Meldingen består av ni hovedkapitler
som tar for seg henholdsvis det politiske samarbeidet, menneskerettigheter
og demokratiutvikling, OSSEs økonomiske dimensjon, administrative
og finansielle spørsmål, de militære
sidene ved sikkerheten, OSSEs Ministermøte i København,
forberedelser til Norges OSSE-formannskap i 1999 og norske vurderinger
og prioriteringer.
Som trykte vedlegg til meldingen følger:
Beslutningen fra Ministermøtet i København samt
Beslutning nr.8/97 i Den felles konsultative gruppe (JCG)
om visse grunnleggende elementer i forbindelse med tilpasning av
CFE-avtalen.
Det blir i meldingen vist til at de politiske
konsultasjonene innenfor OSSE i 1997 i stor grad har omfattet så vel
aktuelle som potensielle konflikter. De har i stor grad tatt utgangspunkt
i OSSEs direkte engasjement i ulike konfliktområder. Samtidig
har man fortsatt å videreutvikle organisasjonens muligheter
til å forebygge og håndtere kriser. Betydningen
av tidlig varsling av potensielle konflikter fremholdes. Men det
påpekes at det i mange tilfeller har vist seg vanskelig å enes
om konkrete tiltak for tidlig varsling og rask inngripen.
Det fremgår av meldingen at OSSE i
løpet av 1997 har engasjert seg i spørsmål
i tilknytning til konfliktavverging, krisestyring og konfliktløsning
i følgende stater og områder: Bosnia og Hercegovina,
Kroatia, Albania, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia,
Den føderale republikken Jugoslavia - inkludert situasjonen
i Kosovo -, Tsjetsjenia, Nagorno-Karabakh, Moldova, Georgia, Ukraina,
Tadsjikistan og Hviterussland. I tillegg har OSSE i 1997 opprettholdt
sine sendelag i Estland og Latvia. Disse har overvåket
blant annet iverksettelsen av lovene om statsborgerskap og naturaliseringsprosessen
i forhold til de store russisktalende befolkningsgruppene i disse
landene.
Det vises i meldingen til at partene i Dayton-avtalen anmodet
OSSE om å lede forberedelsene til og gjennomføringen
av frie og rettferdige valg i Bosnia og Hercegovina. De mest ressurs-
og tidkrevende oppgavene for OSSE i 1997 har vært lokalvalget
i Bosnia og Hercegovina i september og parlamentsvalget i Republika
Srpska i november. I etterkant av valgene sto man overfor en politisk vanskelig
oppgave forbundet med innsettelsen av de folkevalgte. Denne prosessen
har fortsatt inn i 1998. OSSE ble også gitt i oppgave å overvåke
menneskerettighetssituasjonen og å bidra til å bygge
opp demokrati i landet. Som et tredje element anmodet partene OSSE om
hjelp til å gjennomføre forhandlingene om regional stabilitet,
sikkerhets- og tillitskapende tiltak og rustningskontroll. Også dette
vil være av avgjørende betydning for å oppnå varig
fred. Arbeidet med rustningskontroll ble ledet av general VigleikEide
frem til desember 1997.
Et langsiktig OSSE-nærvær
ble etablert i Kroatia i juli 1996 og videreført i 1997.
Ved etableringen var sendelagets hovedoppgave å yte bistand
til kroatiske myndigheter på alle nivåer i spørsmål
som berører beskyttelse av menneskerettighetene, herunder
spesielt rettighetene til personer som tilhører nasjonale
minoriteter. Mandatet for sendelaget ble i juni 1997 utvidet til
en mer omfattende og aktiv overvåking av Kroatias avtaler
og påtatte forpliktelser vedrørende toveis retur
av flyktninger og fordrevne.
I meldingen vises det til at situasjonen i Albania gjennom
hele 1997 har hatt en sentral plass i drøftelsene i OSSE.
I egenskap av OSSE-formann utnevnte den danske utenriksminister
i mars 1997 den tidligere østerrikske forbundskansler Franz
Vranitzky til sin spesielle representant i Albania. Organisasjonens
faste råd vedtok også å etablere et permanent
nærvær i Albania. Formålet var å gi
råd og bistand til regjeringen i forbindelse med demokratiprosessen,
etablering av frie media, samt forberedelser til og overvåking
av valg. OSSE fikk også rollen som koordinerende organ
for innsatsen til de internasjonale organisasjonene, samt å yte
bistand til arbeidet med å beskytte menneskerettighetene
og fremme av rettsstatsprinsippene.
