I St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings-
og handelsdepartementet ble det varslet at det kan komme betydelige erstatningsutbetalinger
under SUS/Baltikum-ordningen i årene framover.
GIEK må innfri en garanti på ca.
31,5 mill. kroner overfor garantimottaker Den norske Bank (DnB)
for en eksportkredittgaranti gitt under SUS/Baltikum-ordningen.
Garantien forfalt 29. januar 1999 til betaling til garantimottaker.
Videre har GIEK i en annen sak et erstatningsansvar på ca.
35 mill. kroner. Av dette må halvparten, ca. 17,5 mill.
kroner, innfris overfor garantimottaker Kreditkassen med forfall
4. april 1999. Andre forfall i sistnevnte sak er 9. august 1999.
Begge sakene gjelder garantier for eksport av norsk skipsutstyr
til Russland.
Til sammen utgjør de to erstatningsbeløpene
ca. 49 mill. kroner. GIEK hadde pr. februar 1999 en kassebeholdning
på 18,8 mill. kroner under SUS/Baltikum-ordningen.
Dette er derfor ikke tilstrekkelig til å dekke utbetalingen
av erstatningssummene. Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp.
nr. 1 (1998-99) at ordningen med trekkfullmakter for GIEK ikke skulle
videreføres. GIEK har derfor et umiddelbart likviditetsbehov på ca.
30 mill. kroner.
Eksportkredittgarantiene ble gitt mot remburs
under "unntaksregelen" fra hovedkravet om statlig motgaranti under
SUS/Baltikum-ordningen, jf. St.prp. nr. 1 (1994-95) Utenriksdepartementet.
Den aktuelle unntaksregelen hjemler garantiutsettelse uten båndlegging av
risikoavsetningsfond for kortsiktige kreditter (mindre enn to år)
mot sikkerhet i remburs fra akseptabel bank. De rembursutstedende
bankene er i dag i realiteten konkurs.
Aktive saker under SUS/Baltikum-ordningen
i perioden etter 1995 gitt uten belastning av risikoavsetningsfondet
under unntaksregelen beløper seg til 104,650 mill. kroner
i poliser og 4,036 mill. kroner i tilsagn.
Erstatningsutbetalingene er knyttet til tilsagn
og garantier stilt i 1995 og i 1996. Regjeringen foreslår å dekke
erstatningsutbetalingene mot økt tilbakeføring av
ubenyttet risikoavsetningsfond for 1998.
Av bevilgningen på 100 mill. kroner
til risikoavsetningsfondet for SUS/Baltikum-ordningen under
kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt post 70 Risikoavsetning,
SUS/Baltikum-ordningen i 1998 er kun i underkant av 15
mill. kroner båndlagt. Det er i vedtatt budsjett for 1999
budsjettert med en tilbakeføring fra risikoavsetningsfondet
på 5 mill. kroner på kap. 5460 post 50. Dette
innebærer at det resterende beløp på 80
mill. kroner vil kunne brukes til å dekke forpliktelser
oppstått under ordningen for garantier gitt i perioden
fra og med 1995 til og med 1998. Det foreslås derfor en økning
av kap. 5460 post 50 fra 5 mill. kroner til 85 mill. kroner. Det
foreslås samtidig en bevilgning på 80 mill. kroner
på kap. 2460 ny post 71.
GIEK har videre sannsynliggjort at det i tiden
framover blir flere erstatningsutbetalinger på eksportkredittgarantier
og investeringsgarantier gitt under SUS/Baltikum-ordningen
uten særskilt sikkerhet på mottakersiden. GIEK
må tilføres likviditet for å kunne innfri disse
forventede utbetalingsforpliktelsene. Det resterende beløp
av de 80 mill. kroner etter ovennevnte erstatningsutbetalinger,
foreslås nyttet til fremtidige erstatningsutbetalinger
under ordningen.
De tap som oppstår under den såkalte
unntaksregelen fra hovedkravet om statlig motgaranti under SUS/Baltikum-ordningen
på garantier der det ikke er gjort avsetninger mot risikoavsetningsfondet,
viser at den tidligere praksis ikke ga tilfredsstillende sikkerhet.
Det ble derfor i statsbudsjettet for 1999 foretatt visse endringer
i SUS/Baltikum-ordningen blant annet for å gjøre
ordningen mer operativ og for å få en mer direkte sammenheng
mellom trekk på risikoavsetningsfondet og premiefastsettingen.
Det kan derfor ikke lenger gis garantier etter unntaksregelen.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig
Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg,
frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth
Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren
Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Høgre,
Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet,
Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen og frå Tverrpolitisk
Folkevalde, Steinar Bastesen, sluttar seg til framlegget
om å auke løyvingane under kap. 5460 post 50 frå 5
mill. kroner til 85 mill. kroner. Komiteen sluttar
seg vidare til framlegget til løyving på 80 mill.
kroner under kap. 2460 ny post 71.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, vil bemerke at det er uheldig at denne saken ikke har
blitt forelagt Stortinget i tide før forfall for innfrielse
av garantien overfor DnB for eksportkredittgaranti under SUS/Baltikum-ordningen.
