kap. 1550 post 01 med same beløp.
18.3 Kap. 4500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Post 01 Sal av publikasjonar og tenester
Samandrag
Departementet hadde tidligere inntekter under post 01 i forbindelse med salg av publikasjoner knyttet til STILO. Denne enheten er overført til Statskonsult. Ved en inkurie er det budsjettert inntekter under post 01 i 1998. Bevilgningen under posten foreslås satt ned til kr 0.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å sette inntekter under kap. 4500 post 01 til kr 0.
18.4 Kap. 1503 Tilskot til tenestemannsorganisasjonane sine opplysnings- og utviklingsfond
Post 70 Tilskudd
Samandrag
| |
Gj.sn. reg.lønn |
Gj.sn. reg.lønn |
Utførte årsverk |
Reg.lønnsmasse |
| |
pr 1.10.97 |
pr avtaleår |
|
1 |
| |
heltidsansatte |
| SST |
19.184 |
230.208 |
152.979 |
35.216.989.632 |
| STS/H |
19.765 |
237.180 |
1.061 |
251.647.980 |
| STS/U |
20.185 |
242.220 |
83.680 |
20.268.969.600 |
| Diverse |
19.184 |
230.208 |
3.392 |
780.865.536 |
| SUM |
|
|
241.112 |
56.518.472.748 |
| 1 |
Regulativ lønnsmasse pr. 1.10.97.
|
Det er foretatt nytt overslag av det tariffestede tilskuddet med utgangspunkt i regulativlønnsmassen pr. 1. oktober 1997, jf. tabellen ovenfor. Tallet på årsverk har økt med 5.410 fra 1. oktober 1996 til 1. oktober 1997. Bevilgningen skal etter gjeldende tariffavtale være 0,24 % av lønnsmassen. Dette utgjør nå 135,644 mill. kroner.
Det foreslås iht. dette en tilleggsbevilgning på kroner 9,665 mill. kroner slik at bevilgningen under kap. 1503 post 70 økes fra kroner 125,979 mill. kroner til 135,644 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1503 post 70 med 9,665 mill. kroner.
18.5 Kap. 1510 Fylkesmannsembeta
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
I St.prp. nr. 25 (1997-1998) ble det redegjort for engangsutgifter og varig økte driftsutgifter for fylkesmannsembetet i Vest-Agder som følge av en større flytteoperasjon blant statsetater i Kristiansand. De økte driftsutgiftene foreslås også kompensert for 1998. Ved inkurie ble bundne husleieutgifter knyttet til embetene i Oppland og Finnmark betalt for sent til å komme med i statsregnskapet for 1997. Embetene foreslås kompensert for at denne betalingen belaster budsjettet for 1998.
Bevilgningen foreslås økt med samlet 4,8 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1510 post 01 med 4,8 mill. kroner.
18.6 Kap. 1521 Statens informasjonsteneste
Post 01 Driftsutgifter og Post 21 Spesielle driftsutgifter
Samandrag
13. juli 1994 nedsatte Arbeids- og administrasjonsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle se på statens organisering og håndtering av fredstidskriser. Gruppen avla sin rapport i desember 1995. En av konklusjonene var at det burde opprettes en kompetanseenhet for Kriseinformasjon i Statens informasjonstjeneste. Enheten foreslås opprettet ved en omdisponering innenfor B.innst.S.nr.I sin budsjettramme. I tillegg til dette har B.innst.S.nr.I foretatt en omstilling av virksomheten slik at de i dag har flere oppdrag enn de kan klare, og det foreslås derfor at Statens informasjonstjeneste får anledning til å omdisponere midler for i alt fire stillinger. Det dreier seg totalt om et beløp på 1,9 mill. kroner, som foreslås overført fra post 21 til post 01.
Det foreslås en omdisponering på i alt 1,9 mill. kroner fra kap. 1521 post 21 til post 01 under samme kapittel.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1521 post 21 med 1,9 mill. kroner, og å auke kap. 1521 post 01 med same beløp.
18.7 Kap. 1522 Statens forvaltingsteneste
Post 01 Driftsutgifter
Flytting av Fiskeridepartementet
Samandrag
I St.prp. nr. 63 (1996-1997) ble det orientert om den permanente flyttingen av Fiskeridepartementet (FID) fra R4 til Grubbegt. 1, jf. også omtale under kap. 2445 Statsbygg både i St.prp. nr. 63 (1996-1997) og i denne proposisjonen. Kostnadene ved flytteoperasjonen ble i St.prp. nr. 63 (1996-1997) grovt anslått til 10,5 mill. kroner, hvorav 8 mill. kroner i engangsutgifter. Det er i ettertid konstatert at forannevnte ikke er tilstrekkelig til å dekke Statens forvaltningstjenestes (Fts) utgifter ved flyttingen av FID. Ekstrautgiftene er i hovedsak knyttet til tidligere flytting enn opprinnelig planlagt, sikkerhetsutstyr og ytterligere utstyring av FIDs nye kontorlokaler. Bevilgningen foreslås økt med 5,2 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1522 post 01 med 5,2 mill. kroner.
18.8 Kap. 1541 Pensjoner av statskassa
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Ved en inkurie var bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (1997-1998) basert på en uriktig fordeling mellom kap. 1541 og kap. 1542. Dette anbefales korrigert ved at bevilgningen under kap. 1541 post 01 settes ned med 30,6 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1541 post 01 med 30,635 mill. kroner.
18.9 Kap. 1542 Tilskot til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordninga for apoteketaten
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Statens Pensjonskasse (SPK) har oppdatert bevilgningsanslagene på de ulike postene under kap. 1542, bl.a. med utgangspunkt i regnskapet for 1997. Bevilgningen på post 01 foreslås på denne bakgrunn satt ned med 115,3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1542 post 01 med 115,3 mill. kroner.
Post 70 For andre medlemer av Statens Pensjonskasse
Samandrag
Jamfør forklaring under post 01. Bevilgningen foreslås satt ned med 12,9 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1542 post 70 med 12,9 mill. kroner.
Post 72 For lærarar i grunnskolen
Samandrag
Jamfør forklaring under post 01. Bevilgningen foreslås satt ned med 35,9 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1542 post 72 med 35,9 mill. kroner.
18.10 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring
Post 01 Premie yrkesskadeforsikring
Samandrag
Endelig fastsetting av premie for 1998 tilsier lavere inntekter enn opprinnelig budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 7,5 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 4546 post 01 med 7,5 mill. kroner.
18.11 Kap. 1550 Konkurransetilsynet
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Konkurransetilsynet har de tre siste år hatt betydelige problemer med inneklima i hovedkontorets lokaler, som har vært til stor belastning for etaten og de ansatte. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i denne forbindelse måtte omdisponere midler innenfor departementsområdets rammer for å styrke Konkurransetilsynets budsjett som kompensasjon for de økte utgiftene inneklimaproblemene har påført Konkurransetilsynet. Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet post 21, reduseres med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 1550 Konkurransetilsynet post 01, jf. omtale under kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 18.2.
18.12 Kap. 1580 Bygg utanfor husleigeordninga
Post 30 Igangsetting av byggeprosjekt
Utbedringar ved Bygdø kongsgård
Samandrag
Det er konstatert et snarlig behov for utbedringer av vann- og kloakksystemet ved Bygdø kongsgård. Kostnadene ved utbedringene er anslått til 4,5 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med dette beløp.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1580 post 30 med 4,5 mill. kroner.
Post 31 Vidareføring av byggeprosjekt
a) Ambassaden i Berlin, felles nordisk anlegg
Samandrag
I forbindelse med at den tyske statsadministrasjonen flytter fra Bonn, bygges det et felles nordisk ambassadeanlegg i Berlin. I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er prosjektet oppført med godkjent kostnadsramme pr. 1. juli 1998 på 56,7 mill. kroner eksklusive tomt. I tillegg kommer tomtekostnaden på 28 mill. kroner. Grunnet økning i prosjektets felleskostnader som deles forholdsmessig mellom de nordiske land, er det behov for å utvide kostnadsrammen med 6,3 mill. kroner. Kostnadsrammen inkl. tomt foreslås etter dette utvidet til 91 mill. kroner pr. 1. juli 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen tar dette til orientering.
b) Havforskingsinstituttet i Bergen, Trafikkovervakingssentral på Kvitsøy
Samandrag
Ved en inkurie er byggeprosjektene ved henholdsvis Havforskningsinstituttet i Bergen og Trafikkovervåkningssentralen på Kvitsøy ført opp under feil kapittel i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Førstnevnte prosjekt inngår i husleieordningen og bevilgningen skulle vært oppført under kap. 2445 i stedet for kap. 1580, mens Kvitsøysentralen ikke inngår i husleieordningen og bevilgningen skulle vært oppført under kap. 1580 i stedet for kap. 2445. Foreslått bevilgning i 1998 til de to prosjektene er tilnærmet lik, og ytterligere bevilgningsendringer pga. ombyttingen anses derfor som unødvendig.
Merknader frå komiteen
Komiteen tar dette til orientering.
18.13 Kap. 2445 Statsbygg
18.13.1 Post 24 Driftsresultat
Innlemmelse av nye eiendommer i husleieordningen m.m.
Samandrag
Driftsbudsjettet må revideres på grunn av økte husleieinntekter fra nye eiendommer i husleieordningen. Dette gjelder Politihøgskolens utdanningssenter i Nord-Odal under Justisdepartementet (JD) som er tatt inn i ordningen fra 1. januar 1998, og Kunsthøgskolen i Bergen under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) som skal tas inn i ordningen fra 1. juli 1998. I tillegg må det foretas justeringer på driftsbudsjettet grunnet renteendringer og endringer i investeringsnivået i forhold til opprinnelig budsjett. Endringene på driftsbudsjettet kan oppsummeres til:
| |
|
|
(i 1.000 kr) |
| |
|
Vedtatt |
|
Revidert |
| |
|
budsjett 1998 |
Endring |
budsjett 1998 |
| 24.1 |
Driftsinntekter |
-1.977.654 |
-4.449 |
-1.982.133 |
| 24.4 |
Renter av statens kapital |
146.365 |
-17.767 |
128.598 |
| 24.5 |
Til investeringsformål |
970.722 |
4.449 |
975.171 |
| 24.6 |
Til reguleringsfond |
58.005 |
17.767 |
75.772 |
| Post 24 |
|
-10.000 |
0 |
-10.000 |
Endringene på driftsbudsjettet innebærer samtidig at bevilgningen på kap. 5445 post 39 må økes med 4,5 mill. kroner, bevilgningen på JDs kap. 442 post 01 må økes med 0,9 mill. kroner og KUFs kap. 273 post 01 må økes med 3,6 mill. kroner, jf. omtale under disse kapitlene.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til dei framlagde endringane innanfor post 24.
Komiteen har elles ingen merknader.
18.13.2 Post 31 Vidareføring av byggeprosjekt
a) Faseforskyvingar
Statsbygg har foretatt en revisjon av forventet forbruk til igangsatte byggeprosjekter som sorterer under kap. 2445, og det er konstatert forsinket framdrift for flere prosjekter som tilsier at bevilgningen kan settes ned. Faseforskyvningene kan bl.a. forklares med endrede planforutsetninger og kapasitetsproblemer grunnet den meget store aktiviteten i bygge- og anleggsbransjen. Dette medfører et redusert bevilgningsbehov på 150 mill. kroner.
b) Lager/deponi for lågt og middels radioaktivt avfall i Himdalen
I St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) ble kostnadsrammen for prosjektet foreslått utvidet til 61,6 mill. kroner pr. 1. juli 1998, men uten at bevilgningen samtidig ble oppjustert i samsvar med utvidet kostnadsramme og forsert framdrift. Dette medfører en økning med 8 mill. kroner.
c) Asylmottak ved Gardermoen
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er det oppgitt en kostnadsramme for prosjektet på 102,3 mill. kroner eksklusive tomt pr. 1. juli 1998. Statsbygg har nå sluttført forhandlingene om kjøp av Onsrud leir, en tidligere militærforlegning i Ullensaker kommune. Forannevnte innebærer at det foreligger behov for bevilgning til tomtekjøp i inneværende termin. Bevilgningen til prosjektet foreslås økt med 12,5 mill. kroner.
d) Rehabilitering av Grubbegt. 1 - flytting av Fiskeridepartementet
I St.prp. nr. 63 (1996-1997) ble det orientert om den permanente flyttingen av Fiskeridepartementet (FID) fra R4 til Grubbegt. 1, jf. også omtale i St.prp. nr. 63 (1996-1997) og i denne proposisjonen under kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste. Kostnadsrammen for rehabiliteringen av Grubbegt. 1 ble i St.prp. nr. 63 (1996-1997) foreslått oppjustert til 41 mill. kroner. I ettertid har man kommet til at det er hensiktsmessig med en mer omfattende rehabilitering av bygget enn tidligere lagt til grunn. Bl.a. er det ønskelig at 3. etasje blir rehabilitert til samme standard som de øvrige etasjer i bygget. I tillegg er det nødvendig å installere et reserveaggregat. De deler av bygget som ikke fylles opp av FID, vil etter hvert bli tatt i bruk av andre departementer i Regjeringskvartalet med plassmangel. Totalt foreslås kostnadsrammen for rehabiliteringen av Grubbegt. 1 utvidet med 15 mill. kroner, til 56 mill. kroner pr. 1. juli 1998. Bevilgningen til prosjektet foreslås økt med 15 mill. kroner.
e) Vannbåren oppvarming i tinghus på Lillehammer og Hamar
På vegne av Justisdepartementet (JD) er det under oppføring nye tinghus i henholdsvis Lillehammer og Hamar. Byggene ble igangsatt etter en prosess der Statsbygg i sin tid konkurrerte mot private om oppdragene. Statsbygg vant anbudskonkurranse med en løsning som innebar elektrisk oppvarming i de to byggene. Regjering ønsker imidlertid å legge til rette for at nybygg som oppføres for utleie til statlige leietakere, heretter skal planlegges med vannbåren oppvarming. Dette både av miljøhensyn og fordi dette gir en fleksibel form for oppvarming. Statsbygg har anslått ekstrakostnadene ved å installere vannbåren oppvarming i de to byggene nå til 7,5 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke samlet bevilgning til de to prosjektene med 6,5 mill. kroner. I tillegg forutsettes 1 mill. kroner stilt til disposisjon over Olje- og energidepartementets budsjett.
Bevilgningen på post 31 foreslås netto satt ned med 108 mill. kroner, jf. punktene a)-e) ovenfor.
Merknader frå komiteen
Standpunkttabell, avsnitt 18.13.2, kap. 2445 post 31
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
for- |
|
Sp, V |
| |
|
|
slag |
| |
|
|
mill |
| |
|
|
kr |
| 2445 |
31 |
|
| |
1 |
Fase |
| |
|
forskyvninger |
-150,0 |
+150,0 |
-150,0 |
-150,0 |
-150,0 |
-150,0 |
-150,0 |
| |
2 |
Himdalen |
+8,0 |
+8,0 |
+8,0 |
+8,0 |
+8,0 |
+8,0 |
+8,0 |
| |
3 |
Asylmottak |
| |
|
Gardermoen |
+12,5 |
+12,5 |
+12,5 |
0 |
+12,5 |
+12,5 |
+12,0 |
| |
4 |
Fiskeridep, |
| |
|
Grubbegt. 1 |
+15,0 |
+15,0 |
+15,0 |
+15,0 |
+15,0 |
+15,0 |
+ 15,0 |
| |
5 |
Tinghus, |
| |
|
Lillehammer og |
| |
|
Hamar, vannbåren |
| |
|
oppvarming |
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
| |
6 |
Ytterligere |
| |
|
reduksjon |
0 |
-81,5 |
-81,5 |
-81,5 |
-81,5 |
0 |
0 |
| |
|
Sum post 31 |
-108,0 |
-189,5 |
-189,5 |
-202,0 |
-189,5 |
-108,0 |
-108,0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:
| Kap. 2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
189.500.000 |
| |
|
fra kr 886.740.000 til kr 697.240.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 2445 post 31 med 108 mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande framlegg:
| Kap. 2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
108.000.000 |
| |
|
fra kr 886.740.000 til kr 778.740.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og finner derfor, som komiteens flertall, rom for et ytterligere kutt. Disse medlemmer forutsetter således at igangsatte prosjekter avhendes i den utstrekning det er nødvendig for å unngå utsettelser. Disse medlemmer avviser tilleggsbevilgning på 12,5 mill. kroner til asylmottak på Gardermoen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
202.000.000 |
| |
|
fra kr 886.740.000 til kr 684.740.000 |
|
|
Samlokalisering av Riksinstitusjonane
Samandrag
Stortinget har tidligere vedtatt samlokalisering av Riksinstitusjonene på Nedre Foss ved Akerselva i Oslo. I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er prosjektet oppført med en godkjent kostnadsramme pr. 1. juli 1998 på 248,7 mill. kroner. Ved beregning av kostnadsrammen var det forutsatt at eksisterende bærekonstruksjoner og fundamentering var tilstrekkelig i den bygningsmassen som skal rehabiliteres. Forutsetningene viser seg imidlertid ikke å holde, og det må bygges nye tak på bygningene. Kostnadsrammen for prosjektet foreslås på denne bakgrunn utvidet med 18,8 mill. kroner, til 267,5 mill. kroner pr. 1. juli 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Havforskingsinstituttet i Bergen, Trafikkovervåkningssentral på Kvitsøy
Samandrag
Jf. omtale av ombytting av prosjekter under kap. 1580.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 18.12.
Byggestartbevilgning, Breivika VI
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998 gjorde slikt vedtak (jf. B.innst.S.nr.2 (1997-1998)):
|
« Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med godkjenning av areal- og kostnadsramme for teorifagbygg ved UiTø og legge dette frem for Stortinget til behandling i St.prp. nr. 1 (1998-1999). » |
Disse medlemmer viser til at det er bevilget i alt 12 mill. kroner i årene 1995-98 til prosjektering av bygget. Dette medlem viser til notat fra Statsbygg datert 11. mars 1998 med framdriftsplan for « Breivika VI - østre fløy », der det forutsettes vedtak om byggestart våren 1998, for å gjøre det mulig med byggestart 3. kvartal 1998, og innflytting i « østre fløy » 3. kvartal 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Prosjekteringsbevilgning for Breivika VI for 1998 omgjøres til byggestartbevilgning, slik at bygging av østre fløy kan starte 3. kvartal 1998. »
18.13.3 Post 45 Større utstyrsskaffing og vedlikehald
Rehabiliteringa av Slottet
Samandrag
Rehabilitering av Det Kongelige Slott er et omfattende og teknisk komplisert byggeprosjekt. Dette har gitt økte kostnader utover det forutsatte på grunn av råteskader, prisstigning, utvidelser av prosjektets omfang og kompliserte bygningstekniske arbeider. Det er i prosjektet tatt høyde for en sluttkvalitet som ivaretar oppgraderingen av Slottet til en moderne og funksjonell bygning. Samtidig er viktige arkitektoniske og antikvariske kvaliteter tilbakeført til opprinnelig nivå, og arbeidene inneholder elementer av nødvendige tekniske utbedringer som følge av bygningens høye alder og manglende vedlikehold tidligere. Kostnadsrammen for prosjektet er i St.prp. nr. 1 (1997-1998) oppgitt til 272,3 mill. kroner. For de delprosjektene som er under gjennomføring, og som avsluttes i 1998, er det på grunn av forannevnte forhold konstatert behov for en tilleggsbevilgning på 40 mill. kroner. Kostnadsrammen for prosjektet foreslås på denne bakgrunn utvidet til 312,3 mill. kroner. Økningen foreslås i sin helhet dekket innenfor Statsbyggs budsjett. Departementet vil i St.prp. nr. 1 (1998-1999) fremme forslag om restbevilgning for rehabiliteringen av Slottet som sikrer fullføring av alle forutsatte arbeider i prosjektet, dvs. arvefølgeleilighetene, politiets lokaler og lysekroner i store festsal. Restarbeidene vil bli gjennomført som et eget prosjekt i løpet av 1999.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Eigedommen Landeskogen i Bygland kommune
Samandrag
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1996-1997) samtykket Stortinget i at det daværende Administrasjonsdepartementet kunne overdra eiendommen Landeskogen i Bygland kommune vederlagsfritt til kommunen, jf. romertallsvedtak VIII, pkt. 9 i proposisjonen. Pga. uklarhet omkring bruken av eiendommen ble overdragelsen imidlertid ikke gjennomført i 1997, og fullmakten ble ikke videreført i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Statsbygg har nå forhandlet fram en avtale med Bygland kommune om overdragelse av eiendommen for 0,5 mill. kroner. Eiendommen er i mars 1998 taksert til 3,3 mill. kroner inkl. to bolighus. Med bakgrunn i at det har vist seg svært vanskelig å selge eiendommen i det ordinære markedet, anses det formålstjenlig at kommunen overtar eiendommen i henhold til den avtale som nå er forhandlet fram. Stortinget inviteres til å gjøre særskilt romertallsvedtak om saken.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg XIV.
Ny Sentrum politistasjon i Oslo
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det orientert om at prosjektet ny Sentrum politistasjon i Oslo i Stortingsgt. 6 var stanset grunnet problemer med å forene antikvariske hensyn med politiets plassbehov, og at man derfor arbeidet med alternative lokaliseringsmuligheter. Det ble orientert om at både private og statlige prosjekter og bygninger ville bli vurdert. Statsbygg Invest AS har nå inngått avtale med Samvirke Livsforsikring AS og Samvirke Skadeforsikring AS om etablering av ny Sentrum politistasjon i bygg A3 som skal oppføres i Tukthuskvartalet ved Youngstorget. Justisdepartementet (JD) har akseptert leiebetingelsene, og Statsbygg Invest AS vil på denne bakgrunn finansiere prosjektet i privatmarkedet. Plasseringen av ny Sentrum politistasjon nær Youngstorget vurderes som meget gunstig med tanke på en generell oppgradering av strøket. Ny Sentrum politistasjon er foreløpig planlagt ferdigstilt i første halvår 2000.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Tomt til studentbustader på Gaustad
Samandrag
Situasjonen på boligmarkedet har i senere år vært vanskelig for studenter i Oslo. Regjeringen ønsker å bidra til å avhjelpe boligproblemet ved at staten ved Statsbygg fester bort en nærmere spesifisert tomt i Gaustadbekkdalen til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) for en symbolsk pris. Det foreligger planer om 255 studentboliger i byggetrinn en, og ytterligere 100 studentboliger i byggetrinn to på den aktuelle tomten. Forslaget om å avvike instruksen om at statlig eiendom skal avhendes til markedspris, begrunnes med at markedspris i dette tilfellet vil gjøre det vanskelig for SiO å få realisert nye studentboliger innenfor akseptable kostnadsrammer. Markedsprisen for tomten er anslått til ca 10 mill. kroner. Stortinget inviteres til å gjøre særskilt romertallsvedtak om saken.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg XV.
18.14 Etterbruk av Fornebu
18.14.1 Samandrag
Situasjonsbeskrivelse
Det vises til at det i proposisjonen er lagt fram en situasjonsbeskrivelse.
Rettsleg disponering over statens område
I statsbudsjettet for 1998 har Arbeids- og administrasjonsdepartementet fått fullmakt til bortfeste og/eller salg/makeskifter innen en ramme på 500 mill. kroner for 1998. Bortfeste kan være fordelaktig, fordi staten da - iallfall for næringsarealene - kan bli delaktig i en fremtidig verdistigning på disse attraktive arealene. Selv om noe vedtak ikke treffes før en har bedre avklaring, er det viktig å klarlegge muligheter og tilbud nå. Etter en avklaring av hvor stor del av de statseide eiendommer som eventuelt skal øremerkes til IT-virksomhet/-undervisning, vil Regjeringen avgjøre om arealene fortrinnsvis skal bys ut samlet, til én kjøper/fester, med sikte på en samlet utbygging og utnytting, eller legges ut i åpen anbudskonkurranse. Etter EØS-reglene må det holdes takst, jf. Telenor-avtalen, hvis en fraviker anbudsordningen. Det må påregnes at evt IT-krav, og formålsbestemte føringer, i forbindelse med salg/bortfeste kan redusere markedsprisen.
Forhandlinger
Det foreligger allerede en avtale mellom SAS og Statsbygg om at en skal by ut Koksa-området på markedet. Departementet og Statsbygg har mottatt henvendelser fra investorgrupper, som ønsker å etablere seg på Fornebu. AAD har bedt Statsbygg innlede sonderinger med minst to konkurrerende investorgrupper for å få klarlagt nærmere hvilke planer og behovsanalyser for planlagte aktiviteter disse selskapene har for de aktuelle områdene. I den videre prosessen vil det bli vurdert nøye om det er « bit for bit » eller samlet salg/bortfeste som på lengre sikt er mest lønnsomt for staten.
18.14.2 Merknader frå komiteen
Komiteen tek det som står i proposisjonen om etterbruk av Fornebu til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet peker på at statens langsiktige interesser med Fornebu-området og planene om et kunnskapssenter må ivaretas enten løsningen som velges blir salg av statens eiendom, felles eierskap med private interesser eller statlig eierskap til deler av eiendommen.
Disse medlemmer forventer at Regjeringen følger opp stortingsflertallet om å etablere et IT- og kunnskapssenter på Fornebu etter stortingsflertallets retningslinjer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen sår tvil om dens holdning til etableringen av et IT-kompetansesenter på Fornebu. Disse medlemmer finner derfor grunn til å minne om stortingsflertallets merknader i innstillingen om statsbudsjettet for 1998. Flertallet besto bl.a. av de to regjeringspartiene Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen arbeider videre med IT-Fornebu på de premisser som stortingsflertallet allerede har lagt.
Disse medlemmer viser også til Innst.S.nr.232 (1997-1998) og St.meld. nr. 38 (1997-1998) IT-kompetanse i et regionalt perspektiv. Her støtter en enstemmig næringskomite at det etableres kunnskapsintensiv næringsvirksomhet på Fornebu. Videre støtter næringskomiteen enstemmig at deler av framtidig vekst i utdanningskapasiteten og forskningen innen IT bør lokaliseres til Fornebu for å integreres i og tilknyttes relevant næringsvirksomhet. Et IT-senter på Fornebu skal samarbeide og vekselvirke med tilsvarende miljøer i andre deler av landet. Flertallet i næringskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre, peker på at statens langsiktige interesser med Fornebu-området og planene om et kunnskapssenter må ivaretas enten løsningen som velges blir salg av statens eiendom, felles eierskap med private interesser eller statlig eierskap til deler av eiendommen.
Disse medlemmer forventer at Regjeringen følger opp stortingsflertallet om å etablere et IT- og kunnskapssenter på Fornebu etter stortingsflertallets retningslinjer.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til at Regjeringa har fremma ei stortingsmelding om IT-kompetanse i eit regionalt perspektiv, St.meld. nr. 38 (1997-1998), der etterbruk av Fornebu er omhandla. Desse medlemer syner også til merknader til saka i Innst.S.nr.232 (1997-1998) frå næringskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å få til en snarlig realisering av et internasjonalt konkurransedyktig IT-senter på Fornebu. Disse medlemmer anser at Norge har behov for et kraftfullt senter innen utdanning i og praktisk anvendelse av IT. Disse medlemmer vil bemerke at IT Fornebu AS er alene om å ha lagt frem en plan for hvordan et IT- og kunnskapssenter kan utvikles. Fremskrittspartiet mener at IT-Fornebu er egnet til å ha en « lokomotivfunksjon » i dette arbeidet.
Disse medlemmer vil hevde at det haster med å treffe de nødvendige beslutninger for disponering av eiendommene, slik at en rask fremdrift i prosjektet sikres. Disse medlemmer ser det som hensiktsmessig at hele sentralområdet - 420 mål omfattende koksa, Terminalbygningen og tomten frem til Telenor, skal benyttes for utvikling av kunnskapssenter IT-Fornebu. Overtakelse bør kunne skje i løpet av sommeren 1998. IT-Fornebu Eiendom bør overta grunnen til markedstakst på lik linje med Telenor. Avhending kan skje i form av salg, langsiktig leieavtale eller felles selskapsdannelse med private aktører.
Disse medlemmer vil også gi sin støtte til IT-Fornebus planer om innholdet i kunnskapssenteret. Dette er skissert å være økt IT-utdanning omfattende flere studieplasser, flere kvalifiserte lærere og praksisplasser med forankring i eksisterende utdanningsinstitusjoner. I første fase vil det bli lagt særlig vekt på videre- og etterutdanning, økt nyskapning gjennom samspill forskning, utdanning og næringsvirksomhet kombinert med tilgang på kompetent privat kapital samt styrking og utvikling av IT-miljøet i regionen gjennom nettverkssamarbeid.
Disse medlemmer viser til at det ikke foreligger noen fullstendige prognoser for behovet for IT-kompetanse. Likevel er det bred enighet om at behovet er akutt og at problemet ikke lar seg løse raskt nok over offentlige budsjetter i overskuelig fremtid. Disse medlemmer stiller seg derfor positive til private/næringslivets bistand til utdanningsinstitusjonene for å løse et akutt og ekstraordinært problem. Hvis de nødvendige beslutninger fattes raskt, mener disse medlemmer det vil være teknisk mulig å innføre målet om å komme i gang med økt IT-utdanning i Terminalbygningen på Fornebu allerede i januar 1999.
Disse medlemmer mener Regjeringen må legge til rette for prosjekt IT-Fornebu på følgende måte:
| - |
Staten stiller sine eiendommer og bygninger på Sentralområdet (Koksa, Terminalbygningen og tomten frem til Telenor) til rådighet for et kunnskapssenter med sikte på at deler av virksomheten kan starte opp i januar 1999. |
| - |
Staten går snarest inn i forhandlinger med kjøper. Kjøper må legge frem en plan for hvordan Stortingets forutsetninger best kan gjennomføres. |
| - |
En overdragelse må skje til markedspris/takst. |
| - |
Staten går inn med eiendom og bygninger i et felles eierselskap med private aktører. |
| - |
Staten bidrar sammen med utbygger til at det opprettes en utdanningsstiftelse som institusjonell ramme for den utdanningsvirksomhet og næringsutvikling som etableres i Terminalbygningen. |
| - |
Terminalbygningen stilles til dispensasjon for Stiftelsen under forutsetning av at Stiftelsens leieinntekter går til finansiering av utdanningstilbudene.
|
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at departementets redegjørelse om etterbruk av Fornebu inneholder flere unøyaktigheter og på flere punkter ikke er oppdatert. I den forbindelse vises det bl.a. til følgende:
|
« God boligtetthet på Fornebu vil bidra til å avdempe det generelle presset på boligtomter i Oslo-regionen. » |
Disse medlemmer vil bemerke at det årlige behov for nye boenheter i Oslo-regionen er minst 4.000 enheter. Økt boligtetthet på Fornebu vil derfor i beskjeden grad avdempe presset i regionen.
|
« En utbygging med 20.000 arbeidsplasser representerer videre en moderat utnyttelse av de arealplaner som foreløpig foreligger for næringsvirksomhet. » |
Disse medlemmer vil bemerke at departementet har anslått at det totale salgbare areal for næringsformål på Fornebu er ca 600 da. Telenors planlagte kontorbygg for 8.000 arbeidsplasser på 215 da vil være Nordens største. 20.000 arbeidsplasser kan derfor ikke betraktes som en moderat utnyttelse.
|
« Det vil være et riktig prinsipp å fordele utviklingskostnader til transport, eventuelt bane og annen infrastruktur på flere parter; grunneiere, utbyggere og Bærum kommune, som vertskommune for Fornebu-utbyggingen. » |
Disse medlemmer forutsetter at denne fordelingen følger de samme prinsipper som i tilsvarende prosjekter.
|
« Staten kan også iht. plan- og bygningsloven § 18 når som helst gripe inn med statlig plan, dersom en ut fra samfunnsmessig hensyn finner at den kommunale planlegging gjør dette nødvendig. » |
Disse medlemmer vil advare mot bruk og trussel om bruk av statlig reguleringsplan.
Disse medlemmer viser til det ovenstående og vil be Regjeringen legge frem en oppdatert og kvalitetssikret redegjørelse i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1997-1998) høsten 1998. Det bes om at det i den forbindelse også gis en samlet oversikt over påløpte og påregnelige statlige inntekter og utgifter knyttet til etterbruk av Fornebu.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti som eneste parti gikk imot planene om etablering av et såkalt kunnskapssenter på Fornebu i Innst.S.nr.2 (1997-1998). Dette medlem vil understreke at de opplysninger som senere har kommet fram bekrefter at dette er en etablering det norske IT-miljø ikke trenger, og at farene ved en eventuell slik etablering fortsatt er sterke.
I Innst.S.nr.2 (1997-1998) uttalte komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti:
|
« ... mener det er av stor viktighet å tenke distriktshensyn i forbindelse med videre IT-utvikling. I denne teknologien ligger uante muligheter til å motvirke sentralisering av både arbeidsplasser og kompetanse. Etableringen av et IT-senter på Fornebu kan medvirke til at det motsatte skjer. Både at arbeidsplasser og kunnskap flyttes til Fornebu. Særlig er det bekymringsfullt hvis de teknologiske kompetansemiljøene ved de ulike høgskolene og Universitetene tappes for fagfolk og studenter til fordel for det som nå er under planlegging... » |
Dette medlem konstaterer at planene er endret flere ganger for å skape et inntrykk av at dette er noe kompetansemiljøene i Norge trenger. Dette medlem konstaterer videre at de planer som nå foreligger er betydelig modifisert i forhold til det som var den opprinnelige planen.
