Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bortfall
av andre inntektskilder og den relativt begrensede offentlige støtte på 5
mill. kroner har gjort at Europaprogrammet står i fare
for å måtte nedlegge sin virksomhet. Flertallet viser
til at en tilleggsbevilgning på 2,5 mill. kroner er et
minimum av hva som skal til for å opprettholde virksomheten
i 1999.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 100 | Utenriksdepartementet |
| 71 | Diverse tilskudd, | |
| | forhøyes med | kr 2 500 000 |
| | fra kr 25 645 000 til kr 28 145 000 | |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 115 post 70 med 2 mill. kroner.
Kap. 115 | Presse-, kultur-
og informasjonsformål |
| 70 | Tilskudd til presse-, kultur-
og informasjonsformål, kan overføres, | |
| | nedsettes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 31 785 000 til kr 29 785 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 141 | Direktoratet
for utviklingshjelp (NORAD) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 10 000 000 |
| | fra kr 149 200 000 til
kr 139 200 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en
mer resultatorientert bistandspolitikk der vekten legges på kvalitet
og grad av måloppnåelse fremfor størrelsen
på bevilgningene i prosent av BNI. Disse medlemmer mener
det gjennom en effektivisering og målretting av bistandspolitikken
kan oppnås minst like gode resultater med mindre bruk av
ressurser. For å følge opp og kontrollere bruken
av bistandsmidlene på en bedre måte, er det også nødvendig
med en større grad av konsentrasjon av Norges bistandsengasjement. Disse
medlemmer viser også til at en viktig del av bistandspolitikken
er å åpne for handel med de minst utviklete landene,
og viser i denne sammenheng blant annet til forslag fra disse
medlemmer vedrørende dette i Budsjett-innst. S.
II (1998-99). Det vises også til behovet for en bedre balanse
i budsjettet utfra generasjonsmessige hensyn.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
Kap. 150 | Bistand til
prioriterte land og regioner |
| 71 | Bistand til Asia, kan overføres, | |
| | nedsettes med | 80 000 000 |
| | fra kr 340 000 000 til
kr 260 000 000 | |
| 72 | Bistand til Mellom-Amerika, kan overføres, | |
| | nedsettes med | 45 000 000 |
| | fra kr 137 000 000 til
kr 92 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under 19.1.4, og fremmer følgende forslag:
Kap. 154 | Opplysningsarbeid,
organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | 1 000 000 |
| | fra kr 13 000 000 til
kr 12 000 000 | |
| 71 | Tilskudd via frivillige organisasjoner,
kan overføres, | |
| | nedsettes med | 40 000 000 |
| | fra kr 740 000 000 til
kr 700 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under avsnitt 19.1.4 og fremmer følgende forslag:
Kap. 155 | Miljø og
naturressursforvaltning |
| 70 | Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning, | |
| | kan
overføres, nedsettes med | kr 25 000 000 |
| | fra kr 310 000 000 til kr
285 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under avsnitt 19.1.4 og fremmer følgende forslag:
Kap. 161 | Generelle
bidrag – FN-organisasjoner |
| 70 | Tilskudd til FN-organisasjoner, | |
| | nedsettes med | kr 188 250 000 |
| | fra kr 1 664 000 000 til
kr 1 475 750 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under avsnitt 19.1.4 og fremmer følgende forslag:
Kap. 164 | Generelle
bidrag - og andre organisasjoner |
| 70 | Tilskudd til andre organisasjoner, | |
| | nedsettes med | kr 45 000 000 |
| | fra kr 70 500 000 til
kr 25 500 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
10mill. kroner til investeringer i utstyr innen IT i grunnskolen.
Dette må ses i sammenheng med en samlet plan for IT i grunnskolen.
Pc-tettheten i grunnskolen er svært
dårlig. På barnetrinnet er det 22 elever pr. pc,
mens det på ungdomstrinnet er 16 elever pr. pc. Dette
medlem vil derfor foreslå en bevilgning over kap.
221 ny post 41 med 10 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 221 | Tilskudd til
grunnskolen (jf. kap. 3221) |
| 41 | (NY) IT-utvikling og innkjøp, | |
| | bevilges med | kr 10 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil framheve at skolefritidsordningen
er et viktig tilbud for de yngste skolebarna, og at den derfor må videreutvikles som
en integrert del av skolens totale virksomhet. Disse medlemmer viser
til våre tidligere forslag om pedagogisk ledelse av skolefritidsordningen. Disse
medlemmer foreslå en økning i tilskuddet til
skolefritidsordninger med 56mill. kroner. Støttesatsene
for 2.halvår kommer dermed opp på nivået slik
dette var høsten 1998.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 221 | Tilskudd til
grunnskolen (jf. kap. 3221) |
| 63 | Tilskudd til skolefritidsordninger, | |
| | kan
overføres, forhøyes med | kr 56 000 000 |
| | fra kr 314 000 000 til kr
370 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre minner om
at Høyre lenge har etterlyst en forpliktende opptrappingsplan
for etterutdannelse for lærere både i grunnskolen
og i videregående opplæring. For å styrke innsatsen
på dette viktige område vil disse medlemmer ta
opp forslag om å styrke bevilgningen til etterutdannelse
for lærere med 40mill. kroner, fordelt likt på grunnskolen
og videregående opplæring.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 228 | Kvalitetsutvikling
i grunnskolen
(jf. kap. 3228) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, | |
| | forhøyes med | kr 20 000 000 |
| | fra kr 135 837 000 til kr
155 837 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å sette
av 25mill. kroner til utviklingstiltak på grunnskolens
ungdomstrinn. Pengene skal tildeles skoler som ønsker å iverksette
ulike forsøk med alternativ organisering av undervisningen og
skoledagen. Forsøkene må omfatte den praktiske organisering
som skoledagens lengde og inndeling i timer og økter med
ulike fag og pedagogiske alternativer der praktiske arbeidsmåter
inngår som arbeidsform også i de tradisjonelle
teoretiske fag.
Dette medlem vil derfor foreslå en
bevilling over kap. 229 ny post 61 med 25mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 229 | Andre formål
i grunnskolen |
| 61 | (NY) Tilskudd utviklingstiltak
på grunnskolens ungdoms- | |
| | trinn, bevilges med | kr 25 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
10mill. kroner til etter-og videreutdanningsmidler innen IT for
lærere i grunnskolen. Dette må ses i sammenheng
med en samlet plan for IT i grunnskolen. For å øke
bruken av IT i grunnskolen er det et svært viktig tiltak å gjøre
lærerne kompetente i dette for å utnytte læreplanverket
bedre når det gjelder denne delen.
Dette medlem vil derfor foreslå en
bevilgning over kap. 229 ny post 63 med 10mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 229 | Andre formål
i grunnskolen |
| 63 | (NY) Etter- og videreutdanning
innen IT for lærere, | |
| | bevilges med | kr 10 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og TverrpolitiskFolkevalgte foreslår
at stimuleringstilskudd øremerket fylkeskommunen til kjøp
av skoleplasser for elever som ønsker å ta videregående
opplæring ved tekniske fagskoler. økes med 1mill.
kroner.
Disse medlemmer vil derfor foreslå økt
bevilling over kap. 232 post 60 med 1mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 232 | Statlige skoler
med opplæring på videregående nivå (jf.
kap. 3232) |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner, | |
| | forhøyes med
| kr 1 000 000 |
| | fra kr 3 421 000 til
kr 4 421 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at det er viktig å opprettholde et kontinuerlig arbeide
for å oppmuntre bedriftene til å ta inn lærlinger. Disse medlemmer mener
fortsatt at en fjerning av arbeidsgiveravgiften for lærlinger
vil være et egnet virkemiddel for å stimulere
bedriftene, og fremmer derfor forslag om at denne avgiften fjernes
fra årsskiftet 1999/2000:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2000 fremme forslag om at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift
for lærlinger."
Disse medlemmer fremmer også følgende
forslag om å øke post 70 lærlingetilskudd
med 20mill. kroner, i påvente av at arbeidsgiveravgiften
fjernes:
Kap. 234 | Tilskudd til
lærebedrifter og lærlinger |
| 70 | Tilskudd til bedrifter som
tar inn lærlinger, | |
| | forhøyes med | kr 20 000 000 |
| | fra kr 366 500 000 til kr
386 500 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sin merknad om etterutdannelse for lærere under kap. 228,
og fremmer følgende forslag:
Kap. 238 | Kvalitetsutvikling
i videregående opplæring |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | forhøyes med | kr 20 000 000 |
| | fra kr 79 720 000 til
kr 99 720 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ser at etter at lovfestet rett
til treårig videregående opplæring er innført
for all ungdom mellom 16 og 19 år, blir den videregående
skolen mer og mer en skole for alle. Den bør være
gratis, og disse medlemmer ønsker derfor å etablere
en utlånsordning for skolebøker knyttet til den
enkelte videregående skole. Som en start på dette
foreslår disse medlemmer 50mill. kroner som
første del av en opptrappingsplan.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 239 | Andre formål
i videregående opplæring |
| 75 | Tilskudd, forhøyes med
| kr 50 000 000 |
| | fra kr 10 930 000 til
kr 60 930 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 251 | Voksenopplæring
i studieforbundene |
| 70 | Studiearbeid, | |
| | nedsettes med | kr 8 000 000 |
| | fra kr 127 034 000 til kr
119 034 000 | |
| 71 | Administrasjon, utviklingsarbeid
og pedagogiske | |
| | tiltak i studieforbundene, | |
| | nedsettes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 47 255 000 til
kr 45 255 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
prioritere de offentlige utdanningsinstitusjonene, og foreslår
på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen til
folkehøgskolene med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 253 | Folkehøgskoler |
| 70 | Tilskudd til andre folkehøgskoler, | |
| | kan
nyttes under post 60, nedsettes med | kr 15 000 000 |
| | fra kr 294 959 000 til kr
279 959 000 | |
Standpunkttabell, avsnitt 19.1, kap. 281 Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler post 01 Driftsutgifter
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp,
V | FrP | H | SV | TF |
281 | 01 | | | | | | | | |
| 1 | IT | 0 | + 25,0 | 0 | 0 | 0 | + 25,0 | + 25,0 |
| 2 | Desentralisert utdanning | | + 10,0 | 0 | 0 | + 10,0 | + 10,0 | + 10,0 |
| 3 | Teknisk utstyr og omstilling | | + 35,0 | | | + 35,0 | + 35,0 | |
| | | | | | | | | |
| Sum | | 0 | + 70,0 | 0 | 0 | + 45,0 | + 70,0 | + 35,0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser
til at det blir stadig større etterspørsel etter
kompetanse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Disse
medlemmer vil særlig legge vekt på det økende
behovet for IT som integrert del i andre utdanninger. Disse medlemmer vil
derfor foreslå 25mill. kroner til flere studieplasser innenfor
disse områdene. Disse medlemmer vil særlig
prioritere utdanningsinstitusjoner med spesiell kompetanse på høyere
utdanning innen IT.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 281 | Fellesutgifter
ved universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
| 01.1 | IT-integrert i andre utdanninger, | |
| | bevilges med | kr 25 000 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Tverrpolitisk Folkevalgte, ønsker å satse
på kompetanse og kunnskap i distriktene for slik å sikre
bosettingen. Flertallet har sett at erfaringene med
desentralisert utdanning er meget gode. De har ofte stor søkning,
og de som gjennomfører den blir i stor grad værende
i sitt distrikt. Disse medlemmer ser at en desentralisert
utdanning er positivt også for familier, fordi utdanningen kan
tas på hjemstedet. Flertallet foreslår
derfor å bevilge 10mill. kroner til dette formål.
Flertallet fremmer følgende
forslag.
Kap. 281 | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
| 01.2 | Desentralisert utdanning, | |
| | bevilges med | kr 10 000 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
henviser til at det er bred enighet om at det er viktig å få til
omstilling innenfor universitets- og høyskolesektoren.
Fra universitetshold er det understreket at en forutsetning for å få dette
til er at universitetene tilføres ekstra midler. Samtidig
er det fra forskningsmiljøene understreket at det er stort
behov for å styrke bevilgningen til vitenskapelig utstyr. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen over post 01 med 35mill.
kroner, øremerket til omstillingstiltak og vitenskapelig
utstyr.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 281 | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
| 01.3 | Teknisk utstyr og omstilling, | |
| | bevilges med | kr 35 000 000 |
Komiteen viser til
at et flertall i komiteen støtter økning av bevilgningen
under kap. 281.01 med 45mill. kroner, jf. post 01.2 og 01.3 foran.
Komiteen fører
etter dette følgende forslag til komiteens tilråding
under avsnitt 21:
Kap. 281 | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
| 01.2 | Desentralisert utdanning
bevilges med | kr 10 000 000 |
| 01.3 | Teknisk utstyr og omstilling | |
| | bevilges med | kr 35 000 000 |
| 01 | Driftsutgifter forhøyes
med | kr 45 000 000 |
| | fra kr 547 301 000 til kr 592 301 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere
de offentlige utdanningsinstitusjonene framfor de private, og foreslår å redusere
tilskuddet til privat høgskoleutdanning med 15 mill. kroner. Disse
medlemmer mener det er grunnlag for å gjøre
dette, og vil peke på at det er ledig kapasitet innenfor
statlige høgskoler og universiteter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
den offentlige høgskoleutdanningen for å understreke
lik rett til utdanning.
Disse medlemmer vil derfor redusere
kap. 282 med 15mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 282 | Privat høgskoleutdanning |
| 70 | Tilskudd, | |
| | nedsettes med | kr 15 000 000 |
| | fra kr 344 088 000 til
329 088 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende
forslag:
Kap. 287 | Forskningsinstitutter
og andre tiltak |
| | Norsk utenriks-politisk
institutt | |
| | forhøyes med | kr 1 500 000 |
| | fra kr 13 679 000 til kr
15 179 000 | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
ser at ungdom er en gruppe som er spesielt utsatt på boligmarkedet,
og mangelen på studentboliger er prekær på mange
utdanningssteder. Regjeringens budsjettforslag innebærer
at en ikke en gang når målet om bygging av 600
nye boenheter i 1999.
Flertallet vil derfor arbeide
for å sette igang et nasjonalt prosjekt for utleieboliger
og studentboliger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for økt
satsing på dette området, også som virkemiddel
til å holde sysselsettingen i byggebransjen oppe.
Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen
til studentboliger med 30mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker
her spesielt på ledig byggekapasitet samt behov for studentboliger
i Stord og Haugesund.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
Kap. 291 | Studier i
utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
| 75 | Tilskudd til bygging av
studentboliger, | |
| | kan
overføres, forhøyes med | kr 30 000 000 |
| | fra kr 80 322 000 til kr
110 322 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke egenarten til de profesjonelle frie sceniske gruppene.
Gjennom nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er
disse gruppene viktige supplement til og samarbeidspartnere for
kulturinstitusjonene. Mange av forestillingene spilles på turne
og for barn og unge. Dette medlem er kjent med at
mange søknader er blitt avslått også i
1999.
Dette medlem vil derfor øke
bevilgningen over kap. 320 post 50 med 3mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 320 | Allmenne kulturformål |
| 50 | Norsk kulturfond, | |
| | forhøyes med | kr 3 000 000 |
| | fra kr 179 551 000 til kr
182 551 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på det viktige arbeidet på områdene
flerkulturelle tiltak og kulturtiltak for barn og unge som utføres
av Folkeakademienes Landsforbund og av medlemsorganisasjonene til
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner.
Dette medlem vil derfor øke
bevilgningen over kap. 320 post 78 med 1mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 320 | Allmenne kulturformål |
| 78 | Ymse faste tiltak, forhøyes
med | kr 3 645 000 |
| | fra kr 34 000 000 til kr
37 645 000 | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at TrondheimSolistene representerer
et spesielt tilbud for unge musikere som satser på en profesjonell
karriere. Orkesteret har høgt kunstnerisk nivå,
noe samarbeidet med fiolinisten Anne Sophie Mutter har vist. Flertallet mener
at orkesteret må sikres økonomi slik at de videre
planene for resten av 1999 kan realiseres.
Flertallet vil derfor øke
bevilgningen til kap. 323 post 78 med 0,3mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 323 | Musikkformål
(jf. kap. 3323) |
| 78 | Ymse faste tiltak, | |
| | forhøyes med | kr 300 000 |
| | fra kr 92 284 000 til kr
92 584 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater
med produksjoner for barn og unge. Hordaland Teater har gjennom
flere år hatt mange produksjoner og mange tilskuere til
tross for svært knappe rammer. Teateret kan ikke opprettholde
drifta på et tilfredsstillende nåvå dersom
det ikke tilføres mer midler i 1999. Dette medlem vil
derfor øke bevilgningen over kap.324 post 71 med 0,25 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 324 | Teater- og
operaformål (jf. kap. 3324) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner, | |
| | forhøyes med | kr 39 160 000 |
| | fra kr 156 150 000 til kr
195 310 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Grenland Teater i Telemark har støtte fra Norsk
Kulturråd til tidsavgrensa prosjekt. Dette medlem viser
til at Grenland Friteater etter mange års drift har vist
sin eksistensberettigelse og må sikres forutsigbarhet og
langsiktighet ved at teateret får støtte over
Kulturdepartementets budsjett. Teateret trenger midler for høsten
1999 for at ikke drifta skal måtte gå på sparebluss. Dette
medlem går derfor inn for å øke
bevilgningen til kap. 324 post 78 med 0,8 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 324 | Teater- og
operaformål (jf. kap. 3324) |
| 78 | Ymse faste tiltak, forhøyes
med | kr 250 000 |
| | fra kr 32 330 000 til kr
32 580 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på den store betydningen Det flerspråklige
bibliotek (DFB) har for at bibliotektjenester skal være
tilgjengelige for språklige minoriteter. Tilgjengelighet
og tilbud på bibliotektjenester spiller en viktig rolle
for inkludering i det norske samfunnet. DFB er kompetansebibliotek
for bl.a. folkebibliotekene. DFB har hatt en sterk økning
i aktivitetsnivået, og med 6000 flyktninger fra Kosovo
vil behovet øke i år. Dette medlem er
kjent med at DFB har søkt om en engangsbevilgning for i år.
Uten denne bevilgningen kan ikke driften opprettholdes uten at det
går utover andre flyktningegrupper. Dette medlem vil derfor øke
bevilgningen over kap. 326 post 78 med 0,8mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 326 | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål
(jf. kap. 3326) |
| 78 | Ymse faste tiltak, forhøyes
med | kr 800 000 |
| | fra kr 62 906 000 til kr
63 706 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Vestnorsk Industristadmuseum i Tyssedal, Hordaland, har som
oppgave å ta vare på det viktige kulturminnet
Tyssedal kraftanlegg. Vestnorsk Industristadmuseum arbeider med
innsamling og formidling av vår energi- og indistristadhistorie. Dette
medlem er kjent med at driftsbudsjettet er svært
utsatt, og at uten ekstra midler i 1999 vil museet stå i
fare for å måtte gå til oppsigelser.
Et verdifullt fagmiljø - i et område som er truet
av fraflytting - står derfor i fare. Museet trenger ekstra
midler til bevaring og formidling av det nasjonale kulturminnet,
Tyssedal kraftanlegg. Dette medlem vil derfor øke
bevilgningen til kap. 328 post 60 med 0,7mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 328 | Museums- og
andre kulturverneformål
(jf. kap. 3328) |
| 60 | Tilskuddsordning for museer, | |
| | forhøyes med | kr 700 000 |
| | fra kr 121 082 000 til kr
121 782 000 | |
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk folkevalgte viser
til sin merknad til St.prp. nr. 1 (1998-1999) angående
den manglende balansen i bevilgningene til de ulike museene. Det
vises til at Fiskeindustrimuseet ikke er tildelt status som nasjonalt anlegg. Dette
medlem mener at en av de største næringene
i landet og en av næringsgrenene som har lengst tradisjoner å vise
til, bør få høyere anseelse. Dette
medlem foreslår derfor at kap. 328 post 60 økes
med 2 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 328 | Museums- og
andre kulturverneformål
(jf. kap. 328) |
| 60 | Tilskuddsordning for museer, | |
| | forhøyes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 121 082 000 til kr
122 082 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte mener
at pressestøtten er avgjørende for eksistensen
til lokalavisene, nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende
avisene. Disse medlemmer vil peke på at
det er stor politisk enighet om målet om å sikre
ytringsfriheten, demokratiet og et kulturlivet gjennom et mangfold
av uavhengige medier med god geografisk spredning. Dette målet
svekkes ved at Stortingsflertallet har skåret ned på pressestøtten
to år på rad. Disse medlemmer mener
at pressestøtten må økes. Disse
medlemmer vil derfor øke bevilgningen over kap.
335 post 71 med 25mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 335 | Pressestøtte |
| 70 | Produksjonstilskudd, | |
| | forhøyes med | kr 25 000 000 |
| | fra kr 159 700 000 til kr
184 700 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at uavhengige meningsbærende publikasjoner
som sikrer et pressemangfold, får bevilgninger også over
denne posten. Flere av disse sliter med økonomien. Dette
gjelder bl.a. avisa Ny Tid. Dette medlem vil derfor øke
bevilgningen over kap. 335 post 76 med 0,5mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 335 | Pressestøtte |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner, | |
| | forhøyes med | kr 500 000 |
| | fra kr 35 400 000 til kr
35 900 000 | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til sine merknader under kap. 430.1. Flertallet foreslår å øke
bevilgningen til kriminalomsorg i frihet med 2mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 435 | Kriminalomsorg
i frihet (jf. kap. 3435) |
| 01 | Driftsutgifter, forhøyes
med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 110 644 000 til kr
112 644 000 | |
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår
at det bevilges 6mill. kroner i kap. 455 ny post 75. Etterlatte,
eller andre på vegne av etterlatte, skal kunne søke
støtte fra disse midlene til å fortsette søk
etter at den offisielle redningsaksjonen er avslutta. Midlene brukes
etter departementets avgjørelse.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 455 | Redningstjenesten
(jf. kap. 3455) |
| 75 | (NY) Søk etter omkomne, | |
| | bevilges med | kr 6 000 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at manglende bevilgninger til Brønnøysundregistrene
er i ferd med å føre til at saksbehandlingstiden øker
kraftig. Ikke minst er dette uheldig i forhold til næringslivet. Flertallet mener
derfor det er nødvendig å øke bevilgningene
til Brønnøysundregistrene for å motvirke
lengre saksbehandlingstid. Samtidig vises det til beregninger som Brønnsøysundregistrene
selv har foretatt, som viser at en merbevilgning som flertallet foreslår
vil innebære betydelig økte gebyrinntekter fra
saker som ellers ikke vil bli behandlet i år. Som et anslag
på disse merinntektene har flertallet lagt
til grunn samme inntektsøkning som merbevilgningen, selv
om Brønnøysundregistrene selv mener inntektene
vil bli langt høyere.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
a.
Kap. 462 | Registerenheten
i Brønnøysund
(jf. kap. 3410 og 3462) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | forhøyes med | kr 5 900 000 |
| | fra kr 112 191 000 til kr
118 091 000 | |
b.
Kap. 3462 | