I proposisjonen presenteres resultatene fra
fylkesmannsembetenes rapportering for 1998 på fem områder:
– Behandling
av kommunale budsjettvedtak, jf. kommuneloven § 45.
– Godkjenning av kommunale låneopptak,
jf. kommuneloven § 50.
– Godkjenning av kommunale garantier,
jf. kommuneloven § 51.
– Lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59.
– Forvaltningsklage over enkeltvedtak
truffet av kommunestyret etter forvaltningsloven § 28 annet ledd.
I denne sammenhengen presenteres også enkelte
tall for tilsvarende rapportering for 1994-1997 for å illustrere
utviklingen i denne perioden.
Grunnen til at departementet spesielt ber om
rapportering om løsningen av disse oppgavene, er at disse utgjør
basisaktiviteten i statens styring av enkeltkommuner i spørsmål
vedrørende økonomi og kommunal saksbehandling.
Disse opplysningene gir også indikasjoner på den økonomiske
situasjonen i kommunene (dette gjelder særlig behandlingen
av kommunale budsjettvedtak). Arbeidet med disse sakene er også forankringen
for mye av den juridiske og økonomiske veiledningen fylkesmannen
driver i forhold til kommunene.
Proposisjonen inneholder også en omtale
av et prøveprosjekt om utvikling av et forventningsbrev
fra fylkesmennene til kommunene, som departementet har satt i gang.
Formålet med prosjektet er å utarbeide et verktøy
som fylkesmennene og regional statsforvaltning kan benytte når
de skal formidle styringssignaler fra staten til kommunene.
Departementet ser på prosjektet som
et viktig bidrag til å utvikle metoder for å bedre
samordningen av kommunerettet styring. Derfor følger departementet
opp med et sentralt prosjekt der alle fylker får tilsendt
en mal for hvordan et forventningsbrev kan utformes. Målet
er at en slik mal skal foreligge i løpet av mai 1999. Den
vil være grunnlaget for fylkesvise forventningsbrev rettet
mot kommunenes plan- og budsjettarbeid for 2000.
Departementet vil understreke at forventningsbrevet er
et tilbud til regional statsforvaltning, som det er opp til fylkesmannsembetene å ta
i bruk i samordningsarbeidet overfor kommunene.
Komiteen ser som positivt
at departementet ønsker å videreutvikle og videreføre
prosjektet med forventningsbrev som et tilbud til regional statsforvaltning
for å bedre samordningsarbeidet overfor kommunene. Komiteen legger
særlig vekt på at dette skal bidra til å bedre
samordningen mellom det statlige og lokale forvaltningsnivået,
og at det dermed kan gi effektive styringssignaler mellom disse
nivåene. Det vil dermed være nyttig i den kommunale
planleggingen. Forventningsbrevet vil også gi en felles
ramme for dialog mellom kommunen og statsforvaltningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forventningsbrevet til kommunene og til hvilke signaler som
skal samordnes og formidles. Dette medlem vil peke
på at fylkesplanene godkjennes ved kgl. res. og skal være
et styringsdokument for satsingsområder, samordning og
helhet innenfor fylket. På tross av dette, er dette viktige
dokumentets plass ikke nevnt. Dette medlem mener dette
er nok et eksempel på manglende oppfølging og vilje
til å gi fylkeskommunen mulighet til å fungere slik
det var tenkt og ber Regjeringen følge dette opp.