Dette medlem viser til omtalen av etterbruk av område og støtter departementets vurdering av at en større del av arealet bør brukes til boliger, for å avdempe presset på boligmarkedet i Oslo-området. Dette medlem gir videre sin tilslutning til at Statsbygg innleder sonderinger med andre enn den investorgruppa som så langt har gitt uttrykk for at de ønsker å etablere et såkalt kunnskapssenter på tomta.
18.15 Kap. 5445 Statsbygg
Post 39 Avsetjing til investeringsformål
Samandrag
Bevilgningen foreslås økt med 4,5 mill. kroner ifm. at nye eiendommer tas inn i husleieordningen, jf. omtalen under kap. 2445 post 24.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke kap. 5445 post 39 med 4,5 mill. kroner.
18.16 Kap. 1590 Arbeidsmarknadsetaten
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Det vises til omtalen under kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak.
Merknader frå komiteen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer foreslår en styrking av arbeidsmarkedstiltakene i forhold til Regjeringens forslag. Arbeiderpartiets forslag innebærer at tiltaksgarantien for langtidsledig ungdom kan opprettholdes.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en styrking av Arbeidsmarkedsetatens driftsutgifter på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:
| Kap. 1590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
2.800.000 |
| |
|
fra kr 1.536.182.000 til kr 1.533.382.000 |
|
|
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1590 post 01 med 3,8 mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande framlegg:
| Kap. 1590 |
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
3.800.000 |
| |
|
fra kr 1.536.182.000 til kr 1.532.382.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 4.7.2 i B.innst.S.nr.II (1997-1998), der det pekes på behovet for at Arbeidsmarkedsetatens størrelse justeres i tråd med fallet i ledigheten.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
| Kap. 1590 |
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
43.800.000 |
| |
|
fra kr 1.536.182.000 til kr 1.492.382.000 |
|
|
18.17 Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarknadstiltak for yrkeshemma
Samandrag
For 1998 er det bevilget 1.896,7 mill. kroner til kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. I tillegg ble det under budsjettbehandlingen lagt til grunn en overføring av ledige midler inn i 1998 på 406 mill. kroner. Dette ga grunnlag for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på i alt 19.750 plasser i 1998.
Ny informasjon viser at omfanget av ledige midler overført fra 1997 til 1998 er 29 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette vil trolig føre til et noe lavere tiltaksnivå gjennom året under kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at vi etter fem år med sterk vekst i sysselsettingen nå har stor mangel på enkelte typer arbeidskraft og at det er mange ledige jobber. Å sikre en tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft for å fylle de ledige stillingene er derfor en viktig utfordring i sysselsettings- og arbeidsmarkedspolitikken. Denne utfordringen blir langt større når sysselsettingen i årene som kommer forventes å vokse langt svakere enn de siste årene og mer på linje med den demografiske veksten i arbeidsstyrken.
Disse medlemmer vil understreke at den gunstige utviklingen i arbeidsmarkedet ikke må ta oppmerksomheten bort fra de langtidsledige som fortsatt sliter med å få jobb. Her har både arbeidslivet og arbeidsmarkedsetaten et stort ansvar.
Disse medlemmer mener arbeidskontorene må prioritere å få arbeidsledige og nye i arbeidsmarkedet inn i de ledige jobbene. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene må nå i stor grad brukes til å bedre de arbeidslediges kvalifikasjoner slik at de kan gå inn i de ledige jobbene.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår et betydelig kutt i arbeidsmarkedstiltakene i andre halvår. Det vil da ikke være mulig å opprettholde ungdomsgarantien for langtidsledig ungdom i aldersgruppen 20-24 år. Disse medlemmer kan ikke godta at de svakeste i arbeidsmarkedet skal betale for Regjeringen Bondeviks utgiftsøkninger.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår en styrking av arbeidsmarkedstiltakene i forhold til Regjeringens forslag. Arbeiderpartiets forslag innebærer at tiltaksgarantien for langtidsledig ungdom kan opprettholdes.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger til grunn et tiltaksnivået for yrkeshemmede blir noe lavere enn opprinnelig planlagt grunnet mindre overføringer fra 1997. Disse medlemmer tar dette til etterretning, men legger til grunn at attføringsinnsatsen i Arbeidsmarkedsbedriftene ikke rammes av det noe lavere tiltaksnivået for yrkeshemmede i år.
Disse medlemmer viser for øvrig til de alternative forslag til Revidert budsjett, jf. fraksjonsmerknader i avsnitt 8 nedenfor . Disse medlemmer viser også til omprioriteringsproposisjonen og komiteens innstilling til denne, bl.a. vedrørende et forslag om at « tiltaksgarantien for langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år opprettholdes ».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler Regjeringens oppfatning av at det norske arbeidsmarkedet er fleksibelt. Det kan likevel gjøres mer for å hindre at oppgangskonjunkturer skaper mangel på arbeidskraft i enkelte bransjer. For det første bør ikke Regjeringen legge opp til å stimulere voksne arbeidstagere til å være hjemme. For det andre må innsatsen for å omskolere og etterutdanne styrkes betydelig. For det tredje må Regjeringen sammen med partene i arbeidslivet gjøre mer for å bryte ned misforståelser og fordommer som gjør at arbeidslivet ikke fullt ut nyttiggjør seg den kompetansen som minoritetsgruppene i Norge har.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å avvikle ungdomsgarantien for ungdom i alderen 20-24 år. Erfaringene både fra Norge og andre land viser entydig at denne gruppen har større problemer med å komme i jobb enn gjennomsnittet. At ledigheten har blitt sterkest redusert i denne gruppen siden 1993 er ikke et argument for å avskaffe ordningen, men et argument for at den fungerer.
18.18 Kap. 4590 Arbeidsmarknadsetaten
Post 80 Innfordra misbruk av dagpengar
Samandrag
For kap. 4590 post 80 Innfordret misbruk av dagpenger er bevilgingen for 1998 på 20,7 mill. kroner. På bakgrunn av utviklingen i regnskapstallene i 1997 foreslås bevilgningen under kap. 4590 post 80 Innfordret misbruk av dagpenger økt med 9,3 mill. kroner til totalt 30 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4590 post 80 med 9,3 mill. kroner.
18.19 Kap. 2541 Dagpengar
Post 70 Dagpengar
Dagpengebevilgningen for 1998 er på 7.000 mill. kroner. Dette anslaget baserer seg på en registrert ledighet på 66.000 som et gjennomsnitt for 1998. På bakgrunn av en forventet lavere ledighet enn tidligere lagt til grunn, samt at andelen som mottar dagpenger av de helt ledige har gått ned, er det grunnlag for å redusere bevilgningen for dagpenger for 1998.
På denne bakgrunn foreslås det at dagpengebevilgningen for 1998 settes ned med 1.400 mill. kroner til 5.600 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 2541 post 70 med 1.400 mill. kroner.
19.1 Kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkrevjinga
Utgifter i samband med skattebetalingsordninga
Samandrag
Betalingsformidlingsutgiftene m.v. vedrørende skattebetalingsordningen synes å bli noe mindre enn tidligere forutsatt. Det foreslås derfor å redusere kap. 1616 post 01 Driftsutgifter med 5,5 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til fremlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1616 post 01 med 5,5 mill. kroner.
Utgifter under skattefuten sitt innkrevjingsarbeid
Samandrag
Utgiftene til innkreving av utestående fordringer ved skattefogdkontorene synes å bli om lag 60 mill. kroner i 1998. Dette er 20 mill. kroner lavere enn budsjettert. Mindreutgiften skyldes bedret betalingsevne hos skattebetalerne. Det foreslås at bevilgningen under kap. 1616 post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 20 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1616 post 21 med 20 mill. kroner.
19.2 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten
Under kap. 1618 Skattedirektoratet foreslås det bevilgningsendringer til flere tiltak:
Nytt system for meirverdiavgiftsforvaltinga (MVA3-prosjektet)
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1995-1996) er det redegjort for bakgrunn og planer for utviklingen av nytt edb-system for merverdiavgiftsforvaltningen (MVA3-prosjektet). Det er senere redegjort for utviklingen i prosjektet i St.prp. nr. 58 (1995-1996) og i forbindelse med fremleggelsen av de årlige statsbudsjettene.
Dagens system for edb-støtte i MVA-forvaltningen (MVA2) er foreldet, og tilfredsstiller ikke kravene i økonomireglementet. Ny IT-løsning skal erstatte dagens system og bidra til å gi riktig avgiftsinngang til staten, effektivisere forvaltningen av merverdiavgift og gjøre det mulig å yte bedre publikumsservice. Pr. 31. desember 1997 var det påløpt utviklingskostnader på ca 14 mill. kroner i MVA3-prosjektet.
Landsdekkende innføring av systemet ble angitt til 1999 i St.prp. nr. 58 (1995-1996). I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er det pekt på at det er en viss usikkerhet om framdriften i dette prosjektet. I følge Skattedirektoratet har utviklingsarbeidet vist seg å være mer omfattende enn tidligere antatt. Dette gjelder særlig arbeidet med modulene for avgiftsmantall og regnskap. I tillegg er tilgangen på kompetent edb-personell knapp, og det har vært vanskelig å rekruttere datafaglige personer til prosjektet.
Skattedirektoratet har derfor funnet det nødvendig å revidere framdriftsplanen i forhold til antatt tidspunkt i St.prp. nr. 58 (1995-1996). I den reviderte framdriftsplanen legges det opp til at edb-system for merverdiavgiftsforvaltningen skal være utviklet og tatt i bruk i løpet av år 2000. Dersom en skulle holde opprinnelig framdriftsplan, ville dette medført høyere utviklingskostnader. Ifølge Skattedirektoratet innebærer revidert framdrift også at prosjektet kan gjennomføres med større sikkerhet for tilfredsstillende kvalitet i løsningen.
I avveiningen av hensynet til framdrift og kvalitet i utviklingsarbeidet har departementet lagt vekt på en forsvarlig kvalitetssikring av prosjektet. Det er videre lagt vekt på at prosjektet gjennomføres innenfor forsvarlige kostnadsrammer. Departementet slutter seg til Skattedirektoratets vurdering av behovet for å endre framdriften.
MVA3-prosjektet vil i det videre arbeidet i stor grad måtte baseres på å engasjere eksterne konsulenter til å utføre utviklingsarbeidet. Utviklingen i konsulentmarkedet vil ha stor betydning for framdriften og kostnadsutviklingen i prosjektet.
Revidert framdrift innebærer videre at utstyrsanskaffelsene kommer på et senere tidspunkt. Det foreslås derfor at 17,5 mill. kroner av tidligere bevilget beløp omdisponeres fra utstyrsanskaffelser til dekning av økte utviklingskostnader i 1998. En vil i samsvar med St.prp. nr. 58 (1995-1996) komme tilbake til bevilgningsbehov når en skal ta stilling til gjennomføringen på landsbasis av det nye systemet. Bevilgningsbehov for 1999 vil bli tatt opp i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Det foreslås på bakgrunn av ovenstående at det omdisponeres 17,5 mill. kroner fra kap. 1618 Skattedirektoratet post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, til kapittel 1618 Skattedirektoratet post 01 Driftsutgifter.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegga nedanfor og har elles ingen merknader.
Etablering av internrevisjon i skatteetaten
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er det opplyst at en i 1998 vil vurdere skatteetatens opplegg for intern økonomikontroll. Det foreslås å starte etableringen av intern revisjon i Skattedirektoratet i inneværende år. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1618 Skattedirektoratetpost 01 Driftsutgifter med 1,3 mill. kroner. Videre utbygging blir vurdert i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegga nedanfor og har elles ingen merknader.
År 2000-problematikken
Samandrag
Skatteetatens datasystemer er omfattende, både i antall og i størrelse. For å sikre at programvare og maskiner i skatteetaten vil være i stand til å håndtere år 2000, skal det bl.a. anskaffes utstyr til et laboratorium til testing av systemene. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1618 Skattedirektoratetpost 01 Driftsutgifter med 9,6 mill. kroner til dette formålet.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegga nedanfor og har elles ingen merknader.
Vidareføring av Økonomitenesteprosjektet
Samandrag
Skattefogdene er bl.a. regnskapsfører (herunder lønnsutbetaler) for mange små og mellomstore statlige virksomheter (kunder) i ulike deler av landet. Som følge av nytt økonomireglement for staten ble det i 1996 påbegynt et arbeid med å omstille skattefogdenes regnskap.sførerfunksjon. Arbeidet er i dag organisert som eget prosjekt i Skattedirektoratet (Økonomitjenesteprosjektet). Formålet med dette prosjektet er å utvikle skattefogdene fra å være en leverandør av tradisjonelle regnskap.stjenester til å bli en moderne regnskapssentral, dvs. en leverandør av økonomitjenester som tilfredsstiller det nye økonomiregelverket (reglementet med underliggende funksjonelle krav), herunder konsernkontoordningen.
Prosjektet er tidligere omtalt for Stortinget, senest i St.prp. nr. 21 (1997-1998), der det ble uttalt at det kunne være aktuelt å komme tilbake til prosjektet i forbindelse med denne omprioriteringsproposisjonen.
I den anledning gis det i proposisjonen en sammenfattet oversikt over prosjektet.
Det nye økonomiregelverket for staten representerer en forvaltningspolitisk reform som sikter mot å gi bedre resultat- og ressursstyring. Spesielt vil innføring av konsernkontoordningen bety en bedre og sikrere økonomistyring i staten (nye systemer og rutiner for betalingsformidling, kontohold, likviditetsforvaltning og regnskapsrapportering). Økonomitjenesteprosjektet anses som et viktig tiltak for å styrke statens samlede økonomiforvaltning og et interessant tilbud til mange ulike brukergrupper. Det anses som rasjonelt å etablere felles løsning (regnskapssentral) fremfor at mange små og mellomstore virksomheter etablerer og drifter egne økonomisystemer.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegga nedanfor og har elles ingen merknader.
Standpunkttabell, avsnitt 19.2 Løyvingar under kap. 1618 post 01 og post 45
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
forslag |
|
Sp, V |
| |
|
|
mill kr |
| 1618 |
01 |
|
| |
1 |
MVA3-prosjektet |
+17,5 |
+17,5 |
+17,5 |
+17,5 |
+17,5 |
+17,5 |
+17,5 |
| |
2 |
Internrevisjon i |
| |
|
skatteetaten |
+1,3 |
+1,3 |
+1,3 |
0 |
+1,3 |
+1,3 |
+1,3 |
| |
3 |
År-2000 |
+9,6 |
+9,6 |
+9,6 |
+9,6 |
+9,6 |
+9,6 |
+9,6 |
| |
4 |
Økonomitjeneste- |
| |
|
prosjektet |
+15,0 |
+15,0 |
+15,0 |
0 |
+15,0 |
+15,0 |
+15,0 |
| |
5 |
Generell reduksjon |
0 |
-15,0 |
-15,0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
| |
|
Sum post 01 |
+43,4 |
+28,4 |
+28,4 |
+27,1 |
+43,4 |
+43,4 |
+43,4 |
| 1618 |
45 |
Overføring til |
| |
|
post 01, MVA3 |
-17,5 |
-17,5 |
-17,5 |
-17,5 |
-17,5 |
-17,5 |
-17,5 |
| |
|
Ytterligere reduksjon |
0 |
-5,0 |
-5,0 |
0 |
0 |
0 |
-5,0 |
| |
|
Sum post 45 |
|
-22,5 |
-22,5 |
-17,5 |
-17,5 |
-17,5 |
-22,5 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Kap. 1618 post 01
MVA3-prosjekt
Komiteen slutter seg til forslagene til bevilgninger til MVA3-prosjektet og år 2000-problematikken.
Intern revisjon i skatteetaten, økonomitjenesteprosjektet og generell reduksjon
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslagene til bevilgninger til internrevisjon i skatteetaten og til økonomitjenesteprosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår en generell reduksjon under kap. 1618 post 01 med 15 mill. kroner, dvs. at bevilgningen forhøyes med 28,4 mill. kroner i forhold til tidligere bevilget beløp.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 1618 |
|
Skattedirektoratet - skatteetaten |
| |
|
(jf. kap. 4618) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
28.400.000 |
| |
|
fra kr 2.496.200.000 til kr 2.524.600.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:
| Kap. 1618 |
|
Skattedirektoratet - Skatteetaten |
| |
|
(jf. kap. 4618) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
43.400.000 |
| |
|
fra kr 2.496.200.000 til kr 2.539.600.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke bidra til å dekke opp merkostnader ved klønete budsjettering av økonomitjenesteprosjktet. Skattedirektoratets virksomhet er såvidt omfattende og ineffektiv at økonomitjenesteprosjektet må finne sin finansiering ved intern omprioritering av driftsutgiftene i etaten. Disse medlemmer er overbevist om at behovet for bedre intern økonomikontroll er tilstede i skattedirektoratet, og forutsetter at bevilgning til formålet finner sted ved intern omprioritering av ressursene i etaten.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1618 |
|
Skattedirektoratet - Skatteetaten |
| |
|
(jf. kap. 4618) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
27.100.000 |
| |
|
fra kr 2.496.200.000 til kr 2.523.300.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Kap. 1618 post 45
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, går mot forslaget i proposisjonen om reduksjon av bevilgningen under kap. 1618 post 45 med 17,5 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 1618 |
|
Skattedirektoratet - skatteetaten |
| |
|
(jf. kap. 4618) |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
22.500.000 |
| |
|
fra kr 138.600.000 til kr 116.100.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag under post 45.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1618 |
|
Skattedirektoratet - Skatteetaten |
| |
|
(jf. kap. 4618) |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
17.500.000 |
| |
|
fra kr 138.600.000 til kr 121.500.000 |
|
|
19.3 Kap. 1650 Innanlandsk statsgjeld, renter m.m.
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Behovet for markedsføringsmidler i forbindelse med salg av statspapirer er lavere enn tidligere antatt. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m. post 01 Driftsutgifter med 2,0 mill. kroner. Det vises til forslag til vedtak.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere kap. 1650 post 01 med 2 mill. kroner.
19.4 Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak
Post 70 Til disposisjon
Samandrag
For 1998 har det vært lagt til grunn i alt 2.100,7 mill. kroner til ordinære arbeidsmarkedstiltak. Av dette har om lag 955,3 mill. kroner vært tilført over kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak, mens 366,4 mill. kroner er blitt tilført over beredskapsbevilgningen (kap. 2310). I tillegg ble det lagt til grunn en overføring av ledige midler inn i 1998 på 779 mill. kroner under kap. 2310. Dette ga grunnlag for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på i alt 17.500 plasser i 1998 med en fordeling på 20.000 plasser i 1. halvår og 15.000 plasser i 2. halvår 1998.
Ajourførte opplysninger viser at overføringer av ledige midler til 1998 er 88 mill. kroner lavere enn tidligere lagt grunn. Dette har sammenheng med at tiltaksgjennomføringen tok seg opp mot slutten av 1997. Samtidig viser tiltaksgjennomføringen hittil i år at behovet for plasser under tiltakstilbudet til ledige som har passert sin andre 80-ukers dagpengeperiode og som står uten dagpengerettigheter er blitt vesentlig lavere enn hva som ble lagt til grunn i budsjettet for 1998. Dette har blant annet sammenheng med at flere i målgruppen enn regnet med er blitt formidlet til ordinært arbeid. Dette har gitt grunnlag for en billigere tiltaksportefølje.
Bedringen i arbeidsmarkedet og det reduserte tiltaksbehovet under tiltakstilbudet for de som går ut av sin andre 80-ukersdagpengepeiode tilsier at tiltaksnivået i 2. halvår kan reduseres sammenlignet med nivået på 15.000 plasser som opprinnelig ble lagt til grunn. Det foreslås en reduksjon av antall ordinære tiltaksplasser til 10.000 plasser i 2. halvår 1998. Totalt sett gir dette grunnlag for en innsparing under kap. 2310 på i alt 258,5 mill. kroner i forhold til bevilgningen for 1998 på 366,4 mill. kroner. Inkl.udert reduserte overføringer fra 1997 med 88 mill. kroner, samt reduserte administrative utgifter under kap. 1590, vil det reduserte omfanget av arbeidsmarkedstiltakene utgjøre 350,3 mill. kroner.
Bedringen på arbeidsmarkedet har slått særlig gunstig ut for ungdom i alderen 20-24 år. Siden omslaget på arbeidsmarkedet sommeren 1993 er arbeidsledigheten redusert sterkest for denne aldersgruppen. Ledigheten i denne aldersgruppen har siden andre halvår 1995 vært særlig prioritert ved tildeling av tiltaksplasser, noe som i mange tilfeller har bundet opp ungdom i tiltak fremfor formidling til ordinært arbeid. Regjeringen vil derfor avvikle den særlige tiltaksinnsatsen overfor ungdom i alderen 20-24 år. I stedet vil arbeidsledige i denne aldersgruppen bli prioritert på lik linje med andre langtidsledige. For å sikre et tilbud til ledige 20-24 åringer som har sammensatte problemer og behov for mer omfattende bistand, vil arbeidsmarkedsetaten fortsette samarbeidet med andre etater, spesielt sosialetaten.
Merknader frå komiteen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Regjeringen foreslår et betydelig kutt i arbeidsmarkedstiltakene i andre halvår. Det vil da ikke være mulig å opprettholde ungdomsgarantien for langtidsledig ungdom i aldersgruppen 20-24 år. Disse medlemmer kan ikke godta at de svakeste i arbeidsmarkedet skal betale for regjeringen Bondeviks utgiftsøkninger.
Disse medlemmer viser til at disse medlemmer foreslår en styrking av arbeidsmarkedstiltakene på 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse partiers forslag innebærer at tiltaksgarantien for langtidsledig ungdom kan opprettholdes.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« a.
Tiltaksgarantien for langtidsledig ungdom 20-24 år opprettholdes. »
b.
| Kap. 2310 |
|
Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
| |
70 |
Til disposisjon, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
158.500.000 |
| |
|
fra kr 366.400.000 til kr 207.900.000 |
|
|
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 2310 post 70 med 258,5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2310 |
|
Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
| |
70 |
Til disposisjon, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
258.500.000 |
| |
|
fra kr 366.400.000 til kr 107.900.000 |
|
|
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til forslaget om å redusere løyvinga under kap. 2310 post 70. Desse medlemer føreset at intensjonen i ungdomsgarantien vert ført vidare innan den vedtekne løyvinga.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til det bedrede arbeidsmarkedet generelt og det reduserte antallet langtidsledige. Det gjør det mulig å redusere antall tiltaksplasser til 5.000. Det vises i denne sammenheng også til disse medlemmers merknad om sysselsettingspolitikken i B.innst.S.nr.II (1997-1998).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2310 |
|
Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
| |
70 |
Til disposisjon, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
366.400.000 |
| |
|
fra kr 366.400.000 til kr 0 |
|
|
Det forutsettes at disse plassene blant annet skal medvirke til at eldre langtidsledige arbeidstakere og innvandrere over 55 år får tilbud om tiltaksordninger som kvalifiserer dem for arbeidsmarkedet.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte viser til forslag sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foran, og vil i tillegg bemerke at det er en rekke ungdom mellom 20-24 år som var ferdig med sin 3-års teoretiske yrkesrettede utdannelse som ennå ikke har fått lærlingeplass. Som et ledd i finansieringen av dette mener dette medlem at sysselsettingsmidler og opplæringstilbudet såvel som lønnstilskudd må samordnes og koordineres for bruk i tilskuddssammenheng for å finansiere flere lærlingeplasser for ungdommer i denne aldersgruppen som er falt utenfor rettighetsordningen.
19.5 Kap. 4602 Kredittilsynet
Ompostering mellom post 01 Bidrag fra tilsynseiningane og post 02 Andre inntekter
Samandrag
Antatt mindreinntekt fra refusjon av sykepenger fra folketrygden er på 0,8 mill. kroner i 1998. I henhold til kredittilsynsloves § 9, skal alle Kredittilsynets utgifter utlignes på enhetene under tilsyn. På denne bakgrunn må bidragene fra tilsynsenhetene økes tilsvarende.
Det foreslås at kap. 4602 Kredittilsynet post 01 Bidrag fra tilsynsenhetene økes med 0,8 mill. kroner, og kap. 4602 Kredittilsynet post 02 Andre inntekter reduseres med 0,8 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4602 post 01 med 0,8 mill. kroner, og å redusere kap. 4602 post 02 med same beløp.
19.6 Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet
Post 11 Gebyr ved kredittdeklarasjonar
Samandrag
Antall tolldeklarasjoner har vært økende, og det er sannsynlig med en fortsatt økning i 1998. Anslag over gebyrinntektene i statsbudsjettet kan derfor justeres opp. Det foreslås derfor at kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 11 Gebyr ved kredittdeklarasjoner økes med 6,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4610 post 11 med 6,3 mill. kroner.
19.7 Kap. 5603 Renter av staten sin kapital i staten si forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)
Post 80 Renter av staten sin faste kapital
Samandrag
Posten omfatter renteinntekter på statens kapital i Statsbygg, Luftfartsverket, Statens kartverk, Rikshospitalets apotek og Radiumhospitalets apotek. På grunnlag av oppdaterte beregninger foreslås bevilgningen redusert med 18.521.000 kroner. Dette innebærer at bevilgningen reduseres fra 198.175.000 kroner til 179.654.000 kroner. Reduksjonen skyldes først og fremst at Statsbyggs investeringer både i 1997 og 1998 er lavere enn opprinnelig lagt til grunn. Forslaget må også ses i sammenheng med at rentesatsen for statens kapital i den statlige forretningsdriften for 1998 nå er fastsatt til 5,3 %, mens det i St.prp. nr. 1 (1997-1998) foreløpig ble lagt til grunn en rentesats på 6,0 %.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 5603 post 80 med 18,521 mill. kroner.
19.8 Kap. 5691 Avkastning på løyvd kapital i Statens Bankinvesteringsfond
Post 80 Avkastning
Samandrag
Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet for å delta ved nytegninger av ansvarlig kapital i norske forretnings- og sparebanker, jf. Ot.prp. nr. 8 (1991-1992) Om lov om Statens Bankinvesteringsfond. Bankinvesteringsfondet er også tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til Statens Banksikringsfonds eiendeler i norske banker. Statens Bankinvesteringsfond eier om lag 36 % av aksjene i Den norske Bank, og vel 50 % av aksjene i Kreditkassen. Statens Banksikringsfond eier om lag 16 % av aksjene i Den norske Bank. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 1998 gikk finanskomiteens flertall (alle utenom Sosialistisk Venstreparti) inn for at Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond selger aksjene i Den norske Bank og Kreditkassen slik at fondenes eierandel i de to bankene reduseres til 1/3, jf. B.innst.S.nr.6 (1997-1998) (s. 15). Det er forutsatt at aksjesalgene foretas i 1998, med mindre markedsforholdene skulle tilsi senere salg.
I kap. 5350 post 50 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond ble det ved behandlingen av statsbudsjettet 1998 vedtatt anslag på inntekter knyttet til aksjesalgene av Statens Banksikringsfonds aksjer i Den norske Bank på 3.367 mill. kroner. Finansdepartementet tar sikte på at den regnskapsmessige gevinsten av salget av Bankinvesteringsfondets eierandeler i Den norske Bank og Kreditkassen i 1998 vil inngå i statsbudsjettet 1999. Det er knyttet usikkerhet til anslaget for salgsprovenyet på grunn av variasjonene i børskursene. Valget av salgstidspunkt, jf. ovenfor, vil også påvirke bokførte inntekter i statsregnskapet i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1998 gikk mot salg av statlig eide aksjer i forretningsbankene, og viser til omtale i B.innst.S.nr.I (1997-1998), side 152, og i B.innst.S.nr.6 (1997-1998).
20.1 Kap. 1760 Nyanskaffingar av materiell og nybygg og nyanlegg
Post 45 Større kjøp av utstyr og vedlikehald
Samandrag
Det blir foreslått en reduksjon under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold på 50 mill. kroner. Reduksjonen skyldes en omdisponering til kap. 1792 Norske styrker i utlandet som følge av videreføring av Norges engasjement i UNIFIL og SFOR.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader til framlegget om løyving under avsnitt 20.2.
20.2 Kap. 1792 Norske styrkar i utlandet
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Det blir foreslått en økning under post 01 Driftsutgifter på 671 mill. kroner som utgjør 621 mill. kroner i tilleggsbevilgning og 50 mill. kroner omdisponert fra kap. 1760 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Eventuelle termineringskostnader er ikke lagt inn i totalsummen.
Bakgrunnen for økningen gjelder videreføring av Norges engasjement i UNIFIL og SFOR og er nærmere forklart under.
Framleis deltaking i UNIFIL-styrken i Libanon
Norge har vært med i UNIFIL i Libanon siden styrken ble opprettet i 1978, og deltar for tiden med rundt 630 personell, fordelt på en infanteribataljon med ansvar for et eget operasjonsområde, en tropp i utrykningsstyrken Mobile Force Reserve, samt stabsoffiserer ved UNIFILs hovedkvarter. Styrkens mandat var opprinnelig å bekrefte den israelske tilbaketrekningen, bidra til å gjeninnføre fred og sikkerhet samt å assistere den libanesiske regjeringen med å gjenopprette kontrollen over området. I 1982 ble UNIFIL gitt i tilleggsoppgave å yte humanitær støtte til sivilbefolkningen i området.UNIFILS mandat har blitt rutinemessig forlenget med 6 måneder av gangen.
For 1998 er det bevilget 115 mill. kroner til dekning av nettoutgiftene til UNIFIL første halvår. I reviderte prognoser viser det seg at utgiftene knyttet til første halvår 1998 vil bli større enn først antatt. Dette skyldes at Forsvaret, grunnet store problemer med rekrutteringen til internasjonale fredsoperasjoner, måtte gjennomføre kostbare rekrutteringstiltak og økede insentiver for deltagelse, blant annet en ekstra hjemreise for personell. I tillegg har Forsvaret - for å unngå å utsette norsk personell for uakseptabel risiko - måttet dekke utgifter til bl.a. drift- og vedlikeholdsforsyninger, som FN ikke har vært i stand til å refundere.
Behovet for tilleggsbevilgning 2. halvår 1998, (inkl. merbehov 1. halvår og ekskl. egenandel) blir således på 211 mill. kroner.
Eventuelle termineringskostnader er ikke lagt inn i ovenstående totalsum.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegga nedanfor og har elles ingen merknader.
Norsk militær hjelp til ein ny NATO-leidd internasjonal styrke i Bosnia-Hercegovina
Samandrag
Mandatet for det nåværende internasjonale militære nærværet i Bosnia-Hercegovina (SFOR) utløper 20. juni 1998.
NATOs råd fattet den 20. februar 1998 fattet endelig vedtak om en etterfølgerstyrke i Bosnia ut over den nåværende mandatperioden som utløper 20. juni 1998. Beslutningen ble truffet under forutsetning av at styrkens mandat fornyes av FNs Sikkerhetsråd. Den planlagte etterfølgerstyrken adskiller seg ikke vesentlig i utforming og omfang fra SFOR. Planleggingen i NATO baserer seg på en styrke noe under dagens nivå på 35.000, organisert innenfor divisjonsteigene under ledelse av hhv. USA, Storbritannia og Frankrike. Hovedmålsettingen vil være gjennom en signifikant militær styrke å etablere tilstrekkelig stabile omgivelser med sikte på en fullstendig gjennomføring av Dayton-avtalens målsettinger om en varig og stabil fredsordning. Den nye SFOR forutsettes i tillegg til de rent militære oppgaver å gi økt støtte til den sivile implementeringsprosessen. Den nye styrken forutsettes bl.a. å kunne gi støtte til OSSE ved gjennomføring og oppfølging av valgene til høsten, samt støtte til UNHCR til retur av flyktninger og internt fordrevne. Oppfølgingsstyrken vil dessuten få økt kapasitet til å håndtere sivil uro ved at det inkluderes en spesialenhet som kan bidra til å opprettholde ro og orden.
Som uttrykk for hovedmålsettingen om å legge grunnlaget for en varig fred som kan stå på egne ben, forutsettes SFOR gradvis å kunne reduseres, og til slutt trekkes helt ut, i takt med at den allmenne situasjon i området, særlig på sivil side, gradvis forbedres. Styrken vil ikke i utgangspunktet ha noe tidsbegrenset mandat, men bli gjenstand for periodiske vurderinger hver 6 måned hovedsakelig basert på kriterier med hensyn til fremgang i den sivile iverksettelsen. Allerede etter valget i september vil det foretas en vurdering av muligheten for et nedtrekk av styrken. Slike løpende vurderinger er nødvendige for å hindre at det utvikler seg en avhengighetskultur i forhold til internasjonal militær tilstedeværelse.
Fra norsk side tas det sikte på å videreføre hovedtrekkene i vårt engasjement i Bosnia, fortsatt innenfor rammen av en nordisk-polsk brigade, i den amerikanske divisjonsteigen i Nord-Øst Bosnia.
De norske styrkenes oppgaver forventes i hovedsak å bli de samme som i dag, dvs. bl.a. knyttet til patruljering og områdesikring av operasjonsområdet. Infanteribataljonens operasjonsområde vil bli noe utvidet som følge av reduksjoner i de amerikanske styrkene. Det totale styrkebidraget forutsettes holdt innenfor dagens ramme på 820 personell. Det forutsettes ingen endringer i kommandoforhold.
Det nye engasjementet foreslås finansiert gjennom tilleggsbevilgning, ekskl. 25 mill. kroner som dekkes innenfor den ordinære forsvarsrammen. I første halvår av 1998 har det oppstått merbehov for vår SFOR-deltagelse ut over allerede bevilgede midler. Dette skyldes bl.a. for få og for dårlige erfaringstall på budsjetteringstidspunktet, noe som medførte underbudsjettering. Videre er det oppstått merbehov som følge av innføring av en ekstra hjemreise, kostbare rekrutteringstiltak, utvidelse av styrketaket med 44 personell og nødvendig gjenanskaffelse og vedlikehold av materiell. Behovet for tilleggsbevilgning 2. halvår 1998, (inkl. merbehov 1. halvår og ekskl. egenandel) blir således på 410 mill. kroner.