Det fremholdes i meldingen at Den føderale
republikken Jugoslavia også i 1997 har vært utestengt
fra deltakelse i OSSE og sendelaget til Kosovo, Sandjak og Vojvodina
var ikke operativt. Myndighetene i Beograd vedtok i begynnelsen
av februar 1997 å følge opp tidligere statsminister
Gonzales’ anbefalinger og godkjente resultatene fra lokalvalgene
som ble avholdt i slutten av 1996. I Gonzales-rapporten ble behovet
for at det snarest mulig foretas endringer av valgsystemet og innføres
demokratiske reformer understreket. Norge var blant de land som
uttrykte sterk støtte til hovedkonklusjonene i denne rapporten.
Sendelaget til Skopje (Makedonia) prioriterte
i 1997 de deler av mandatet som går ut på å overvåke den
interne situasjonen i landet, herunder spesielt forholdet mellom
flertallsbefolkningen og den store albanske minoriteten.
Konflikten i Tsjetsjenia stod også i
1997 høyt på dagsordenen i OSSE. Siden 1995 har
det vært en OSSE-støttegruppe i republikken, med
et mandat som inkluderer bistand til partene for å få i
stand en forhandlingsløsning, og å overvåke
brudd på menneskerettighetene. Gruppen utførte
i 1997 sine oppgaver under til dels meget vanskelige forhold.
Når det gjelder konflikten i Nagorno-Karabakh,
har formannskapets personlige representant fortsatt observasjonen
av våpenhvilen. Innenfor den såkalte Minsk-prosessen,
hvor USA, Frankrike og Russland delte formannskapet i 1997, er hovedoppgaven å finne
en endelig politisk forhandlingsløsning på konflikten
i Nagorno-Karabakh.
I Moldova har sendelaget fortsatt sitt arbeid
med å legge forholdene til rette for en varig løsning på konflikten
mellom de sentrale myndighetene i Moldova og Transdnjestr-regionen.
Hovedoppgaven er å finne en politisk ramme som støtter opp om den
moldaviske statsdannelsen og samtidig gir Transdnjestr en særskilt
status.
I Georgia har FN i utgangspunktet hovedansvaret
for å fremme en forhandlingsløsning på konflikten
i Abkhazia, mens OSSE har Sør-Ossetia-konflikten som hovedarbeidsområde.
Sendelaget til Georgia konsentrerte seg i 1997 i første
rekke om å spille en meglerrolle mellom president Shevardnadze
og lederen for Sør-Ossetia, Chibirov, med henblikk på å finne
en forhandlingsløsning som sikrer Sør-Ossetia
en særskilt status innefor Georgias territoriale grenser.
Det har foreløpig ikke lykkes partene å komme fram
til enighet om regionens status.
Sendelaget til Ukraina har hatt som hovedoppgave å etablere
kontakt mellom sentralmyndighetene i Kiev og styresmaktene på Krim
for derved å bidra til å styrke den gjensidige
forståelsen mellom partene. I løpet av 1997 ble
spenningsnivået betydelig redusert. Sendelagets virke ble
også berørt av dette. Oppmerksomheten ble i stor
grad overført til de store uløste økonomiske
og sosiale konfliktene på Krimhalvøya, spesielt
den vanskelige situasjonen for den store gruppen tilbakevendte Krim-tartarer.
I meldingen vises det til at det i 1997 fant
sted et gjennombrudd på veien mot en fredsløsning
for Tadsjikistan. Som resultat av de intertadsjikiske forhandlingene,
undertegnet partene en omfattende fredsavtale i Moskva i juni 1997.
OSSEs sendelag deltok som observatører under forhandlingene
og underskrev også protokollen om garanti for gjennomføringen
av fredsavtalen. I denne protokollen ble OSSE ved sitt sendelag
gitt i oppdrag å bidra til at fredsavtalens punkter om
menneskerettigheter og demokratisk utvikling ble satt ut i livet.
Det framgår av meldingen at den politiske
utviklingen i Hviterussland har vært gjenstand for bekymring
innen OSSE i 1997. Formannskapet og dets spesielle representanter
igangsatte forhandlinger med hviterussiske myndigheter med sikte
på å opprette en rådgivnings- og observasjonsgruppe
i landet. Vedtak om opprettelse av en slik gruppe ble fattet av
OSSEs faste råd i september 1997. I vedtaket heter det
at den skal bistå hviterussiske myndigheter med å fremme
demokratiske institusjoner og etterlevelsen av OSSEs forpliktelser. Gruppen
skal dessuten observere og rapportere om utviklingen i dette samarbeidet.
Høykommissæren for nasjonale minoriteter fokuserte
i 1997 sterkere på de grunnleggende årsakene til etniske konflikter.
