I proposisjonen legg departementet fram ei sak
om endringar i kommunegrensa mellom Sande og Vanylven kommunar i
Møre og Romsdal fylke. Endringa inneber at Åram
krins i Sande kommune blir overførd til Vanylven kommune.
Etter § 1 i lov av 21. desember 1956
nr. 3 om endringar i kommunal inndeling, er det Kongen som har mynde
til å gjere endring i den administrative inndelinga. Dersom
dei berørte kommunane og fylkeskommunane er samde om regulering
av grensa, kan saka avgjerast av Kongen (delegert til Kommunal-
og regionaldepartementet). Dersom ein eller fleire av kommunane
eller fylkestinget uttaler seg imot grensereguleringa, og reguleringa
heller ikkje "er av mindre omfang", må Stortinget samtykke
til framlegget til grenseendring.
I denne saka er ikkje kommunane samde om grenseregulering.
Departementet meiner at saka ikkje er av mindre omfang, og legg
den difor fram for Stortinget. Området som blir foreslått
ført over til Vanylven kommune utgjer ca. 33 pst. av Sande
kommune sitt totale areal og får konsekvensar for ca. 13
pst., eller 393 av dei 3 108 innbyggjarane i Sande kommune.
Departementet viser til at Åram krins
er einaste fastlandsområde i Sande kommune. Åram
krins er ei naturleg forlenging av arealet på fastlandet
som ligg i Vanylven kommune. Grunna endra kommunikasjonstilhøve
i området, har spørsmålet om kva kommune Åram
krins skal høyre til dukka opp med jamne mellomrom. I dag
må innbyggjarane i Åram reise med ferje når
dei skal til kommunesenteret Larsnes på Gurskøya
i Sande kommune. Det er to alternative reiseruter. Det enklaste
er å reise med ferja frå Åram tettstad
til Larsnes som tar 20 minuttar og går ni gonger dagleg.
Det andre alternativet er å reise med ferjesambandet Koparnes-Årvik.
Frå Åram tettstad er det 15 km til Koparnes, og
derifrå 15 minutter med ferje over til Årvik.
Denne ferja går 28 gonger dagleg. I tillegg til dette kjem
ulemper i form av ventetid og skifte av kommunikasjonsmiddel. Til
samanlikning er det om lag 20 km til Fiskåbygd som er kommunesenteret
i Vanylven, dersom ein køyrer om Hakallestranda, og 24
km dersom ein køyrer om Koparnes.
For ein del reisande med kollektive transportmiddel, kan
det likevel opplevast som meir praktisk å hente tenester
på Larsnes på grunn av at ferja går direkte
til kommunesenteret. Ferja har fleire avgangar enn det bussrutesambandet
til Fiskåbygd truleg vil få. Men det er også slik
at på grunn av ferjefritt samband til Vanylven, vil ein
stor del av innbyggjarane i Åram krins ha sine arbeidsplassar
i Vanylven kommune og hente tenester i denne kommunen.
Departementet gjev i proposisjonen ei nærare
utgreiing om gangen i saka.
Departementet viser til at Vanylven kommune
støttar framlegget om at grensa blir regulert slik at Åram
krins blir overført til Vanylven kommune, medan Sande kommune
er imot forslaget. Fylkesmannen i Møre og Romsdal rår
til at Åram krins blir overført til Vanylven kommune.
Fylkeskommunen ønskjer at spørsmålet
om grenseregulering blir sett i ein større samanheng. Departementet
gjorde for eit par år sidan sonderingar i høve
til ei større utgreiing av kommunestrukturen i denne delen
av fylket, men det var ikkje semje mellom kommunane om ei slik utgreiing.
Departementet meiner at ei eventuell overføring
av Åram krins til Vanylven kommune ikkje legg hindringar
for ein eventuell framtidig og meir omfattande gjennomgang av kommunegrensene
i området.
Det overordna målet ved grenseendringar
er å få til ei føremålstenleg
og tidsmessig administrativ inndeling. Grensene bør framstå som
dei mest ønskjelege for kommunane og fylkeskommunen som
produsentar og leverandørar av offentlege tenester. Dei
same omsyn må takast til innbyggjarane som brukarar av
tenestene. Til grunn for ei avgjerd om grenseregulering må ein leggje
ei totalvurdering av spørsmålet om kva kommune
det aktuelle området naturleg høyrer til, mellom anna
ut i frå geografiske og kommunikasjonsmessige tilhøve,
som vegsamband, avstandar og reisetid. Kva befolkninga på staden
meiner om spørsmålet, er også eit viktig
moment.