Eventuelle termineringskostnader er ikke lagt inn i ovenstående totalsum.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegga nedanfor og har elles ingen merknader.
Standpunkttabell, avsnitt 20.2, kap. 1760 post 45 og kap. 1792 post 01
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
for- |
|
Sp, V |
| |
|
|
slag |
| |
|
|
mill |
| |
|
|
kr |
| 1792 |
01 |
| |
1 |
UNIFIL |
+211,0 |
+211,0 |
+211,0 |
+211 |
+61,0 |
+211,0 |
+61,0 |
| |
2 |
Bosnia- |
| |
|
Hercegovina |
+410,0 |
+410,0 |
+410,0 |
+410,0 |
+410,0 |
+410,0 |
+410,0 |
| |
3 |
Overført fra |
| |
|
kap 1760 post 45 |
+50,0 |
+50,0 |
+50,0 |
0,0 |
0,0 |
+50,0 |
0,0 |
| |
|
Sum post 01 |
+671,0 |
+671,0 |
+671,0 |
+621 |
+471,0 |
+671,0 |
+471,0 |
| 1760 |
45 |
Overført til |
| |
|
kap 1792 post 01 |
-50,0 |
-50,0 |
-50,0 |
0,0 |
0,0 |
-50,0 |
0 |
| |
45 |
Ytterligere |
| |
|
reduksjon |
0 |
-100,00 |
-50,0 |
0 |
0 |
-690,0 |
0 |
| |
|
Sum post 45 |
-50,0 |
-150,0 |
-100,0 |
0,0 |
0,0 |
-740,0 |
0,0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Kap. 1760 post 45
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og |
| |
|
nyanlegg (jf. kap. 4760) |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, kan nyttes under kap. 1790 |
| |
|
post 45, nedsettes med |
kr |
150.000.000 |
| |
|
fra kr 5.785.380.000 til kr 5.635.380.000 |
|
|
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Disse medlemmer viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gjer i forståing med Regjeringa følgjande forslag:
| Kap. 1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og |
| |
|
nyanlegg (jf. kap. 4760) |
|
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, kan nyttes under kap. 1790 |
| |
|
post 45 nedsettes med |
kr |
100.000.000 |
| |
|
fra kr 5.785.380.000 til kr 5.685.380.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener det er uforsvarlig å redusere materiellbevilgningene til Forsvaret, og går mot forslaget om å redusere kap. 1760 post 45 med 50 mill. kroner. Disse bevilgningene er allerede på et svært lavt nivå.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader under Forsvarsdepartementet og foreslår at post 45 reduseres med 690.000.000 kroner ut over forslaget i proposisjonen. Dette medlem gir subsidiær støtte til forslaget fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og |
| |
|
nyanlegg (jf. kap. 4760) |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, kan nyttes under kap. 1790 |
| |
|
post 45, nedsettes med |
kr |
740.000.000 |
| |
|
fra kr 5.785.380.000 til kr 5.045.380.000 |
|
|
Disse medlemmer viser for øvrig til forslag om reduksjon under kap. 1760 post 47 under avsnitt 24.2.51.
Kap. 1792 post 01
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar seg til forslaget i proposisjonen under kap. 1792 post 01.
Komiteen støtter forslaget om å bevilge 410 mill. kroner til Bosnia-deltakelsen på kap. 1792 post 1.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, slutter seg til forslaget under post 01 om å bevilge 211 mill. kroner til UNIFIL.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 1792 |
|
Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
621.000.000 |
| |
|
fra kr 561.553.000 til kr 1.182.553.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser videre til at Høyre lenge har gått inn for å avslutte Libanon-engasjementet, og konstaterer at Forsvarsministeren, etter at St.prp. nr. 65 ble lagt frem, nå har tatt til orde for det samme. Disse medlemmer mener Libanon-engasjementet bør avsluttes snarest, og ser ikke behov for å bevilge midler til fortsatt drift i 2. halvår. For å finansiere termineringkostnader ved avslutning av engasjementet i Libanon foreslår disse medlemmer på skjønnsmessig grunnlag bevilge 61 mill. kroner på kap. 1792 post 01.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1792 |
|
Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
471.000.000 |
| |
|
fra kr 561.553.000 til kr 1.032.553.000 |
|
|
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen viderefører den norske UNIFIL-styrken i Libanon ut året. Dette medlem ser seg fornøyd med at styrken opprettholdes ut året til nærmere vurderinger av styrkens framtid avklares.
20.3 Kap. 4792 Norske styrkar i utlandet
Post 01 Driftsinntekter
Samandrag
Det blir foreslått en økning av post 01 Driftsinntekter på 28 mill. kroner, som følge av forventet refusjon fra FN i forbindelse med videreføring av Norges engasjement i UNIFIL. Inntekten er basert på refusjoner for personlig bekledning og utrustning.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4792 post 01 med 28 mill.kroner.
21.1 Kap. 1820 Noregs vassdrags- og energiverk
21.1.1 Post 30 Forbyggingsarbeid og oppryddingstiltak, kan overførast
Samandrag
Våren 1996 startet Norges vassdrags- og energiverk planleggingen av ombyggingen av dam Ula i Sel kommune da sikkerheten for dammen ble betraktet som utilstrekkelig både med hensyn til stabilitet og flomavledning.
I 1996 og 1997 ble det bevilget til sammen 3 mill. kroner til ombygging av dam Ula under kap. 1820 post 70 Tilsyn med eldre dammer, jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997). Ombyggingsarbeidene ble finansiert gjennom uttak fra Konsesjonsavgiftsfondet.
Etter gjennomføring av ytterligere prosjektering av det nye anlegget og utarbeidelse av anbudsmateriale viste reviderte kostnadsberegninger at ombyggingen ville koste om lag 7,3 mill. kroner. Økningen i forhold til tidligere kostnadsoverslag skyldes i hovedsak bedre oversikt over vanskeligheter og arbeidsomfang knyttet til grunnforholdene på damstedet. Vinteren 1997/98 la NVE prosjektet ut på anbud. Laveste anbud viser totale ombyggingsutgifter på 12 mill. kroner.
Dersom ombyggingsarbeidet ikke igangsettes i løpet av våren 1998 vil ombyggingen av dammen måtte utsettes ytterligere på grunn av årstid og flomperioder. Ved gjennomføring av ny anbudsrunde forventes det ytterligere kostnadsøkning på grunn av sterkt prispress i bransjen. For å fullfinansiere ombyggingen foreslås det derfor å øke uttaket fra Konsesjonsavgiftsfondet med 9 mill. kroner (jf. kap. 4829 post 1) for å ferdigstille utbedringsarbeidene ved dam Ula i 1998.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1820 post 30 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, økt med 9 mill. kroner, fra 38 til 47 mill. kroner i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1820 post 30 med 9 mill. kroner.
Komiteen viser når det gjeld kap. 4829 til merknader under avsnitt 21.4.
21.1.2 Ny post 32 Tilskot til Haldenkanalen, kan overførast
Samandrag
Stortinget bevilget 2 mill. kroner for 1997 til infrastrukturelle tiltak og opprustningsbehov i Haldenvassdraget, jf. B.innst.S.nr.9 (1996-1997). Omsøkt finansieringsbehov fra Haldenvassdragets Kanalselskap var totalt på 7 mill. kroner. Ved behandlingen av revidert budsjett 1997 ba Stortinget om en avklaring med hensyn til i hvor stor grad resterende 5 mill. kroner av finansieringsbehovet kunne dekkes gjennom etablerte finansierings- og tilskuddsordninger. Departementet ble bedt om å fremforhandle en avtale med Haldenvassdragets Kanalselskap om framdrift og andre praktiske og formelle sider ved det videre statlige engasjement i Haldenkanalen innenfor en ramme på 5 mill. kroner gjeldende fra og med 1998. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998 fattet Stortinget følgende vedtak vedrørende Haldenkanalen, jf. B.innst.S.nr.9 (1996-1997):
|
« Stortinget ber Regjeringen fremforhandle en avtale med Haldenvassdragets Kanalselskap om det videre statlige engasjementet innenfor en ramme på 5 mill kroner i tråd med Stortingets forutsetninger. Regjeringen bes komme tilbake med en orientering om den videre fremdrift og avtalens hovedinnhold i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 1998. » |
Departementet har bedt Kanalselskapet avklare hvorvidt prosjektet kvalifiserer til støtte gjennom etablerte ordninger. Utgangspunktet for denne framgangsmåten er at Haldenkanalen må følge ordinære søknadsprosesser når det gjelder generelle støtteordninger. Selskapet har imidlertid ikke så langt funnet det aktuelt å ta kontakt med andre offentlige finansieringskilder. I følge Kanalselskapet vil det i en slik søknadsbehandling bli stilt krav om egenfinansiering.
Departementet avventer tilbakemelding fra selskapet for å starte forhandlinger om det videre statlige engasjement i form av direkte statlig tilskudd. Forhandlingsresultatet vil bli nedfelt i en avtale mellom departementet og Haldenvassdragets Kanalselskap.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det bevilget 2,5 mill. kroner i 1998 til tilrettelegging for allmennhetens bruk av Haldenvassdraget og for å styrke infrastrukturen og næringsutviklingen i regionen. Olje- og energidepartementet vil komme nærmere tilbake til Stortinget med en redegjørelse om fremdrift, avtalens hovedinnhold og et eventuelt ytterligere bevilgningsforslag.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 2,5 mill. kroner under kap. 1820 ny post 32.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil stemme imot forslaget til bevilgning under ny post 32. Disse medlemmer viser til merknad under avsnitt 1.2.
21.1.3 Post 33 Flomskader, ekstraordinære forbyggingsarbeid, kan overførast
Samandrag
Det ble gjenbevilget 10. mill. kroner i budsjettet for 1998 til ferdigstillelse av utbedringsarbeidene etter flommen på Østlandet våren 1995, jf. St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) og B.innst.S.nr.9 (1997-1998). Etter en nærmere gjennomgang av disse prosjektene gjenstår det forbygningsarbeider som samlet beløper seg til om lag 7,5 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås posten redusert med 2,5 mill. kroner, fra 10 til 7,5 mill. kroner i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1820 post 33 med 2,5 mill. kroner.
21.1.4 Post 34 Utbedring ved Solbergfoss dam, kan overførast
Samandrag
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 bevilget Stortinget 33 mill. kroner til bygging av én ny luke i Solbergfoss dam, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998) og B.innst.S.nr.9 (1997-1998). Utbedringsarbeidene bidrar til å sikre flomavløpet fra Øyeren. Dette er i tråd med de forutsetninger Stortinget la til grunn ved behandlingen av Flommeldingen, jf. St.meld. nr. 42 (1996-1997) Tiltak mot flom og Innst.S.nr.244 (1996-1997). Utbedringsarbeidene er finansiert fra Konsesjonsavgiftsfondet.
Kostnadsoverslaget knyttet til utbyggingsarbeidene er nå oppjustert med 20 mill. kroner. Kostnadsøkningen skyldes blant annet at merverdiavgift ved en inkurie ikke ble lagt inn i de opprinnelige beregninger. I tillegg er flere poster i det opprinnelige kostnadsoverslaget oppjustert på grunnlag av mer detaljerte undersøkelser og bedre anbudsgrunnlag.
Kostnadsøkningen på 20 mill. kroner gir lavere nytte/kostfaktor, men utbedringstiltaket i Solbergfoss er fortsatt en samfunnsøkonomisk lønnsom investering. Med en kostnadsøkning på 20 mill. kroner reduseres nytte/kostfaktoren ved tiltaket fra 1,9 til 1,2.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1820 post 34 Utbedring ved Solbergfoss dam, økt med 20 mill. kroner, fra 33 til 53 mill. kroner i 1998. Bevilgningsforslaget er inndekket ved tilsvarende økt uttak fra Konsesjonsavgiftsfondet, jf. kap. 4829 post 01.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1820 post 34 med 20 mill. kroner.
Komiteen viser når det gjeld kap. 4829 post 01 til merknader under avsnitt 21.4.
21.2 Kap. 1825 Energiøkonomisering
21.2.1 Auka satsing på introduksjon av nye fornybare energikjelder
Samandrag
I tiltredelseserklæringen varslet Regjeringen en sterkere satsing på effektivisering av energibruk og utprøving av alternative energikilder. Som et første trinn i Regjeringens opptrapping av arbeidet med enøk og fornybare energikilder ble bevilgningen under kap. 1825 økt med 45 mill. kroner fra 1997 til 1998, jf. St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) og B.innst.S.nr.9 (1997-1998). Som en videre oppfølging av denne satsingen foreslås det nå en økning på ytterligere 25 mill. kroner under Olje- og energidepartementets budsjett. Den økte satsingen på arbeidet med utvikling og utprøving av alternative energikilder vil i første rekke rettes inn mot områdene varmegjenvinning, utnyttelse av spillvarme, fjernvarme, varmepumper og eventuelt støtte til vindkraftprosjekter.
Regjeringens satsing stiller krav til Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energiverk (NVE) med hensyn til å utarbeide et effektivt og formålstjenlig virkemiddelapparat. Dette er en omfattende oppgave som krever økte administrative ressurser. I samarbeid med NVE vurderer departementet virkemiddelbruken og organiseringen av myndighetenes arbeid.
I tillegg ser departementet behov for økte ressurser knyttet til det forestående arbeid med utforming av stortingsmeldingen om energi- og kraftbalansen frem til 2020, som er en oppfølging av innstillingen fra Energiutvalget.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1825 Energiøkonomisering post 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi økt med 21 mill. kroner, fra 157 til 178 mill. kroner i 1998. Videre foreslås bevilgningen under kap. 1800 Olje- og energidepartementet post 01 Driftsutgifter økt med 1,5 mill. kroner, fra 85,75 til 87,25 mill. kroner samt at bevilgningen under kap. 1820 Norges vassdrags- og energiverk post 01 Driftsutgifter økes med 2,5 mill. kroner, fra 164,7 til 167,2 mill. kroner i 1998.
Regjeringen ønsker i tillegg å legge til rette for økt bruk av vannbåren varme i statlige nybygg. Det foreslås i den forbindelse en omlegging til vannbåren oppvarming i tinghusene på Lillehammer og Hamar, jf. forslaget under kap. 2445 post 31, Statsbygg.
Ovennevnte satsing kommer i tillegg til Regjeringens forslag om å gi produksjonsstøtte til elektrisitet fra vindkraft tilsvarende halv el-avgift, og fritak for investeringsavgift for bioanlegg, vindkraftanlegg og varmepumper, fremmet i St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegga i proposisjonen om å auke løyvingane under kap. 1825 post 72 med 21 mill. kroner ,under kap. 1800 post 01 med 1,5 mill. kroner og under kap. 1820 post 01 med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslagene til økte driftsutgifter under kap. 1800 post 01 og kap. 1820 post 01 fremstår som fullstendig ubegrunnet, og kan ikke støtte forslagene.
Disse medlemmer legger til grunn at en eventuell bevilgning under kap. 1825 post 72 enten må finnes ved omprioriteringer innenfor kapitlet eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å øke bevilgningen til energiøkonomisering og ny energiteknologi. Dette medlem mener likevel at den foreslåtte økning er for liten, særlig sett på bakgrunn av forslaget om å redusere bevilgning og lån i Statens Miljøfond. Dette medlem viser til merknader og standpunkt under avsnitt 17.16.
21.2.2 Mikro- og minikraftverk i privat regi
Samandrag
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 97 ( St.prp. nr. 63 og Innst.S.nr.295 (1996-1997)) vedtok Stortinget følgende forslag:
|
« Stortinget ber Regjeringen om å vurdere mulighetene for å øke den innenlandske kraftproduksjon gjennom utbygging av såkalte mikro- og minikraftverk i privat regi. Regjeringen bes om å komme tilbake med en vurdering av potensialet i dette, og eventuelle behov for endringer i bl a energiloven for å legge til rette for dette, i egen sak våren 1998. » |
Det er allerede stor interesse for utbygging av mikro- og minikraftverk. Den store tilstrømming av saker har ført til kapasitetsproblemer i saksbehandlingen både hos NVE og i fylkesmannsembetene. NVE prioriterer imidlertid disse sakene så høyt som mulig. På bakgrunn av den store interessen for utbygging av slike kraftverk synes det ikke nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å øke interessen.
Regjeringen er i utgangspunktet positiv til utbygging av mikro- og minikraftverk fordi de som hovedregel har små skadevirkninger og innebærer lokal utnyttelse av ressurser. Slike utbygginger kan imidlertid være problematiske i forhold til vernede vassdrag og prosjekter i Samlet plan. På bakgrunn av at det generelt er et stort press på vernede vassdrag, er det nødvendig å være restriktive når det gjelder å tillate tiltak i disse vassdragene. I noen tilfeller vil utbygging av mikro- og minikraftverk også komme i konflikt med større kraftprosjekter som er plassert i Samlet plan. I disse tilfelle må det legges vekt på om utbyggingen av et eller flere små kraftverk vil gi en hensiktsmessig utnytting av ressursene, eller om det bør satses på en noe større utbyggingsløsning.
Det er nødvendig å skaffe seg en oversikt over potensialet både for en vurdering av hvor stort bidrag som kan komme fra denne energikilden og for en sammenligning med andre mindre kilder som f.eks. vindkraft. Det vil derfor bli satt i gang et arbeid med kartlegging av potensialet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med resultatet av dette arbeidet på et senere tidspunkt.
NVE har utarbeidet en veileder for bygging av mini- og mikrokraftverk som er sendt ut i vel 1.400 eksemplarer. Denne er det planer om å omarbeide/oppdatere med det første (i 1998 eller 1999). Veilederen inneholder beskrivelse av hvordan man kan foreta en grov produksjonsberegning, forholdet til lovverket, lønnsomhetsbetraktninger og noe om teknisk utforming. Veilederen er ment som hjelp til sondering av mulighetene for å bygge kraftverk av denne typen og til den aller første planleggingen.
På bakgrunn av at det er registrert uheldige løsninger og feil dimensjonering i nye mikro- og minikraftverk, som gir dårlig utnyttelse av energien, vil departementet vurdere et supplement til NVEs veileder. Dette kan være en manual som går grundigere inn på ytelse, virkningsgrad og driftsregulering. Målgruppen for en slik manual bør være både utbyggere og leverandører av utstyr.
Energiloven legger til rette for denne virksomheten gjennom nettadgangen. Regjeringen vil vurdere om det er endringer i lover og regelverk som kan bidra til å forenkle behandlingen av denne type saker. Et av de aktuelle tiltak som vil bli vurdert er delegasjon av avgjørelsesmyndighet. En delegasjon av avgjørelsesmyndighet til NVE vil kunne gi kortere saksbehandlingstid for mikro- og minikraftverk.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at småkraftverk også inkluderer naturinngrep. Disse medlemmer vil presisere at tempoet i saksbehandlingen ikke må gå på bekostning av naturvernet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor be Regjeringen vurdere hvorvidt fylkesmannens miljøvernavdelinger skal trekkes inn i behandlingen av saker som gjelder småkraftverk ved en eventuell delegasjon av myndighet til NVE.
21.3 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda (SDØE)
21.3.1 Endring av løyvingar på statsbudsjettet for 1998 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda:
| |
|
|
|
(i 1.000 kr) |
| Kap. |
Post/ |
|
Vedtatt |
Forslag |
Endring |
| |
under- |
|
budsjett |
til ny |
| |
post |
|
1998 |
bevilgning |
| |
|
|
|
for 1998 |
| 2440 |
|
|
| |
30 |
Investeringer |
24.185.000 |
26.300.000 |
2.115.000 |
| |
50 |
Overføring til Statens |
| |
|
petroleumsforsikringsfond |
900.000 |
285.984 |
-614.016 |
| Sum |
|
kap. 2440 |
25.085.000 |
26.585.984 |
1.500.984 |
| 5440 |
|
|
| |
24.01 |
Driftsinntekter |
82.500.000 |
67.600.000 |
-14.900.000 |
| |
24.02 |
Driftsutgifter |
-14.100.000 |
-13.600.000 |
500.000 |
| |
24.03 |
Lete- og |
| |
|
feltutviklingsutgifter |
-2.000.000 |
-2.000.000 |
0 |
| |
24.04 |
Avskrivninger |
-16.200.000 |
-14.000.000 |
2.200.000 |
| |
24.05 |
Renter |
-8.800.000 |
-8.900.000 |
-100.000 |
| |
24 |
Driftsresultat |
41.400.000 |
29.100.000 |
-12.300.000 |
| |
30 |
Avskrivninger |
16.200.000 |
14.000.000 |
-2.200.000 |
| |
80 |
Renter |
8.800.000 |
8.900.000 |
100.000 |
| Sum |
|
kap. 5440 |
66.400.000 |
52.000.000 |
-14.400.000 |
| Kontantstrømmen til SDØE: |
|
|
| Innbetalinger |
82.500.000 |
67.600.000 |
-14.900.000 |
| Utbetalinger |
41.185.000 |
42.185.984 |
1.000.984 |
| Nettoinntekt fra SDØE |
41.315.000 |
25.414.016 |
-15.900.984 |
Kap. 2440 post 30 Investeringer foreslås økt med 2.115 mill. kroner til 26.300 mill. kroner i 1998. Dette skyldes hovedsakelig økte anslag på investeringer for prosjekter allerede vedtatt. Det er tatt hensyn til virkningen av å forskyve investeringene knyttet til enkelte prosjekter under vurdering fra 1998 til 1999, jf. St.prp. nr. 52 (1997-1998) Redegjørelse for forskyvning av investeringer i petroleumsvirksomheten, plan for utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2 og Snorre 2, samt SDØE-deltagelse i etananlegget på Kårstø. Investeringer knyttet til prosjekt under vurdering er inkludert med 500 mill. kroner i anslaget under kap. 2440 post 30. Dette er et anslag for investeringer knyttet til prosjekter som forventes vedtatt i løpet av budsjettåret 1998. I tråd med tidligere praksis vil Regjeringen komme tilbake med en samlet orientering om de prosjekter som vedtas under fullmakten med forenklet myndighetsbehandling i nysalderingen for 1998.
Den årlige overføringen til Statens petroleumsforsikringsfond skal tilsvare hva Statoil forventer å betale i premie i forsikringsmarkedet justert for forskjeller i andeler. For 1997 ble SDØEs premiebesparelse ved selvforsikring anslått til kr 938.760.000. Endelig premieoversikt for 1997 viser at SDØEs reelle premiebesparelse ved selvforsikring er kr 624.744.000. Det foreslås derfor at differansen på kr 314.016.000 blir justert ved å redusere bevilgningen for 1998 tilsvarende. Samtidig reduseres anslaget for premiebesparelse i 1998 fra 900 til 600 mill. kroner på grunn av at en nå forventer lavere premier i forsikringsmarkedet. Kap. 2440 post. 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond er i henhold til dette redusert med totalt kr 614.016.000, fra kr 900.000 000 til kr 285.984.000 for 1998.
Kap. 5440 underpost 24.1 Driftsinntekter reduseres fra 82.500 til 67.600 mill. kroner i 1998. I gjeldende budsjett for 1998 er anslaget for driftsinntekter basert på en gjennomsnittlig oljepris på 125 kroner pr. fat. I revidert budsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 110 kroner pr. fat. Lavere oljeprisforutsetning og en nedjustering av produksjonen er hovedårsakene til at driftsinntekter er redusert med 14.900 mill. kroner.
Kap. 5440 underpost 24.2 Driftsutgifter foreslås redusert med 500 mill. kroner, fra 14.100 til 13.600 mill. kroner. Dette skyldes utsettelse av oppstarten av enkelte felt og lavere produksjon enn forventet.
Kap. 5440 underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger er redusert med 2.200 mill. kroner. Anslaget under denne posten beregnes etter produksjonsenhetsmetoden og påvirkes dermed både av endringer i forventet produksjon og endringer i estimatene for utvinnbare reserver for felt i produksjon. Reduksjonen i avskrivninger skyldes hovedsakelig lavere produksjon enn forventet.
Kap. 5440 underpost 24.5 og post 80 Renter er økt med 100 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig at anslaget for SDØEs investeringer i 1998 har økt.
Ovennevnte endringer medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440 post 24 Driftsresultat reduseres med 12.300 mill. kroner, fra 41.400 til 29.100 mill. kroner.
Samlet sett medfører ovennevnte endringer en reduksjon av SDØEs kontantstrøm.m.ed kr 15.900.984.000, fra kr 41.315.000.000 til kr 25.414.016.000. Dette medfører isolert sett en tilsvarende reduksjon av overføringen til Statens petroleumsfond, jf. kap. 2800 post 50 Overføring til fondet.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegga i proposisjonen under kap. 2440 post 30 og kap. 5440 postene 30 og 80.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 5440 post 24.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til flertallets merknader i innstillingen til St.prp. nr. 52 (1997-1998) og har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Dette medlem mener oljetempoet må reduseres av økologiske hensyn, for å kjøle ned økonomien og for å vri ressurser over til fastlandsøkonomien. Dette medlem ser det som positivt at Regjeringa går inn for å forskyve investeringene for alle funn under vurdering som trenger myndighetsgodkjennelse. Det er for øvrig i tråd med hva Sosialistisk Venstreparti foreslo i sitt alternative statsbudsjett, og har stor betydning på kort sikt.
Dette medlem mener det også er viktig å gripe inn slik at det langsiktige investeringsnivået dempes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å redusere bevilgningen over post 24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter med 300 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 5440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| |
|
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) |
| |
24 |
Driftsresultat |
|
|
| |
|
1 Driftsinntekter |
kr |
67.600.000.000 |
| |
|
2 Driftsutgifter |
kr |
-13.600.000.000 |
| |
|
3 Lete- og feltutviklingsutgifter |
kr |
-1.700.000.000 |
| |
|
4 Avskrivninger |
kr |
-14.000.000.000 |
| |
|
5 Renter |
kr |
-8.900.000.000 |
| |
|
Sum |
kr |
29.400.000.000 |
21.3.2 Kostnads- og prosjektutvikling på Kårstø
Samandrag
I St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) varslet Olje- og energidepartementet at man ville komme tilbake med en nærmere redegjørelse for kostnadsutviklingen i utbyggingen av landanleggene på Kårstø som skal behandle Åsgardgassen. Utgangspunktet for omtalen var at kostnadene og planene for utbyggingen på Kårstø har blitt betydelig mer omfattende siden oversendelse av Plan for anlegg og drift (PAD) i desember 1995, som var grunnlaget for omtalen av Åsgardprosjektet i St.prp. nr. 50 (1995-1996) Olje og gassvirksomhet, utbygging og drift av Åsgardfeltet samt disponering av innretningene på Odinfeltet. Departementet skrev i St.prp. nr. 1 (1997-1998) at en ville komme tilbake med en orientering om saken etter at de nye kostnadsanslagene var behandlet av selskapsgruppene. I tilleggsproposisjonen ble det likevel i anslaget for de samlede investeringer i petroleumsvirksomheten tatt høyde for de nye kostnadsanslagene for Åsgardanleggene på Kårstø. Selskapsgruppene, hovedsakelig Åsgard Unit og Statpipe, godkjente i mars 1998 kostnadsanslaget for de nye anleggene på Kårstø, og departementet vil derfor redegjøre nærmere for utviklingen knyttet til de nye anleggene på Kårstø.
Utbyggingen på Kårstø har gjennomgått en sterk utvikling med økte investeringer fra St.prp. nr. 50 (1995-1996) og frem til i dag. Investeringsøkningen, som vil bli nærmere redegjort for nedenfor, skyldes dels underestimering av kostnadene i opprinnelig anlegg og kostnadsøkninger som følge av en økning i prisene på innsatsfaktorene til byggingen av anleggene. Deler av investeringsøkningen skyldes imidlertid også forretningsutvikling ved at man har endret utforming og størrelse på anleggene for å øke kapasiteten og derved bedre inntjeningen.
I St.prp. nr. 50 (1995-1996) var de opprinnelige investeringene anslått til 2,6 mrd. 1995-kroner for gassbehandlingsanleggene for Åsgardgassen på Kårstø. Overført til dagens kroneverdi utgjør dette 2,8 mrd. 1998-kroner (I resten av redegjørelsen brukes 1998-kroner).
Gassbehandlingsanlegget som beskrevet i St.prp. nr. 50 (1995-1996), bestod av et stort ekstraksjonsanlegg som skiller tørrgass fra våtgass og gasskompressorer uten reservekompressor kapasitet. For videre behandling av våtgassen var det lagt opp til en løsning med utnyttelse av ledig kapasitet ved eksisterende fraksjoneringsanlegg på Kårstø. På grunn av for stor teknisk risiko og ønsket om høyere regularitet, er det i dag lagt opp til to ekstraksjonsanlegg fremfor ett og å øke kapasiteten i kompressorene. I tillegg er det valgt å bygge et nytt fraksjoneringsanlegg som vil øke behandlingskapasiteten for våtgass på Kårstø. Ut over dette er det utført andre endringer i forhold til de opprinnelige planene for å bedre behandlingskvaliteten og optimalisere lagre- og lastesystemer for våtgassen også. Forholdene er lagt til rette for senere utvidelser gjennom forhåndsinvesteringer.
Den forretningsutvikling som er gjennomført, og som ikke ville vært mulig å realisere uten de skisserte endringene, har ifølge operatøren medført en betydelig økning i forventede inntekter fra Kårstøanleggene. Økningen i behandlingskapasiteten gjør det mulig å ta bedre vare på gassproduksjonen fra andre felt ved å utnytte gass som ellers ville gått tapt ved injisering. I tillegg har større lager- og utskipingsanlegg lagt forholdene til rette for økt produktpris og større inntjening.
Det har siden fremleggelsen av St.prp. nr. 50 (1995-1996) tilkommet planer om nye prosjekter for økt verdiskapning på Kårstø. Disse omfatter etananlegg (jf. St.prp. nr. 52 (1998-1999)), anleggsmodifikasjoner i tilknytning til optimalisering av rørledningene Europipe 2 og Åsgard Transport og forberedende grunnarbeider for Naturkraft AS. For å utnytte stordriftsfordeler og bedre koordineringen av prosjektgjennomføringen mellom Åsgardanleggene og de øvrige prosjektene, har operatøren Statoil organisert utbyggingen av nye prosjekter under Kårstø Utbygging Prosjekt (KUP).
Selskapsgruppene i de ulike prosjektene har på bakgrunn av en detaljering av utbyggingsplanene utarbeidet nye kostnads- og inntektsanslag for ferdigstillelsen av de nye anleggene på Kårstø. Medregnet alle prosjektene under KUP, er de samlede investeringene kostnadsestimert til 8,8 mrd. kroner. Av dette utgjør Åsgard-anleggene 6,9 mrd. kroner, mens de øvrige prosjekter utgjør 1,9 mrd. kroner.
Kostnadsøkningen for Åsgardanleggene fra 2,8 mrd. kroner i St.prp. nr. 50 (1995-1996) til dagens 6,9 mrd. kroner beløper seg til 4,1 mrd. kroner.
Av kostnadsøkningen kan 1,6 mrd kroner tilskrives forretningsutvikling. Dette innebærer endringer i konseptløsninger for gassbehandlingsanleggene. Disse endringene er med på å øke behandlingskapasiteten, bedre prosesseringskvaliteten og derved øke inntektsgrunnlaget.
Ytterligere 0,8 mrd. kroner kan tilskrives generell prisutvikling i leverandørmarkedet. Basert på markedsvurderinger, har operatøren måttet oppjustere sine budsjetter utfra en økning i bl a forventede timepriser.
Endelig kan 1,7 mrd. kroner henføres til underestimering. Dette har sammenheng med at det i det opprinnelige konseptet som beskrevet i St.prp. nr. 50 (1995-1996), og i tidlige anslag for nye anlegg, ble gjort en del for optimistiske forutsetninger hva angår tekniske løsninger og påregnede kostnader. Dette er et forhold som operatøren beklager sterkt.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at disse kostnadsoverskridelsene er nok et eksempel på at oljeinvesteringene er ute av kontroll. Den delen av overkridelsene på Kårstø som kan tilskrives underestimering på 1,7 mrd. kroner, er alene nok til å ruste opp alle grunnskoler i landet til det krav til inneklima som settes i forskrift fra Helse- og sosialdepartementet. Slike gigantoverskridelser er en konsekvens av at det generelle investeringsnivået innenfor oljesektoren er for høyt.
21.3.3 Tidsfordelinga av investeringane for Åsgardanlegga og andre anlegg på Kårstø
Samandrag
Investeringsprofilen for Åsgardanleggene og øvrige planlagte anlegg på Kårstø illustrert i tabellen nedenfor (alle tall i mill. 1998-kroner):
| |
1996-97 |
1998 |
1999 |
2000 |
Total |
| Åsgard anlegg |
489 |
3.446 |
2.326 |
654 |
6.915 |
| Andre prosjekter |
136 |
879 |
702 |
158 |
1.875 |
| KUP total |
625 |
4.325 |
3.028 |
812 |
8.790 |
I forhold til tidligere kostnadsanslag som var grunnlaget for budsjettet i St.prp. nr. 1 (1997-1998), er totalbudsjettet for prosjektene tilnærmet uendret. Investeringsprofilen er imidlertid endret fra det som ble lagt til grunn slik at investeringene øker særlig i 1998, men også noe i 1999, mens investeringene i 2000 går tilsvarende ned. Statoil har imidlertid i brev til OED av 1. april 1998 bekreftet at selskapet legger til grunn at de samlede investeringsutbetalingene for den totale prosjektporteføljen av besluttede prosjekter der Statoil er operatør, og herunder KUP, vil være innenfor de tidligere meddelte anslag for 1998.
