Regjeringen følger gjennom meldingen
opp Stortingets vedtak ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997-98)
Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden
1999-2002, jf. Innst. S. nr. 245 (1997-98), om å presentere
alle investeringer gjennom programperioden. I meldingen presenteres
en samlet investeringsprofil der også de viktigste investeringene framkommer.
I meldingen følger Regjeringen opp spørsmålet
om finansiering av den planlagte fregattanskaffelsen slik at investeringsprofilen
framstår med en helhetlig finansieringsmodell.
Langtidsmeldingen beskriver styrkestrukturens utvikling
i perioden 1999-2006, samt den forventede utvikling etter 2006.
En slik utvidet planleggingshorisont er nødvendig fordi
forsvarsplanlegging krever langsiktighet. Regjeringen legger i meldingen
fram en samlet investeringsprofil for to planperioder. Ressursrammene
for investeringsplanlegging i neste periode (2003-2006) innebærer
naturlig nok en større grad av usikkerhet.
Det politiske hovedbudskapet i St.meld. nr.
22 (1997-98) er at Regjeringen ønsker å opprettholde
et balansert forsvar der oppgavespekteret er dimensjonerende for
styrkestrukturen med opprettholdelse av en troverdig invasjonsforsvarsevne
i en landsdel som den mest krevende oppgaven. Regjeringen holder
fast ved dette hovedbudskapet i Langtidsmeldingen.
Videreutvikling av Forsvarets evne til invasjonsforsvar
er fortsatt en hovedutfordring for framtidens styrkestruktur, selv
om oppgavene i fred, krise og krig må sees i sammenheng.
Mange av Forsvarets våpensystemer er modne for oppdatering
eller i ferd med å falle for teknisk levealder. Samtidig
har Forsvaret de senere årene foretatt betydelige investeringer
i mye nytt og moderne utstyr. Samlet sett tilsier den materiellmessige
status at Forsvaret har et betydelig investeringsbehov.
En gjennomføring av de aktuelle investeringsprosjektene
som omtales i meldingen innebærer at finansieringsbehovet
for materiellinvesteringer fram til og med 2006 vil være
på om lag 55 mrd. kroner. Behovet for investeringer i eiendommer,
bygg og anlegg vil i samme periode være på om
lag 13 mrd. kroner.
Investeringer til 6. divisjon og for å erstatte
gamle fregatter og gamle/tapte kampfly står helt
sentralt i dette perspektivet, og er av avgjørende betydning
for oppnåelse av strukturambisjonen. Siden anskaffelsene er
planlagt dels å gjennomføres samtidig, vil det
bli et særskilt stort investeringsbehov spesielt i perioden 2002-2006.
Regjeringen følger i meldingen opp
spørsmålet om finansiering av fregattanskaffelsen.
Med utgangspunkt i de ressursmessige forutsetninger som langtidsmeldingens
retningslinjer er basert på, må halvparten av
kostnadene ved fregattanskaffelsen finansieres som et tillegg til
forsvarsbudsjettets basisramme. Regjeringen legger derfor opp til
at denne økes med 6 mrd. 1998-kroner for å kunne
gjennomføre fregattanskaffelsen, og at tilleggsmidlene
fordeles over årene fra og med 2001 til og med 2006.
I et perspektiv som strekker seg utover det
kommende tiår, vil det i den første fireårsperioden
legges vekt på å forbedre taktisk manøverevne
gjennom primært en videreføring, men også oppstart
av noen nye landforsvarsprosjekter. Det er også gitt prioritet
til fregattanskaffelsen som vil bedre vår evne til å beskytte transportlinjer
til sjøs, håndtere kriser, hevde norsk suverenitet
og delta i internasjonale operasjoner. De nye kampflyene vil bli
faset inn noe senere i forhold til fregattanskaffelsen. Begge anskaffelsene
vil kreve betydelige midler i perioden, men ut ifra en overordnet vurdering
vil kampflyanskaffelsen om nødvendig bli strukket noe ut
i tid.
En konkretisering av planrammen for totalbudsjettet, eksklusive
internasjonale operasjoner, og investeringsprofilen for perioden
1999-2006 i henhold til ressurs- og finansieringsmessige forutsetninger,
er vist i tabell 1.