Departementet viser til at når ein
nå ønskjer å endra grensene i området
er det viktig at dei nye grensene byggjer på at kommunikasjonen
i dag i stor grad foregår langs vegsambandet, og ikkje
sjøvegen som er grunnlaget for dagens grense.
Det er òg eit spørsmål
om kva grensereguleringa vil føre til for dei ulike kommunale
tenestene i Sande kommune. Det er knytt stor uvisse til framtidige
endringar av tenestestrukturen i kommunen, noko som er eit problem
for konsekvensvurderinga som er gjort. Uvissa blir forsterka ved
at folketalet i begge kommunar er redusert dei seinare år.
Departementet meiner at Åram krins
står i ei særstilling i og med at det er den einaste
krinsen i Sande kommune som ligg på fastlandet. Befolkninga
i Åram er allereie i dag brukarar av tenestetilboda i Vanylven kommune.
Fylkesmannen peiker på at både geografi og kommunikasjonar
tilseier at den kulturelle og sosiale integreringa av Åram
krins i Vanylven vil bli forsterka i åra framover. Departementet
vil peike på at dette tyder på at den naturlege
tilknytinga for Åram krins er Vanylven kommune.
Når det gjelder konsekvensane for rest-Sande
vil departementet peike på at kommunen framleis vil ha ca.
2 715 innbyggjarar. Det er 138 kommunar i Noreg som har færre
innbyggjarar.
Departementet legg til grunn at dei økonomiske
konsekvensane av den grensereguleringa det er gjort framlegg om,
vil vere avhengig av utviklinga i kommunane i åra som kjem,
og av korleis kommunane organiserer verksemda si.
Samanlikna med rammetilskotet som kommunane mottar
i 1999 ville Sande kommune få om lag 3 mill. kroner mindre
i rammetilskot dersom Åram var overført til Vanylven
kommune med verknad frå 1. januar 1999. Vanylven ville
fått ei auke med om lag 2,3 mill. kroner. På det
noverande tidspunkt er det ikkje mogleg å seie noko om
den samla storleiken på rammetilskotet i 2000.
Som følgje av ei eventuell regulering
som fører til at folketalet i Sande blir lågare
enn 3 000, vil kommunen kvalifisere for regionaltilskot frå og
med tidspunktet for overføring av Åram krins.
Regionaltilskotet er knytt saman med det ekstraordinære
skjønnstilskotet. Auken i regionaltilskotet blir grovt
rekna motsvara av ein reduksjon i det ekstraordinære skjønnstilskotet. Sjølv
om Sande får regionaltilskot frå og med år
2000, får dei difor ikkje meir i rammetilskot totalt sett.
I 1999 mottar Sande 4 mill. kroner i skjønnstilskot, mens
Vanylven mottar 1,7 mill. kroner. Ettersom tildelinga av ordinært
skjønnstilskot blir gjort i samband med statsbudsjettet,
er det uråd å seie noko om utviklinga i dette
for Sande og Vanylven.
Det er også vanskeleg å seie
noko om utviklinga i skatteinntekter etter ei grenseregulering.
Dersom ein legg til grunn at alle innbyggjarane i Åram
i dag betaler like mykje i skatt som gjennomsnittet av innbyggjarar i
Sande, ville ei regulering i 1999 ført til at Sande miste om
lag 3,7 mill. kroner i skatteinntekter, og at skatteinntektene i
Vanylven auka tilsvarande. Det må understrekast at dette
er høgst usikre tal.
Departementet har etter ei samla vurdering kome
til at grensereguleringa bør gjennomførast. Eit
viktig siktemål med dette er å tilpasse kommunegrensene
til endringar i kommunikasjonshøve. Departementet legg særleg
vekt på folkemeininga i Åram krins der hovudtyngda
av befolkninga ved folkerøysting i 1998 ville tilhøyre
Vanylven kommune. Departementet kan heller ikkje sjå at
ei grenseregulering vil ha vesentlege negative verknader for Sande
kommune. Departementet tilrår at grensa blir endra slik
at Åram krins blir overført frå Sande
kommune til Vanylven kommune.
Departementet ser det som rimeleg at iverksetjing
av grensereguleringa skjer frå 1. januar 2000.
Av omsyn til innbyggjarane meiner departementet
at det her er grunn til å nytte heimelen i inndelingslova § 17
om å gjere unntak frå gjeldande lov, slik at iverksetjinga
blir framskunda for så vidt gjeld valet. Unntaka inneber
at ein ved kommande kommune- og fylkestingsval legg til grunn at
grensereguleringa allereie er gjennomført.