For Åsgardanleggene på Kårstø som helhet, har det selv med investeringsøkningene tatt i betraktning, funnet sted en positiv utvikling i den samlede verdiskapningen i forhold til opprinnelig anleggsutformingen. Den samfunnsøkonomiske verdien av inntektene har økt med 7,4 mrd. kroner siden fremleggelsen av plan for anlegg og drift (PAD) for Åsgard, mens verdien av kostnadene er økt med 4,2 mrd. kroner, regnet som nåverdi. Dette gir en netto verdiøkning på 3,2 mrd. kroner (nåverdi).
Lønnsomheten i Åsgardprosjektet som helhet er imidlertid blitt redusert siden fremleggelsen av St.prp. nr. 50 (1995-1996). Dette skyldes utviklingen i andre deler av Åsgardprosjektet. Etter operatørens vurdering rokker ikke denne utviklingen av kostnadene ved at det var riktig å bygge ut Åsgardfeltet og føre gassen i land til Kårstø.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
21.3.4 Kostnadsoverskridingar ved utbygginga av Balderfeltet
Samandrag
Plan for utbygging og drift (PUD) for Balderfeltet i utvinningstillatelse 001 ble levert i oktober 1995 og godkjent av Kongen i Statsråd i februar 1996. Operatør for feltet er Esso Norge AS, som har 100 % av eierandelene, SDØE har dermed ikke eierandeler i Balderfeltet. Utbyggingsløsningen er et produksjons- og lasteskip som operatøren kjøpte av Smedvig ASA mens det var under bygging ved verftet FELS i Singapore. I PUD var totale investeringene anslått til 4,7 mrd. (1995-)kroner (tilsvarende 4,9 mrd. 1997-kroner). Prosjektet kom dermed innenfor beløpsgrensen for stortingsbehandling (5 mrd. kroner). Ved framleggelse av St.prp. nr. 1 (1997-1998) i oktober 1997 var det klart at kostnadene ville bli langt høyere enn anslaget i PUD, operatøren hadde på det tidspunktet ikke utarbeidet en fullstendig oversikt over kostnadene. Et slikt anslag var ikke klart før i midten av desember 1997. Olje- og energiministeren informerte Stortinget 15. desember om at kostnadsoverskridelsene ville bli på om lag 3 mrd. 1997-kroner.
Esso anslår nå kostnadene ved utbyggingen til å bli 7,9 mrd. 1997-kroner, en økning på 60 % i forhold til investeringsanslaget i PUD. Investeringene i inneværende år vil øke med 1,8 mrd. 1997-kroner i forhold til anslag i PUD på 210 mill. kroner. For 1999 vil økningen være på 1 mrd. 1997-kroner. I PUD var oppstarttidspunkt angitt til årsskiftet 1996-97. Man forventer nå oppstart sommeren 1999.
Størstedelen av investeringsøkningene er knyttet til utbedringsarbeid på produksjonsskipet. Kostnadene knyttet til prosjektledelse, boring og undervannsbrønner har også økt. Når det gjelder kostnader til boring og undervannsbrønner er økningen stort sett på grunn av utsatt oppstart, og dermed behov for midlertidig plugging av brønner. En stor andel av økningen i investeringene påløper i utlandet (ca 60 pst). Dette innebærer at endringer i valutakurs vil påvirke prosjektkostnadene i norske kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
21.4 Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet
Post 01 Overføring frå fondet
Samandrag
Det foreslås å øke uttaket fra Konsesjonsavgiftsfondet med 29 mill. kroner, fra 134 til 163 mill. kroner i 1998. Det økte uttaket skyldes økte utgifter knyttet til ombygging av dam Ula (9 mill. kroner) og utbedringer ved Solbergfoss dam (20 mill. kroner), jf. omtale under kap. 1820 post 30 og post 34.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4829 post 01 med 29 mill. kroner.
21.5 Kap. 4860 Statnett SF
Post 80 Inntekter frå oppgjersordninga for utanlandshandelen med kraft
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det budsjettert med 60 mill. kroner i inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft. Inntektene fra ordningen blir inntektsført på statsbudsjettet året etter at de har påløpt, dvs. inntekter påløpt i 1997 blir inntektsført i 1998. Årsresultatet fra Statnett SF viser at de faktiske inntektene (inkludert renter) i 1997 knyttet til ordningen er på nær 72,2 mill. kroner. Inntektene fra ordningen (eksklusiv renter) skal gå til dekning av det akkumulerte underskuddet for oppgjørsordningen. Pr. 1. januar 1998 er den nominelle fordringen på 246 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4860 post 80 med 12,2 mill. kroner.
22.1 Statsbankane sine rammer
Samandrag
Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) der Regjeringen varslet at en ville vurdere eventuelle endringer i statsbankenes utlånsrammer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. Forretningsbanken (inkl. Postbanken) og sparebankens utlån til publikum økte med 17,4 % eller 104 mrd. kroner fra mars i fjor til mars i år. I dagens økonomiske situasjon som gjør det nødvendig å vurdere tiltak overfor de øvrige bankene for å bremse den kraftige utlånsveksten, vil ikke Regjeringen foreslå å øke utlånsrammene i statsbankene. På denne bakgrunn foreslås det ingen endringer i statbankenes utlånsrammer i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Husbanken har vært, og fortsatt skal være, en almen bank og et effektivt styringsredskap i boligpolitikken, som raskt omsetter boligpolitiske mål til effektiv tjenesteyting.
Dette medlem mener at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Husbanken er det viktigste verktøyet for å nå disse målene.
Husbanken skal medvirke til at alle kan skaffe seg en nøktern bolig og gis mulighet til å beholde den. Boutgiftene skal stå i rimelig forhold til inntekten. Husbanken vil være et redskap til en god boligfordeling. Vanskeligstilte og husstander med svak økonomi, skal kunne skaffe seg en god og rimelig bolig. Unge skal kunne etablere seg, og gamle skal kunne bli boende i en god bolig som tilpasses endrede behov.
Dette medlem viser til at Husbankens låneramme ser ut til å bli brukt opp relativt tidlig på høsten. Husbanken har brukt den fullmakt den fikk fra Stortinget om å bruke inntil 70 % av den samlede lånerammen i første halvår. Konsekvensen ved ikke å utvide låneramma enten vil bli lavere aktivitet i husbyggingen, eller at husbyggere må finne annen - og ventelig dyrere - finansiering av nye boliger. Dette medlem vil også peke på at den totale låneramme i Husbanken er redusert år for år, fra 11,1 mrd. kroner i 1993 til 8 mrd. kroner i 1998. Dette medlem fremmer derfor forslag om å utvide lånerammen med 1 mrd. kroner, slik Husbanken selv har gitt uttrykk for at de ønsker.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Husbankens låneramme for 1998 settes til 9.000.000.000 kroner ».
22.2 Statsbankane sine rentesatsar
Samandrag
Det er i proposisjonen ikkje gjort framlegg om endringar i rentesatsane i statsbankane.
Merknader frå komiteen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.
Renten på utdanningslån
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti og sentrumspartiene gikk imot den markedsstyrte fastsettelsen av renten på utdanningslån som Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vedtok ved budsjettbehandlingen i fjor høst. Markedsrenten ser ut til å være på vei oppover, og dermed vil studielånsrenten følge etter. Sosialistisk Venstreparti kan ikke akseptere økonomiske innstramminger i form av høyere studielånsrente, som særlig vil være en belastning for nyutdannede i etableringsfasen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa om å vende tilbake til en politisk styrt rente på utdanningslån i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. Renta på utdanningslån bør til enhver tid ligge under markedsrenta. »
22.3 Postbanken sin forretningsstrategi
22.3.1 Samandrag
Innleiing
Stortinget fattet ved sin behandling av St.prp. nr. 2/Innst.S.nr.31 (1996-1997) og Ot.prp. nr. 2/Innst.O.nr.10 (1996-1997) følgende vedtak:
|
« Stortinget ber Regjeringen foreta en bred vurdering av Postbankens forretningsstrategi i forhold til Stortingets forutsetninger bl.a. innenfor rammene av statens samlede bankvirksomhet og av eventuelle følger for Postverket. » |
Regjeringen gikk i sitt fremlegg til statsbudsjett for 1998, jf. St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998), inn for at Postbanken skulle gis adgang til å benytte de samme instrumenter for ansvarlig lånekapital som andre banker. Stortinget sluttet seg til dette. Regjeringen bebudet samtidig at den i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 skulle komme tilbake med en vurdering av Postbankens forhold til andre statsbanker i samsvar med Stortingets vedtak, inkludert spørsmålet om etablering av Norges Kommunalbank som et heleid datterselskap under Postbanken, og spørsmålet om Postbanken skal gis adgang til å kjøpe opp låneporteføljer og finansinstitusjoner.
Det er i proposisjonen redegjort for Postbankens virksomhet og lagt fram en vurdering av spørsmålet om en samordning mellom Postbanken og statsbankene.
På denne bakgrunn har Regjeringen kommet til at det ikke er aktuelt med noen samordning mellom Postbanken og Husbanken, Landbruksbanken, Lånekassen, eller SND.
Regjeringen ønsker at Kommunalbanken fortsatt skal spille en sentral rolle for finansiering av kommunesektoren. Dette innebærer at banken fortsatt skal kunne tilby konkurransedyktige lånevilkår og fastsette det rentenivå som de øvrige långiverne til kommunal sektor må forholde seg til.
En eventuell samordning med Kommunalbanken vil kunne øke Postbankens fleksibilitet og sikre banken flere ben å stå på. En eventuell samordning vil bare i begrenset grad bidra til å redusere Postbankens renterisiko, men vil kunne bedre bankens balansestruktur noe gjennom økt utlån i et kundesegment med svært lav kredittrisiko. Regjeringen vil imidlertid påpeke at Postbanken har et selvstendig ansvar for å løse egne utfordringer, herunder spørsmålet om renterisiko og balansestruktur, jf. ovenfor.
Videre vil ikke en eventuell samordning med Kommunalbanken berøre andre av Postbankens viktige utfordringer, herunder problemer knyttet til å effektivisere den kostbare betalingsformidlingen, samt utfordringer knyttet til å sikre en tilfredsstillende lønnsomhet innenfor vanlige bankprodukter.
Etter en total vurdering finner ikke Regjeringen det hensiktsmessig å samordne Postbanken og Kommunalbanken. Regjeringen ser det imidlertid som viktig at Postbanken får adgang til å disponere de samme virkemidler som konkurrerende virksomheter.
Forslag om adgang for Postbanken til å søke om kjøp av finansinstitusjoner og låneporteføljer
Etter Regjeringens oppfatning står Postbanken overfor store utfordringer i en skjerpet konkurransesituasjon. Stortinget har lagt til grunn at Postbanken i sin ordinære virksomhet skal være likestilt med forretnings- og sparebankene så langt det passer. Stortinget har imidlertid vedtatt at Postbanken ikke har adgang til å kjøpe finansinstitusjoner eller vesentlige låneporteføljer, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997). For at Postbanken skal kunne operere på samme grunnlag som forretnings- og sparebankene og dermed kunne sikre et reelt bankalternativ over hele landet, foreslår Regjeringen at Postbanken gis formell adgang til å inngå ulike typer samarbeid og allianser, herunder kjøp av andre selskaper, finansinstitusjoner og låneporteføljer. Postbanken vil da ha den samme handlefrihet til å søke om slike tillatelser som bankens norske og utenlandske konkurrenter. En formell adgang til å inngå ulike typer samarbeid og allianser, herunder kjøp av andre selskaper, finansinstitusjoner og låneporteføljer, vil også bidra til Postbankens muligheter for på forretningsmessig grunnlag å kunne løse sine hovedutfordringer, herunder bankens eksponering mot renterisiko.
22.3.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegg XXII om samtykke til at Postbanken får løyve til å søkje om å kunne kjøpe finansinstitusjonar og/eller låneporteføljer slik andre bankar kan.
Komiteen tek elles det som står i proposisjonen om forretningsstrategien til Postbanken til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens vurderinger om at en eventuell sammenslåing med og Kommunalbanken vil kunne øke Postbankens fleksibilitet og sikre banken flere ben å stå på. En slik sammenslåing ville også bidra til å bedre bankens balansestruktur gjennom økt utlån i et kundesegment med svært lav kredittrisiko. Disse medlemmer deler Regjeringens vurdering av dette.
Disse medlemmer viser til at en sammenslåing av Kommunalbanken og postbanken vil styrke begge institusjonene samtidig som institusjonenes egenart og formål vil kunne ivaretas på en god måte. Disse medlemmer mener derfor at det er uheldig at Regjeringen ikke vil arbeide for en løsning som innebærer sammenslåing av disse bankene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er uenig i Regjeringens opplegg for å stille Postbanken fritt med hensyn til fusjoner, oppkjøp m.v. Disse medlemmer forutsetter at Postbanken omdannes til aksjeselskap og gis en kjernekapital på linje med andre banker. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Postbanken omdannes til aksjeselskap. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg finansministerens svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om mulig konsekvens av at Postbanken gis adgang til å inngå ulike typer allianser og samarbeid. I brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe datert 27. mai 1998 skriver han:
|
« Regjeringen har ingen planer om å endre eierstrukturen i Postbanken ». |
Dette medlem legger dette til grunn.
22.4 Kommunalbanken sin garantiprovisjon
Samandrag
Staten garanterer for de lån som Kommunalbanken tar opp. Fra 1996 har Kommunalbanken betalt en provisjon på garantien til staten. I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996 ble provisjonen fastsatt til 0,15 % av Kommunalbankens innlån. Stortinget vedtok uforandret sats for 1998, dvs. 0,15 % i forbindelse med behandingen av St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998).
Regjeringen finner det rimelig at Kommunalbanken er pålagt en provisjon på statsgarantien. Provisjonssatsen bør imidlertid til en hver tid mest mulig gjenspeile verdien i markedet av statsgarantien. Hvis satsen er for høy i forhold til markedsverdien, vil dette vanskeliggjøre bankens evne til å konkurrere.
Verdien av statsgarantien avtok til ut i 1997, uten at satsen for garantiprovisjonen ble redusert. I de siste månedene har verdien steget noe. Regjeringen vil foreslå at satsen for garantiprovisjonen nedsettes fra 0,15 % til 0,10 % med virkning fra 1. januar 1998.
Regjeringen følger utviklingen i verdien på statsgarantien nøye og vil vurdere provisjonssatsen på nytt i statsbudsjettet for 1999.
Provisjonen betales etterskuddsvis slik at forslaget ikke vil ha budsjettvirkning før i 1999. Det er anslått at provisjonsinntektene til staten vil bli redusert med om lag 10 mill. kroner i 1999 som følge av den reduserte satsen.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om at satsen for garantiprovisjonen til Kommunalbanken vert sett ned til 0,1 % frå 1. januar 1998, jf. framlegg V.
23.1 Samandrag
Regjeringen vil med virkning fra 1. januar 1999 foreslå sammenslåing av en del kapitler og poster på statsbudsjettet. Bakgrunnen for sammenslåingene er Stortingets behandling av budsjettreformutvalgets innstilling, jf. Innst.S.nr.243 (1996-1997), som inneholdt flere forslag for å forenkle og effektivisere budsjettprosessen.
Innstillingen fra budsjettreformutvalget, og senere innstillingen fra Stortingets presidentskap, inneholdt en rekke forslag til endringer, både av Stortingets budsjettprosess og av selve budsjettets inndeling i kapitler og poster, som ble vedtatt av Stortinget. For 1998-budsjettet ble deler av innstillingen fulgt opp ved at postene 1 og 11 ble slått sammen til ny post 1, og 45 og 46 ble slått sammen til ny post 45. I tillegg ble systemet med stillingshjemler opphevet.
I innstillingen fra Stortingets presidentskap ble Regjeringen i tillegg bedt om å vurdere, og eventuelt « følge opp overfor Stortinget », budsjettreformutvalgets forslag om at « Regjeringen legger fram forslag om en systematisk sammenslåing av kapitler i en særskilt proposisjon uavhengig av årets budsjettproposisjon ». I tillegg ble det bedt om at « ... en sammenslåing av tilskuddsposter vurderes samtidig med en sammenslåing av kapitler ».
Gjennom denne proposisjonen har Regjeringen valgt å følge opp budsjettreformutvalgets forslag overfor Stortinget ved å orientere om forslagene til sammenslåinger som planlegges iverksatt i St.prp. nr. 1 (1998-1999). Dermed er det ikke lagt opp til å fremme en egen proposisjon om sammenslåingene.
Budsjettreformutvalgets formuleringer er utgangspunktet for Regjeringens vurderinger av de enkelte endringene:
|
« I stor utstrekning vil arbeidet bestå i en skjønnsmessig vurdering av om flere kapitler gjelder samme eller forskjellige « formål ». Det bør legges vekt på å få en oppdeling som tilfredsstiller Stortingets behov for å markere hva som utfra en konstitusjonell og politisk vurdering anses for å være forskjellige formål. » |
Når det gjelder sammenslåingen av tilskuddsposter formulerte utvalget følgende:
|
« Det må antas at en storstilt sammenslåing av tilskuddsposter vil reise konstitusjonelle og politiske spørsmål i større utstrekning enn sammenslåing av poster for statens drifts- og investeringsutgifter. Likevel vil man nok også på dette området kunne slå sammen poster som er opprettet bare for å ivareta administrative hensyn. » |
Arbeidet med oppfølging av budsjettreformutvalget som omtales i denne proposisjonen bør ses uavhengig av endringer i kapitler og poster som følger av eventuelle funksjonsendringer mellom departementene eller andre endringer som følger av den ordinære budsjettbehandlingen. Forslagene til endringer i kapitler og poster er motivert ut fra premissene som lå i budsjettreformutvalgets innstilling.
I tråd med disse premissene inneholder dette kapitlet Regjeringens planlagte endringer i kapitler og poster. Det legges opp til at endringene i kapitler og poster gjøres gjeldende fra 1. januar 1999 og innarbeides således i forslag til St.prp. nr. 1 (1998-1999) Statsbudsjettet for 1999.
23.2 Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegga i proposisjonen til samanslåing av kapittel og postar i statsbudsjettet, jf. avsnitt 4.2 i proposisjonen.
24.1 Andre merknader og tekstframlegg
24.1.1 Sal av statsaksjar
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går sterkt mot å gi Regjeringa fullmakt til å selge statsaksjer i 1998. Dette har heller ingen virkning på budsjettbalansen. Salg av statsaksjer representerer kun flytting av formue mellom offentlig og privat sektor. Opplegget innebærer privatisering av statlig virksomhet.
Regjeringen vil heller ikke opplyse hvilke statlige aksjer som er aktuelle å selge i 1998. Disse medlemmer mener at det er uholdbart at Stortinget ikke er innforstått med hvilke statsbedrifter som nå kan privatisert.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går inn for å gjennomføre sal av statlige aksjar i 1998 med inntil 500 mill. kroner for å hente inn eigenkapital frå den private kapitalmarknaden og stimulere sparinga. Føresetnaden er at salet kan skje til akseptable prisar. Salet skal kome i tillegg til sal som Regjeringa alt har varsla. (Aksjar i DnB og Kreditkassa, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding).
Desse medlemer fremjer følgjande forslag:
« Regjeringa får fullmakt til å selje statlege aksjar i 1998 for inn til 500 mill. kroner, under føresetnad av at nedsalet kan skje til ein akseptabel pris. Salet skal kome i tillegg til sal som Regjeringa alt har varsla (aksjar i DnB, Kredittkassen, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding). »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen selge statlig eide aksjer for minst 1 mrd. kroner i løpet av 1998. Salget av disse aksjene kommer i tillegg til salg av bankaksjer og aksjer omtalt andre steder i denne innstillingen ( Innst.S.nr.252 (1997-1998)), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998). »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er ønskelig og nødvendig med et betydelig salg av aksjer i statlige selskaper, idet det vises til at Fremskrittspartiet er prinsipielt imot statlig eierskap i næringslivet. Disse medlemmer mener det vil være et fornuftig nivå å selge statsaksjer for ytterligere minst 1 mrd. kroner i 1998 utover vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går mot forslaget om salg av aksjer. Dette medlem er generelt skeptisk til privatisering av statlig eiendom, men det er særlig grunn til å være mot slik det legges opp til i dette tilfellet. Ved å kaste fram dette i slutten av budsjettforhandlingene, uten forutgående diskusjon og uten å informere ansatte og ledelse i bedriftene i tråd med det som er spillereglene i arbeidslivet, viser sentrumspartiene at de står for uryddig statlig eierskap.
Dette medlem vil peke på at forslaget kun gir en engangsinntekt. Vi har ikke noen likviditetskrise i Staten, snarere tvert imot. Om så var kunne midler vært hentet inn fra Statens Petroleumsfond. Inntektene fra dette salget vil bedre budsjettbalansen et år og gi økte inntekter for Statens Petroleumsfond.
Dette medlem vil peke på det ulogiske i forslaget: Ved å selge statlige aksjer oppnår flertallet kun å øke Petroleumsfondet. Midlene i Petroleumsfondet vil bli brukt til å kjøpe flere aksjer for staten. Resultatet blir ikke færre aksjer i statlig eie, men en annen fordeling - og en (del)privatisering av statlige selskaper komiteen i skrivende stund ikke kjenner navnet på.
24.1.2 Tilbaketrekking av kontantstøtte til Arcus A/S
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Høyre og Fremskrittspartiet ved behandlingen av delingen av Vinmonopolet påla Regjeringen å sørge for at eiendelene i det daværende A/S Vinmonopolet ble overført Arcus A/S basert på en uavhengig verdivurdering, slik at det ble åpnet for konkurranse på like vilkår. Disse medlemmer registrerer videre at man i St.prp. nr. 49 (1994-1995) la til grunn at rammevilkårene skal være de samme for samtlige konkurranseutsatte selskaper, statlige som private.
Disse medlemmer registrerer at EFTAs overvåkningsorgan ESA har undersøkt om Arcus er blitt tildelt ulovlig statsstøtte. Arcus ble tildelt en kontantstøtte - til omstillingskostnader på 226 mill. kroner. Det er fremlagt opplysninger om at 101 mill. kroner av disse omstillingsmidlene så langt er inntektsført for å dekke underskudd. Arcus ble skilt ut fra Vinmonpolet da EØS-avtalen nødvendiggjorde at Vinmonopolets enerett på import, eksport og engrossalg måtte oppheves.
Disse medlemmer viser til at omstillingsmidler som gis til et slikt statsselskap i en omstillingsprosess kan være tillatt hvis de benyttes direkte på sosiale tiltak som f.eks. førtidspensjonering.
Disse medlemmer vil for å fremme en reell konkurranse fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at kontantstøtten på 226 mill. kroner som i sin tid ble ytt til Arcus trekkes tilbake til statskassen. Dette for å skape like konkurransevilkår i dette markedet. »
24.1.3 Sulitjelma bergverk
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at Stortinget tidligere har bevilget 2 mill. kroner til opprydding etter 100 års gruvedrift ved Sulitjelma bergverk. Det gjenstår fremdeles et betydelig oppryddingsarbeid ved det tidligere bergverket. For at dette arbeidet ikke skal stoppe opp, vil det være nødvendig med et fortsatt statlig engasjement. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999, med en plan for det videre oppryddingsarbeidet i samarbeid med Fauske kommune.
24.1.4 Høgskolen på Nesna
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det ved flere statlige høgskoler foreligger omfattende utbyggingsplaner. For flere høgskoler er situasjonen så prekær at det kan ramme driften om ikke skolen snarest får nødvendig utbygging. Disse medlemmer viser i den forbindelse til situasjonen for Høgskolen på Nesna. Dette er en typisk distriktsskole som er sårbar dersom lokalitetene ikke holder mål. Skolen representerer et viktig utdanningtilbud i en region som har behov for et utdanningstilbud på dette nivået. Disse medlemmer mener derfor at en utbygging ved skolen på Nesna må prioriteres og vil be Regjeringen allerde ved budsjettet for 1999 finne plass til en førstebevilgning.
24.1.5 Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte vil peke på nødvendigheten å av styrke bevilgningene til ASVO-bedrifter, slik at alle kommuner som ønsker det kan opprette og på en forsvarlig måte drive slike bedrifter og henstiller Regjeringen om å komme med forslag om dette i Statsbudsjettet for 1999.
24.1.6 Kap. 1790 Kystvakten
Post 45 Store nyanskaffelser
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte vil bemerke at det i lang tid har vært planlagt å bygge nytt isgående kystvaktfartøy og ber departementet legge fram en avklaring av dette spørsmålet i forbindelse med budsjettet til høsten.
24.2 Andre løyvingsframlegg
24.2.1 Kap. 41 Stortinget
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2 og fremmer følgende forslag:
| Kap. 41 |
|
Stortinget (jf. kap. 3041) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
kan nyttes under post 70, nedsettes med |
kr |
2.500.000 |
| |
|
fra kr 393.206.000 til kr 390.706.000 |
|
|
24.2.2 Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2 og femmer følgende forslag:
| Kap. 43 |
|
Stortingets ombudsmann for forvaltningen |
| |
|
(jf. kap. 3043) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
500.000 |
| |
|
fra kr 23.835.000 til kr 23.335.000 |
|
|
24.2.3 Kap. 51 Riksrevisjonen
Post 01 Driftsutgifter
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 51 |
|
Riksrevisjonen (jf. kap. 3051) |
| |
01 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 199.303.000 til kr 197.303.000 |
|
|
Disse medlemmer viser til merknad under avsnitt 1.2.
24.2.4 Kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
| Kap. 210 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide |
| |
|
skole- og kirkebygg |
| |
70 |
Tilskudd til registrerte trossamfunn, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
2.300.000 |
| |
|
fra kr 42.780.000 til kr 40.480.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
24.2.5 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221)
Post 69 (ny) Tilskudd til inneklima
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at barn har et tilfredsstillende læremiljø. Undersøkelser viser at over 50 % av barnehager og skoler har for dårlig inneklima og ikke tilfredsstiller helsemyndighetens krav til luftkvalitet. Dette medlem vil minne om at det er vedtatt statlige forskrifter om miljørettet helsevern for barn i skoler og barnehager som teoretisk sett skal sikre akseptable inneklimaforhold innen utgangen av 1998. Men siden det er kommunene selv som skal tilsynsansvaret, og som skal gi nødvendig godkjenning, finnes det store variasjoner fra kommune til komme. Etter dette medlems oppfatning er tilfredsstillende inneklima et så viktig mål at staten bør se på dette som en nasjonal oppgave. Dette medlem vil vise til merknader i Innst.S.nr.169 (1996-1997), hvor REHAB-prosjektet ble presentert, og den forbedring dette prosjektet viste at enøk-tiltak kan gjøre på inneklima. Dette medlem vil foreslå at Regjeringen kommer tilbake i budsjettet for 1999 med en opptrappings- og investeringsplan for utbedring av inneklima i offentlige skolebygg.
« Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1999 legge med en opptrappings- og investeringsplan for utbedring av inneklima i offentlige skolebygg ».
Dette medlem vil foreslå at det bevilges 30 mill. til strakstiltak for utbedring av inneklima i skolebygg hvor situasjonen er for alvorlig til at det er forsvarlig å vente på en opptrappings- og investeringsplan.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 221 |
|
Tilskudd til grunnskolen |
| |
|
(jf. kap. 3221) |
| |
69 |
(ny) Tilskudd til inneklimatiltak, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
kr |
30.000.000 |
24.2.6 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen
Ny post 71 Prøveprosjekt PC til lærere i grunnskolen
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke nødvendigheten av at lærere i norsk skole får akseptable arbeidsforhold. Mange lærere sliter i dag med mangelfulle arbeidsforhold - trange arbeidsrom, få telefoner å benytte og begrenset tilgang til datamaskiner. Dette medlem ser det som svært viktig at lærere har tilgang til PC og tilstrekkelig opplæring i PC-bruk, for å kunne gi elevene den nødvendige opplæring og veiledning. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i behandlingen av opplæringslova ( Ot.prp.nr.46 (1997-1998) har foreslått at alle lærere får tilgang til egen PC innen utgangen av år 2001, og videre at Sosialistisk Venstreparti foreslår at Sogn og Fjordane utpekes som prøvefylke, hvor alle lærere skal få tilgang til PC innen utgangen av skoleåret 1998/99. Dette medlem foreslår å bevilge 30 mill. kroner til dette forsøksprosjektet under kap. 229.
Dette medem fremmer følgende forslag:
| Kap. 229 |
|
Andre formål i grunnskolen |
| |
71 |
(ny) Prøveprosjekt PC til lærere i |
| |
|
grunnskolen, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
kr |
30.000.000 |
24.2.7 Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring
Post 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de respektive partier, ut over økt satsing på høyere utdanning og forskning, har prioritert fengselsundervisning. Disse medlemmer viser til at rapporten fra utdanningsdirektøren, som er ansvarlig for området, viser at det inneværende år vil bli sterke reduksjoner og stopp ved enkelte av anstaltene. Disse medlemmer kan ikke se noen bedre rehabilitering for den enkelte innsatte enn kompetanseheving, og foreslår derfor en økning på 5 mill. kroner. Det understrekes at dette bare medfører videreføring av dagens nivå.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 231 |
Tilskudd til videregående opplæring |
| |
61 |
Tilskudd til opplæring innenfor |
| |
|
kriminalomsorgen, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
|
fra kr 77.704.000 til kr 82.704.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
24.2.8 Kap. 253 Folkehøgskoler
Post 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:
| Kap. 253 |
|
Folkehøgskoler |
| |
70 |
Tilskudd til andre folkehøgskoler, |
| |
|
kan nyttes under post 60, nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 277.953.000 til kr 267.953.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt. 1.2.
24.2.9 Kap. 263 Universitetet i Tromsø
Post 74 (Ny) Velferdstiltak
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til behovet for å komme i gang med byggingen av et idrettsbygg for studentene i Tromsø, og viser til en enstemmig merknad om statlig medvirkning til dette i B.innst.S.nr.12 (1997-1998). Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 263 |
|
Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263) |
| |
74 |
(ny) Tilskudd til idrettsbygg, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
kr |
5.000.000 |
24.2.10 Kap. 294 Kirkelig administrasjon
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294) |
| |
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i |
| |
|
kommunene, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 100.000.000 til kr 90.000.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
24.2.11 Kap. 320 Allmenne kulturformål
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine fraksjonsmerknader under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og går inn for å øke bevilgningene til følgende formål:
| - |
Frie sceniske grupper, økes med kr 3.000.000 |
| - |
LNU (flerkulturelle tiltak), økes med kr 500.000 |
| - |
Folkeakademienes Landsforbund, økes med kr 500.000 |
Dette medlem vil understreke egenarten ved de profesjonelle frie sceniske gruppene. Gjennom nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er disse gruppene et viktig tillegg til institusjonsteatrene. Mange av forestillingene spilles på turné og for barn og unge. Dette medlem er kjent med at mange søknader blir avslått, og mener derfor at det er viktig at flere grupper får støtte.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 320 |
|
Allmenne kulturformål |
| |
50 |
Norsk kulturfond, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
3.000.000 |
| |
|
fra kr 176.208.000 til kr 179.208.000 |
|
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
1.000.000 |
| |
|
fra kr 37.942.000 til 38.942.000 |
|
|
24.2.12 Kap. 323 Musikkformål
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin fraksjosmerknader under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår å øke bevilgningene til musikkformål med 2,8 mill. kroner, fordelt slik:
| - |
Festivaler, økes med kr 1.000.000 |
| - |
Oslo Sinfonietta, økes med kr 800.000 |
| - |
Norges Musikkråd/Norges Musikkorps forbund, økes med kr 1.000.000 |
Dette medlem vil særlig peke på at Oslo Sinfonietta er et viktig forum for framføring av ny norsk komposisjonsmusikk, og at eksistensgrunnlaget for ensemblet må sikres.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 323 |
|
Musikkformål (jf. kap. 3323) |
| |
78 |
Ymse faste tiltak, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.800.000 |
| |
|
fra kr 93.651.000 til kr 96.451.000 |
|
|
24.2.13 Kap. 324 Teater og operaformål
Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine fraksjonsmerknader under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår å øke bevilgningen til Bergen Internasjonale Teater (BIT) med kr 500.000. BIT har en helt spesiell plass som formidler av internasjonale teaterimpulser, og som spennede og nyskapende samtidsteater på Vestlandet. BIT har svært knappe økonomiske rammebetingelser og trenger økte offentlige bevilgninger til videre drift.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) |
| |
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
500.000 |
| |
|
fra kr 186.245.000 til kr 186.745.000 |
|
|
24.2.14 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
Post 60 Tilskuddsordning for museer
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine fraksjonsmerknader under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår å øke bevilgningen til museums- og andre kulturvernformål med 3 mill. kroner, fordelt slik:
| - |
2 mill. kroner til drift av Vestnorsk Industristadmuseum i Tyssedal. Vestnorsk Industristadmuseum arbeider med innsamling og formidling av vår energi- og industristadhistorie.Ekstra midler er avgjørende for å sikre kontinuitet i arbeidet med det nasjonalt prioriterte kulturminnet industristedet Tyssedal/Tyssedal kraftverk. |
| - |
1 mill. kroner til Jugendsenteret i Ålesund. Jugendmiljøet i Ålesund er unikt i Norge og representerer en attraksjon av betydelig kulturhistorisk verdi. Ekstra midler nå er viktig for at prosjektet med å bevare Jugendstilen skal komme videre. |
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 3328) |
| |
60 |
Tilskuddsordninger for museer, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 111.082.000 til kr 113.082.000 |
|
|
Disse medlemmer viser til forslag om 1 mill. kroner under kap. 328 post 78 til Jugendsenteret i Ålesund under avsnitt 8.4.
