1. Samandrag

Stortingsrepresentantane Jan Simonsen og Kristin Krohn Devold har den 4. mars 1999 sett fram følgjande forslag:

«På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:

I grunngjevinga for forslaget vert det vist til at under budsjetthandsaminga for 1999 vedtok Stortinget ei påplussing på 100 mill. kroner på politibudsjettet i høve til St.prp. nr. 1 (1998-99). Frå Framstegspartiet og Høgre si side var det ein føresetnad at driftsnivået ved politikamra skulle oppretthaldast eller styrkast. Departementet har likevel redusert politiet sine variable driftsmidlar i mange distrikt, og for 1999 samla manglar det 50 mill. kroner for å oppretthalde driftsnivået.

Framstegspartiet og Høgre har bede om at det innafor Justisdepartementet sitt budsjett vart omdisponert, slik at det vart mogleg å skaffe fram 25 mill. kroner for å oppretthalde aktivitetsnivået i 1. halvår. I svarbrev av 22. februar 1999 konkluderar justisministeren med at det ikkje er tilrådeleg å foreslå slike omdisponeringar. Det må difor etter forslagsstillarane si oppfatning gjerast naudsynte tilleggsløyvingar snarast mogleg for å unngå reduksjonar i politiet sitt arbeid. Løyvinga vert dekka inn ved at kap. 551 Regional næringsutvikling i fylke og kommunar vert redusert tilsvarande.

2. Merknader frå komiteen

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Morten Olsen og Jan Petter Rasmussen frå Kristeleg Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, og frå Senterpartiet, Tor Nymo, syner til at framlegget i Dokument nr. 8:38 (1998-99) har vore forelagt Justisdepartementet som har gjeve uttale i brev til komiteen av 23. april 1999, jf. vedlegg.

Fleirtalet syner til at det er gjennom dei årlege budsjetta og eventuelt revidert budsjett at Stortinget har bakgrunn nok til å vurdere trongen for eventuelle nye midlar på enkeltbudsjett.

Fleirtalet vil føye til at det vil føre til ei uryddig budsjetthandsaming å fremje forslag på enkeltområde i driftsåret, utan å ta det med i ei heilskapleg vurdering som følgjer gjennom ein budsjettprosess.

Fleirtalet vil vurdere budsjettsituasjonen og eventuelle endringer med bakgrunn i revidert nasjonalbudsjett. Fleirtalet vil her legge vekt på heilskapen innafor området.

Fleirtalet vil etter dette avvise forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stangog fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, viser til budsjettbehandlingen hvor det for 1999 ble vedtatt et politibudsjett med en påplussing fra Stortinget på 100 mill. kroner. Dette ble gjort med den forutsetning at driftsnivået ved politikamrene skulle opprettholdes.

Disse medlemmer har merket seg at det til tross for påplussingen har vært en reduksjon av driftsnivået for flere politikamre. Flere politikamre har gitt utrykk for at driftsbudsjettet for deres politidistrikt er rammet av nedskjæringer. Nedskjæringene gjør at politidistriktenes samlede aktivitetsnivå står i fare for å bli redusert i forhold til det som var ambisjonene ved Stortingets vedtak av budsjett for 1999.

Disse medlemmer mener dette er svært uheldig, og fremmer på denne bakgrunn forslaget om en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner til politibudsjettet. Disse medlemmer understreker at formålet med denne tilleggsbevilgningen er å komme opp på et samlet driftsnivå i 1999 som tilsvarer driftsnivået i 1998.

For disse medlemmer er det viktig å opprettholde et høyt driftsnivå ved landets politikamre. Det er avgjørende for å sikre politiets muligheter til en effektiv innsats i den lokale kriminalitetsbekjempelse. Dette ble også understreket ved budsjettbehandlingen høsten 1998.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at politiet, i så stor grad som mulig, er synlige for publikum ved utførelsen av sitt arbeid. Nedskjæringene i de lokale driftsbudsjettene rammer i særlig grad politiets etterforskningsarbeid og den delen av politiets arbeid som er synlig for publikum.

Disse medlemmer er kritiske til at departementet har foretatt reduksjoner som går ut over denne viktige delen av politiets arbeid. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en tilleggsbevilgning for å sikre at aktivitetsnivået for 1999 ikke blir redusert sammenlignet med 1998.