Flertallet viser til notat 24.
mars 1999 fra Nærings- og handelsministeren til finanskomiteen
hvor det bl.a. heter:
«Jeg beklager det sterke tidspresset i denne saken. NHD
vurderer i samråd med FIN eventuell systemomlegging når
det gjelder slike erstatningsutbetalinger. Jeg tar sikte på å komme
tilbake til dette spørsmålet i RNB.»
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til notat 24. mars 1999 frå Nærings-
og handelsministeren. Notatet følgjer som trykt vedlegg
til denne innstillinga.
Komiteen viser til
proposisjonen og til det som står framanfor og rår
Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
På statsbudsjettet for 1999 vert det
gjort følgjande endringar:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | Utgifter: | |
2460 | | Garanti-Instituttet for
Eksportkreditt | |
| 71 (ny) | Tilskudd til dekning av
erstatningsutbetalinger under SUS/Baltikum-
ordningen, bevilges med | 80
000 000 |
| | | |
| | Inntekter: | |
5460 | | Garanti-Instituttet for
Eksportkreditt | |
| 50 | Tilbakeføring
fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen,
økes med | 80
000 000 |
| | fra kr 5 000 000 til kr
85 000 000 | |
GIEKs ansvar for utbetaling av erstatning er
betinget av at alle de alminnelige og særlige garantivilkår
i den konkrete polise er oppfylt. Når erstatningskrav er
mottatt, vil GIEKs administrasjon be om å få tilsendt
den nødvendige dokumentasjon dersom det ikke allerede er gjort.
Dokumentasjonen vil så bli gjennomgått og det blir
vurdert hvorvidt alle vilkår er oppfylt og om GIEK er erstatningsansvarlig.
Grovt sagt er det to hovedvilkår som
må oppfylles for at ansvar skal foreligge:
Nærings- og handelsdepartementet ble
i brev av 05.02.99 fra GIEK orientert om at instituttet måtte
innfri en garanti overfor garantimottaker Den norske Bank (DnB).
Beløpet var på dette tidspunktet ikke klart. Det ble
antydet ca. 28,5 mill. kroner. I brev av 09.03.1999 opplyser GIEK
at garantien er på USD 3.780.000,-. Departementet fikk
opplyst at beløpet i norske kroner ville bli på 31,5
mill. kroner.
Videre ble det i brevet av 05.02.1999 opplyst
at det var mislighold i en annen sak (garantimottaker er Kreditkassen).
Beløpet var her på 34,6 mill. kroner med forfall
om to måneder. GIEK mottok endelig dokumentasjon 04.02.99,
ansvar ble erkjent av GIEK 04.03.99. Den første av de to
ratene som institusjonen skal utbetale forfaller til utbetaling
senest 04.04.99.
Det kan også nevnes at GIEK i brevet
av 05.02.99 nevnte at det var problemer i en annen sak og at en
der regnet med utbetaling på ca. 9,9 mill. kroner. Situasjonen
for denne saken er imidlertid noe lysere. Det kan være
mulig å finne en løsning.
Av framstillingen foran framgår at
det har hersket en viss usikkerhet knyttet til størrelsen
på erstatningsutbetalingene og fra hvilket tidspunkt GIEK
skulle forestå utbetalingene. Opprinnelig planla departementet å ta den
første saken med kgl.res for så å gå til
Stortinget. I og med at den andre saken kom inn med full tyngde fant
jeg at erstatningsbeløpet ble så stort at det
var nødvendig å gå direkte til Stortinget
med sakene.
Jeg har i brev av 17.03.99 til GIEK innskjerpet
rutinene i saker der det er aktuelt med bevilgninger fra staten
til hel eller delvis dekning av erstatningsutbetalinger. Prosedyren
skal nyttes i de tilfellene hvor GIEK ikke klarer å innfri
sine garantiforpliktelser innenfor den aktuelle ordningens økonomi.
Prosedyren omfatter varslingsbestemmelser i de tilfellene hvor det
er stor sannsynlighet for at GIEK kan komme i en situasjon hvor
garantier kan bli gjort effektive og når det er på det
rene at GIEK skal utbetale erstatning.
Jeg beklager det sterke tidspresset i denne
saken. NHD vurderer i samråd med FIN eventuell systemomlegging
når det gjelder slike erstatningsutbetalinger. Jeg tar
sikte på å komme tilbake til dette spørsmålet
i RNB.
Oslo, i finanskomiteen, den 24. mars 1999.
Lars Gunnar Lie,
leiar og ordførar. |
Siv Jensen,
sekretær. |