24.2.15 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gjer i forståing med Regjeringa følgjande framlegg:
| Kap. 288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak |
| |
73 |
Eus rammeprogram for forskning, |
| |
|
kan overføres, reduseres med |
kr |
11.000.000 |
| |
|
fra 381.300.000 kroner til 370.300.000 kroner |
|
|
24.2.16 Kap. 335 Pressestøtte
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til budsjettforliket som ble inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 og som medførte et kutt i pressestøtten på 15 mill. kroner. I denne forbindelse uttalte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i B.innst.S.nr.2 (1997-1998) følgende:
|
« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er av den oppfatning at det kuttet i produksjonstilskuddet som ble vedtatt i forbindelse med Innst.S.nr.1 (1997-1998) fordeles på en slik måte at alle aviser rammes likt. » |
Disse medlemmer vil understreke at dette medfører et likt prosentvis kutt for alle støtteberettigede aviser og fremmer derfor følgende forslag:
« Produksjonstilskuddet for aviser reduseres slik at støtteberettigede aviser får en lik prosentvis reduksjon i støtten. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er prinsipielt sett mot pressestøtte, men kan ikke gjennom en budsjettrevisjon fjerne hele ordningen med virkning i inneværende budsjettperiode. Dette er etter disse medlemmers syn uansvarlig budsjettering, som skaper stor uforutsigbarhet og ustabilitet i rammebetingelsene som årlig fastsettes av Stortinget gjennom ordinære budsjettvedtak. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 1999.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre prinsipielt er mot pressestøtten. Samtidig viser disse medlemmer til behovet for innstramminger i norsk økonomi.
Disse medlemmer foreslår derfor at pressestøtten fjernes med virkning for siste kvartal 1998, og fremmer følgende forslag:
| Ka |
|
p. 335 |
| |
Pressestøtte |
| |
71 |
Produksjonstilskudd, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
47.250.000 |
| |
|
fra kr 188.250.000 til kr 141.000.000 |
|
|
| |
72 |
Tilskudd til pressekontorer, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
725.000 |
| |
|
fra kr 2.900.000 til kr 2.175.000 |
|
|
| |
73 |
Anvendt medieforskning og etterutdanning, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
3.275.000 |
| |
|
fra kr 13.100.000 til kr 9.825.000 |
|
|
| |
75 |
Tilskudd til samiske aviser, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 8.000.000 til kr 6.000.000 |
|
|
| |
76 |
Tilskudd til ymse publikasjoner, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
8.963.000 |
| |
|
fra kr 35.850.000 til kr 26.887.000 |
|
|
| |
77 |
Distribusjonstilskudd til avisene i |
| |
|
Finnmark, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
363.000 |
| |
|
fra kr 1.450.000 til kr 1.087.000 |
|
|
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet ovenfor.
24.2.17 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under pkt. 1.2 der behovet for å foreta kutt over et vidt spekter av utgiftskapitler er forklart. Disse medlemmer foreslår at driftsutgiftene på kap. 440 reduseres med 20 mill. kroner. Bevilgningen vil etter dette fortsatt være høyere enn det som opprinnelig ble foreslått til politi- og lensmannsetaten fra både regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 440 |
|
Politi- og lensmannsetaten |
| |
|
(jf. kap. 3440) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
20.000.000 |
| |
|
fra kr 4.759.002.000 til kr 4.539.002.000 |
|
|
24.2.18 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 500 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3500) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
5.000.000 |
| |
|
fra kr 137.021.000 til kr 132.021.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.19 Kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 531 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt |
| |
|
(jf. kap. 3531) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.500.000 |
| |
|
fra kr 49.014.000 til kr 47.514.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.20 Kap. 532 Produktregisteret
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 532 |
|
Produktregisteret (jf. kap. 3532) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.000.000 |
| |
|
fra kr 8.813.000 til kr 7.813.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.21 Kap. 533 Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 533 |
|
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern |
| |
|
(jf. kap. 3533) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.500.000 |
| |
|
fra kr 62.573.000 til kr 61.073.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.22 Kap. 534 Arbeidsretten, meklingsinstitusjoner m.m.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 534 |
|
Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m |
| |
|
(jf. kap. 3534) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.000.000 |
| |
|
fra kr 8.830.000 til kr 7.830.000 |
|
|
Disse medlemmer viser til merknad under avsnitt 1.2.
24.2.23 Kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 535 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet (jf kap. 3535) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.000.000 |
| |
|
fra kr 21.127.000 til kr 20.127.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.24 Kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak
Post 21 Tilskudd til forskning og informasjon
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at det er et klart ønske at ordningen med « Ren utvikling » - et samarbeid mellom LO og NHO om en frivillig godkjenningsordning - som skal redusere svart arbeid og bedre arbeidsmiljøet for de tilsatte i renholdsbransjen, videreføres.
Flertallet viser til at det fortsatt er ønskelig at partene innretter arbeidet med « Ren utvikling » slik at ordningen blir selvfinansierende, slik det har vært forutsatt.
Flertallet vil imidlertid peke på at det kan ta litt lengre tid før ordningen blir selvfinansierende, og vil be Kommunaldepartementet bidra til at ordningen ikke nedlegges, slik at partene kan videreføre « Ren utvikling » i samsvar med forutsetningene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:
| Kap. 536 |
|
Arbeidsmiljøtiltak |
| |
70 |
Tilskudd til forskning og informasjon, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.000.000 |
| |
|
fra kr 4.200.000 til kr 3.200.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.25 Kap. 537 Produkt- og Elektrisitetstilsynet
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 537 |
|
Produkt- og Elektrisitetstilsynet |
| |
|
(jf. kap. 3537) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.500.000 |
| |
|
fra kr 46.556.000 til kr 45.056.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.26 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 552 |
|
Nasjonale programmer og tiltak for regional |
| |
|
utvikling |
| |
53 |
Nasjonale programmer for regional |
| |
|
utvikling, fond, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
8.000.000 |
| |
|
fra kr 79.979.000 til kr 71.979.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.27 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
Post 64
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde, gjer følgjande framlegg:
| Kap. 571 |
|
Rammetilskudd til kommuner |
| |
64 |
Skjønnstilskudd, |
| |
|
kan nyttes under kap. 572, post 64, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
27.000.000 |
| |
|
fra kr 2.225.000.000 til kr 2.198.000.000 |
|
|
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg til framlegget i forståing med Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
24.2.28 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
| |
70 |
Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 180.000.000 til kr 170.000.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser i forståing med Regjeringa til behovet for ytterlegare innstrammingar i budsjettet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.29 Kap. 719 Andre forebyggende tiltak
Post 70 Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte mener de kutt som over tid gjøres i forhold til forebyggende HIV/AIDS-arbeid er urovekkende. HIV/AIDS-epidemien er fremdeles på ingen måte over, og det er behov for en styrking av arbeidet i stedet for stadige kutt. De kuttene man har foretatt i senere år rammer også tilskudd til organisasjonene som jobber i forhold til HIV/AIDS. Organisasjonene svekkes og arbeidet vanskeliggjøres, og for Landsforeningen mot AIDS er konsekvensen nå at organisasjonen er truet av nedleggelse. Hvis ikke tilskuddene økes vil organisasjonen måtte legge ned sin virksomhet senest 1. januar 1999. Landsforeningen mot AIDS er en viktig del av det forebyggende arbeidet, og fungerer som paraplyorganisasjon for en rekke store og små organisasjoner i Norge. Blant medlemsorganisasjonene finner man alt fra Norsk Sykepleierforbund til Politiforbundet og Lærerforbundet.
Disse medlemmer mener det er viktig å bevare organisasjoner som Landsforeningen mot AIDS som støttespillere og aktive bidragsytere i det forebyggende arbeidet mot HIV/AIDS. Disse medlemmer foreslår derfor at Landsforeningen mot AIDS gis en tilleggsbevilgning på kr 300.000 for 1998.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 719 |
|
Andre forebyggende tiltak |
| |
70 |
Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien m.v, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
kr |
300.000 |
| |
|
fra kr 16.150.000 til kr 16.450.000 |
|
|
24.2.30 Kap. 844 Kontantstøtte
Post 21 Evaluering, informasjon m.v. Post 70 Tilskudd
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
| |
|
Kap. 844 |
| |
Kontantstøtte |
| |
21 |
Evaluering, informasjon m.v, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
7.000.000 |
| |
|
fra kr 7.000.000 til kr 0 |
|
|
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
kan nyttes under kap. 856 post 60, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
760.000.000 |
| |
|
fra kr 760.000.000 til kr 0 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet går imot innføring av kontantstøtte. Disse medlemmer støtter derfor ikke bevilgningsforslagene på postene 21 og 70.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i B.innst.S.nr.2 (1997-1998) og Innst.S.nr.200 (1997-1998) - Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre. Dette medlem går mot Regjeringas forslag til kontantstøtte og vil foreslå at summen som er satt av til kontantstøtten i 1998 (760 + 7 mill. kroner) omdisponeres til andre formål. Innføring av kontantstøtten er, etter dette medlems mening en omfattende økonomisk reform som vil hindre andre viktige reformer både for småbarnsfamilier, større barn og på andre samfunnsområder.
Dette medlem mener at den viktigste innvendingen mot innretningen på kontantstøtten, er at den ikke sikrer at foreldre og barn får mer tid sammen, men belønner alle som ikke velger barnehageplass. Det blir dyrere å bruke barnehageplass framfor dagmammaer og praktikanter. Dermed settes mange års arbeid for å sikre gode kommunale og private barnehager, i revers. Barnehagen er et gode for alle barn, men tidlig barnehagestart er spesielt viktig for barn med spesielle behov og sammensatte vansker, og for barn som snakker et annet språk enn norsk hjemme. Konsekvensene av innføring av kontantstøtte, vil etter dette medlems mening være at mange sårbare barn vil miste barnehagetilbudet, enten fordi utbyggingen av småbarnsplasser stopper opp, eller fordi foreldrene tar barnet ut av barnehagen av økonomiske grunner.
Dette medlem vil peke på at det i hovedsak vil være kvinner som er hjemme for å motta kontantstøtte, fordi kvinner har lavest lønn og ofte arbeider deltid. Dette vil svekke flere kvinners tilknytning til arbeidsmarkedet og dermed svekke likestillingsarbeidet og deling av det lønna og ulønna arbeidet, på lang sikt.
Dette medlem vil foreslå å bruke 300 mill. kroner på alternativ til kontantstøtten, og på tiltak for å bedre barn og unges oppvekstvilkår:
| - |
10 millioner til generelle forsøk med 6-timersdag og til forsøk med 6-timersdag for småbarnsforeldre i noen kommuner. Mens kontantstøtteordningen vil stimulere den som har lavest lønn til å være hjemme, vil 6-timers normalarbeidsdag med lønnskompensasjon, gjøre det lettere for foreldre å dele det lønna og ulønna arbeidet og lette tidspresset for hele familien. Dette medlem vil vise til at statsråd Valgerd Svarstad Haugland i Stortinget har uttalt at hun gjerne vil ha flere forsøk med 6-timersdag, men at det ikke finnes midler på dette års budsjett. |
| - |
100 millioner til selvstendige rettigheter for fedre til fødselspermisjon med lønn. Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at fedre må få rettigheter til fødselspermisjon uavhengig av mors stillingsbrøk eller om mor er under utdanning. Dette medlem mener at regelverket nå må endres, og at det settes av midler slik at alle fedre kan få samme mulighet til tidlig relasjonsbygging med sine barn. |
| - |
140 millioner mer til driftstilskudd til barnehager. Dette vil gjøre mulig å opprette flere barnehageplasser og senke oppholdsbetalingen. Dette medlem vil peke på at valgfrihet for småbarnsfamilier forutsetter full barnehagedekning og lav oppholdsbetaling slik at alle foreldre har råd til å ha barna sine i barnehage. |
| - |
20 millioner til tiltak i barnevernet. Dette medlem vil peke på at barnevernet har stekt behov for en styrking - kompetanse og ressurser - for å kunne drive et helhetlig arbeid. Det er spesielt behov ressurser til å styrke det forebyggende arbeidet, og til å ivareta de nye oppgavene med ettervern for ungdom over 18 år. |
| - |
10 millioner til forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Dette medlem vil peke på det viktige forebyggende barne.- og ungdomsarbeidet som drives av barne- og ungdomsorganisasjonene og gjennom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljø og Ungdomstiltak i større bysamfunn.Under behandlingen av Statsbudsjettet for1998 ble postene Barne- og ungdomsorganisasjoner og Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljø beskåret. Dette medlem mener at det er stort behov midler til fritidsaktiviteter og kultur for barn og unge, men også for styrking av tiltak mot vold, mobbing og rasisme. |
24.2.31 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forsking, opplysningsarbeid m.m.
Post 70 Tilskott
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det arbeid Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring gjør er av så stor viktighet at det bør gis en tildeling på 420.000 kroner i 1998. Dette vil bety en påplusning på 100.000 kroner i forhold til statsbudsjett 1998. Støtten er blitt kraftig redusert de siste årene på tross av at organisasjonen driver et viktig opplysningsarbeid, og som eneste organisasjon i landet skal ivareta interessene til alle lesbiske og homofile. Organisasjonen fikk et kutt i 1998 som fører til at organisasjonen må redusere aktivitet også på lokalplan, hvor det er viktig at noen er synlig for å bidra til holdningsendringer slik at flere kan leve hele liv i åpenhet.
Dette medlem foreslår derfor at Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring gis en økt støtte i 1998 med 100.000 kroner for å opprettholde nivå fra 1997.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 846 |
|
Familie- og likestillingspolitisk |
| |
|
forskning, opplysningsarbeid m.v. |
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
100.000 |
| |
|
fra kr 13.090.000 til kr 13.190.000 |
|
|
Ny post 72
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnitt 24.2.30 om kontantstøtte, og foreslår ny post 72: Tilskudd til forsøk med 6-timersdag.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 846 |
|
Familie- og likestillingspolitiske |
| |
|
forskning, opplysningsarbeid m.v. |
| |
72 |
(ny) Forsøk med 6-timersdagen, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 0 til kr 10.000.000 |
|
|
24.2.32 Kap. 852 Adopsjonsstøtte
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 852 |
|
Adopsjonsstøtte |
| |
70 |
Tilskudd til foreldre som adopterer barn |
| |
|
fra utlandet, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
2.500.000 |
| |
|
fra kr 13.000.000 til kr 10.500.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.33 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 12.1 om kontantstøtte, og foreslår en styrking av barne- og ungdomstiltak med totalt 15 mill. kroner fordelt slik: Post 70 med 2 mill. kroner, post 72 med 3 mill. kroner, post 73 med 4 mill. kroner og post 79 med 1,4 mill. kroner:
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
| |
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 54.500.000 til kr 56.500.000 |
|
|
| |
72 |
Utviklingsprogram for styrking av |
| |
|
oppvekstmiljøet, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
3.000.000 |
| |
|
fra kr 4.000.000 til kr 7.000.000 |
|
|
| |
73 |
Ungdomstiltak i større bysamfunn, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
kr |
4.000.000 |
| |
|
fra kr 22.202.000 til kr 26.202.000 |
|
|
24.2.34 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 900 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3900) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
5.000.000 |
| |
|
fra kr 97.340.000 til kr 92.340.000 |
|
|
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.35 Kap. 941 Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 941 |
|
Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen |
| |
|
(jf. kap. 3941) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
5.000.000 |
| |
|
fra kr 175.000.000 til kr 170.000.000 |
|
|
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.36 Kap. 947 Tilskot til sysselsetting av sjøfolk
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
| Kap. 947 |
|
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk |
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
160.000.000 |
| |
|
fra kr 415.200.000 til kr 255.200.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst.S.nr.216 (1997-1998) og B.innst.S.nr.8 (1997-1998) der disse medlemmer støttet regjeringen Jaglands forslag om å avvikle ordningen.
Når det gjelder den samlede støtten til rederinæringen og det maritime miljø vil disse medlemmer peke på at refusjonsordningen for sjømenn ble etablert før det borgerlige stortingsflertallet vedtok det nye skattesystemet for rederinæringen.
Næringen har etter disse medlemmers vurdering fått svært gode rammevilkår i Norge, og disse medlemmer forventer derfor at næringen vil fortsette med å rekruttere norske sjøfolk uten statlig subsidiering.
På denne bakgrunn går disse medlemmer imot bevilgningen til støtte til sysselsetting av norske sjøfolk.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti stemte mot refusjonsordningen da saken var til behandling i Stortinget 12. juni 1998.
24.2.37 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål
Post 71 Sosiale tiltak
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Norges Fiskarlag driver velferdsstasjoner på 30 steder langs kysten fra Hvasser i sør til Vardø/Kiberg i nord i samarbeid med andre organisasjoner. Det legges ned en betydelig innsats for å legge forholdene til rette for fiskere som i lange perioder av året driver fiske langt borte fra hjemplassen. I de aller fleste fiskevær finnes det knapt noe annet tilbud innen velferdssektoren. Spesielt for fiskere på mindre fartøy med dårlige bekvemmeligheter ombord vil en redusert velferdstjeneste bli merkbar. For å unngå svekkelse eller avvikling av velferdstilbudet for fiskere med de følger dette vil få for store deler av fiskeflåten, vil disse medlemmer fremme forslag om å øke denne posten med 2 mill. kroner for styrking av velferdstjenesten for fiskere.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1050 |
|
Diverse fiskeriformål |
| |
71 |
Sosiale tiltak, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 1.500.000 til kr 3.500.000. |
|
|
Medlemmet fra Tverrpolitisk Folkevalgte vil videre i denne forbindelse peke på B.innst.S.nr.II (19..-..) 5.5.2. Produktavgift fiskerinæringen som må reduseres fra 3,5 % til 2,8 % etter å ha blitt øket fra 3,2 % til 3,5 % i fjor høst mot Tverrpolitisk Folkevalgtes råd og mot Tverrpolitisk Folkevalgtes stemme. Det er klart at dette var feil og fiskerinæringen har overfinansiert ordningen. Det må være god dekning i systemet for at det tilbakeføres til fiskerne 2 mill. kroner av for mye inntrukne avgifter til bruk for å drive velferdsstasjonene langs kysten.
24.2.38 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
Økt bunnfradrag landbruk
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer, innenfor rammen av det eksisterende systemet for støtteordninger til jordbruket, ønsker å stimulere til arbeidsinnsats og effektiv drift. Dette kan oppnås gjennom en mer lineær utforming av tilskuddsordningene og et noe høyere bunnfradrag. Det vises til forslag fra Høyre i Innst.S.nr.235 (1997-1998) (jordbruksoppgjøret). Samtidig vises det til det generelle behov for en strammere finanspolitikk, der alle sektorer må bidra.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
| Kap. 1150 |
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. |
| |
|
(jf. kap. 4150): |
| |
74 |
Direkte tilskudd, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
170.000.000 |
| |
|
fra kr 6.831.579.000 til kr 6.661.579.000 |
|
|
24.2.39 Kap. 1301 Forskning og utvikling m.v.
Post 21 og 51
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1301 |
Forskning og utvikling m.v. |
| |
21 |
Utredninger vedrørende miljø, |
| |
|
trafikksikkerhet m.v, nedsettes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 12.500.000 til kr 10.500.000 |
|
|
| |
51 |
Transportforskning, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
5.000.000 |
| |
|
fra kr 18.900.000 til kr 13.900.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
Post 52 og 70
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 1301 |
|
Forskning og utvikling m.v. |
| |
52 |
Telekommunikasjonsforskning, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
6.000.000 |
| |
|
fra kr 29.400.000 til kr 23.400.000 |
|
|
| |
70 |
Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig |
| |
|
transport, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
7.000.000 |
| |
|
fra kr 34.200.000 til kr 27.200.000 |
|
|
Disse medlemmer viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
24.2.40 Kap. 1320 Statens vegvesen
Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksveger m.m.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 1320 |
|
Statens vegvesen (jf. kap. 4320) |
| |
23 |
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av |
| |
|
riksveger m.m, |
| |
|
kan overføres, kan nyttes under post 30, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
30.000.000 |
| |
|
fra kr 5.106.300.000 til kr 5.076.300.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Post 30 Riksveginvesteringar
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1320 |
|
Statens vegvesen (jf. kap. 4320) |
| |
30 |
Riksveginvesteringer, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
97.000.000 |
| |
|
fra kr 4.240.100.000 til kr 4.143.100.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at nedsettelsen av kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer ikke får konsekvenser for Bjørvikaprosjektet.
Disse medlemmer viser for øvrig til særmerknad under avsnitt 8.1 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) hvor premissene for reduksjon av kap. 1320 post 30 fremkommer.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget til løyving under kap. 1320 post 30.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.41 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2 og fremmer følgende forslag:
| Kap. 1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning |
| |
|
(jf. kap. 4427) |
| |
33 |
(ny) Statlig erverv, barskogvern, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
6.500.000 |
| |
|
fra kr 35.054.000 til kr 28.554.000 |
|
|
24.2.42 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1441 |
|
Statens forurensningstilsyn |
| |
|
(jf. kap. 4441) |
| |
63 |
Tilskudd til kommunale avløpstiltak, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 66.613.000 til kr 56.613.000 |
|
|
| |
72 |
Tilskudd til utvikling av miljøeffektiv |
| |
|
produksjon og forbruk, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 8.500.000 til kr 6.500.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.43 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1463 |
|
Regional og lokal planlegging |
| |
|
(jf. kap. 4463) |
| |
74 |
Lokal Agenda 21 - tilskudd til tiltak i |
| |
|
organisasjoners regi, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 10.000.000 til kr 0 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.44 Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til det bedrede arbeidsmarkedet generelt og det reduserte antallet langtidsledige. Det gjør det mulig å redusere antall tiltaksplasser til 5.000. Det forutsettes at disse plassene blant annet skal medvirke til at langtidsledige eldre får tilbud om tiltaksordninger som kvalifiserer dem for arbeidsmarkedet. Det vises til merknad i B.innst.S.nr.II (1997-1998).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1591 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) |
| |
71 |
Opplæringstiltak, drift, |
| |
|
kan overføres, kan nyttes under postene |
| |
|
60 og 70, nedsettes med |
kr |
147.700.000 |
| |
|
fra kr 752.279.000 til kr 604.579.000 |
|
|
22.2.45 Kap. 1719 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarsdepartementet
Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine fraksjonsmerknader under Forsvarsdepartementet under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår at post 43 reduseres med 10.000.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1719 |
|
Fellesinstitusjoner og -utgifter under |
| |
|
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719) |
|
|
| |
43 |
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 20.000.000 til kr 10.000.000 |
|
|
24.2.46 Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat
Post 01 Driftsutgifter
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader under Forsvarsdepartementet under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår at post 11 reduseres med 7.000.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1720 |
|
Felles ledelse og kommandoapparat |
| |
|
(jf. kap. 4720) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
7.000.000 |
| |
|
fra kr 1.050.256.000 til kr 1.043.256.000 |
|
|
24.2.47 Kap. 1725 Felles institusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando
Post 01 Driftsutgifter
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader under Forsvarsdepartementet under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår at post 11 reduseres med 25.000.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1725 |
|
Fellesinstitusjoner og -utgifter under |
| |
|
Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
25.000.000 |
| |
|
fra kr 743.313.000 til kr 718.313.000 |
|
|
24.2.48 Kap. 1731 Hæren
Post 01 Driftsutgifter
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine fraksjonsmerknader om forsvarsbudsjettet generelle merknader under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår at post 01 reduseres med 45.000.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1731 |
|
Hæren (jf. kap. 4731) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
45.000.000 |
| |
|
fra kr 4.429.764.000 til kr 4.384.764.000 |
|
|
24.2.49 Kap. 1732 Sjøforsvaret
Post 01 Driftsutgifter
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader under Forsvarsdepartementet og foreslår at post 01 reduseres med 45.000.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1732 |
|
Sjøforsvaret (jf. kap. 4732) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
45.000.000 |
| |
|
fra kr 2.674.894.000 til kr 2.629.894.000 |
|
|
24.2.50 Kap. 1733 Luftforsvaret
Post 01 Driftsutgifter
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader under Forsvarsdepartementet og foreslår at post 01 reduseres med 110.000.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1733 |
|
Luftforsvaret (jf. kap. 4733) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
110.000.000 |
| |
|
fra kr 3.348.064.000 til kr 3.238.064.000 |
|
|
24.2.51 Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
Post 47
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine fraksjonsmerknader under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår at post 47 nedsettes med 110 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og |
| |
|
nyanlegg (jf. kap. 4760) |
| |
47 |
Nybygg og nyanlegg, |
| |
|
kan overføres, kan nyttes under |
| |
|
kap. 1760 postene 1 og 44, nedsettes med |
kr |
110.000.000 |
| |
|
fra kr 1.052.645.000 til kr 942.645.000 |
|
|
24.2.52 Kap. 1810 Oljedirektoratet
Post 21
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
4.800.000 |
| |
|
fra kr 49.600.000 til kr 44.800.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
Post 71
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) |
| |
71 |
Tilskudd til Norsk Oljemuseum, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
2.500.000 |
| |
|
fra kr 30.000.000 til kr 27.500.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er bevilget 60 mill. kroner i 1998 i støtte til bygging av et museumsbygg for norsk petroleumsvirksomhet i Stavanger. I tillegg er det bevilget 10 mill. kroner til et driftsfond. Departementet opplyser at bygget ikke skal stå ferdig før i 1999. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det forsvarlig å redusere driftsbudsjettet for 1998 med 2,5 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.53 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energiverk (jf. kap. 4820 og 4829)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1820 |
|
Norges vassdrags- og energiverk |
| |
|
(jf. kap. 4820 og 4829) |
| |
72 |
Tilskudd til investeringer i ledningsnett, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
3.000.000 |
| |
|
fra kr 20.000.000 til kr 17.000.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.54 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
Sykepenger
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at veksten i folketrygdens utgifter til sykelønn har vært eksplosiv i perioden 1994 til 1998. I 1994 var utgiftene til sammen 10,4 mrd, mens anslaget for 1998 nå er på 16,6 mrd. Den nominelle veksten i Folketrygdens utgifter til sykelønn har dermed vært på nesten 60 % i løpet av fire år. Disse medlemmer mener dette illustrerer at veksten i utgiftene til sykelønn er ute av kontroll, og at tiden nå er overmoden for tiltak som virker. I tillegg til Folketrygdens utgifter kommer om lag tilsvarende beløp som arbeidsgiverne betaler, samt utgifter til vikarer mm og tapt verdiskaping som følge av fraværet.
Disse medlemmer viser videre til at sykelønnsordningen er den eneste sosiale ytelsen uten noen form for egenandel. Dette innebærer at ordningen ikke gir incentiver for den enkelte til å redusere sitt eget fravær. I de aller fleste andre land har en allerede innsett nødvendigheten av at sykelønnsordninger må inneholde incentiver for den enkelte til å redusere eget fravær. Sverige, Finland, Island, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA har alle sykelønnsordninger med karensdager eller andre former for egenandel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« Regjeringen bes i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999, fremme sak om innstramninger i sykelønnsordningen, der det tas hensyn til en rimeligere byrdefordeling mellom arbeidstagere, arbeidsgivere og folketrygden. »
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår følgende modell for utbetaling av sykelønn:
| - |
det gis 50 % godtgjørelse de første 3 dager |
| - |
for resten av sykefraværet gis 90 % godtgjørelse |
| - |
arbeidsgiver dekker hele godtgjørelsen til arbeidstager første 2 uker og 2 dager (dvs. som reglene fra 1. april 1998), deretter 20 % av arbeidstakers godtgjørelse |
| - |
fravær ved barns sykdom dekkes med 100 % under hele fraværet |
Tabellen nedenfor viser helårsvirkningene for de berørte grupper, sett i forhold til Regjeringens forslag om utvidet arbeidsgiveransvar til 3 uker. Tabellen viser nettovirkningene, etter at det er tatt hensyn til endret skatteinngang m.v.
| Virkning for |
Nettovirkning |
| Private arbeidsgivere |
209 mill. kr |
| Arbeidstagere |
-3.381 mill. kr |
| Folketrygden |
4.389 mill. kr |
| Staten |
-401 mill. kr |
| Kommunene |
-816 mill. kr |
Disse medlemmer viser til at anslagene over ikke tar hensyn til besparelser som følge av at forslaget vil føre til redusert sykefravær. Dette kan i seg selv utgjøre betydelige beløp. Videre viser disse medlemmer til at innsparingen for private arbeidsgivere tilsvarer om lag halvparten av den kostnadsøkning som fulgte av at arbeidsgiverperioden ble utvidet med 2 dager fra 1. april 1998. Når det samtidig tas hensyn til at redusert fravær som følge av tiltaket i særlig grad vil kunne gjelde korttidsfraværet, antas at dette forslaget langt på vei vil reversere de private arbeidsgivernes merkostnader knyttet til den allerede gjennomførte utvidelsen av arbeidsgiveransvaret.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til endringer i sykelønnsordningen foreslås satt i verk fra 1. september 1998, og legger til grunn at dette også kan gjelde disse medlemmers forslag. Disse medlemmer tar til etterretning at endringer i IT-systemer kan vanskeliggjøre systemendringer i sykelønnen, og legger til grunn at departementet ved behov fremmer forslag om evt tilleggsbevilgning for å sikre at de foreslåtte endringer kan gjennomføres.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomføre endringer i sykelønnsordningen, i tråd med merknadene i Innst.S.nr.252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), med virkning fra 1. september 1998. »
Disse medlemmer viser til at departementet på den tid som har vært til rådighet ikke har kunnet fordele virkningene av dette forslaget på kapitler og poster, jf. brev fra finansministeren til Høyres stortingsgruppe av 5. juni 1998. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at statens og Folketrygdens besparelser foreløpig budsjetteres ved å redusere bevilgningen på kap. 2309 post 1 Tilfeldige utgifter, og forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om omposteringer til de korrekte kapitler og poster.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2309 |
|
Tilfeldige utgifter |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.555.000.000 |
| |
|
fra kr 6.541.731.000 til kr 4.986.731.000 |
|
|
24.2.55 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst hadde andre prioriteringer enn å øke stipendandelen i denne omgang.
Disse medlemmer foreslår at dagens stipendandel på 28 % videreføres ut året. Dette innebærer at bevilgningen kan kuttes med 80 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
| |
|
(jf. kap. 5310) |
| |
70 |
Utdanningsstipend, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
80.000.000 |
| |
|
fra kr 3.722.600.000 til kr 3.642.600.000 |
|
|
24.2.56 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Post 51 Tapsfond
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 2420 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
|
(jf. kap. 5320 og 5620) |
| |
51 |
Tapsfond for lån innvilget i |
| |
|
budsjetterminen, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
17.000.000 |
| |
|
fra kr 70.000.000 til kr 53.000.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser i forståing med Regjeringa til behovet for ytterlegare innstrammingar i budsjettet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.57 Kap. 2460 Garantiinstituttet for Eksportkreditt
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gjer følgjande framlegg:
| Kap. 2460 |
|
Garantiinstituttet for Eksportkreditt |
| |
70 |
Risikoavsetning, SUS/Baltikum-ordningen, |
| |
|
reduserast med |
kr |
35.000.000 |
| |
|
fra 100.000.000 kroner til 65.000.000 kroner. » |
|
|
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte viser til merknad til kap. 5460 under avsnitt 13.11 foran.
24.2.58 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
Post 70 Fødselspenger til yrkesaktive
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 24.2.30 om kontantstøtte, og foreslår at det bevilges 100 mill. kroner for å gi fedre selvstendige rettigheter mht. til utbetaling av lønn under fødselspermisjon.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 2530 |
|
Fødselspenger og adopsjonspenger |
| |
70 |
Fødselspenger til yrkesaktive, |
| |
|
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
100.000.000 |
| |
|
fra kr 6.134.000.000 til kr 6.234.000.000 |
|
|
Dette medlem fremmer dessuten følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som sikrer fedre selvstendige rettigheter til fødselspermisjon med lønn. »
24.2.59 Kap. 2750 Syketransport
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet gjentatte ganger har fremmet forslag om at fylkeskommuner og kommuner skal overta det økonomiske ansvaret for transport av syke, for på denne måte å samordne ansvar for behandling og skyss av pasienter.
Disse medlemmer vil peke på at det i dag ikke er vesentlige incentiver til en rasjonell økonomisk transport av syke, siden dette dekkes av staten over Folketrygden, mens behandling dekkes av kommuner og fylket.
Disse medlemmer mener at det ligger et betydelig samordningspotensial ved at den som da er ansvarlig for behandling også er ansvarlig for skyss.
Disse medlemmer mener at det allerede innenfor nåværende ordning er mulig med bedre samordning av denne skyssen og forutsetter at dette kan gi ein innsparing allerede i 1998 på 25 mill. kroner.
Disse medlemmer mener også at egenandelen på denne skyssen kan høynes med kr 5 pr. tur, som gir en merinntekt på 12 mill. kroner i 1998.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2750 |
|
Syketransport m.v. |
| |
77 |
Syketransport, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
37.000.000 |
| |
|
fra kr 983.000.000 til kr 946.000.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at det er uheldig at ansvaret for syketransport og pasientbehandling er fordelt på forskjellige steder.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker at staten overtar det hele og fulle direkte finansieringsansvar for helsetjenester. Dermed vil også ansvaret for syketransport måtte legges til staten, idet disse medlemmer er enig i at samordningspotensialet som ligger i at ansvaret ligger ett og samme sted må utnyttes.
Disse medlemmer vil imidlertid ikke gå inn for forslag som legger mer av ansvaret til kommuner og fylkeskommuner idet det vises til den prinsipielle holdning om at alt ansvaret bør ligge hos staten.
