Riksrevisjonen la 5. november 1998 frem for
Stortinget Dokument nr. 3:1 (1998-99) - gjennomgåelse og vurdering
av antegnelsene til statsregnskapene for 1992-96 desidert «Til
observasjon». Tilsvarende dokumenter blir årlig
lagt frem for Stortinget og det er i oppfølgingen tatt
hensyn til de synspunkter/merknader som fremkom ved Stortingets
behandling.
Kun antegnelser for de siste fem årene
er omtalt. Saker som ikke anses løst i løpet av
en femårsperiode vil bli avsluttet i dette dokumentet og
tatt opp som en ny antegnelse i Dokument nr. 1 eller som egen sak
i Dokument nr. 3-serien. Det kan i spesielle tilfeller være
aktuelt å ta opp et forhold som en ny antegnelse i løpet
av femårsperioden.
Det er innhentet uttalelser fra departementene
for å få en oppdatert status for hver enkelt sak.
Svarene er innarbeidet i den utstrekning det foreligger nye opplysninger.
I en del saker er utarbeidelsen av nytt regelverk/nye rutiner
i sluttfasen eller nylig iverksatt, eller departementet har meddelt
at en rekke tiltak er iverksatt for å bedre påpekte
forhold. Disse sakene anses da avsluttet. Effekten av tiltakene
og utviklingen videre vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen
eller ved en ny undersøkelse på et senere tidspunkt.
Hvis fremtidig praksis ikke utvikler seg tilfredsstillende vil forholdet
bli tatt opp som ny sak.
Dokumentet omhandler 35 saker, hvor 9 saker
fortsatt står til observasjon, og 26 anses avsluttet. Av
de avsluttede sakene er fire helt eller delvis fulgt opp i Dokument
nr. 1 (1998-99). To saker er delvis fulgt opp som forvaltningsrevisjoner,
og det tas sikte på å forelegge resultatet for
Stortinget i Dokument nr. 3-serien.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at Riksrevisjonen gjennom Dokument nr. 3:1 (1998-99) fortsetter praksisen med å redegjøre for status over desisjonene til antegnelsene til statsregnskapene. Dokumentet omfatter perioden 1992-1996 og omhandler totalt 35 saker, hvor 9 fortsatt står til observasjon, og 26 anses avsluttet. Av de avsluttede sakene er fire helt eller delvis fulgt opp i Dokument nr. 1 (1998-99). To av sakene er delvis fulgt opp som forvaltningsrevisjoner, og det tas sikte på å forelegge resultatet for Stortinget i Dokument nr. 3-serien.
Til sammenlikning omhandlet Dokument nr. 3:1 (1996-97) 32 saker, hvorav 12 fortsatt sto til observasjon, og 20 ble ansett avsluttet. Av de avsluttede sakene var tre fulgt opp videre som nye antegnelser, jf. Dokument nr. 1 (1997-98) og Dokument nr. 3:9 (1996-97).
Komiteen ser positivt på utviklingen av at antall saker totalt sett går ned.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen i forbindelse med fremleggelsen av Dokument nr. 1 (1998-99) uttaler at den årlige gjennomgangen av sakene som fortsatt står til observasjon etter Riksrevisjonens oppfatning har medført en langt bedre oppfølging i departementene.
Komiteen registrerer imidlertid at flere av de «avsluttede sakene» blir tatt opp på nytt i antegnelse til Dokument nr. 1 (1998-99). Komiteen er av den oppfatning at det er viktig at det settes trykk på for å få frem akseptable løsninger snarest mulig.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har tatt hensyn til komiteens merknader i Innst. S. nr. 79 (1995-96) når det gjelder opplysninger i hver sak om i hvilket dokument saken kommer igjen, noe som etter komiteens mening vil være med på å forhindre at Stortinget dobbeltbehandler sakene med korte mellomrom.
Komiteen vil se det som hensiktsmessig at det, når det refereres til Stortingets tidligere befatning med saken, blir innarbeidet stikkord fra konklusjonene av komiteens merknader gjennom Stortingets behandling, og ber Riksrevisjonen følge opp dette i fremtidige dokumenter.
Komiteen viser for øvrig til behandlingen av Dokument nr. 1 og de ulike sakene fremlagt i dokument 3-serien og de merknader som her har fremkommet til de ulike sakene.