De er ofte forbundet med at etniske minoriteter i relativt større
grad enn majoritetsbefolkningene lider under vanskelige økonomiske
og sosiale forhold. Et annet hovedsatsingsområde har vært spørsmål
knyttet til utdanning og kultur - et område hvor etniske minoriteter
ofte også føler seg tilsidesatt. Høykommissæren har i 1997 engasjert
seg i situasjonen i Latvia, Ungarn, Slovakia, Georgia, Hellas, Kirgisistan,
Romania og Kosovo/Den føderale republikk Jugoslavia.
Innenfor den menneskelige dimensjon - dvs. menneskerettigheter
og demokratibygging - framgår det av meldingen at fokus
i 1997 særlig var rettet mot medlemslandenes oppfølging
og gjennomføring av OSSE-forpliktelsene. Det omfattet også utvikling
av ulike instrumenter for å overvåke landenes
etterlevelse. Sentralt i dette arbeidet står sendelagene
og Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR)
i Warszawa. ODIHR yter teknisk bistand til en rekke nye medlemsland
i Sentral-Asia og Kaukasus. På hovedmøtet for
den menneskelige dimensjon, Implementeringsmøtet i Warszawa
i november 1997, ble de viktigste utfordringene drøftet.
Medlemslands manglende etterlevelse av forpliktelsene, herunder
konkrete menneskerettighetsbrudd, ble tatt opp til behandling.
Det fremgår videre av meldingen at
ODIHR er tillagt et spesielt ansvar for å overvåke
valg i medlemsstatene. Institusjonen har en koordinerende rolle.
Det innebærer et nært samarbeid med andre internasjonale
institusjoner engasjert i valgovervåkning (henholdsvis OSSEs
og Europarådets parlamentarikerforsamlinger, EU-parlamentet
og de frivillige organisasjonene). I løpet av 1997 deltok
ODIHR i overvåkning av valg i seks forskjellige medlemsland.
Det opplyses at samarbeidet mellom OSSE og andre internasjonale
organisasjoner (i særlig grad Europarådet og FN)
ble videreutviklet og styrket i 1997.
Et sentralt tema gjennom hele 1997 var drøftelsene om
en europeisk sikkerhetspakt. Vedtaket om retningslinjer for et dokument
- eventuelt en pakt - for europeisk sikkerhet var et hovedelement
på Ministerrådsmøtet i København
i desember 1997. Norge deltok aktivt i drøftelsene. Det
er enighet om at grunnlaget må være OSSEs utvidede
sikkerhetsbegrep og prinsippet om sikkerhetens udelelighet. Interne
så vel som eksterne trusler mot sikkerheten må møtes.
Rustningskontroll og nedrustning samt overholdelse av eksisterende
avtaler på dette området vil ha en viktig plass
i pakten. I tillegg til de politiske og militære sider
vil man legge vekt på andre utfordringer, herunder brudd
på menneskerettighetene og mangelen på økonomisk
utvikling som en trussel mot stabilitet og sikkerhet.
Det fremholdes i meldingen at hensikten med
pakten vil være å etablere et felles område
for sikkerhet, stabilitet og samarbeid. Pakten skal ikke erstatte
eksisterende sikkerhetsstrukturer. Heller ikke skal det skapes noen
form for hierarki mellom de internasjonale institusjonene. Det tas
sikte på at OSSE-prinsippene skal legges til grunn for
samarbeidet. Dermed kan man utvikle et felles politisk referansegrunnlag
for sikkerhetsspørsmål. Det forutsettes videre
at samarbeidet mellom OSSE og øvrige sikkerhetsorganisasjoner
styrkes. Samarbeidet organisasjonene imellom er en dynamisk prosess,
der fleksibilitet er en forutsetning. Stadig skiftende utfordringer forutsetter
en pragmatisk og åpen tilnærming.
Spørsmål i tilknytning til
administrativ og finansiell reform ble en hovedoppgave under det
danske OSSE-formannskapet. På ministermøtet i
København i desember 1997 lyktes det også å komme
til enighet om en ny bidragsskala for finansiering av større
sendelag og prosjekter. Norge foreslo under OSSE-toppmøtet
i Lisboa i 1996 opprettelsen av et krisestyringsfond som skal disponeres
av formannskapet for å finansiere hurtig utsendelse av
personlige representanter og etablering av nye sendelag eller diplomatiske
grupper. Det ble etter tidkrevende forhandlinger fattet vedtak om
opprettelse av et slikt fond i juli 1997.
Det fremgår videre av meldingen at
arbeidet med de militære sidene ved sikkerheten har fortsatt
både innenfor OSSEs Forum for sikkerhetssamarbeid (FSC),
Den felles konsultative gruppen (JCG) under CFE-avtalen, og Den
konsultative kommisjonen for Avtalen om åpne luftrom (OSCC).