Disse medlemmer finner det dessuten under enhver omstendighet helt meningsløst å innføre en ny reform på tampen av et budsjettår, og saldere inn liksom-virkninger av reformen som ikke på noen måte er utredet.
Disse medlemmer viser til at det nettopp er systemet med det delte ansvaret for selve transporten, hvor Rikstrygdeverket finansierer noe syketransport og kommuner og fylkeskommuner annen syketransport, som gjør at de enkelte ansvarlige heller løper fra sitt ansvar enn tar sitt ansvar. Innenfor dette systemet er det ønsketenkning å saldere inn effektiviseringsgevinster.
24.2.60 Kap. 2751 Medisiner m.v.
Post 70 Legemidler
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det var flertall for å endre apotekenes avanse med 1 prosentenhet fra 1. januar 1998. Flertallet viser til den store lønnsomheten i apoteknæringen og foreslår en ytterligere reduksjon i avansen tilsvarende et kutt på 13 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 2751 |
|
Medisiner m.v. |
| |
70 |
Legemidler, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
13.000.000 |
| |
|
fra kr 4.905.000.000 til kr 4.892.000.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
25.1 Framlegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre legg fram følgjande « pakkeframlegg »:
| «1. |
Stortinget ber Regjeringa, i samband med Statsbudsjett for 1999, koma med forslag basert på følgjande element: |
|
Det vert innført ei tidsavgrensa konjunkturavgift på investeringar på 5 %, slik det er gjort greie for i St.meld. nr. 2 (1997-1998), med følgjande avgrensningar: |
| - |
avgifta skal vurderast kvart år ut frå konjunktursituasjonen, |
| - |
avgifta skal berre gjelde nybygg, |
| - |
avgifta skal ikkje gjelde bygging av barnehagar, omsorgsbustader og sjukeheimar, |
| - |
avgifta skal ikkje omfatte tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark. |
| 2. |
Frå 1. juli 1998 skal det i samsvar med lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslepp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betalast CO2-avgift til statskassen etter følgjande satsar: |
| a) |
For gass 107 øre pr. standardkubikkmeter, |
| b) |
for olje eller kondensat 107 øre pr. liter. |
| 3. |
Stortinget ber Regjeringa fremje forslag om å innføre ei ordning med innskotsbasert tenestepensjon som skattemessig skal jamstellast med ytelsesbasert tenestepensjon, med sikte på gjennomføring i 1999. |
| 4. |
Regjeringa får fullmakt til å selje statlege aksjar i 1998 for inn til 500 mill. kroner, under føresetnad av at nedsalet kan skje til ein akseptabel pris. Salet skal kome i tillegg til sal som Regjeringa alt har varsla (aksjar i DnB, Kredittkassen, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding).»
|
Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader under følgende avsnitt i B.innst.S.nr.II (1997-1998):
Avsnitt 5.7.6 CO2-avgift på sokkelen, avsnitt 7.5.2 Innskuddsbasert tjenestepensjon og avsnitt 5.1.2.3 Konjunkturavgift.
Når det gjelder salg av statsaksjer viser komiteen til merknader under avsnitt 24.1.1.
Komiteen viser dessuten til de respektive fraksjonsmerknader under kap. 8 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og til avsnitt 2.2 i samme innstilling.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
Forslag 1
| Kap. 1301 |
|
Forskning og utvikling m.v. |
|
|
| |
52 |
Telekommunikasjonsforskning, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
6.000.000 |
| |
|
fra kr 29.400.000 til kr 23.400.000 |
|
|
| |
70 |
Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig |
| |
|
transport, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
7.000.000 |
| |
|
fra kr 34.200.000 til kr 27.200.000 |
|
|
Forslag fra Arbeiderpartiet og Høyre:
Forslag 2
Produksjonstilskuddet for aviser reduseres slik at støtteberettigede aviser får en lik prosentvis reduksjon i støtten.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 3
Tiltaksgarantien for langtidsledig ungdom 20-24 år opprettholdes.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre:
Forslag 4
| Kap. 163 |
|
Generelle bidrag - finansinstitusjoner |
|
|
| |
70 |
Innskudd i Verdensbankgruppen, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
526.000 |
| |
|
fra kr 421.465.000 til kr 420.939.000 |
|
|
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
| Kap. 210 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide |
| |
|
skole- og kirkebygg |
|
|
| |
70 |
Tilskudd til registrerte trossamfunn, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
2.300.000 |
| |
|
fra kr 42.780.000 til kr 40.480.000 |
|
|
| Kap. 231 |
|
Tilskudd til videregående opplæring |
|
|
| |
61 |
Tilskudd til opplæring innenfor |
| |
|
kriminalomsorgen, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
|
fra kr 77.704.000 til kr 82.704.000 |
|
|
| Kap. 240 |
|
Private skoler m.v. |
|
|
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
71.100.000 |
| |
|
fra kr 903.253.000 til kr 832.153.000 |
|
|
| Kap. 844 |
|
Kontantstøtte |
|
|
| |
21 |
Evaluering, informasjon m.v, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
7.000.000 |
| |
|
fra kr 7.000.000 til kr 0 |
|
|
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
kan nyttes under kap. 856 post 60, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
760.000.000 |
| |
|
fra kr 760.000.000 til kr 0 |
|
|
| Kap. 947 |
|
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk |
|
|
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
160.000.000 |
| |
|
fra kr 415.200.000 til kr 255.200.000 |
|
|
| Kap. 1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning |
| |
|
(jf. kap. 4427) |
|
|
| |
73 |
Erstatninger og forebyggende tiltak mot |
| |
|
rovviltskader, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
kr |
30.200.000 |
| |
|
fra kr 72.802.000 til kr 103.002.000 |
|
|
Forslag 6
I Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 nr. 1274 for inntektsåret 1998 gjøres følgende endring:
§ 7-1 skal lyde:
Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)
Kapitalavkastningsraten som nevnt i § 60 annet ledd skal være maksimalt 10,0 %
Forslag 7
a.
I Stortingets vedtak av 27. november 1997 om avgift på motorvogner m.m. for 1998 I A. Engangsavgift på motorvogner m.m, gjøres det fra 1. juli 1998 følgende endringer:
I § 1 gjøres følgende endringer:
Avgiftsgruppe a skal lyde:
| 1. |
Bil gruppe M1 (personbil), |
| 2. |
Bil gruppe M2 (buss) og N1 (varebil) som ikke omfattes av avgiftsgruppe b, |
| 3. |
Bil gruppe N2 (lastebil) med seteplasser utover førerseteraden og tillatt totalvekt inntil 5.000 kg og |
| 4. |
Understell med motor for slike motorvogner: |
| kr 23,88 |
pr kg av de første 1.150 kg av vektavgifts grunnlaget, |
| kr 47,75 |
pr kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget |
| kr 95,50 |
pr kg av resten (vektavgift) |
| dessuten: |
|
| kr 7,05 |
pr cm3 av de første 1.200 cm3 av slagvolumet, |
| kr 18,46 |
pr cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, |
| kr 43,41 |
pr cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, og |
| kr 54,24 |
pr cm3 av resten (slagvolumavgift), |
| dessuten: |
|
| kr 92,23 |
pr kW av de første 65 kW av motoreffekten, |
| kr 336,40 |
pr kW av de neste 25 kW av motoreffekten, |
| kr 673,01 |
pr kW av de neste 40 kW av motoreffeten, |
| kr 1.139,07 |
pr kW av resten (motoreffektavgift), |
| dessuten: |
|
| 100 % |
av verdiavgiftsgrunnlaget som overstiger kr 179.000 |
| |
(verdiavgift). |
Avgiftsgruppe b skal lyde:
| 1. |
Bil gruppe M2 (buss) under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst ti er fastmontert i fartsretningen, |
| 2. |
Bil gruppe N1 (varebil) som: |
| - |
ikke har seteplasser utover førerseteraden |
| - |
kan laste inn et kolli med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm |
| - |
har hel beskyttelsesvegg bak førersetet og |
| 3. |
Understell med motor for slike motorvogner: |
20 % av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.
Avgiftsgruppe c skal lyde:
| 2. |
Understell med motor for slike motorvogner: |
28 % av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.
Avgiftsgruppe d oppheves.
Avgiftsgruppe e blir avgiftsgruppe d.
Avgiftsgruppe f blir avgiftsgruppe e.
Avgiftsgruppe g blir avgiftsgruppe f.
Avgiftsgruppe h blir avgiftsgruppe g.
Avgiftsgruppe i blir avgiftsgruppe h.
§ 2 første punktum skal lyde:
Av motorvogner i avgiftsgruppe a-c og f-h skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 900 pr. kjøretøy.
§ 4 første ledd første punktum skal lyde:
Ved vurdering av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt.
b.
| Kap. 5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m. |
|
|
| |
71 |
Engangsavgift på motorvogner m.m, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
175.000.000 |
| |
|
fra kr 9.650.000.000 til kr 9.825.000.000 |
|
|
Forslag 8
I Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998 gjøres følgende endring:
Kapittel 5 oppheves.
Nåværende kapittel 6 til 9 blir 5 til 8.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskilte rederiskatteordningen med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen å reversere forskriftsendringen for vekting av boliglån mellom 60 og 80 % av forsvarlig verdigrunnlag.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:
Forslag 11
| Kap. 1590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
3.800.000 |
| |
|
fra kr 1.536.182.000 til kr 1.532.382.000 |
|
|
| Kap. 2310 |
|
Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
|
|
| |
70 |
Til disposisjon, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
258.500.000 |
| |
|
fra kr 366.400.000 til kr 107.900.000 |
|
|
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 12
| Kap. 41 |
|
Stortinget (jf. kap. 3041) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
kan nyttes under post 70, nedsettes med |
kr |
2.500.000 |
| |
|
fra kr 393.206.000 til kr 390.706.000 |
|
|
| Kap. 43 |
|
Stortingets ombudsmann for forvaltningen |
| |
|
(jf. kap. 3043) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
500.000 |
| |
|
fra kr 23.835.000 til kr 23.335.000 |
|
|
| Kap. 51 |
|
Riksrevisjonen (jf. kap. 3051) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 199.303.000 til kr 197.303.000 |
|
|
| Kap. 282 |
|
Privat høgskoleutdanning |
|
|
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
12.900.000 |
| |
|
fra kr 312.154.000 til kr 299.254.000 |
|
|
| Kap. 294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294) |
|
|
| |
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i |
| |
|
kommunene, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 100.000.000 til kr 90.000.000 |
|
|
| Kap. 440 |
|
Politi- og lensmannsetaten |
| |
|
(jf. kap. 3440) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
20.000.000 |
| |
|
fra kr 4.759.002.000 til kr 4.539.002.000 |
|
|
| Kap. 534 |
|
Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. |
| |
|
(jf. kap. 3534) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.000.000 |
| |
|
fra kr 8.830.000 til kr 7.830.000 |
|
|
| Kap. 1320 |
|
Statens vegvesen (jf. kap. 4320) |
|
|
| |
23 |
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av |
| |
|
riksveger m.m, |
|
|
| |
|
kan overføres, kan nyttes under post 30, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
30.000.000 |
| |
|
fra kr 5.106.300.000 til kr 5.076.300.000 |
|
|
| Kap. 1406 |
|
Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene |
| |
|
(jf. kap. 4406) |
|
|
| |
70 |
Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
20.000.000 |
| |
|
fra kr 105.101.000 til kr 85.101.000 |
|
|
| Kap. 1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning |
| |
|
(jf. kap. 4427) |
|
|
| |
33 |
Statlig erverv, barskogvern, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
6.500.000 |
| |
|
fra kr 35.054.000 til kr 28.554.000 |
|
|
| Kap. 1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og |
| |
|
nyanlegg (jf. kap. 4760) |
|
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, kan nyttes under |
| |
|
kap. 1790 post 45, nedsettes med |
kr |
150.000.000 |
| |
|
fra kr 5.785.380.000 til kr 5.635.380.000 |
|
|
| Kap. 2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
| |
|
(jf. kap. 5310) |
|
|
| |
70 |
Utdanningsstipend, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
80.000.000 |
| |
|
fra kr 3.722.600.000 til kr 3.642.600.000 |
|
|
| Kap. 2650 |
|
Sykepenger |
|
|
| |
70 |
Sykepenger for arbeidstakere m.v, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
40.000.000 |
| |
|
fra kr 13.755.000.000 til kr 13.715.000.000 |
|
|
| Kap. 2650 |
|
Sykepenger |
|
|
| |
72 |
Sykepenger for statsansatte, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 612.000.000 til kr 602.000.000 |
|
|
| Kap. 2750 |
|
Syketransport m.v. |
|
|
| |
77 |
Syketransport, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
37.000.000 |
| |
|
fra kr 983.000.000 til kr 946.000.000 |
|
|
| Kap. 3661 |
|
Sykepenger |
|
|
| |
55 |
Refusjon fra folketrygden, |
|
|
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.500.000 |
| |
|
fra kr 670.000.000 til kr 672.500.000 |
|
|
| Kap. 5701 |
|
Diverse inntekter |
|
|
| |
02 |
Diverse inntekter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
2.500.000 |
| |
|
fra kr 245.000.000 til kr 242.500.000 |
|
|
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 13
| Kap. 1618 |
|
Skattedirektoratet - Skatteetaten |
| |
|
(jf. kap. 4618) |
|
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
17.500.000 |
| |
|
fra kr 138.600.000 til kr 121.500.000 |
|
|
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen fortsatt legge til grunn at et rehabiliterings- og kompetansesenter for bl.a. revmatikere skal lokaliseres til Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus samtidig som det åpnes for at SIA kan leie 100 senger for å løse enkelte av sine plassproblemer.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen om å ikke innføre toll på import av storfekjøtt fra MUL-land i 1998.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 16
| Kap. 1442 |
|
Vannmiljø-, avfalls- og |
| |
|
spesialavfallstiltak |
|
|
| |
70 |
Tilskudd til kompetanseformidling og |
| |
|
informasjon om miljøvennlig produksjon og |
| |
|
forbruk, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
kr |
815.000 |
| |
|
fra kr 31.000.000 til kr 31.815.000 |
|
|
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11 A, ved å redusere satsen for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om prosentligning m.v. av bolig og fritidseiendommer § 6 slik at prosentligning foretas selv om en del av eiendommen leies ut, dersom arealet av den utleide del ikke er høyere enn arealet av den del som eieren benytter som egen bolig.
Forslag 19
Stortinget pålegger Regjeringen ikke å endre det generelle minstekravet til kjernekapital for finansinstitusjoner, uten forutgående stortingsbehandling.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre en ordning med innskuddsbaserte tjenestepensjoner, som skattemessig likestilles med dagens ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger.
Ordningen iverksettes fra 1. januar 1999.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 21
| Kap. 100 |
|
Utenriksdepartementet |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
15.500.000 |
| |
|
fra kr 246.101.000 til kr 261.601.000 |
|
|
| Kap. 1150 |
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. |
| |
|
(jf. kap. 4150): |
|
|
| |
74 |
Direkte tilskudd, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
170.000.000 |
| |
|
fra kr 6.831.579.000 til kr 6.661.579.000 |
|
|
| Kap. 1147 |
|
Reindriftsforvaltningen |
| |
|
(jf. kap. 4147) |
|
|
| |
71 |
Omstillingstiltak i Indre Finnmark, |
|
|
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
4.000.000 |
| |
|
fra kr 18.000.000 til kr 14.000.000 |
|
|
| Kap. 2425 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
|
(SND) og fylkeskommunene |
|
|
| |
51 |
Distriktsutviklingstilskudd, fond, |
|
|
| |
|
kan nyttes under kap. 551 post 51, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
300.000.000 |
| |
|
fra kr 702.829.000 til kr 402.829.000 |
|
|
Forslag 22
Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å foreta salg av 100 % av statens andeler i Norsk Medisinaldepot A/S.
Forslag 23
Postbanken omdannes til aksjeselskap.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at kontantstøtten på 226 mill. kroner som i sin tid ble ytt til Arcus trekkes tilbake til statskassen. Dette for å skape like konkurransevilkår i dette markedet.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen selge statlig eide aksjer for minst 1 mrd. kroner i løpet av 1998. Salget av disse aksjene kommer i tillegg til salg av bankaksjer og aksjer omtalt andre steder i denne innstillingen. ( Innst.S.nr.252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998)).
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre salg av statens aksjer i Statkorn Holding A/S.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre salg av statens aksjer i Drevsjø Trelast AS.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 1999 legge frem tiltak for å gjøre norsk arbeidsmarked mer fleksibelt bl.a. mht. overtidsbestemmelser, adgang til å ha midlertidige ansettelser, tillate privat arbeidsformidling på generell basis og speilvende reglene for utleie av arbeidskraft i tråd med ILO-konvensjon nr. 181.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen engasjere Transportøkonomisk institutt eller tilsvarende til å foreta en utredning om progresjonen og nivået på engangsavgiften på motorvogner i forhold til den totale samfunnsøkonomi, sikkerhet i trafikken, miljø, sammensetning av bilparken (alder, bruktbil import, nybilsalg m.m.) og proveny.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen innhente en uavhengig, sakkyndig utredning om konsekvensene ved å erstatte de motorrelaterte avgiftene med en drivstoffkomponent.
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen fremme en grensehandelspakke i budsjettet for 1999 på basis av erfaringer og signaler med svenske avgiftslettelser, samt å frembringe et bedre statistisk grunnlagsmateriale.
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen foreta en generell gjennomgang av toll på import fra u-land, med sikte på en utfasing av tollen. Lettelsene bør særlig rettes mot de produkter disse landene har forutsetninger for å eksportere (herunder landbruksvarer og tekovarer).
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen oppnevne et uavhengig og bredt sammensatt utvalg som skal kartlegge og vurdere forsikringsnæringens samlete rammevilkår, og fremme forslag om nytt regelverk med sikte på mindre produktregulering og større vekt å kundebehov og en konkurransedyktig norsk finansnæring.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 34
| Kap. 520 |
|
Utlendingdirektoratet (jf. kap. 3520) |
|
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
175.000.000 |
| |
|
fra kr 175.000.000 til kr 350.000.000 |
|
|
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre:
Forslag 35
a.
I Stortingets vedtak av 27. november 1997 om avgift på mineralolje for budsjetterminen 1998 gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:
Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:
| 1. |
En grunnavgift med 21,5 øre pr. liter, |
| 2. |
en CO2-avgift med 44,5 øre pr. liter olje og |
| 3. |
en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.
|
§ 3 skal lyde:
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer som:
| 1. |
Utføres til utlandet i mengder på minst 4.000 liter. |
| 2. |
Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart. |
| 3. |
Leveres til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver godstransport i innenriks sjøfart, begrenset til grunnavgiften og CO2-avgiften. Fritaket gjelder ikke fritidsbåter. |
| 4. |
Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst, begrenset til grunnavgiften og CO2-avgiften. |
| 5. |
Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen. |
| 6. |
Leveres til bruk på anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet. |
| 7. |
Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. |
| 8. |
Nyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt. |
| 9. |
Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk. |
| 10. |
Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.
|
b.
| Kap. 5542 |
|
Avgift på mineralolje m.v. |
|
|
| |
70 |
Avgift på mineralolje, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
360.000.000 |
| |
|
fra kr 1.895.000.000 til kr 2.255.000.000 |
|
|
Forslag 36
a.
I Stortingets vedtak av 27. november 1997 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,22 pr. liter av følgende oljer:
Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.
§ 3 nr. 1 bokstav d skal lyde:
| d) |
motorvogner der innehaver eller leaser har løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 og kjøretøyet er registrert som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn, samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5.000 kg.
|
b.
| Kap. 5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m. |
|
|
| |
77 |
Avgift på mineralolje til framdrift av |
| |
|
motorvogn (autodieselavgift), |
| |
|
nedsettes med |
kr |
98.000.000 |
| |
|
fra kr 3.650.000.000 til kr 3.552.000.000 |
|
|
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:
Forslag 37
| Kap. 229 |
|
Andre føremål i grunnskolen |
|
|
| |
60 |
Kompensasjon for investeringskostnader |
| |
|
ved grunnskolereformen, |
| |
|
vert redusert med |
kr |
41.654.000 |
| |
|
frå kr 415.748.000 til kr 374.094.000 |
|
|
| Kap. 288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak |
|
|
| |
73 |
EUs rammeprogram for forskning, |
| |
|
kan overføres, reduseres med |
kr |
11.000.000 |
| |
|
fra 381.300.000 kroner til 370.300.000 kroner |
|
|
| Kap. 2460 |
|
Garantiinstituttet for Eksportkreditt |
|
|
| |
70 |
Risikoavsetning, SUS/Baltikum-ordningen, |
| |
|
reduserast med |
kr |
35.000.000 |
| |
|
fra 100.000.000 kroner til 65.000.000 kroner. » |
|
|
Forslag 38
| 1. |
Stortinget ber Regjeringa, i samband med Statsbudsjett for 1999, koma med forslag basert på følgjande element: |
|
Det vert innført ei tidsavgrensa konjunkturavgift på investeringar på 5 %, slik det er gjort greie for i St.meld. nr. 2 (1997-1998), med følgjande avgrensningar: |
| - |
avgifta skal vurderast kvart år ut frå konjunktursituasjonen, |
| - |
avgifta skal berre gjelde nybygg, |
| - |
avgifta skal ikkje gjelde bygging av barnehagar, omsorgsbustader og sjukeheimar, |
| - |
avgifta skal ikkje omfatte tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark. |
| 2. |
Frå 1. juli 1998 skal det i samsvar med lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslepp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betalast CO2-avgift til statskassen etter følgjande satsar: |
| a) |
For gass 107 øre pr. standardkubikkmeter, |
| b) |
for olje eller kondensat 107 øre pr. liter. |
| 3. |
Stortinget ber Regjeringa fremje forslag om å innføre ei ordning med innskotsbasert tenestepensjon som skattemessig skal jamstellast med ytelsesbasert tenestepensjon, med sikte på gjennomføring i 1999. |
| 4. |
Regjeringa får fullmakt til å selje statlege aksjar i 1998 for inn til 500 mill. kroner, under føresetnad av at nedsalet kan skje til ein akseptabel pris. Salet skal kome i tillegg til sal som Regjeringa alt har varsla (aksjar i DnB, Kredittkassen, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding).
|
Forslag 39
a.
I Stortingets vedtak av 27. november 1997 om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 1998 gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 7,75 øre pr. kWh.
b.
| Kap. 5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft |
|
|
| |
70 |
Forbruksavgift, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
296.000.000 |
| |
|
fra kr 3.515.000.000 til kr 3.811.000.000 |
|
|
Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 40
| Kap. 1618 |
|
Skattedirektoratet - Skatteetaten |
| |
|
(jf. kap. 4618) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
43.400.000 |
| |
|
fra kr 2.496.200.000 til kr 2.539.600.000 |
|
|
Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 41
| Kap. 614 |
|
Tiltak for rusmiddelmisbrukere |
|
|
| |
63 |
Tilskudd til rusmiddelmisbrukere, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
20.000.000 |
| |
|
fra kr 78.480.000 til kr 98.480.000 |
|
|
Forslag fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 42
| Kap. 163 |
|
Generelle bidrag - finansinstitusjoner |
|
|
| |
76 |
Innskudd i Nordisk utviklingsfond, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
2.500.000 |
| |
|
fra kr 88.000.000 til kr 85.500.000 |
|
|
Forslag fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 43
| Kap. 1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning |
| |
|
(jf. kap. 4427) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 57.259.000 til kr 59.259.000 |
|
|
| Kap. 1792 |
|
Norske styrker i utlandet |
| |
|
(jf. kap. 4792) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
471.000.000 |
| |
|
fra kr 561.553.000 til kr 1.032.553.000 |
|
|
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 44
| Kap. 673 |
|
Tiltak for funksjonshemmede |
|
|
| |
61 |
Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker |
| |
|
med psykisk utviklingshemning, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
61.300.000 |
| |
|
fra kr 1.151.550.000 til kr 1.090.000.000 |
|
|
| Kap. 1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning |
| |
|
(jf. kap. 4427) |
|
|
| |
73 |
Erstatninger og forebyggende tiltak mot |
| |
|
rovviltskader, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
kr |
14.500.000 |
| |
|
fra kr 72.802.000 til kr 87.302.000 |
|
|
| Kap. 1618 |
|
Skattedirektoratet - Skatteetaten |
| |
|
(jf. kap. 4618) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
27.100.000 |
| |
|
fra kr 2.496.200.000 til kr 2.523.300.000 |
|
|
| Kap. 1792 |
|
Norske styrker i utlandet |
| |
|
(jf. kap. 4792) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
621.000.000 |
| |
|
fra kr 561.553.000 til kr 1.182.553.000 |
|
|
| Kap. 2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
|
|
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
202.000.000 |
| |
|
fra kr 886.740.000 til kr 684.740.000 |
|
|
| Kap. 2600 |
|
Trygdeetaten |
|
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
14.000.000 |
| |
|
fra kr 39.550.000 til kr 53.550.000 |
|
|
Forslag 45
Regjeringen bes i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999, fremme sak om innstramninger i sykelønnsordningen, der det tas hensyn til en rimeligere byrdefordeling mellom arbeidstagere, arbeidsgivere og folketrygden.
Forslag 46
Stortinget ber Regjeringen sørge for et regelverk for statlig virksomhet, inkludert statsforetak, som setter en stopper for såkalte gyldne fallskjermer utover den generelle ventelønnsordningen, samt bruke statlig eierinnflytelse i aksjeselskaper til å eliminere fallskjermer i flest mulig bedrifter.
Forslag fra Høyre:
Forslag 47
| Kap. 140 |
|
Utenriksdepartementets administrasjon av |
| |
|
utviklingshjelpen |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.400.000 |
| |
|
fra kr 75.675.000 til kr 78.075.000 |
|
|
| Kap. 335 |
|
Pressestøtte |
|
|
| |
71 |
Produksjonstilskudd, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
47.250.000 |
| |
|
fra kr 188.250.000 til kr 141.000.000 |
|
|
| |
72 |
Tilskudd til pressekontorer, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
725.000 |
| |
|
fra kr 2.900.000 til kr 2.175.000 |
|
|
| |
73 |
Anvendt medieforskning og etterutdanning, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
3.275.000 |
| |
|
fra kr 13.100.000 til kr 9.825.000 |
|
|
| |
75 |
Tilskudd til samiske aviser, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 8.000.000 til kr 6.000.000 |
|
|
| |
76 |
Tilskudd til ymse publikasjoner, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
8.963.000 |
| |
|
fra kr 35.850.000 til kr 26.887.000 |
|
|
| |
77 |
Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
363.000 |
| |
|
fra kr 1.450.000 til kr 1.087.000 |
|
|
| Kap. 571 |
|
Rammetilskudd til kommuner |
|
|
| |
60 |
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
272.400.000 |
| |
|
fra kr 22.126.483.000 til kr 21.854.083.000 |
|
|
| Kap. 572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner |
|
|
| |
60 |
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
150.450.000 |
| |
|
fra kr 9.827.000.000 til kr 9.676.550.000 |
|
|
| Kap. 1112 |
|
Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver |
| |
|
og kunnskapsutvikling m.m. |
|
|
| |
50 |
Kjøp av forvaltningsstøtte, VI, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
4.200.000 |
| |
|
fra kr 83.940.000 til kr 79.740.000 |
|
|
| |
52 |
Støtte til fagsentrene, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
620.000 |
| |
|
fra kr 12.368.000 til kr 11.748.000 |
|
|
| |
53 |
Utvikling og kunnskapsformidling, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.000.000 |
| |
|
fra kr 24.965.000 til kr 23.965.000 |
|
|
| Kap. 1140 |
|
Miljø- og næringstiltak i jordbruket |
|
|
| |
50 |
Driftsøkonomiske analyser m.m, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.000.000 |
| |
|
fra kr 17.797.000 til kr 16.797.000 |
|
|
| |
77 |
Miljørettet prosjektarbeid m.m, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 32.954.000 til kr 22.954.000 |
|
|
| Kap. 1590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
43.800.000 |
| |
|
fra kr 1.536.182.000 til kr 1.492.382.000 |
|
|
| Kap. 1591 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) |
|
|
| |
71 |
Opplæringstiltak, drift, |
| |
|
kan overføres, kan nyttes under |
| |
|
postene 60 og 70, nedsettes med |
kr |
147.700.000 |
| |
|
fra kr 752.279.000 til kr 604.579.000 |
|
|
| Kap. 2309 |
|
Tilfeldige utgifter |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
1.555.000.000 |
| |
|
fra kr 6.541.731.000 til kr 4.986.731.000 |
|
|
| Kap. 2310 |
|
Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
|
|
| |
70 |
Til disposisjon, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
366.400.000 |
| |
|
fra kr 366.400.000 til kr 0 |
|
|
| Kap. 2420 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
|
(jf. kap. 5320 og 5620) |
|
|
| |
50 |
Utviklingstilskudd, fond, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
60.000.000 |
| |
|
fra kr 251.100.000 til kr 191.100.000 |
|
|
Forslag 48
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre endringer i sykelønnsordningen, i tråd med merknadene i Innst.S.nr.252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), med virkning fra 1. september 1998.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 49
| Kap. 263 |
|
Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263) |
|
|
| |
74 |
(ny) Tilskudd til idrettsbygg, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
kr |
5.000.000 |
| Kap. 328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 3328) |
|
|
| |
60 |
Tilskuddsordninger for museer, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 111.082.000 til kr 113.082.000 |
|
|
| Kap. 571 |
|
Rammetilskudd til kommuner |
|
|
| |
60 |
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
1.027.590.000 |
| |
|
fra kr 22.126.483.000 til kr 23.154.073.000 |
|
|
| Kap. 719 |
|
Andre forebyggende tiltak |
|
|
| |
70 |
Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien m.v, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
kr |
300.000 |
| |
|
fra kr 16.150.000 til kr 16.450.000 |
|
|
| Kap. 1050 |
|
Diverse fiskeriformål |
|
|
| |
71 |
Sosiale tiltak, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 1.500.000 til kr 3.500.000. |
|
|
| Kap. 2425 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
|
(SND) og fylkeskommunene |
|
|
| |
51 |
Distriktsutviklingstilskudd, fond, |
| |
|
kan nyttes under kap. 551 post 51, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
8.000.000 |
| |
|
fra kr 702.829.000 til kr 710.829.000 |
|
|
| Kap. 2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
|
|
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
108.000.000 |
| |
|
fra kr 886.740.000 til kr 778.740.000 |
|
|
Forslag 50
Prosjekteringsbevilgning for Breivika VI for 1998 omgjøres til byggestartbevilgning, slik at bygging av østre fløy kan starte 3. kvartal 1998.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 51
| Kap. 154 |
|
Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og |
| |
|
mellomfolkelig samarbeid |
|
|
| |
72 |
Tilskudd til forskning og kompetansebygging |
| |
|
i utviklingsland, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 166.500.000 til kr 156.500.000 |
|
|
| Kap. 221 |
|
Tilskudd til grunnskolen |
| |
|
(jf. kap. 3221) |
|
|
| |
69 |
(ny) Tilskudd til inneklimatiltak, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
kr |
30.000.000 |
| Kap. 229 |
|
Andre formål i grunnskolen |
|
|
| |
71 |
(ny) Prøveprosjekt PC til lærere i |
| |
|
grunnskolen, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
kr |
30.000.000 |
| Kap. 281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og |
| |
|
høgskoler |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
175.000.000 |
| |
|
fra kr 489.841.000 til kr 664.841.000 |
|
|
| Kap. 320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
| |
50 |
Norsk kulturfond, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
3.000.000 |
| |
|
fra kr 176.208.000 til kr 179.208.000 |
|
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
1.000.000 |
| |
|
fra kr 37.942.000 til 38.942.000 |
|
|
| Kap. 323 |
|
Musikkformål (jf. kap. 3323) |
|
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.800.000 |
| |
|
fra kr 93.651.000 til kr 96.451.000 |
|
|
| Kap. 324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) |
|
|
| |
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
500.000 |
| |
|
fra kr 186.245.000 til kr 186.745.000 |
|
|
| Kap. 326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål |
| |
|
(jf. kap. 3326) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
3.900.000 |
| |
|
fra kr 124.621.000 til kr 128.521.000 |
|
|
| Kap. 328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 3328) |
|
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
4.400.000 |
| |
|
fra kr 43.667.000 til kr 39.267.000 |
|
|
| Kap. 520 |
|
Utlendingdirektoratet (jf. kap. 3520) |
|
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
375.000.000 |
| |
|
fra kr 175.000.000 til kr 550.000.000 |
|
|
| Kap. 572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner |
|
|
| |
60 |
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
499.550.000 |
| |
|
fra kr 9.827.000.000 til kr 10.326.550.000 |
|
|
| Kap. 846 |
|
Familie- og likestillingspolitisk forskning, |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
|
|
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
100.000 |
| |
|
fra kr 13.090.000 til kr 13.190.000 |
|
|
| |
72 |
(ny) Forsøk med 6-timersdagen, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 0 til kr 10.000.000 |
|
|
| Kap. 854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
21.400.000 |
| |
|
fra kr 51.385.000 til kr 72.785.000 |
|
|
| Kap. 856 |
|
Barnehager |
|
|
| |
60 |
Driftstilskudd til barnehager, |
| |
|
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
173.000.000 |
| |
|
fra kr 4.226.900.000 til kr 4.399.900.000 |
|
|
| Kap. 857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
|
|
| |
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
|
fra kr 54.500.000 til kr 56.500.000 |
|
|
| |
72 |
Utviklingsprogram for styrking av |
| |
|
oppvekstmiljøet, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
3.000.000 |
| |
|
fra kr 4.000.000 til kr 7.000.000 |
|
|
| |
73 |
Ungdomstiltak i større bysamfunn, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
kr |
4.000.000 |
| |
|
fra kr 22.202.000 til kr 26.202.000 |
|
|
| Kap. 1719 |
|
Fellesinstitusjoner og -utgifter under |
| |
|
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719) |
|
|
| |
43 |
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
|
fra kr 20.000.000 til kr 10.000.000 |
|
|
| Kap. 1720 |
|
Felles ledelse og kommandoapparat |
| |
|
(jf. kap. 4720) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
7.000.000 |
| |
|
fra kr 1.050.256.000 til kr 1.043.256.000 |
|
|
| Kap. 1725 |
|
Fellesinstitusjoner og -utgifter under |
| |
|
Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
25.000.000 |
| |
|
fra kr 743.313.000 til kr 718.313.000 |
|
|
| Kap. 1731 |
|
Hæren (jf. kap. 4731) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
45.000.000 |
| |
|
fra kr 4.453.771.000 til kr 4.408.771.000 |
|
|
| Kap. 1732 |
|
Sjøforsvaret (jf. kap. 4732) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
45.000.000 |
| |
|
fra kr 2.682.363.000 til kr 2.637.363.000 |
|
|
| Kap. 1733 |
|
Luftforsvaret (jf. kap. 4733) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
110.000.000 |
| |
|
fra kr 3.355.206.000 til kr 3.245.206.000 |
|
|
| Kap. 1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og |
| |
|
nyanlegg (jf. kap. 4760) |
|
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, kan nyttes under |
| |
|
kap. 1790 post 45, nedsettes med |
kr |
740.000.000 |
| |
|
fra kr 5.785.380.000 til kr 5.045.380.000 |
|
|
| Kap. 1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og |
| |
|
nyanlegg (jf. kap. 4760) |
|
|
| |
47 |
Nybygg og nyanlegg, |
| |
|
kan overføres, kan nyttes under |
| |
|
kap. 1760 postene 1 og 44, nedsettes med |
kr |
110.000.000 |
| |
|
fra kr 1.052.645.000 til kr 942.645.000 |
|
|
| Kap. 2412 |
|
Den Norske Stats Husbank |
| |
|
(jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
| |
90 |
Lån til Husbanken, |
| |
|
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
1.004.000.000 |
| |
|
fra kr 7.570.000.000 til kr 8.574.000.000 |
|
|
| Kap. 2530 |
|
Fødselspenger og adopsjonspenger |
|
|
| |
70 |
Fødselspenger til yrkesaktive, |
| |
|
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
100.000.000 |
| |
|
fra kr 6.134.000.000 til kr 6.234.000.000 |
|
|
| Kap. 5440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| |
|
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) |
|
|
| |
24 |
Driftsresultat |
|
|
| |
|
1 Driftsinntekter |
kr |
67.600.000.000 |
| |
|
2 Driftsutgifter |
kr |
-13.600.000.000 |
| |
|
3 Lete- og feltutviklingsutgifter |
kr |
-1.700.000.000 |
| |
|
4 Avskrivninger |
kr |
-14.000.000.000 |
| |
|
5 Renter |
kr |
-8.900.000.000 |
| |
|
Sum |
kr |
29.400.000.000 |
Forslag 52
Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en egen sak om en evt. avgrensning av forbudet mot produksjon, import og omsetting av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens.