Tabell 1. Investeringsprofil
med de største investeringene i perioden 1999-2006*
| 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 |
Planramme
| 23 500 | 23 500 | 24 620 | 24 740 | 24 860 | 24 980 | 25 100 | 25 220 |
- | hvorav investeringer
| 7 700 | 7 580 | 8 580 | 8 580 | 8 700 | 8 940 | 9 060 | 9 190 |
Større
materiellprosjekter | | | | | | | | |
- | Nye fregatter | 160 | 750 | 1 650 | 1 500 | 1 200 | 1 200 | 1 200 | 1 200 |
- | Nye kampfly | 10 | 300 | 800 | 1 000 | 1 500 | 1 500 | 1 600 | 1 800 |
- | Nye KV-fartøy
("Svalbard") | 3 | 100 | 200 | 200 | 200 | | | |
- | Nye MTBer
| | | | | 50 | 50 | 300 | 300 |
Øvrige
prosjekter | 7 527 | 6 430 | 5 930 | 5 880 | 5 750 | 6 190 | 5 960 | 5 890 |
* Alle tall er plantall i mill. kroner
oppgitt i 1998-kroner.
For å sikre kapasiteten til anti-utbåtsbekjempelse
i invasjonsforsvaret er det behov for å anskaffe nye fregatter
som erstatning for OSLO-klassen. Disse fartøyene vil også kunne
bidra til å løse andre oppgaver som myndighetsutøvelse,
suverenitetshevdelse, krisehåndtering og deltakelse i internasjonale
operasjoner.
For å kompensere for tapte F-16 og
utfasede F-5, er det i perioden behov for å starte opp
den planlagte anskaffelsen av nye kampfly. Kostnadsrammen er beregnet
til ca. 10,5 mrd. 1998-kroner.
Det er i profilen lagt inn plantall for anskaffelse
av nytt kystvaktfartøy KVSvalbard. Anskaffelsen er skjøvet
noe ut i tid i forhold til tidligere planer. Regjeringen vil fortsatt
vurdere en eventuell utvidelse av prosjektet og vil ta stilling
til oppstart av anskaffelse i forbindelse med budsjettet for 2000.
Meldingen viser til flertallsmerknader i Innst.
S. nr. 245 (1997-98), jf. St.meld. nr. 22 (1997-98) om et prinsippvedtak
om serieproduksjon så tidlig som mulig med sikte på bevilgninger
over de årlige budsjetter fra år 2000. Med bakgrunn
i den begrensede handlefrihet som rår i de nærmeste årene,
vil dette etter Regjeringens vurdering bare være mulig
dersom ytterligere ekstra midler tilføres, eller andre
prosjekter nedprioriteres. Framskyndet oppstart av MTB-anskaffelsen
vil også medføre økt press på et
allerede stramt driftsbudsjett. En eventuell omgruppering av investeringssiden for å finansiere
anskaffelsen vil primært kunne ha konsekvenser for framdriften
i fregattprosjektet og anskaffelser til Hæren.
Anskaffelsen må også vurderes
opp mot utviklingen av Nytt sjømålsmissil (NSM)
og usikkerhet vedrørende tekniske løsninger og
framdrift i dette prosjektet. Det er derfor for tidlig å konkludere
med at SKJOLD-klassen MTBer vil være den mest egnete plattform
for disse missilene. Regjeringen finner det ikke forsvarlig å starte
serieproduksjon av MTBer med sikte på bevilgninger over
de årlige budsjetter fra år 2000. Som en planleggingsforutsetning
legges til grunn at serieproduksjon tidligst kan starte opp i 2003.
Hæren er med sin jevne materielltilførsel
og mindre krav til fysisk sikkerhet mindre sårbar for materiellmessig
levealder. Imidlertid er ikke situasjonen i Hæren dermed
tilfredsstillende, og over tid vil mang-lende investeringer resultere
i kraftig reduksjon av kvaliteten på styrkene. I perioden
1999-2006 vil Hæren prioritere systemer som styrker taktisk
manøverevne.
Meldingen innebærer ingen endring av
de overordnede retningslinjer som ble skissert i Langtidsmeldingen.