Innenfor sikkerhetsforumet har man konsentrert seg om spørsmål
vedrørende iverksettelsen av inngåtte avtaler
og beslutninger. Tilpasning av CFE-avtalen til de nye sikkerhets-politiske
realiteter i Europa var en hovedoppgave i 1997. På grunnlag
av enighet om omfang og retningslinjer for tilpasningsforhandlingene,
fremla NATO i februar 1997 forslag til grunnleggende elementer i
en tilpasset avtale. En viktig del av forslaget er å erstatte de
nåværende grupper og soner med nasjonale og territoriale
styrketak. De nasjonale styrketak skal settes lik de nåværende
styrketak. De territoriale styrketak vil bestå av nasjonale
styrketak pluss stasjonerte styrker, dvs. styrker fra andre land
som plasseres på et lands territorium for en tid. Når
det gjelder de stasjonerte styrker, er NATO-landene enige om at
det må være klare begrensninger på hvor
store styrker dette kan være. Norge vil ikke bli direkte
berørt av dette forslaget.
I juli 1997 ble det etter et alliert forslag
fattet vedtak i forhandlingene i Wien om at substansen i det nåværende
avtaleverk om flanken skulle videreføres og integreres
i den tilpassede avtalen. Det er videre alliert enighet om at det
med «substans» skal forstås:
– den tallmessige
størrelse for avtalebegrenset materiell (stridsvogner,
pansrede kampvogner, artilleri, kampfly og kamphelikoptre),
– at den geografiske utstrekning
av den nåværende flankesone ikke skal endres,
og
– at gjeldende bestemmelser for
midlertidig utplassering av ytterligere styrker skal beholdes.
Det vises i meldingen til at Danmark hadde formannskapet
i OSSE i 1997. I januar 1998 overtok Polen som formann. På Ministerrådsmøtet
i København i desember 1997 ble det vedtatt at Norge skal
ha formannskapet i 1999. Disse tre land utgjør OSSE-troikaen
i 1998.
Når det gjelder norsk vurdering og prioriteringer fremgår
det av meldingen at Norge i 1997 trappet opp sitt engasjement i
OSSE. Dette har delvis sin årsak i forberedelsene til det
norske formannskapet, men skyldes også en økende
erkjennelse av organisasjonens betydning for å avverge
konflikter og for sikkerheten i OSSE-regionen. Norge ga i 1997 særlig
stor prioritet til sendelagene, og norsk personell deltok i sendelagene til
Albania, Bosnia og Hercegovina, Georgia, Kroatia, Latvia og Tsjetsjenia.
Regjeringen vil i lys av formannskapet i 1999 ytterligere styrke
den norske deltakelsen i OSSEs sendelag. Ikke minst vil det være
viktig for Norge fortsatt å være blant de største
bidragsytere til sendelagene til henholdsvis Bosnia og Hercegovina
og Kroatia.
Det understrekes i meldingen at Regjeringen
går inn for en styrking av OSSEs institusjoner og budsjetter.
Regjeringen vil i 1998 arbeide aktivt for å videreutvikle
og styrke samarbeidet mellom OSSE og andre internasjonale organisasjoner.
Ikke minst vil den flernasjonale innsatsen i det tidligere Jugoslavia
sette store krav til et effektivt samvirke mellom de internasjonale
organisasjoner.
Det vises i meldingen til at i arbeidet med
menneskerettighetene er også forholdet til de frivillige organisasjonene
viktig. De frivillige organisasjonene er gitt anledning til å delta
i en lang rekke møter om menneskerettighetsspørsmål
innenfor OSSE. Regjeringens vurdering er at de bidrar med nyttig
ekspertise. Fra norsk side vil man derfor arbeide for at de frivillige organisasjonenes
deltakelse i OSSEs arbeid blir styrket.
I meldingen pekes det på at det vil
være en prioritert oppgave for Norge også i årene
som kommer, å styrke overvåkingsordninger på menneskerettighetsområdet.