Forslag 53
Stortinget ber Regjeringen om ikke å videreføre nyfødtkohortstudien.
Forslag 54
Husbankens låneramme for 1998 settes til 9.000.000.000 kroner.
Forslag 55
Stortinget ber Regjeringa om å vende tilbake til en politisk styrt rente på utdanningslån i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. Renta på utdanningslån bør til enhver tid ligge under markedsrenta.
Forslag 56
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1999 legge med en opptrappings- og investeringsplan for utbedring av inneklima i offentlige skolebygg.
Forslag 57
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som sikrer fedre selvstendige rettigheter til fødselspermisjon med lønn.
Forslag 58
Stortinget ber Regjeringa komme tilbake i statsbudsjettet for 1999, med en vurdering av el-avgiften både for husholdningene og industrien, med sikte på en oppfølging av målsettingen om et lavere energiforbruk.
Forslag 59
a.
Avgift på sluttsedler av aksjer ved overføring av aksjer
§ 1.
Fra 1. august 1998 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift svares avgift til statskassen av sluttsedler vedrørende overføring av eiendomsrett til aksjer i norske eller utenlandske aksjeselskap som er notert på norsk eller utenlandsk børs, og som er underlagt norsk avgiftsmyndighet med 1 % av avgiftsgrunnlaget for hver sluttseddel.
§ 2.
Fritatt for avgift på vilkår som departementet kan fastsette, er:
| a) |
Første utlevering av aksjer fra aksjens utsteder. |
| b) |
Tegningsrettsbevis, tildelingsbevis, interimskvittering eller annet dokument som gir rett til forholdsmessig andel av eierkapital i aksjeselskap.
|
§ 3.
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
b.
| Kap. 5565 |
|
Dokumentavgift |
|
|
| |
72 |
(ny) Avgift på annenhåndsomsetning av |
| |
|
aksjer, |
| |
|
bevilges med |
kr |
853.000.000 |
Forslag fra Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 60
| Kap. 281 |
Fellesutgifter for universiteter og |
høgskoler |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
30.000.000 |
| |
|
fra kr 489.841.000 til kr 519.841.000 |
|
|
| Kap. 1070 |
|
Elektroniske navigasjonshjelpemidler |
| |
|
(jf. kap. 4070) |
|
|
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
kr |
1.800.000 |
| |
|
fra kr 19.800.000 til kr 21.600.000 |
|
|
Komiteen viser til at forslag som er sett fram i B.innst.S.nr.II (1997-1998) Revidert nasjonalbudsjett 1998 er førd anten til framlegg frå mindretal, jf. avsnitt 26 i denne innstillinga, eller til denne tilrådinga.
Komiteen viser elles til proposisjonen og til det som står framføre og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
I.
I statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:
| 11 |
|
Slottet, Bygdø kongsgård og |
| |
|
Oscarshall (jf. kap. 3011): |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.500.000 |
| |
|
fra kr 1.221.000 til kr 2.721.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
2.300.000 |
| |
|
fra kr 11.658.000 til kr 13.958.000 |
| 61 |
|
Høyesterett (jf. kap. 3061): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.043.000 |
| |
|
fra kr 41.672.000 til kr 42.715.000 |
| 100 |
|
Utenriksdepartementet: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
16.900.000 |
| |
|
fra kr 246.101.000 til kr 263.001.000 |
| 101 |
|
Utenriksstasjonene |
| |
|
(jf. kap. 3101): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
253.400.000 |
| |
|
fra kr 474.848.000 til kr 728.248.000 |
| 140 |
|
Utenriksdepartementets |
| |
|
administrasjon av |
| |
|
utviklingshjelpen: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
5.800.000 |
| |
|
fra kr 75.675.000 til kr 81.475.000 |
| 143 |
|
Utenriksdepartementets |
| |
|
administrasjon av |
| |
|
utenriksstasjonene: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.500.000 |
| |
|
fra kr 57.894.000 til kr 59.394.000 |
| 150 |
|
Bistand til Afrika: |
| |
73 |
Langsiktig utviklingssamarbeid |
| |
|
med Eritrea, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
25.000.000 |
| |
|
fra kr 60.000.000 til kr 35.000.000 |
| |
78 |
Regionbevilgning for prioriterte |
| |
|
land, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
20.000.000 |
| |
|
fra kr 300.000.000 til kr 320.000.000 |
| |
79 |
Regionbevilgning for andre |
| |
|
samarbeidsland, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
20.000.000 |
| |
|
fra kr 505.000.000 til kr 485.000.000 |
| 154 |
|
Opplysningsarbeid, |
| |
|
organisasjonsliv og |
| |
|
mellomfolkelig samarbeid: |
| |
72 |
Tilskudd til forskning og |
| |
|
kompetansebygging i |
| |
|
utviklingsland, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
15.000.000 |
| |
|
fra kr 166.500.000 til kr 151.500.000 |
| |
73 |
Tilskudd til kulturtiltak i |
| |
|
utviklingsland, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
5.000.000 |
| |
|
fra kr 43.000.000 til kr 38.000.000 |
| 158 |
|
Utredning, forskning, evaluering |
| |
|
og kvalitetssikring: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
3.000.000 |
| |
|
fra kr 85.300.000 til kr 88.300.000 |
| |
70 |
Tilskudd til forskning om |
| |
|
utviklingsspørsmål, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 42.500.000 til kr 32.500.000 |
| 159 |
|
Tilskudd til ymse hjelpetiltak: |
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
12.000.000 |
| |
|
fra kr 28.062.000 til kr 16.062.000 |
| 161 |
|
Generelle bidrag |
| |
|
- FN-organisasjoner: |
| |
74 |
Tilskudd til Verdens |
| |
|
matvareprogram (WFP), |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
3.613.000 |
| |
|
fra kr 210.000.000 til kr 206.387.000 |
| 163 |
|
Generelle bidrag |
| |
|
- finansinstitusjoner: |
| |
70 |
Innskudd i Verdensbankgruppen, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
60.526.000 |
| |
|
fra kr 421.465.000 til kr 360.939.000 |
| |
76 |
Innskudd i Nordisk |
| |
|
utviklingsfond, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
17.500.000 |
| |
|
fra kr 88.000.000 til kr 70.500.000 |
| 166 |
|
Gjeldslettetiltak: |
| |
71 |
(NY) Tilskudd til oppfølging av |
| |
|
Parisklubbavtaler, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
|
-68.361.000 |
| 191 |
|
Menneskerettigheter, humanitær |
| |
|
bistand og flyktningetiltak: |
| |
73 |
Tilskudd til humanitær bistand |
| |
|
til Asia og Midtøsten, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
19.700.000 |
| |
|
fra kr 265.000.000 til kr 284.700.000 |
| 192 |
|
Fred, forsoning og demokrati: |
| |
71 |
Tilskudd til humanitær bistand og |
| |
|
demokratitiltak i det tidligere |
| |
|
Jugoslavia og ODA-godkjente |
| |
|
OSSE-land, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
4.000.000 |
| |
|
fra kr 223.500.000 til kr 227.500.000 |
| |
72 |
Tilskudd til gjenoppbygging av |
| |
|
det tidligere Jugoslavia, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
8.000.000 |
| |
|
fra kr 120.000.000 til kr 128.000.000 |
| 195 |
|
Tiltak for flyktninger i Norge, |
| |
|
godkjent som utviklingshjelp (ODA): |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
100.000.000 |
| |
|
fra kr 185.200.000 til kr 285.200.000 |
| 197 |
|
Bistand til Sentral- og |
| |
|
Øst-Europa og internasjonale |
| |
|
miljøtiltak: |
| |
72 |
Tilskudd til demokrati, utvikling |
| |
|
og nasjonal selvstendighet, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
1.400.000 |
| |
|
fra kr 40.900.000 til kr 39.500.000 |
| |
73 |
Tilskudd til miljøtiltak i |
| |
|
Sentral- og Øst-Europa, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 48.000.000 til kr 38.000.000 |
| |
74 |
Tilskudd til atomsikkerhetstiltak |
| |
|
i Øst-Europa, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
50.000.000 |
| |
|
fra kr 88.000.000 til kr 38.000.000 |
| |
75 |
Tilskudd til prosjektsamarbeid |
| |
|
overfor Sentral- og Øst-Europa, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
11.000.000 |
| |
|
fra kr 95.000.000 til kr 84.000.000 |
| |
77 |
Tilskudd til gjeldslette, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
4.000.000 |
| |
|
fra kr 111.100.000 til kr 107.100.000 |
| 200 |
|
Kirke-, utdannings- og |
| |
|
forskningsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3200): |
| |
22 |
(NY) Folkegave til Island, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
|
5.500.000 |
| 229 |
|
Andre formål i grunnskolen: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
kan nyttes under kap. 239 post 01, |
| |
|
forhøyes med |
|
3.160.000 |
| |
|
fra kr 15.431.000 til kr 18.591.000 |
| |
60 |
Kompensasjon for |
| |
|
investeringskostnader ved |
| |
|
grunnskolereformen, |
| |
|
forhøyes med |
|
7.346.000 |
| |
|
fra kr 415.748.000 til kr 423.094.000 |
| 231 |
|
Tilskudd til videregående opplæring: |
| |
60 |
Tilskudd til landslinjer m.v, |
| |
|
forhøyes med |
|
450.000 |
| |
|
fra kr 131.977.000 til kr 132.427.000 |
| |
66 |
Tilskudd til teknisk |
| |
|
undervisningsutstyr og tilpasning |
| |
|
av lokaler, |
| |
|
nedsettes med |
|
59.447.000 |
| |
|
fra kr 59.447.000 til kr 0 |
| 240 |
|
Private skoler m.v.: |
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
overslagsbevilgning, nedsettes med |
|
2.100.000 |
| |
|
fra kr 903.253.000 til kr 901.153.000 |
| 243 |
|
Kompetansesentra for |
| |
|
spesialundervisning |
| |
|
(jf. kap. 3243): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
kan nyttes under post 21, |
| |
|
nedsettes med |
|
3.000.000 |
| |
|
fra kr 679.577.000 til kr 676.577.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
3.000.000 |
| |
|
fra kr 6.011.000 til kr 3.011.000 |
| 253 |
|
Folkehøgskoler: |
| |
70 |
Tilskudd til andre |
| |
|
folkehøgskoler, |
| |
|
kan nyttes under post 60, |
| |
|
nedsettes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 277.953.000 til kr 267.953.000 |
| 261 |
|
Universitetet i Bergen |
| |
|
(jf. kap. 3261): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
2.500.000 |
| |
|
fra kr 1.003.211.000 til kr 1.005.711.000 |
| 263 |
|
Universitetet i Tromsø |
| |
|
(jf. kap. 3263): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
4.500.000 |
| |
|
fra kr 616.281.000 til kr 620.781.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
8.500.000 |
| |
|
fra kr 26.243.000 til kr 34.743.000 |
| 273 |
|
Statlige kunsthøgskoler |
| |
|
(jf. kap. 3273): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
3.600.000 |
| |
|
fra kr 113.972.000 til kr 117.572.000 |
| 274 |
|
Statlige høgskoler |
| |
|
(jf. kap. 3274): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
4.000.000 |
| |
|
fra kr 4.484.359.000 til kr 4.488.359.000 |
| 281 |
|
Fellesutgifter for |
| |
|
universiteter og høgskoler: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
120.000.000 |
| |
|
fra kr 489.841.000 til kr 609.841.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
4.500.000 |
| |
|
fra kr 7.701.000 til kr 12.201.000 |
| 282 |
|
Privat høgskoleutdanning: |
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
forhøyes med |
|
2.100.000 |
| |
|
fra kr 312.154.000 til kr 314.254.000 |
| 291 |
|
Studier i utlandet og sosiale |
| |
|
formål for elever og studenter: |
| |
73 |
Tilskudd til studentbarnehageplasser, |
| |
|
forhøyes med |
|
3.000.000 |
| |
|
fra kr 60.510.000 til kr 63.510.000 |
| 294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294): |
| |
71 |
Tilskudd til kirkelige formål, |
| |
|
forhøyes med |
|
2.000.000 |
| |
|
fra kr 56.400.000 til kr 58.400.000 |
| 295 |
|
Presteskapet (jf. kap. 3295): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
kan nyttes under kap. 294 post 71, |
| |
|
forhøyes med |
|
5.000.000 |
| |
|
fra kr 500.227.000 til kr 505.227.000 |
| 300 |
|
Kulturdepartementet: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
600.000 |
| |
|
fra kr 57.284.000 til kr 57.884.000 |
| 320 |
|
Allmenne kulturformål: |
| |
79 |
Til disposisjon, |
| |
|
forhøyes med |
|
12.000.000 |
| |
|
fra kr 6.346.000 til kr 18.346.000 |
| 326 |
|
Språk-, litteratur- og |
| |
|
bibliotekformål (jf. kap. 3326): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
3.400.000 |
| |
|
fra kr 124.621.000 til kr 128.021.000 |
| 328 |
|
Museums- og andre |
| |
|
kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 3328): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.000.000 |
| |
|
fra kr 36.471.000 til kr 37.471.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak, |
| |
|
nedsettes med |
|
5.400.000 |
| |
|
fra kr 43.667.000 til kr 38.267.000 |
| 329 |
|
Arkivformål (jf. kap. 3329): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.000.000 |
| |
|
fra kr 123.826.000 til kr 124.826.000 |
| 334 |
|
Film- og medieformål |
| |
|
(jf. kap. 3334): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
600.000 |
| |
|
fra kr 73.900.000 til kr 73.300.000 |
| 400 |
|
Justisdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3400): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
2.200.000 |
| |
|
fra kr 208.412.000 til kr 210.612.000 |
| 410 |
|
Herreds- og byrettene |
| |
|
(jf. kap. 3410): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.043.000 |
| |
|
fra kr 677.591.000 til kr 676.548.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 26.354.000 til kr 16.354.000 |
| 442 |
|
Politihøgskolen (jf. kap. 3442): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
927.000 |
| |
|
fra kr 122.153.000 til kr 123.080.000 |
| 449 |
|
Statens innkrevingssentral |
| |
|
(jf. kap. 3449): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
3.000.000 |
| |
|
fra kr 98.574.000 til kr 101.574.000 |
| 470 |
|
Fri rettshjelp (jf. kap. 3470): |
| |
70 |
Fri sakførsel, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.540.000 |
| |
|
fra kr 137.109.000 til kr 135.569.000 |
| |
71 |
Fritt rettsråd, |
| |
|
nedsettes med |
|
660.000 |
| |
|
fra kr 106.205.000 til kr 105.545.000 |
| 480 |
|
Svalbardbudsjettet: |
| |
50 |
Tilskudd, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.600.000 |
| |
|
fra kr 61.822.000 til kr 63.422.000 |
| 500 |
|
Kommunal- og |
| |
|
regionaldepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3500): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
5.000.000 |
| |
|
fra kr 137.021.000 til kr 132.021.000 |
| 502 |
|
Valgutgifter: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
2.113.000 |
| |
|
fra kr 4.307.000 til kr 6.420.000 |
| 520 |
|
Utlendingsdirektoratet |
| |
|
(jf. kap. 3520): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
8.500.000 |
| |
|
fra kr 143.032.000 til kr 151.532.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
statlige mottak, |
| |
|
forhøyes med |
|
135.000.000 |
| |
|
fra kr 175.000.000 til kr 310.000.000 |
| 531 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt |
| |
|
(jf. kap. 3531): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.500.000 |
| |
|
fra kr 49.014.000 til kr 47.514.000 |
| 532 |
|
Produktregisteret (jf. kap. 3532): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.000.000 |
| |
|
fra kr 8.813.000 til kr 7.813.000 |
| 533 |
|
Direktoratet for brann- og |
| |
|
eksplosjonsvern (jf. kap. 3533): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.500.000 |
| |
|
fra kr 62.573.000 til kr 61.073.000 |
| 535 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet |
| |
|
(jf. kap. 3535): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.000.000 |
| |
|
fra kr 21.127.000 til kr 20.127.000 |
| 536 |
|
Arbeidsmiljøtiltak: |
| |
70 |
Tilskudd til forskning og |
| |
|
informasjon, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.000.000 |
| |
|
fra kr 4.200.000 til kr 3.200.000 |
| 537 |
|
Produkt- og Elektrisitetstilsynet |
| |
|
(jf. kap. 3537): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.500.000 |
| |
|
fra kr 46.556.000 til kr 45.056.000 |
| 552 |
|
Nasjonale programmer og tiltak |
| |
|
for regional utvikling: |
| |
53 |
Nasjonale programmer for |
| |
|
regional utvikling, fond, |
| |
|
nedsettes med |
|
8.000.000 |
| |
|
fra kr 79.979.000 til kr 71.979.000 |
| 571 |
|
Rammetilskudd til kommuner: |
| |
60 |
Innbyggertilskudd/ |
| |
|
utgiftsutjevning, |
| |
|
forhøyes med |
|
27.590.000 |
| |
|
fra kr 22.126.483.000 til kr 22.154.073.000 |
| |
64 |
Skjønnstilskudd, |
| |
|
kan nyttes under kap 572, post 64, |
| |
|
nedsettes med |
|
27.000.000 |
| |
|
fra kr 2.225.000.000 til kr 2.198.000.000 |
| 572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner: |
| |
60 |
Innbyggertilskudd/ |
| |
|
utgiftsutjevning, |
| |
|
nedsettes med |
|
450.000 |
| |
|
fra kr 9.827.000.000 til kr 9.826.550.000 |
| 581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak: |
| |
70 |
Tilskudd til byfornyelse og |
| |
|
boligkvalitet, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 180.000.000 til kr 170.000.000 |
| 586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og |
| |
|
sykehjemsplasser: |
| |
60 |
(NY) Oppstartingstilskudd, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
|
385.000.000 |
| |
62 |
Tilskudd til omsorgsboliger og |
| |
|
sykehjemsplasser, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
1.535.000.000 |
| |
|
fra kr 1.535.000.000 til kr 0 |
| |
63 |
Tilskudd til kompensasjon for |
| |
|
utgifter til renter og avdrag, |
| |
|
nedsettes med |
|
130.000.000 |
| |
|
fra kr 210.000.000 til kr 80.000.000 |
| 614 |
|
Tiltak for rusmiddelmisbrukere: |
| |
63 |
Tilskudd til rusmiddeltiltak, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 78.480.000 til kr 88.480.000 |
| 670 |
|
Tiltak for eldre: |
| |
61 |
Tilskudd til omsorgstjenester, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.500.000 |
| |
|
fra kr 1.321.200.000 til kr 1.319.700.000 |
| |
62 |
Styrking av geriatri, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
6.000.000 |
| |
|
fra kr 10.000.000 til kr 4.000.000 |
| 673 |
|
Tiltak for funksjonshemmede: |
| |
61 |
Oppfølging av ansvarsreformen for |
| |
|
mennesker med psykisk |
| |
|
utviklingshemming, |
| |
|
nedsettes med |
|
31.300.000 |
| |
|
fra kr 1.151.550.000 til kr 1.120.250.000 |
| |
65 |
Psykisk utviklingshemmede med |
| |
|
sikringsdom, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
15.000.000 |
| |
|
fra kr 14.000.000 til kr 29.000.000 |
| 675 |
|
Tiltak for eldre og |
| |
|
funksjonshemmede: |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.500.000 |
| |
|
fra kr 20.635.000 til kr 22.135.000 |
| 700 |
|
Statens helsetilsyn og |
| |
|
fylkeslegene (jf. kap. 3700): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
3.000.000 |
| |
|
fra kr 196.680.000 til kr 199.680.000 |
| 701 |
|
Forsøks- og utviklingsvirksomhet: |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.200.000 |
| |
|
fra kr 72.750.000 til kr 73.950.000 |
| 705 |
|
Kursvirksomhet og stipendier: |
| |
60 |
Rekruttering m.m av |
| |
|
helsepersonell, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.000.000 |
| |
|
fra kr 12.600.000 til kr 11.600.000 |
| 715 |
|
Statens strålevern |
| |
|
(jf. kap. 3715): |
| |
45 |
(NY) Store nyanskaffelser, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
|
2.000.000 |
| 730 |
|
Fylkeskommunenes helsetjeneste: |
| |
60 |
Innsatsstyrt finansiering av |
| |
|
sykehus, |
| |
|
nedsettes med |
|
11.200.000 |
| |
|
fra kr 8.324.690.000 til kr 8.313.490.000 |
| |
62 |
Tilskudd til regionsykehus, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.000.000 |
| |
|
fra kr 1.402.700.000 til kr 1.403.700.000 |
| |
67 |
Andre tilskudd, |
| |
|
nedsettes med |
|
2.000.000 |
| |
|
fra kr 18.500.000 til kr 16.500.000 |
| 731 |
|
Rikshospitalet (jf. kap. 3731): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
23.000.000 |
| |
|
fra kr 1.829.175.000 til kr 1.852.175.000 |
| 739 |
|
Andre utgifter (jf. kap. 3739): |
| |
21 |
Forsøk og utvikling i |
| |
|
sykehussektoren, |
| |
|
kan nyttes under post 65, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.300.000 |
| |
|
fra kr 78.800.000 til kr 80.100.000 |
| |
61 |
(NY) Tilskudd til driftsavtaler, |
| |
|
bevilges med |
|
85.000.000 |
| |
63 |
Tilskudd til utbygging av økt |
| |
|
behandlingstilbud m.v, |
| |
|
nedsettes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 32.000.000 til kr 22.000.000 |
| 743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for |
| |
|
psykisk helsevern: |
| |
70 |
Tilskudd til forskning, |
| |
|
videre- og etterutdanning, |
| |
|
kan overføres, kan nyttes under post 60, |
| |
|
nedsettes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 79.400.000 til kr 69.400.000 |
| 800 |
|
Barne- og familiedepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3800): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
1.1 |
Kontantstøtte, forhøyes med |
1.000.000 |
| |
1.2 |
Barnefordelingsutvalget og |
| |
|
Samboerutvalget, |
| |
|
forhøyes med |
1.100.000 |
| |
1.3 |
Utlån av tjenestemenn til |
| |
|
europeiske organisasjoner, |
| |
|
forhøyes med |
2.300.000 |
| |
|
Sum post 1, |
| |
|
forhøyes med |
|
4.400.000 |
| |
|
fra kr 69.964.000 til kr 74.364.000 |
| 840 |
|
Tilskudd til krisetiltak: |
| |
60 |
Tilskudd til kommuner til |
| |
|
krisetiltak, |
| |
|
forhøyes med |
|
4.000.000 |
| |
|
fra kr 42.150.000 til kr 46.150.000 |
| 841 |
|
Familievern og konfliktløsning |
| |
|
ved samlivsbrudd: |
| |
60 |
Tilskudd til familievernkontorer, |
| |
|
forhøyes med |
|
2.000.000 |
| |
|
fra kr 127.417.000 til kr 129.417.000 |
| 847 |
|
Kompetansesenter for likestilling |
| |
|
og forskningsformidling: |
| |
50 |
Basisbevilgning, |
| |
|
forhøyes med |
|
140.000 |
| |
|
fra kr 3.143.000 til kr 3.283.000 |
| 852 |
|
Adopsjonsstøtte: |
| |
70 |
Tilskudd til foreldre som |
| |
|
adopterer barn fra utlandet, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
2.500.000 |
| |
|
fra kr 13.000.000 til kr 10.500.000 |
| 854 |
|
Tiltak i barne- og |
| |
|
ungdomsvernet: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.400.000 |
| |
|
fra kr 51.385.000 til kr 52.785.000 |
| 856 |
|
Barnehager: |
| |
60 |
Driftstilskudd til barnehager, |
| |
|
kan nyttes under kap. 844 post 70 |
| |
|
Tilskudd til kontantstøtte, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
forhøyes med |
|
33.000.000 |
| |
|
fra kr 4.226.900.000 til kr 4.259.900.000 |
| |
63 |
(NY) Omstillingstilskudd, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
bevilges med |
|
20.000.000 |
| |
64 |
Prøveprosjekt Oslo indre Øst, |
| |
|
nedsettes med |
|
5.500.000 |
| |
|
fra kr 10.000.000 til kr 4.500.000 |
| |
70 |
Tilskudd til andre |
| |
|
barnehageformål, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
900.000 |
| |
|
fra kr 10.700.000 til kr 9.800.000 |
| 857 |
|
Barne- og ungdomstiltak: |
| |
79 |
Tilskudd til internasjonalt |
| |
|
ungdomssamarbeid m.v, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.400.000 |
| |
|
fra kr 12.110.000 til kr 10.710.000 |
| 866 |
|
Statens institutt for |
| |
|
forbruksforskning (jf. kap. 3866): |
| |
50 |
Basisbevilgning, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.400.000 |
| |
|
fra kr 14.243.000 til kr 15.643.000 |
| 900 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3900): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
5.000.000 |
| |
|
fra kr 97.340.000 til kr 92.340.000 |
| 901 |
|
Styret for det industrielle |
| |
|
rettsvern (jf. kap. 3901): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
7.000.000 |
| |
|
fra kr 112.100.000 til kr 119.100.000 |
| 926 |
|
Spesielle IT-tiltak: |
| |
70 |
(NY) År 2000-problematikken, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
|
20.000.000 |
| 941 |
|
Sjøfartsdirektoratet med |
| |
|
Skipskontrollen (jf. kap. 3941): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
5.000.000 |
| |
|
fra kr 175.000.000 til kr 170.000.000 |
| 950 |
|
Sydvaranger ASA: |
| |
70 |
(NY) Tilskudd, |
| |
|
bevilges med |
|
53.000.000 |
| 1000 |
|
Fiskeridepartementet: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
500.000 |
| |
|
fra kr 46.835.000 til kr 47.335.000 |
| 1020 |
|
Havforskningsinstituttet |
| |
|
(jf. kap. 4020): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.800.000 |
| |
|
fra kr 127.435.000 til kr 129.235.000 |
| 1030 |
|
Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
3.000.000 |
| |
|
fra kr 222.100.000 til kr 225.100.000 |
| 1050 |
|
Diverse fiskeriformål: |
| |
78 |
(NY) DNA-register for vågehval, |
| |
|
bevilges med |
|
2.000.000 |
| 1064 |
|
Havnetjenesten (jf. kap. 4064): |
| |
30 |
Fiskerihavneanlegg, |
| |
|
kan overføres, kan nyttes under |
| |
|
kap. 1064 postene 33 og 60, |
| |
|
forhøyes med |
|
5.000.000 |
| |
|
fra kr 121.000.000 til kr 126.000.000 |
| 1065 |
|
Fyrtjenesten (jf. kap. 4065): |
| |
30 |
Nyanlegg, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
6.000.000 |
| |
|
fra kr 6.000.000 til kr 0 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
6.000.000 |
| |
|
fra kr 8.770.000 til kr 14.770.000 |
| 1066 |
|
Lostjenesten (jf. kap. 4066): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
8.000.000 |
| |
|
fra kr 268.520.000 til kr 276.520.000 |
| 1067 |
|
Trafikksentraler (jf. kap. 4067): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
5.300.000 |
| |
|
fra kr 20.095.000 til kr 25.395.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
600.000 |
| |
|
fra kr 3.215.000 til kr 2.615.000 |
| 1070 |
|
Elektroniske |
| |
|
navigasjonshjelpemidler |
| |
|
(jf. kap. 4070): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
200.000 |
| |
|
fra kr 19.800.000 til kr 19.600.000 |
| 1107 |
|
Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.118.000 |
| |
|
fra kr 165.529.000 til kr 164.411.000 |
| 1112 |
|
Forvaltningsstøtte, |
| |
|
utviklingsoppgaver og |
| |
|
kunnskapsutvikling m.m.: |
| |
50 |
Kjøp av forvaltningsstøtte, VI, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.588.000 |
| |
|
fra kr 83.940.000 til kr 82.352.000 |
| |
51 |
Kjøp av forvaltningsstøtte, |
| |
|
Planteforsk, |
| |
|
nedsettes med |
|
214.000 |
| |
|
fra kr 11.314.000 til kr 11.100.000 |
| |
52 |
Støtte til fagsentrene, |
| |
|
nedsettes med |
|
234.000 |
| |
|
fra kr 12.368.000 til kr 12.134.000 |
| |
53 |
Utvikling og kunnskapsformidling, |
| |
|
nedsettes med |
|
472.000 |
| |
|
fra kr 24.965.000 til kr 24.493.000 |
| 1114 |
|
Statens næringsmiddeltilsyn |
| |
|
(jf. kap. 4114): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
7.500.000 |
| |
|
fra kr 89.047.000 til kr 81.547.000 |
| |
50 |
Tilskudd til Fondet for |
| |
|
kjøttkontroll, |
| |
|
forhøyes med |
|
7.500.000 |
| |
|
fra kr 19.447.000 til kr 26.947.000 |
| 1140 |
|
Miljø- og næringstiltak i |
| |
|
jordbruket: |
| |
50 |
Driftsøkonomiske analyser m.m, |
| |
|
nedsettes med |
|
337.000 |
| |
|
fra kr 17.797.000 til kr 17.460.000 |
| |
77 |
Miljørettet prosjektarbeid m.m, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
1.500.000 |
| |
|
fra kr 32.954.000 til kr 31.454.000 |
| 1142 |
|
Miljø- og næringstiltak i |
| |
|
skogbruket: |
| |
50 |
Forvaltningsstøtte, utvikling og |
| |
|
kunnskapsformidling i skogbruket, |
| |
|
nedsettes med |
|
155.000 |
| |
|
fra kr 8.212.000 til kr 8.057.000 |
| |
76 |
Ressurs- og miljøtiltak i |
| |
|
skogbruket, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
1.500.000 |
| |
|
fra kr 26.373.000 til kr 24.873.000 |
| 1147 |
|
Reindriftsforvaltningen |
| |
|
(jf. kap. 4147): |
| |
71 |
Omstillingstiltak i |
| |
|
Indre Finnmark, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
2.000.000 |
| |
|
fra kr 18.000.000 til kr 16.000.000 |
| 1301 |
|
Forskning og utvikling m.v.: |
| |
21 |
Utredninger vedrørende miljø, |
| |
|
trafikksikkerhet m.v, |
| |
|
nedsettes med |
|
2.000.000 |
| |
|
fra kr 12.500.000 til kr 10.500.000 |
| |
51 |
Transportforskning, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
5.000.000 |
| |
|
fra kr 18.900.000 til kr 13.900.000 |
| 1320 |
|
Statens vegvesen |
| |
|
(jf. kap. 4320): |
| |
30 |
Riksveginvesteringer, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
97.000.000 |
| |
|
fra kr 4.240.100.000 til kr 4.143.100.000 |
| 1400 |
|
Miljøverndepartementet |
| |
|
(jf. kap. 4400): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
6.214.000 |
| |
|
fra kr 111.610.000 til kr 117.824.000 |
| 1406 |
|
Miljøvernavdelingene ved |
| |
|
fylkesmannsembetene |
| |
|
(jf. kap. 4406): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