Departementet legger fortsatt til grunn følgende alternativer
for å redusere langsiktige bindinger og øke handlefriheten
til å foreta oppdateringer, justeringer og tilpasninger
i styrkestrukturen:
– bruk av
opsjoner for å redusere virkningene av usikkerhet og sikre
at marginale enheter ikke blir anskaffet; bruk av opsjoner må vurderes
mot den ekstra kostnad dette kan medføre
– kjøp av mindre serier
for å oppnå større fleksibilitet; dette
krever blant annet en samlet vurdering av eventuelt økte
investeringskostnader over tid og økte kostnader ved fortsatt
drift av gammelt materiell
– kjøp av brukt materiell
for å bidra til lave enhetskostnader; vurderinger av slike
kjøp må legge spesielt stor vekt på de
samlede levetidskostnadene.
Investeringsprofilen er såbar overfor utviklingen av driftsbudsjettet og vil være kritisk avhengig av at ambisjonen i Langtidsmeldingen om å stabilisere Forsvarets driftskostnader på noe sikt blir realisert. Det vil være nødvendig med omstillingstiltak som berører hele Forsvaret for å kunne konsolidere driftskostnadsnivået.
Alle langsiktige planer er beheftet med usikkerhet, og det understrekes i meldingen at tallene som det opereres med for investeringer samlet og for enkelte prosjekter er plantall. Usikkerheten innenfor så vel investeringssiden som driftssiden vil ha innvirkning på gjennomføringen av disse planene.
Forsvarssjefen har i vedlegg til St.meld. nr. 22 (1997-98) gitt sitt prinsipielle syn på Forsvarets behov og utvikling og pekt på et høyere ressursbehov. Forsvarssjefen slår fast at Forsvarets hovedoppgave - invasjonsforsvar i én landsdel - ikke kan videreføres i særlig lang tid med den budsjettprofilen Langtidsmeldingen legger opp til, inklusive ekstra midler til fregattanskaffelsen. Hovedoppgaven vil ifølge forsvarssjefen trolig kunne videreføres fram til år 2006. Forsvarssjefens syn er at et ressursnivå lavere enn Langtidsmeldingsprofilen vil bety at Forsvarets oppgaver må endres relativt raskt. Forsvarssjefens syn er ikke endret på dette punkt. Blant annet vil eventuell sviktende ressurstilgang for eksempel på investeringssiden i første rekke få konsekvenser for kampflykjøpet som vil måtte strekkes ut i tid. Forsvarsdepartementet er innforstått med at forsvarssjefen i 1999 vil se nærmere på gjennomførbarheten av de ambisjoner som er nedfelt i St.meld. nr. 22 (1997-98) i forhold til ressursmessige og øvrige rammebetingelser med henblikk på en eventuell oppgavejustering. De konklusjoner og anbefalinger som kommer ut av denne gjennomgangen vil inngå som en del av departementets videre oppfølging av St.meld. nr. 22 (1997-98). Forsvarsdepartementet vil på vanlig måte legge fram eventuelle tilrådinger for Stortinget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen, Anne
Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen, Hans J. Røsjorde
og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Einar Holstad,
fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Tron Erik
Hovind, viser til at denne meldingen er en oppfølging
av følgende vedtak som Stortinget fattet under behandlingen
av St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet
og utvikling i tiden 1999-2002, jf. Innst. S. nr. 245 (1997-98):
«Stortinget ber Regjeringen innarbeide alle investeringer
slik at den fullstendige investeringsprofil og reviderte måltall
gjennom programperioden også inneholder fregattkostnadene
fordelt på de respektive årene i anskaffelsesfasen
og at dette legges fram for Stortinget innen utgangen av 1998.»
Komiteen har merket seg at regjeringen
i denne meldingen holder fast ved den styrkestrukturen og det oppgavespekteret
for Forsvaret som Stortinget sluttet seg til under behandlingen
av St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets
virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, jf. Innst. S. nr. 245
(1997-98). Komiteen er enig i dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
peker på at et hovedproblem i utviklingen av det norske
forsvaret er mangel på samsvar mellom mål og ressurser.
Når de vedtatte mål ikke blir fulgt opp i de årlige
budsjettene, fører dette bl.a. til for dårlig
trening, for lite øvelser, dårlig vedlikehold
og tæring på lagre. Investeringsevnen svikter,
faren for feilinvesteringer øker og usikkerhet sprer seg
i Forsvarets organisasjon. Flertallet understreker
at dersom vi skal kunne få et effektivt forsvar i samsvar
med forutsetningene og mest mulig effekt ut av de gitte bevilgningene er
det nødvendig at denne problemstillingen tas på alvor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at det i Langtidsmeldingen påpekes
at utviklingen av et balansert forsvar forutsetter harmonisering
av Forsvarets oppgaver, struktur og virksomhet på den ene
siden og ressursene til forsvarsmål på den annen
side. Dette medfører behov for prioritering både
av ressurser og oppgaver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at en av de økonomiske forutsetningene som ble
lagt til grunn i St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for
Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, var at internasjonale
operasjoner skulle finansieres utenom det ordinære forsvarsbudsjettet.
Regjeringen brøt likevel dette i sitt forslag til forsvarsbudsjett
for 1999. I forsvarskomiteens innstilling heter det imidlertid:
«Komiteen er enig i at Norges engasjement i internasjonale
fredsoperasjoner må sees som en integrert del av norsk
sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig understreker komiteen
nødvendigheten av at kostnaden ved slike engasjement konsekvent
finansieres som tillegg til den ordinære forsvarsrammen,
og minner om at Stortinget la dette til grunn under behandlingen
av langtidsmeldingen (St.meld. nr. 22 (1997-98) i juni i år.»
På denne bakgrunn finner flertallet det
kritikkverdig at Regjeringen i St.prp. nr. 34 (1998-99) likevel foreslår
at internasjonale operasjoner finansieres over budsjettets kapitel
for materiellanskaffelser (kap. 1760 post 45), da dette undergraver
den investeringsprofil som her søkes etablert.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil henvise til behandlingen av St.prp.
nr. 34 (1998-99) når det gjelder finansiering av internasjonale
fredsoperasjoner.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen legger fram en samlet investeringsprofil for
perioden 1999-2006 som utgjør to planperioder, under henvisning
til at forsvarsplanlegging krever langsiktighet. Komiteen er
enig i dette. Komiteen tar til etterretning at finansieringsbehovet
for materiellinvesteringer fram til og med år 2006 vil
være på om lag 55 mrd. kroner dersom Forsvaret
skal kunne utvikles etter den kurs som ble fastlagt i Langtidsmeldingen,
og at behovet for investeringer i eiendom, bygg og anlegg vil være
13 mrd. kroner i samme periode. Komiteen har merket seg
at Regjeringen i meldingen følger opp spørsmålet om
finansieringen av de nye fregattene. Av en total kostnad på 12
mrd. kroner må 6 mrd. kroner finansieres som tillegg til
forsvarsbudsjettets basisramme fordelt over årene fra og
med 2001 til og med 2006.
Komiteen er enig i det foreslåtte
opplegget for finansiering av nye fregatter og viser til at Regjeringen har
bebudet en proposisjon om dette prosjektet i inneværende
sesjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at forsvarssjefen i FS 1996 pekte på at en årlig
vekst på 1,5 pst. i forsvarsbudsjettet ville være
nødvendig for å opprettholde forsvarsevnen over tid.
Langtidsmeldingen la til grunn 0-vekst i år 1999 og 2000
og 0,5 pst. vekst i år 2001 og 2002. Internasjonale operasjoner
skulle finansieres utenom disse rammene. Flertallet legger
Langtidsmeldingens forutsetninger til grunn i denne investeringsprofilen,
men understreker at dette må følges konkret opp
og justeres i de årlige budsjettene, slik at de fastlagte
investeringsmål blir nådd samtidig som driften
holdes på et forsvarlig nivå.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil vise til Stortingets vedtak i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997-98) Om hovedretningslinjer
for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, der det
ble lagt opp til vekst i Forsvaret på 0 pst. i 1999 og
2000, og 0,5 pst. i 2001 og 2002. Disse medlemmer legger
dette til grunn for den videre planleggingen.
Når det gjelder nye missiltorpedobåter
viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre til
innstillingen til Langtidsmeldingen Innst. S. nr. 245 (1997-98)
hvor det heter:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er et tilsvarende
behov for å investere i nye missiltorpedobåter.
Flertallet har merket seg at man nå faser ut STORM-klassen
og at man vil oppgradere HAUK-klassen, men at det legges opp til
at også disse utfases i perioden etter 2006. For å opprettholde en
tilfredsstillende kapasitet i forhold til å bekjempe overflatemål
på sjøen og å følge opp allerede
igangsatt utvikling av sjømålsmissiler tilpasset
MTB-er, er det etter flertallets mening behov for nyanskaffelser.
Flertallet vil derfor legge til grunn at man under forutsetning
av et tilfredsstillende prøveprosjekt gjennomfører anskaffelsen
av nye missiltorpedobåter. For å sikre produksjonskapasiteten
knyttet til denne oppgaven, er det av stor betydning at et prinsippvedtak
kan fattes så tidlig i langtidsprogramperioden som mulig,
med sikte på bevilgninger over de årlige budsjettene
fra år 2000. »
Disse medlemmer vil
i denne sammenheng også peke på at en rekke kystartillerifort
er nedlagt i senere år under henvisning til den våpenteknologiske utvikling
og at de forutsetningsvis skulle bli erstattet av mobile plattformer. Disse
medlemmer viser videre til informasjon mottatt i møte
med Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) hvor det ble opplyst at det
nye norske sjømålsmissilet er designet for og
vil passe på fregattene, MTB-ene og landbaserte plattformer
og at det vil være operativt i år 2004. Disse medlemmer viser
også til at prosjektet for anskaffelse av "SKJOLD" klasse
MTB-er allerede er godt i gang, idet et forseriefartøy
er bygget og nå til utprøving og at det allerede
er investert flere hundre millioner kroner i dette prosjektet.
Disse medlemmer understreker
at det mest rasjonelle da vil være å gå videre
umiddelbart etter fullført prøveprosjekt dersom
dette er vellykket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til innstillingen
til Langtidsmeldingen, Innst. S. nr. 245 (1997-98), hvor det heter:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen gjennom
meldingen foreslår å fase ut STORM-klasse MTB-er
og at oppdateringen av HAUK-klassen videreføres. Disse
medlemmer viser videre til at en avgjørelse om serieproduksjon
av ny klasse MTB-er først vil bli vurdert etter utprøvingen
av forseriefartøyet er gjennomført og at det samlede behov
for denne typen plattform vil bli vurdert i et mer langsiktig perspektiv.
Disse medlemmer viser til de vedtatte og de tentative budsjettrammer
for perioden ikke gir rom for å fase inn MTB-er. Disse
medlemmer viser også til Forsvarssjefens prioriteringer
innenfor materiellsektoren. Disse medlemmer vil kun vurdere en fremskynding
av et slikt prosjekt innenfor meldingens tidshorisont mot 2006.
Disse medlemmer viser også til at nytt missil for bekjempelse
av sjømål først vil være tilgjengelig
rundt år 2006.»
Disse medlemmer vil
imidlertid vise til at Regjeringen i meldingen legger opp til at
MTB-ene skal innfases med start fra 2003. Dette er disse medlemmer enig
i.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen vil legge fram sin vurdering av en eventuell
anskaffelse av et nytt kystvaktfartøy i forbindelse med
budsjettet for 2000.
Komiteen viser til at det er
etablert faste rutiner for den langsiktige planleggingen i Forsvaret
hvor man med utgangspunkt i utviklingen på det sikkerhetspolitiske
området bestemmer hvilket forsvar vi trenger. Dette skjedde
sist ved behandlingen i Stortinget av St.meld. nr. 22 (1997-98)
18.juni 1998. Langtidsperioden ble nylig redusert til 4 år
bl.a. på bakgrunn av behovet for hyppige justeringer i
kursen. Komiteen viser videre til at Forsvarssjefen
er i gang med å vurdere eventuelle strukturelle konsekvenser
av den ovenfor nevnte mangel på samsvar mellom mål
og midler i Forsvaret. Endelig viser komiteen til
at Regjeringen har bebudet en stortingsmelding om internasjonale operasjoner
i inneværende sesjon og at arbeidet med neste Langtidsmelding
er i full gang og at denne skal forelegges Stortinget for behandling
i vårsesjonen år 2001.
Komiteen viser til det som er sagt foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 23 (1998-99) - om Forsvarets investeringsprofil - vedlegges protokollen.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 26. mars 1999.
Hans J. Røsjorde, |
Ingvald Godal, |
Bjørn Tore Godal, |
leder. |
ordfører. |
sekretær. |