Disse medlemmer foreslår at denne tilleggsbevilgningen inndekkes ved at budsjettkapittel 551, post 58 Regionale samordningstiltak reduseres med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Arbeiderpartiets alternativ til statsbudsjett for 1999. I sitt alternativ til statsbudsjett foreslo Arbeiderpartiet å kutte hele denne budsjettposten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er kjent med de avtaler som ble inngått i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1999, men er uenig i den praktiske tolkningen Høyre og Fremskrittspartiet fremfører i sine merknader.

3. forslag frå mindretal

Forslag frå Framstegspartiet og Høgre:

På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:

4. Tilråding frå komiteen

Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak:

Dokument nr. 8:38 (1998-99) - forslag frå stortingsrepresentantane Jan Simonsen og Kristin Krohn Devold om tilleggsløyving til politibudsjettet for 1999 for å oppretthalde uendra driftsbudsjett i politidistrikta - vert å avvise.

Vedlegg: Brev fra Justisdepartementet v/statsråden til justiskomiteen datert 23. april 1999.

Dokument 8:38 (1998-99) – forslag om tilleggsbevilgning til politibudsjettet for 1999

Jeg viser til brev fra Justiskomiteen av 16.4.99 hvor Justisdepartementet bes om en uttalelse til dokument 8-forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Krohn Devold og Jan Simonsen om tilleggsbevilgning på 50 mill. kr. til styrket driftsbudsjett for politi- og lensmannsetaten.

Jeg viser også til brev av 11.02.99 fra representantene Krohn Devold og Simonsen om fordelingen av politibudsjettet for 1999, og til svarbrev 22.2.99 fra daværende fungerende justisminister Dagfinn Høybråten, hvor omdisponering fra andre deler av Justisdepartementets (JDs) budsjett til fordel for politibudsjettet ikke var ansett som forsvarlig.

Representantene Krohn Devold og Simonsen foreslår i det foreliggende dokument 8-forslaget å dekke inn en tilleggsbevilgning på 50 mill. kr. til politi- og lensmannsetaten ved å redusere bevilgningen på Kommunal- og regionaldepartementets (KRDs) budsjettkapittel 551, post 58 Regionale samordningstiltak med tilsvarende beløp. JD fant der derfor nødvendig å be om KRDs kommentar til det foreslåtte kuttet.

KRD har følgende merknad:

«I regjeringens satsning på nye og brede grep i distriktspolitikken representerer opprettelse av posten "Regionale samordningstiltak" et konkret tiltak i arbeidet med å forsterke den regionale dimensjonen i sektorpolitikken. Det har kommet inn søknader fra fylkeskommunene på i overkant av 130 mill.kr. I tillegg vil det bli søkt om midler til interdepartementale prosjekter for 10-20 mill. kr. Søknadene er under behandling og det er knyttet stor forventning til det videre arbeidet med "Regionale samordningstiltak".

For de regionale aktørene representerer den nye tilskuddsordningen et konkret og viktig signal om at regjeringen satser på distriktspolitikk. Vi fraråder derfor at økningen i driftsutgiftene til politi- og lensmannsetaten dekkes over denne posten.»

Regjeringen er av den oppfatning at det statsbudsjettet som er vedtatt utgjør en rimelig balanse mellom de enkelte sektorer, og kan derfor ikke anbefale en slik inndekning som foreslås i dok. 8-forslaget.

Regjeringen er av den oppfatning at det budsjettet som er fordelt til politi- og lensmannsetaten for 1999 er forsvarlig i forhold til de utfordringer man står overfor når det gjelder å bekjempe kriminaliteten i samfunnet og samtidig ivareta helheten i den norske økonomien.

En eventuell økning av politibudsjettet med 50 mill. kr. vil medføre at etatens variable driftsmidler vil være på nivå med 1998. I fordelingen for 1999 har imidlertid departementet foretatt moderate omfordelinger av ressurser mellom enkelte politidistrikter. En slik omfordeling anså man nødvendig ut fra en faglig vurdering av oppgaver, kriminalitetsutfordringer og ressurser i de enkelte politidistriktene. Fordeling av en eventuell tilleggsbevilgning på 50 mill.kr. vil, slik jeg ser det, således ikke nødvendigvis bety at hvert enkelt politidistrikt får nøyaktig de samme rammebetingelser som i 1998.