Komiteen vil i de følgende kapitler kommentere enkelte av sakene som er omhandlet i dokumentet. Når det gjelder de øvrige sakene i Dokument nr. 3:1 (1998-99) slutter komiteen seg uten ytterligere bemerkninger til Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner.
Komiteen vil for øvrig vise til komiteens kommende behandling av Dokument nr. 1 (1998-99).
Svakheter og mangler ved Tollvesenets regnskapsføring
og interne kontroll har medført betydelig usikkerhet knyttet
til regnskapets inntektsside. Dette har ført til at regnskapene
for 1991 og 1993 ikke kunne godkjennes. Tollvesenets regnskaper
for 1992, 1994, 1995, 1996 og 1997 ble godkjent med forbehold om bl.a.
MASYS (motorvognavgiftssystemet). Systemet hadde så vesentlige
mangler og feil at en tilfredsstillende revisjon ikke var mulig.
Forholdene er tatt opp i antegnelsene til statsregnskapet for 1991, 1993
og 1996, jf. Dokument nr. 1 (1992-93), Dokument nr. 1 (1997-98),
Innst. S. nr. 89 (1997-98) og Stortingets behandling av Dokument
nr. 1 (1994-95).
Tollvesenet arbeider med et nytt informasjonssystem for
TVIST2000 (Tollvesenets informasjonssystemer og teknologi mot år
2000) som også omfattet nytt motorvognavgiftssystem.
Det er laget en ny revidert hovedprosjektplan
for TVIST2000-programmet, vedtatt av Toll- og avgiftsdirektoratet
13. februar 1998, hvor framdriften i deler av prosjektet er endret.
Hovedårsaken til revisjon har i første rekke vært
forsinkelser i leveransene fra Posten SDS/Agresso, samt
at Vegdirektoratet først tidligst ved årsskiftet
1998/99 kan levere tilstrekkelige data for omregistreringsavgift
og forhåndsbetalt årsavgift.
Dersom tidsplanen for leveransene av avgiftsfastsettelsessystemet
(AFS) og økonomisystemet Agresso følges, vil det
være mulig å skrive ut årsavgift på kjøretøy
med nytt system i 1999. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til
leveransen. Departementet opplyser at kortsiktige tiltak for å bedre
de eksisterende regnskapssystemene er gjennomført.
Riksrevisjonen er enig i at det er gjennomført
en rekke tiltak for å rette på og sikre regnskapsføringen
i Tollvesenet, noe som gir en høyere kvalitet på regnskapene.
Imidlertid er svakhetene i eksisterende MASYS fortsatt av en slik
karakter at det ikke gis muligheter for tilfredsstillende avstemming
og revisjon. I løpet av 1998 har det oppstått
ytterligere forsinkelser i forhold til den opprinnelige framdriftsplanen,
og det er knyttet stor usikkerhet til videre framdrift i leveransene.
Inntil videreutvikling av regnskapssystemer og rutiner er gjennomført,
kan framtidige årsregnskap ventelig ikke godkjennes eller
bare godkjennes med vesentlige forbehold. Riksrevisjonen forutsetter
at departementet nå følger opp revidert framdriftsplan
slik at ytterligere forsinkelser i arbeidet med videreutvikling
av systemer og rutiner i Tollvesenet kan unngås. Saken
står fortsatt til observasjon.
Komiteen ser
alvorlig på de svakheter og mangler ved Tollvesenets regnskapsføring
og interne kontroll som har medført betydelig usikkerhet
knyttet til regnskapets side.
Komiteen har merket
seg at regnskapene for 1992, 1994, 1995 og 1996 ble godkjent med
forbehold vedrørende bl.a. MAYS (motorvognavgiftssystemet).
Komiteen har videre
merket seg at systemet har så vesentlige mangler og feil
at en tilfredsstillende revisjon ikke har vært mulig.
Komiteen ser alvorlig
på at inntil videreutvikling av regnskapssystemer og rutiner
er gjennomført, kan framtidige årsregnskap ventelig
ikke godkjennes eller bare godkjennes med vesentlige forbehold.
Komiteen forventer
en snarlig avklaring av saken.
Komiteen støtter
Riksrevisjonen at saken fortsatt står "Til observasjon".
I antegnelsene til statsregnskapet for 1996
pekte Riksrevisjonen på en rekke kritikkverdige forhold
ved forvaltningen av motorkjøretøyer i politiet,
jf. Dokument nr. 1 (1997-98), Innst. S. nr. 89 (1997-98) og Stortingets
behandling. I en begrenset undersøkelse ble det påvist
svakheter/mangler ved bilinstruksen som regulerer bruk
av motorkjøretøyer i politiet, samt instruksen for
Politiets materielltjeneste (PMT). Riksrevisjonen kunne ikke se
bort fra at forvaltningen av motorkjøretøyer i
politiet var beheftet med vesentlige feil og mangler, og at det
var behov for at departementet innskjerpet regelverket.
I sitt svar skrev departementet at alle de problemer som
Riksrevisjonen hadde tatt opp, ville bli vurdert i arbeidet med
ny bilinstruks, ny instruks for PMT og ny økonomiinstruks.
Departementet ville også innskjerpe enkelte rutiner i påvente
av ny instruks.
Departementet skriver i brev 5. august 1998
at disse rutinene er innskjerpet. Etter planen vil PMT ha utarbeidet
forslag til ny bilinstruks i løpet av august. Den skal
forelegges departementet til godkjenning og vil danne grunnlaget
for alle framtidige inspeksjoner av kjøretøyforvaltningen
i politi- og lensmannsetaten. Departementet skriver videre at PMT
vil begynne å inspisere politidistriktene i august 1998.
Inspeksjonene, som skal utvides til å omfatte alt politioperativt materiell
og utstyr som disponeres, vil deretter bli gjennomført
fortløpende etter en fastsatt plan.
Riksrevisjonen har merket seg de tiltakene som
er/vil bli iverksatt. Riksrevisjonen ser inspeksjonsvirksomheten
som et vesentlig element i kontrollen av motorkjøretøyforvaltningen.
Det må imidlertid konstateres at PMT fram til august 1998
ikke har inspisert motorkjøretøyene i politiet.
Videre har Riksrevisjonen spesielt merket seg at departementet i
sitt svar ikke har opplyst hvor langt arbeidet med ny instruks for
PMT har kommet. Saken står fortsatt til observasjon.
Som et ledd i saksbehandlingen tilskrev komiteen departementet
25. januar 1999 for å få nærmere redegjort
for status i saken. Dette samt departementets svarbrev av 2. februar
1999 følger som vedlegg.
Komiteen viser
til at Riksrevisjonen i statsregnskapet for 1996 påpekte
en rekke kritikkverdige forhold vedrørende forvaltningen
av motorkjøretøy i politiet.
Komiteen merker
seg at departementet opplyste i svaret på antegnelsen til
Riksrevisjonen bl.a. at det i forbindelse med arbeidet med ny bilinstruks,
ny instruks for PMT og ny økonomiinstruks ville vurdere alle
de problemstillingene som Riksrevisjonen hadde tatt opp.
Komtieen har merket seg departementets redegjørelse
i brev av 2. februar 1999 hvor det bl.a. blir opplyst at et forslag
til ny bilinstruks er til behandling i departementet, og det tas
sikte på at arbeidet skal være sluttført
og ny bilinstruks foreligge i løpet av kort tid - inspeksjonsvirksomheten
relatert til kjøretøyforvaltningen m.v. er ennå ikke
påbegynt, samt at det tas sikte på at ny instruks
for Politiets materielltjeneste (PMT) skal foreligge i nær
fremtid. Komiteen forventer en snarlig
avklaring.
Komiteen er enig
med Riksrevisjonen at saken fortsatt står "Til observasjon".
I antegnelsene til statsregnskapet for 1996
pekte Riksrevisjonen på en rekke kritikkverdige forhold
innen økonomiforvaltningen ved Oslo kretsfengsel (Østre fengselsdistrikt),
jf. Dokument nr. 1 (1997-98), Innst. S. nr. 89 (1997-98) og Stortingets
behandling. I forbindelse med ettersyn i april 1996 ble det påvist
differanser i regnskapet, svakheter/mangler i den interne kontrollen
og brudd på sentrale bestemmelser i instruks for økonomiforvaltningen.
Videre ble det avdekket til dels mangelfull regnskapsføring
og at regelverket for statlig regnskapsføring ikke alltid
har vært fulgt.
Justisdepartementet skrev i sitt svar at den
interne kontrollen ved Østre fengselsdistrikt ikke hadde
vært tilfredsstillende, og at departementet så alvorlig
på situasjonen. Direktøren ved distriktet hadde
satt i verk flere tiltak for å rette opp forholdene. Departementet ville
følge opp Østre fengselsdistrikt særskilt
en tid framover.
Departementet foreslo i brev til Riksrevisjonen
i november 1997 bl.a. å avskrive kassedifferanser og uoppgjorte
forskuddskonti, samt å slette Arbeidspengefondet og ta
saldoen til inntekt i statsregnskapet. Riksrevisjonen svarte at
den under tvil ikke ville ha innvendinger mot de foreslåtte
avskrivningene. Riksrevisjonen fant det ikke hensiktsmessig å bare
ta stilling til Arbeidspengefondet kun ved Østre fengselsdistrikt
og ba departementet vurdere samtlige slike fond. Departementet vil
derfor undersøke forholdene i de øvrige driftsenhetene
og vurdere å gi klarere retningslinjer og vil komme tilbake
til saken innen utgangen av 1998. Departementet skriver i brev 5.august 1998
at det i løpet av høsten vil bli foretatt ettersyn
av fullmaktsforhold og direktørens tiltak for å rette
opp forholdene ved Østre fengselsdistrikt. Den nye økonomiinstruksen
for kriminalomsorg i anstalt vil bli lagt til grunn for kontrollen.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
vil vurdere klarere retningslinjer vedrørende Arbeidspengefondet.
Riksrevisjonen avventer resultatet av departementets ettersyn ved Østre
fengselsdistrikt. Saken står fortsatt til observasjon.
Som et ledd i saksbehandlingen tilskrev komiteen departementet
25. januar 1999 for å få nærmere redegjort
for status i saken. Dette samt departmentets svarbrev av 2. februar
1999 følger som vedlegg.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen i antegnelsen til statsregnskapet for 1996 pekte
på en rekke kritikkverdige forhold innen økonomiforvaltningen
ved Oslo kretsfengsel (Østre fengselsdistrikt).
Komiteen merker
seg at departementet vil vurdere klarere retningslinjer vedrørende
Arbeidspengefondet og at Riksrevisjonen avventer resultatet av departementets
ettersyn ved Østre fengselsdistrikt.
Komtieen har merket seg departementets redegjørelse
i brev av 2. februar 1999 hvor det bl.a. blir opplyst at det i forbindelse
med Arbeidspengefondet har tatt noe lenger
tid å fremskaffe og innhente den nødvendige informasjonen
enn forventet, men at departementet vil komme tilbake overfor Riksrevisjonen
så snart det foreligger en avklaring. Komiteen forventer
en snarlig avklaring. Komiteen konstaterer videre
at Riksrevisjonen har mottatt kopi av rapporten fra tilsynsbesøket
til direktøren ved fengselsdistriktet, hvor aktuelle forhold
som må rettes opp ble gjennomgått
Komiteen er enig
med Riksrevisjonen at saken fortsatt er "Til observasjon".
I antegnelsen til statsregnskapet for 1996 påpekte Riksrevisjonen
en rekke svakheter ved økonomiforvaltningen ved Rikshospitalet,
jf. Dokument nr. 1 (1997-98), Innst. S. nr. 89 (1997-98) og Stortingets behandling.
De påpekte forholdene var av en slik karakter at Rikshospitalets
regnskaper for 1996 ikke kunne godkjennes.
Departementet redegjør i sitt svarbrev
til Riksrevisjonen av 11.august 1998:
1. Rikshospitalet arbeider
med rutiner og tiltak for å redusere restansene.
2. I løpet av høsten
1998 vil departementet se nærmere på økonomirutinene
ved Rikshospitalet, spesielt fakturerings- og purrerutinene og vil
på denne bakgrunn vurdere om Rikshospitalet skal få tilbake
fullmakten til å avskrive uerholdelige fordringer. Søknad
om avskrivning vil bli fremmet for Stortinget høsten 1998.
3. Rikshospitalet har hatt betydelige beløp
utestående og forutsetter opprydding av gjenstående
eldre beløp til og med 1996 innen 1. oktober 1998.
4. Departementet vil følge opp
at Rikshospitalet foretar avstemming mellom kontantprinsippet og
regnskapsprinsippet i samsvar med Økonomireglementets bestemmelser.
Bankkonti avstemmes nå ved utgangen av hver måned,
og innbetalinger registreres/bokføres så snart
de er identifisert.
5. Økonomifunksjonen ved Rikshospitalet
ble styrket i 1997 som følge av mangelfull budsjettmessig
styring og oversikt i 1996. Regnskapet for 1997 ble avlagt i balanse.
Departementet forventer ytterligere effekt i 1998 av de tiltakene
som er iverksatt for å styrke økonomifunksjonen.
Riksrevisjonen har merket seg de tiltakene som
er iverksatt, og vil følge opp de påpekte forholdene
i den løpende revisjonen. Saken anses avsluttet.
Komiteen viser
til at i antegnelsene til statsregnskap for 1996 påpekte
Riksrevisjonen en rekke svakheter ved økonomiforvaltningen
ved Rikshospitalet.
Komiteen har merket
seg de tiltakene departementet har iverksatt og at Riksrevisjonen
vil følge opp de påpekte forholdene i løpende
revisjon.
Komiteen er enig
med Riksrevisjonen at saken anses "avsluttet".
Komiteen viser til
dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget
til å fatte følgende
vedtak:
Dokument nr. 3:1 (1998-99) - Riksrevisjonens
gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene
for 1992-1996 desidert "Til observasjon" – vedlegges protokollen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden Riksrevisjonens
Dokument nr 3:1. (1998-99) til behandling. Komiteen viser til følgende
saker vedrørende Justisdepartementet under – II Antegnelser desidert ”Til observasjon” som
fortsatt står til observasjon – Statsregnskapet
1996; Sak 1. Forvaltning av motorkjøretøy
i politiet og Sak 2. Økonomiforvaltingen ved Oslo kretsfengsel
(Østre fengselsdistrikt).
Komiteen ønsker i denne forbindelse
nærmere redegjort for status når det gjelder de
to nevnte sakene.
På grunn av komiteen fremdrift i saken
bes om en snarlig tilbakemelding.
Jeg viser til brev av 25.januar 1999 fra Kontroll-
og konstitusjonskomiteen.
Status i de to sakene som komiteen nevner er
som følger:
Et forslag til ny bilinstruks er til behandling
i departementet. Det tas sikte på at arbeidet skal være
sluttført og ny bilinstruks foreligge i løpet
av kort tid.
Inspeksjonsvirksomheten relatert til kjøretøyforvaltningen
m.v. er ennå ikke påbegynt.
Det tas sikte på at ny instruks for
Politiets materielltjeneste (PMT) skal foreligge i nær
fremtid.
I september 1998 sendte departementet et brev
til fengselsdirektørene der vi ba om å få opplysninger
om bl.a. uavhentede arbeidspenger og eventuelle fond ved driftsenhetene.
Det har tatt noe lenger tid å fremskaffe og innhente den
nødvendige informasjonen enn forventet. Departementet arbeider
derfor fremdeles med saken, og vil komme tilbake overfor Riksrevisjonen
så snart det foreligger en avklaring.
I november 1998 foretok departementet et ettersyn vedrørende
fullmaktsforhold og direktørens tiltak for å rette
forholdene ved Øster fengselsdistrikt. Den nye økonomiinstruksen
for kriminalomsorg i anstalt ble lagt til grunn for kontrollen.
I desember 1998 sendte departementet en rapport fra tilsynsbesøket
til direktøren ved fengselsdistriktet, der aktuelle forhold
som må rettes opp ble gjennomgått. Riksrevisjonen
har mottatt kopi av rapporten.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 23. februar 1999.
|
Jørgen Kosmo,
leder. |
|
Carl I. Hagen,
ordfører for Finans- og tolldepartementet. |
Odd Holten,
ordfører for Samferdselsdepartementet. |
Laila Kaland,
ordfører for Nærings- og handelsdepartementet. |
Vidar Kleppe,
ordfører for Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og Sosial- og helsedepartementet. |
Kari Økland,
ordfører for Arbeids- og administrasjonsdepartementet. |
Gunnar Skaug,
ordfører for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Landbruksdepartementet. |
|
|
Svein Ludvigsen,
sekretær og ordfører for Utenriksdepartementet. |