Den brede deltakelsen og bredden i samarbeidet innenfor
OSSE er ifølge meldingen en styrke som i fremtiden bør
kunne utnyttes enda bedre enn i dag. Alle saksområder,
herunder menneskerettighetsspørsmål, demokratispørsmål,
konfliktforebygging, krisehåndtering, rustningskontroll
og nedrustningsspørsmål, henger sammen og bør
følgelig sees i sammenheng. Ministerrådet og Det
faste råd i Wien er etter Regjeringens vurdering de institusjoner
som kan sette drøftelsene av enkeltsaker innenfor hvert
enkelt av disse områdene inn i et helhetlig perspektiv.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl,
Thorbjørn Jagland, Marit Nybakk og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Dag
Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, fra Kristelig Folkeparti,
Einar Steensnæs og Elsa Skarbøvik, fra Høyre, Jan Petersen og Siri
Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Erik Solheim og fra Venstre, Harald Hove,
viser til den omfattende virksomheten i 1997i
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) slik det
fremgår av meldingen. Komiteen har merket
seg at også Norge har trappet opp sitt engasjement i OSSE
i 1997 og at Norge har gitt særlig prioritet til sendelagene
der norsk personell har deltatt i en lang rekke land, bl.a. på Balkan,
i Baltikum og i Sentral-Asia.
Komiteen deler Regjeringens oppfatning
av at OSSE er et velegnet instrument for å videreføre
arbeidet med fred og sikkerhet i dagens Europa. Komiteen viser
til at OSSE, gjennom forebyggende diplomati og omfattende virksomhet,
har vist konstruktiv evne til tilpassing og utvikling i tråd med
nye behov og utfordringer og at organisasjonen nå spiller
en stadig viktigere rolle både som brobygger i konflikter
og i det mer langsiktige arbeidet med å etablere levedyktige
demokratiske samfunn. OSSE står foran flere store utfordringer som
krever nøye oppfølging og engasjement samt tilgang
på nødvendige ressurser.
Komiteen konstaterer at det norske
OSSE-formannskapet, som starter 1.januar 1999, innebærer store
utenrikspolitiske utfordringer samtidig som det gir Norge interessante
muligheter for å kunne spille en sentral rolle i oppbyggingen
av den euro-atlantiske sikkerhetsarkitekturen. Komiteen støtter
Regjeringens initiativ for å kunne møte de ulike
oppgavene av humanitær eller politisk karakter som vil
møte organisasjonen under formannskapsperioden. Komiteen viser
til erfaringene under inneværende og tidligere OSSE-formannskap som
tilsier at det kan oppstå behov for finansiering av øyeblikkelige
tiltak som er påkrevet for å takle uventede situasjoner. Komiteen forutsetter
at Regjeringen i slike tilfeller tar initiativet til nødvendige
tiltak for å sikre finansieringen av den norske andelen
av OSSE-tiltaket.
Operasjonen i Kosovo, som er den mest omfattende
i organisasjonens historie, vil sette særlig sterke krav
til å lede OSSEs operasjoner og forestå overvåking
av den avtalen som ble inngått mellom USAs spesialutsending
og Serbias president. Komiteen viser til at Norge
i denne sammenheng har fått ansvaret for å etablere
hovedkvarteret for den internasjonale verifikasjonsstyrken (KMV)
som uten sammenlikning blir den største OSSE-operasjonen
i Kosovo.
Komiteen støtter Regjeringens målsetting
om en effektiv utnyttelse av de personellmessige og finansielle
ressursene som inngår i operasjonen. Komiteen vil
særlig understreke at sikkerheten for OSSE-personell som
er involvert må gis høy prioritet og tar til etterretning
de tiltak som Regjeringen har redegjort for med sikte på å redusere risikoen forbundet
med de ulike aktivitetene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til komiteens
merknader i budsjettinnstillingen for budsjettet for 1998 der behovet
for sosial og økonomisk bistand til de sentralasiatiske
landene ble understreket. Det ble i den sammenheng nevnt behovet både
for prosjekt- og programarbeid. Flertallet er tilfreds
med at Regjeringen følger opp med et økt engasjement
overfor Sentral-Asia, bl.a. innenfor rammen av OSSE, og har merket
seg at dette også er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett
for 1999. Flertallet har videre merket seg at Regjeringen særlig
har vurdert å yte bistand til miljø- og ressursforvaltningsoppgaver. Flertallet ser
positivt på et forsterket norsk engasjement i de sentralasiatiske
landene og ser gjerne at tiltakene også omfatter humanitær bistand,
både for å dekke kortsiktige behov og for å bidra
mer langsiktig til en god utvikling, særlig innenfor områdene
demokratibygging og miljø- og ressursforvaltning. Flertallet mener
det er naturlig å knytte dette arbeidet til Norges formannskap
i OSSE, ikke minst for utnytte muligheten til å påvirke
andre giverland og organisasjoner til et økt bistandsengasjement
i dette området.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
St.meld. nr. 9 (1998-99) - Om samarbeidet i
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 1997
- vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 25. november 1998.
Haakon Blankenborg, |
Einar Steensnæs, |
leder. |
ordfører og sekretær. |