600.000 |
| |
|
fra kr 161.422.000 til kr 162.022.000 |
| |
70 |
Tilskudd til kalking og lokale |
| |
|
fiskeformål, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
5.000.000 |
| |
|
fra kr 105.101.000 til kr 100.101.000 |
| 1422 |
|
Naturvern og kulturminnevern: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.437.000 |
| |
|
fra kr 9.659.000 til kr 8.222.000 |
| 1426 |
|
Statens naturoppsyn: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
500.000 |
| |
|
fra kr 38.110.000 til kr 37.610.000 |
| 1427 |
|
Direktoratet for |
| |
|
naturforvaltning (jf. kap. 4427): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
6.500.000 |
| |
|
fra kr 57.259.000 til kr 63.759.000 |
| |
67 |
Lokal Agenda 21, |
| |
|
tilskudd til Aksjon vannmiljø, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
600.000 |
| |
|
fra kr 5.500.000 til kr 4.900.000 |
| |
73 |
Erstatninger og forebyggende |
| |
|
tiltak mot rovviltskader, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
25.200.000 |
| |
|
fra kr 72.802.000 til kr 98.002.000 |
| |
76 |
Tilskudd til |
| |
|
kulturlandskapstiltak, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
1.400.000 |
| |
|
fra kr 1.500.000 til kr 100.000 |
| 1429 |
|
Riksantikvaren (jf. kap. 4429): |
| |
33 |
Statlige erverv/erstatninger, |
| |
|
tiltak, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
500.000 |
| |
|
fra kr 500.000 til kr 0 |
| |
72 |
Vern og sikring av fredete og |
| |
|
bevaringsverdige kulturminner og |
| |
|
kulturmiljøer, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
kan nyttes under kap. 1429.21, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.400.000 |
| |
|
fra kr 54.758.000 til kr 53.358.000 |
| |
73 |
Brannsikring og beredskapstiltak, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
kan nyttes under kap. 1429.21, |
| |
|
forhøyes med |
|
3.200.000 |
| |
|
fra kr 3.453.000 til kr 6.653.000 |
| |
74 |
Vernebygg domkirkeruinen på |
| |
|
Hamar, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
forhøyes med |
|
17.300.000 |
| |
|
fra kr 7.100.000 til kr 24.400.000 |
| 1441 |
|
Statens forurensningstilsyn |
| |
|
(jf. kap. 4441): |
| |
39 |
Opprydningstiltak, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
kan nyttes under kap 1441.71, |
| |
|
forhøyes med |
|
4.996.000 |
| |
|
fra kr 6.500.000 til kr 11.496.000 |
| |
62 |
Lokal Agenda 21, |
| |
|
tilskudd til utvikling av |
| |
|
miljøvennlige lokalsamfunn, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
1.366.000 |
| |
|
fra kr 4.000.000 til kr 5.366.000 |
| |
63 |
Tilskudd til kommunale |
| |
|
avløpstiltak, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 66.613.000 til kr 56.613.000 |
| |
72 |
Tilskudd til utvikling av |
| |
|
miljøeffektiv produksjon og |
| |
|
forbruk, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
2.000.000 |
| |
|
fra kr 8.500.000 til kr 6.500.000 |
| 1442 |
|
Vannmiljø-, avfalls- og |
| |
|
spesialavfallstiltak: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.496.000 |
| |
|
fra kr 18.962.000 til kr 17.466.000 |
| |
70 |
Tilskudd til kompetanseformidling |
| |
|
og informasjon om miljøvennlig |
| |
|
produksjon og forbruk, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
7.000.000 |
| |
|
fra kr 31.000.000 til kr 24.000.000 |
| |
90 |
Økt aksjekapital i selskapet |
| |
|
Norsk Avfallshandtering A/S, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.573.000 |
| |
|
fra kr 66.000.000 til kr 64.427.000 |
| 1449 |
|
Refusjonsordninger for |
| |
|
spesialavfall - bilvrak og |
| |
|
spillolje: |
| |
71 |
Presse- og transportstøtte til |
| |
|
biloppsamlingssystemet, |
| |
|
forhøyes med |
|
14.000.000 |
| |
|
fra kr 27.207.000 til kr 41.207.000 |
| 1463 |
|
Regional og lokal planlegging |
| |
|
(jf. kap. 4463): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.724.000 |
| |
|
fra kr 33.407.000 til kr 31.683.000 |
| |
74 |
Lokal Agenda 21 - |
| |
|
tilskudd til tiltak i |
| |
|
organisasjoners regi, |
| |
|
nedsettes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 10.000.000 til kr 0 |
| 1465 |
|
Statens kjøp av tjenester i |
| |
|
Statens kartverk: |
| |
21 |
Betaling for statsoppdraget, |
| |
|
nedsettes med |
|
4.500.000 |
| |
|
fra kr 296.154.000 til kr 291.654.000 |
| 1470 |
|
Internasjonalt samarbeid, |
| |
|
tiltak for luftmiljø og |
| |
|
polarforvaltning (jf. kap. 4470): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.557.000 |
| |
|
fra kr 19.182.000 til kr 17.625.000 |
| 1500 |
|
Arbeids- og |
| |
|
administrasjonsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 4500): |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.000.000 |
| |
|
fra kr 43.880.000 til kr 42.880.000 |
| 1503 |
|
Tilskudd til |
| |
|
tjenestemannsorganisasjonenes |
| |
|
opplysnings- og utviklingsfond: |
| |
70 |
Tilskudd, |
| |
|
forhøyes med |
|
9.665.000 |
| |
|
fra kr 125.979.000 til kr 135.644.000 |
| 1510 |
|
Fylkesmannsembetene: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
4.800.000 |
| |
|
fra kr 311.308.000 til kr 316.108.000 |
| 1521 |
|
Statens informasjonstjeneste: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.900.000 |
| |
|
fra kr 16.466.000 til kr 18.366.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.900.000 |
| |
|
fra kr 25.681.000 til kr 23.781.000 |
| 1522 |
|
Statens forvaltningstjeneste |
| |
|
(jf. kap. 4522): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
5.200.000 |
| |
|
fra kr 241.927.000 til kr 247.127.000 |
| 1541 |
|
Pensjoner av statskassen: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
nedsettes med |
|
30.635.000 |
| |
|
fra kr 61.985.000 til kr 31.350.000 |
| 1542 |
|
Tilskudd til Statens Pensjonskasse |
| |
|
og Pensjonsordningen for |
| |
|
apoteketaten: |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
nedsettes med |
|
115.300.000 |
| |
|
fra kr 5.038.452.000 til kr 4.923.152.000 |
| |
70 |
For andre medlemmer av |
| |
|
Statens Pensjonskasse, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
nedsettes med |
|
12.900.000 |
| |
|
fra kr 66.969.000 til kr 54.069.000 |
| |
72 |
For lærere i grunnskolen, |
| |
|
nedsettes med |
|
35.900.000 |
| |
|
fra kr 468.756.000 til kr 432.856.000 |
| 1550 |
|
Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.000.000 |
| |
|
fra kr 63.575.000 til kr 64.575.000 |
| 1580 |
|
Bygg utenfor husleieordningen: |
| |
30 |
Igangsetting av byggeprosjekter, |
| |
|
forhøyes med |
|
4.500.000 |
| |
|
fra kr 10.000.000 til kr 14.500.000 |
| 1590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten |
| |
|
(jf. kap 4590): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
2.800.000 |
| |
|
fra kr 1.536.182.000 til kr 1.533.382.000 |
| 1616 |
|
Andre utgifter til skatte- og |
| |
|
avgiftsinnkreving (jf kap. 4618): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
5.500.000 |
| |
|
fra kr 37.250.000 til kr 31.750.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
nedsettes med |
|
20.000.000 |
| |
|
fra kr 80.000.000 til kr 60.000.000 |
| 1618 |
|
Skattedirektoratet |
| |
|
- skatteetaten |
| |
|
(jf. kap. 4618): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
28.400.000 |
| |
|
fra kr 2.496.200.000 til kr 2.524.600.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
22.500.000 |
| |
|
fra kr 138.600.000 til kr 116.100.000 |
| 1650 |
|
Innenlandsk statsgjeld, |
| |
|
renter m.m. (jf. kap. 5606): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
2.000.000 |
| |
|
fra kr 6.000.000 til kr 4.000.000 |
| 1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og |
| |
|
nybygg og nyanlegg (jf kap 4760): |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
kan nyttes under kap. 1790 post 45, |
| |
|
nedsettes med |
|
100.000.000 |
| |
|
fra kr 5.785.380.000 til kr 5.685.380.000 |
| 1792 |
|
Norske styrker i utlandet |
| |
|
(jf. kap. 4792): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
671.000.000 |
| |
|
fra kr 561.553.000 til kr 1.232.553.000 |
| 1800 |
|
Olje- og energidepartementet |
| |
|
(jf. kap. 4800): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.500.000 |
| |
|
fra kr 85.750.000 til kr 87.250.000 |
| 1810 |
|
Oljedirektoratet |
| |
|
(jf. kap. 4810): |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
|
4.800.000 |
| |
|
fra kr 49.600.000 til kr 44.800.000 |
| |
71 |
Tilskudd til Norsk Oljemuseum, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
2.500.000 |
| |
|
fra kr 30.000.000 til kr 27.500.000 |
| 1820 |
|
Norges vassdrags- og energiverk |
| |
|
(jf. kap. 4820 og 4829): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
2.500.000 |
| |
|
fra kr 164.700.000 til kr 167.200.000 |
| |
30 |
Forbygningsarbeider og |
| |
|
oppryddingstiltak, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
9.000.000 |
| |
|
fra kr 38.000.000 til kr 47.000.000 |
| |
32 |
(NY) Tilskudd til Haldenkanalen, |
| |
|
kan overføres, bevilges med |
|
2.500.000 |
| |
33 |
Flomskader, ekstraordinære |
| |
|
forbygningsarbeider, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
2.500.000 |
| |
|
fra kr 10.000.000 til kr 7.500.000 |
| |
34 |
Utbedring ved Solbergfoss dam, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
20.000.000 |
| |
|
fra kr 33.000.000 til kr 53.000.000 |
| |
72 |
Tilskudd til investeringer i |
| |
|
ledningsnett, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
3.000.000 |
| |
|
fra kr 20.000.000 til kr 17.000.000 |
| 1825 |
|
Energiøkonomisering: |
| |
72 |
Introduksjon av ny |
| |
|
energiteknologi og bioenergi, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
|
21.000.000 |
| |
|
fra kr 157.000.000 til kr 178.000.000 |
| 2310 |
|
Ekstraordinære |
| |
|
sysselsettingstiltak: |
| |
70 |
Til disposisjon, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
158.500.000 |
| |
|
fra kr 366.400.000 til kr 207.900.000 |
| 2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
| |
|
(jf. kap. 5310): |
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
4.400.000 |
| |
|
fra kr 169.523.000 til kr 173.923.000 |
| 2412 |
|
Den Norske Stats Husbank |
| |
|
(jf. kap. 5312 og 5615): |
| |
72 |
Rentestøtte, |
| |
|
forhøyes med |
|
4.000.000 |
| |
|
fra kr 70.000.000 til kr 74.000.000 |
| |
90 |
Lån til Husbanken, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
forhøyes med |
|
4.000.000 |
| |
|
fra kr 7.570.000.000 til kr 7.574.000.000 |
| 2420 |
|
Statens nærings- og |
| |
|
distriktsutviklingsfond |
| |
|
(jf. kap. 5320 og 5620): |
| |
50 |
Utviklingstilskudd, fond, |
| |
|
nedsettes med |
|
75.000.000 |
| |
|
fra kr 251.100.000 til kr 176.100.000 |
| |
51 |
Tapsfond for lån innvilget |
| |
|
i budsjetterminen, |
| |
|
nedsettes med |
|
17.000.000 |
| |
|
fra kr 70.000.000 til kr 53.000.000 |
| 2422 |
|
Statens miljøfond: |
| |
50 |
Statens miljøfond, grunnkapital, |
| |
|
nedsettes med |
|
50.000.000 |
| |
|
fra kr 100.000.000 til kr 50.000.000 |
| |
90 |
Statens miljøfond, lån, |
| |
|
nedsettes med |
|
250.000.000 |
| |
|
fra kr 500.000.000 til kr 250.000.000 |
| 2440 |
|
Statens direkte økonomiske |
| |
|
engasjement i |
| |
|
petroleumsvirksomheten |
| |
|
(jf. kap. 5440): |
| |
30 |
Investeringer, |
| |
|
forhøyes med |
|
2.115.000.000 |
| |
|
fra kr 24.185.000.000 til kr 26.300.000.000 |
| |
50 |
Overføring til Statens |
| |
|
petroleumsforsikringsfond, |
| |
|
nedsettes med |
|
614.016.000 |
| |
|
fra kr 900.000.000 til kr 285.984.000 |
| 2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445): |
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
|
189.500.000 |
| |
|
fra kr 886.740.000 til kr 697.240.000 |
| 2541 |
|
Dagpenger: |
| |
70 |
Dagpenger, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.400.000.000 |
| |
|
fra kr 7.000.000.000 til kr 5.600.000.000 |
| 2600 |
|
Trygdeetaten: |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
9.000.000 |
| |
|
fra kr 39.550.000 til kr 48.550.000 |
| 2650 |
|
Sykepenger: |
| |
70 |
Sykepenger for arbeidstakere m.v, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
forhøyes med |
|
170.000.000 |
| |
|
fra kr 13.755.000.000 til kr 13.925.000.000 |
| 2660 |
|
Uførhet: |
| |
70 |
Grunnpensjon, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
forhøyes med |
|
270.000.000 |
| |
|
fra kr 10.046.000.000 til kr 10.316.000.000 |
| |
71 |
Tilleggspensjon, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
forhøyes med |
|
280.000.000 |
| |
|
fra kr 13.838.000.000 til kr 14.118.000.000 |
| 2663 |
|
Medisinsk rehabilitering m.v.: |
| |
70 |
Rehabiliteringspenger, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
forhøyes med |
|
270.000.000 |
| |
|
fra kr 2.830.000.000 til kr 3.100.000.000 |
| |
75 |
Bedring av funksjonsevnen, |
| |
|
tekniske hjelpemidler, |
| |
|
forhøyes med |
|
50.000.000 |
| |
|
fra kr 1.852.000.000 til kr 1.902.000.000 |
| 2670 |
|
Alderdom: |
| |
71 |
Tilleggspensjon, |
| |
|
overslagsbevilgning, |
| |
|
forhøyes med |
|
110.000.000 |
| |
|
fra kr 28.160.000.000 til kr 28.270.000.000 |
| 2683 |
|
Stønad til enslig mor eller far: |
| |
73 |
Utdanningsstønad, |
| |
|
nedsettes med |
|
4.000.000 |
| |
|
fra kr 86.000.000 til kr 82.000.000 |
| 2711 |
|
Diverse tiltak i |
| |
|
fylkeshelsetjenesten m.v.: |
| |
70 |
Refusjon spesialisthjelp, |
| |
|
nedsettes med |
|
75.000.000 |
| |
|
fra kr 712.000.000 til kr 637.000.000 |
| |
75 |
Opptreningsinstitusjoner, |
| |
|
forhøyes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 406.000.000 til kr 416.000.000 |
| 2751 |
|
Medisiner m.v.: |
| |
70 |
Legemidler, |
| |
|
nedsettes med |
|
13.000.000 |
| |
|
fra kr 4.905.000.000 til kr 4.892.000.000 |
| 2755 |
|
Helsetjeneste i kommunene: |
| |
71 |
Refusjon fysioterapi, |
| |
|
kan nyttes under post 62, |
| |
|
nedsettes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 608.000.000 til kr 598.000.000 |
| 3410 |
|
Rettsgebyr |
| |
|
(jf. kap. 410 og 462): |
| |
4 |
Lensmennenes gebyrinntekter, |
| |
|
nedsettes med |
|
13.500.000 |
| |
|
fra kr 106.467.000 til kr 92.967.000 |
| 3449 |
|
Statens innkrevingssentral |
| |
|
(jf. kap. 449): |
| |
2 |
(NY) Refusjoner, |
| |
|
bevilges med |
|
3.000.000 |
| 3520 |
|
Utlendingsdirektoratet |
| |
|
(jf. kap. 520): |
| |
4 |
Diverse inntekter, |
| |
|
forhøyes med |
|
45.000.000 |
| |
|
fra kr 105.000.000 til kr 150.000.000 |
| 3585 |
|
Selskapet for innvandrer- og |
| |
|
flyktningeboliger: |
| |
50 |
Tilbakeføring fra tapsfond, |
| |
|
forhøyes med |
|
39.127.000 |
| |
|
fra kr 220.000.000 til kr 259.127.000 |
| 3661 |
|
Sykepenger: |
| |
55 |
Refusjon fra folketrygden, |
| |
|
forhøyes med |
|
10.000.000 |
| |
|
fra kr 670.000.000 til kr 680.000.000 |
| 3731 |
|
Rikshospitalet (jf. kap. 731): |
| |
2 |
Salgs- og leieinntekter, |
| |
|
nedsettes med |
|
3.500.000 |
| |
|
fra kr 108.000.000 til kr 104.500.000 |
| |
4 |
DRG - refusjon, |
| |
|
forhøyes med |
|
39.830.000 |
| |
|
fra kr 394.570.000 til kr 434.400.000 |
| |
60 |
Refusjon fra fylkeskommuner, |
| |
|
nedsettes med |
|
46.330.000 |
| |
|
fra kr 393.950.000 til kr 347.620.000 |
| 3734 |
|
Det norske Radiumhospital |
| |
|
(jf. kap. 734): |
| |
4 |
DRG-refusjon, |
| |
|
forhøyes med |
|
12.663.000 |
| |
|
fra kr 115.120.000 til kr 127.783.000 |
| |
60 |
Refusjon fra fylkeskommuner, |
| |
|
nedsettes med |
|
12.663.000 |
| |
|
fra kr 228.560.000 til kr 215.897.000 |
| 3860 |
|
Forbrukerrådet (jf. kap. 860): |
| |
1 |
Salg av Forbrukerrapporten, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.000.000 |
| |
|
fra kr 14.821.000 til kr 13.821.000 |
| |
2 |
Salg av opplysningsmateriell, |
| |
|
forhøyes med |
|
1.000.000 |
| |
|
fra kr 1.377.000 til kr 2.377.000 |
| 3901 |
|
Styret for det industrielle |
| |
|
rettsvern (jf. kap. 901): |
| |
1 |
Patentavgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
5.000.000 |
| |
|
fra kr 72.000.000 til kr 77.000.000 |
| |
2 |
Varemerkeavgifter, |
| |
|
forhøyes med |
|
2.000.000 |
| |
|
fra kr 29.000.000 til kr 31.000.000 |
| 4065 |
|
Fyrtjenesten (jf. kap. 1065): |
| |
2 |
Alminnelig kystgebyr, |
| |
|
forhøyes med |
|
5.500.000 |
| |
|
fra kr 51.983.000 til kr 57.483.000 |
| 4066 |
|
Lostjenesten (jf. kap. 1066): |
| |
1 |
Losgebyrer, |
| |
|
forhøyes med |
|
12.400.000 |
| |
|
fra kr 281.625.000 til kr 294.025.000 |
| 4067 |
|
Trafikksentraler |
| |
|
(jf. kap. 1067): |
| |
3 |
Refusjon overvåking Troll, |
| |
|
nedsettes med |
|
600.000 |
| |
|
fra kr 3.215.000 til kr 2.615.000 |
| 4070 |
|
Elektroniske |
| |
|
navigasjonshjelpemidler |
| |
|
(jf. kap. 1070): |
| |
7 |
Refusjoner, |
| |
|
nedsettes med |
|
200.000 |
| |
|
fra kr 2.930.000 til kr 2.730.000 |
| 4107 |
|
Statens dyrehelsetilsyn |
| |
|
(jf. kap. 1107): |
| |
2 |
Driftsinntekter, |
| |
|
nedsettes med |
|
1.118.000 |
| |
|
fra kr 2.118.000 til kr 1.000.000 |
| 4400 |
|
Miljøverndepartementet |
| |
|
(jf. kap. 1400): |
| |
2 |
Ymse inntekter, |
| |
|
forhøyes med |
|
815.000 |
| |
|
fra kr 103.000 til kr 918.000 |
| 4449 |
|
Refusjonsordninger for |
| |
|
spesialavfall, bilvrak og |
| |
|
spillolje: |
| |
8 |
(NY) Inntekter i tilknytning til |
| |
|
salg av bilvrak, |
| |
|
bevilges med |
|
14.000.000 |
| 4500 |
|
Arbeids- og |
| |
|
administrasjonsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 1500): |
| |
1 |
Salg av publikasjoner og |
| |
|
tjenester, |
| |
|
nedsettes med |
|
54.000 |
| |
|
fra kr 54.000 til kr 0 |
| 4546 |
|
Yrkesskadeforsikring |
| |
|
(jf. kap. 1546): |
| |
1 |
Premie yrkesskadeforsikring, |
| |
|
nedsettes med |
|
7.500.000 |
| |
|
fra kr 54.400.000 til kr 46.900.000 |
| 4590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten |
| |
|
(jf. kap. 1590): |
| |
80 |
Innfordret misbruk av dagpenger, |
| |
|
forhøyes med |
|
9.300.000 |
| |
|
fra kr 20.700.000 til kr 30.000.000 |
| 4602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 1602): |
| |
1 |
Bidrag fra tilsynsenhetene, |
| |
|
forhøyes med |
|
800.000 |
| |
|
fra kr 78.150.000 til kr 78.950.000 |
| |
2 |
Andre inntekter, |
| |
|
nedsettes med |
|
800.000 |
| |
|
fra kr 1.400.000 til kr 600.000 |
| 4610 |
|
Toll- og avgiftsdirektoratet |
| |
|
- toll- og avgiftsetaten |
| |
|
(jf. kap. 1610): |
| |
11 |
Gebyr på kredittdeklarasjoner, |
| |
|
forhøyes med |
|
6.300.000 |
| |
|
fra kr 69.400.000 til kr 75.700.000 |
| 4792 |
|
Norske styrker i utlandet |
| |
|
(jf. kap. 1792): |
| |
1 |
Driftsinntekter, |
| |
|
forhøyes med |
|
28.000.000 |
| |
|
fra kr 31.491.000 til kr 59.491.000 |
| 4829 |
|
Konsesjonsavgiftsfondet |
| |
|
(jf. kap. 1820 og 1830): |
| |
1 |
Overføring fra fondet, |
| |
|
forhøyes med |
|
29.000.000 |
| |
|
fra kr 134.000.000 til kr 163.000.000 |
| 4860 |
|
Statnett SF: |
| |
80 |
Inntekter fra oppgjørsordningen |
| |
|
for utenlandshandelen med kraft, |
| |
|
forhøyes med |
|
12.200.000 |
| |
|
fra kr 60.000.000 til kr 72.200.000 |
| 5309 |
|
Tilfeldige inntekter: |
| |
80 |
Gevinst ved salg av aksjer i |
| |
|
Norsk Vekst ASA, |
| |
|
forhøyes med |
|
70.000.000 |
| |
|
fra kr 248.400.000 til kr 318.400.000 |
| 5311 |
|
Statens Landbruksbank |
| |
|
(jf. kap. 2411): |
| |
91 |
(NY) Tilbakebetaling fra |
| |
|
Landbruksbankens grunnfond, |
| |
|
164.700.000 til kr 167.200.000 |
| 5312 |
|
Den Norske Stats Husbank |
| |
|
(jf kap. 2412): |
| |
90 |
Avdrag, |
| |
|
forhøyes med |
|
119.000.000 |
| |
|
fra kr 4.499.000.000 til kr 4.618.000.000 |
| 5320 |
|
Statens nærings- og |
| |
|
distriktsutviklingsfond |
| |
|
(jf. kap. 2420): |
| |
50 |
Tilbakeføring av |
| |
|
utviklingstilskudd, |
| |
|
forhøyes med |
|
52.908.000 |
| |
|
fra kr 5.000.000 til kr 57.908.000 |
| |
51 |
Tilbakeføring fra tapsfond, |
| |
|
forhøyes med |
|
44.268.000 |
| |
|
fra kr 5.000.000 til kr 49.268.000 |
| |
75 |
(NY) Tilbakeføring av valutalån, |
| |
|
bevilges med |
|
6.077.000 |
| 5440 |
|
Statens direkte økonomiske |
| |
|
engasjement i |
| |
|
petroleumsvirksomheten |
| |
|
(jf. kap. 2440): |
| |
24 |
Driftsresultat: |
|
| |
|
1 Driftsinntekter |
67.600.000.000 |
| |
|
2 Driftsutgifter |
-13.600.000.000 |
| |
|
3 Lete- og feltutviklingsutgifter |
-2.000.000.000 |
| |
|
4 Avskrivninger |
-14.000.000.000 |
| |
|
5 Renter |
-8.900.000.000 |
| |
|
Sum |
29.100.000.000 |
| |
|
|
| |
30 |
Avskrivninger, |
| |
|
nedsettes med |
|
2.200.000.000 |
| |
|
fra kr 16.200.000.000 til kr 14.000.000.000 |
| |
80 |
Renter, |
| |
|
forhøyes med |
|
100.000.000 |
| |
|
fra kr 8.800.000.000 til kr 8.900.000.000 |
| 5445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 2445): |
| |
39 |
Avsetning til |
| |
|
investeringsformål, |
| |
|
forhøyes med |
|
4.500.000 |
| |
|
fra kr 970.722.000 til kr 975.222.000 |
| 5460 |
|
Garanti-Instituttet |
| |
|
for eksportkreditt: |
| |
70 |
(NY) Tilbakeføring fra |
| |
|
risikoavsetningsfond for |
| |
|
SUS/Baltikumordningen, |
| |
|
bevilges med |
|
100.000.000 |
| 5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m.: |
| |
77 |
Avgift på mineralolje til |
| |
|
framdrift av motorvogn |
| |
|
(autodieselavgift), |
| |
|
nedsettes med |
|
8.000.000 |
| |
|
fra kr 3.650.000.000 til kr 3.642.000.000 |
| 5580 |
|
Avgift på flyging av |
| |
|
passasjerer: |
| |
72 |
Avgift, |
| |
|
nedsettes med |
|
500.000 |
| |
|
fra kr 910.000.000 til kr 909.500.000 |
| 5603 |
|
Renter av statens kapital i |
| |
|
statens forretningsdrift |
| |
|
(jf. kap. 2445-2481): |
| |
80 |
Renter av statens faste kapital, |
| |
|
nedsettes med |
|
18.521.000 |
| |
|
fra kr 198.175.000 til kr 179.654.000 |
| 5615 |
|
Renter fra Den Norske Stats |
| |
|
Husbank (jf kap. 2412): |
| |
80 |
Renter, |
| |
|
forhøyes med |
|
230.000.000 |
| |
|
fra kr 3.066.000.000 til kr 3.296.000.000 |
| 5620 |
|
Renter og utbytte fra Statens |
| |
|
nærings- og |
| |
|
distriktsutviklingsfond |
| |
|
(jf. kap. 2420): |
| |
80 |
Renter, |
| |
|
grunnfinansieringsordningen, |
| |
|
nedsettes med |
|
40.000.000 |
| |
|
fra kr 370.000.000 til kr 330.000.000 |
| |
83 |
Utbytte, |
| |
|
grunnfinansieringsordningen, |
| |
|
forhøyes med |
|
2.300.000 |
| |
|
fra kr 30.000.000 til kr 32.300.000 |
| 5651 |
|
Aksjer i selskaper under |
| |
|
Landbruksdepartementet: |
| |
80 |
Utbytte, |
| |
|
nedsettes med |
|
10.303.000 |
| |
|
fra kr 49.200.000 til kr 38.897.000 |
| 5656 |
|
Aksjer i selskaper under |
| |
|
Nærings- og handelsdepartementets |
| |
|
forvaltning: |
| |
80 |
Utbytte, |
| |
|
forhøyes med |
|
128.000.000 |
| |
|
fra kr 880.000.000 til kr 1.008.000.000 |
| 5701 |
|
Diverse inntekter: |
| |
70 |
Refusjon ved trafikkskade, |
| |
|
forhøyes med |
|
13.000.000 |
| |
|
fra kr 427.000.000 til kr 440.000.000 |
| |
71 |
Refusjon ved yrkesskade, |
| |
|
forhøyes med |
|
77.000.000 |
| |
|
fra kr 320.000.000 til kr 397.000.000 |
II.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen under kap. 449 post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3449 post 02.
III.
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 01 inntektene ved avholdelse av kurs i regi av konkursrådet.
IV.
Endringer på svalbardbudsjettet
På svalbardbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:
| 1. |
Bevilgningen under kap. 3006 Sysselmannens transporttjeneste, post 01 Inntekter fartøy reduseres med 1,3 mill. kroner fra 1,5 mill. kroner til 0,2 mill. kroner. |
| 2. |
Bevilgningen under kap. 3006 Sysselmannens transporttjeneste, post 02 Inntekter helikopter økes med 1,3 mill. kroner fra 0,2 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. |
| 3. |
Bevilgningen under kap. 22 Ligningsrådet for Svalbard, post 01 Driftsutgifter økes med 1,6 mill. kroner fra 1,496 mill. kroner til 3, 096 mill. kroner. |
| 4. |
Bevilgningen under kap. 3035 Tilskudd fra statsbudsjettet, post 70 Tilskudd økes med 1,6 mill. kroner fra 61,822 mill. kroner til 63,422 mill. kroner. |
V.
Garantiprovisjon Norges Kommunalbank
Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1998 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 % av bankens innlån.
VI.
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 1998 kan gi tilsagn om oppstartingstilskudd til bygging og utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for inntil 1.150 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget under kap. 586 post 60 Oppstartingstilskudd.
VII.
Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å foreta salg av inntil 66 % av statens andeler i Norsk Medisinaldepot AS.
VIII.
Sosial- og helsedepartementet får fullmakt til å ettergi fordringer til fylkeskommuner og selvbetalende pasienter på inntil kr 541.000 på Rikshospitalet.
IX.
Stortinget gir Norsk Romsenter fullmakt til å selge 10 % av aksjene i Andøya Rakettskytefelt A/S til en verdi av 2,5 mill. kroner. Salgsinntekten benyttes til å styrke egenkapitalen til Norsk Romsenter.
X.
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet kan selge inntil 25 % av aksjene i Statkorn Holding AS og at salget skjer under forutsetning av at Statkorn Holding-aksjen gjøres omsettelig.
XI.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementets fullmakt til å gi tilsagn ut over bevilgning i 1998 endres slik:
| 1463 |
|
Regional og lokal planlegging |
|
| |
63 |
Lokal Agenda 21, utvikling av miljøbyer, |
| |
|
kan overføres, nedsettes med |
5.400.000 |
| |
|
fra kr 16.400.000 til kr 11.000.000 |
| 1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) |
|
| |
32 |
Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, |
| |
|
kan overføres, forhøyes med |
15.930.000 |
| |
|
fra kr 35.175.000 til kr 51.105.000 |
XII.
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 1998 gis en tilsagnsfullmakt på 150,0 mill. kroner under kap. 2422 post 90 til utbetaling i 1999. Tilsagnene skal gis innenfor en samlet låneramme for ordningen på 250,0 mill. kroner, jf. kap. 2422 post 90.
XIII.
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at kap. 141 post 64 Tilskudd til Aksjon jærvassdrag får stikkordet « kan overføres ».
XIV.
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1998 kan overdra eiendommen Landeskogen til Bygland kommune til underpris.
XV.
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1998 kan feste bort en nærmere spesifisert tomt i Gaustadbekkdalen i Oslo til Studentsamskipnaden for en symbolsk pris for utbygging av studentboliger.
XVI.
I Stortingets vedtak av 27. november 1997 om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1998 gjøres følgende endringer:
§ 1 bokstav f) skal lyde:
Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1998 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 12,5 % på det overskytende.
XVII.
I Stortingets vedtak av 27. november 1997 om produktavgift til folketrygden for fisker-, hval og selfangstnæringen for 1998 gjøres følgende endringer:
II første avsnitt skal lyde:
Produktavgiften skal være 3,5 % for første halvår av 1998 og 2,8 % for annet halvår av 1998.
XVIII.
I.
I Stortingets vedtak av 21. november 1997 om avgift på flyging B. Flyseteavgift gjøres følgende endringer:
§ 3 ny bokstav c skal lyde:
Flyging fra lufthavn i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjærvøy og Storfjord.
II.
Endringen trer i kraft 1. juli 1998.
XIX.
Dispensasjon for toll- og avgiftsfritak for cruiseskip i innenriksfart forlenges med 10 år, d.v.s. t.o.m. år 2008.
XX.
I Stortingets vedtak av 27. november 1997 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) gjøres følgende endring:
I.
§ 3 nr. 1 bokstav d skal lyde:
| d) |
motorvogner der innehaver eller leaser har løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 og kjøretøyet er registrert som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn, samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5.000 kg.
|
II.
Endringen trer i kraft 1. juli 1998.
XXI.
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i enkeltsaker inntil 1 mill. kroner kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i det sentrale statsregnskapet i det inneværende års regnskap.
XXII.
Stortinget samtykker i at Postbanken gis adgang til å søke om tillatelse til å kjøpe finansinstitusjoner og/eller låneporteføljer på linje med andre banker.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 16. juni 1998.
|
| Lars Gunnar Lie, |
Siv Jensen, |
| leiar og ordførar. |
sekretær. |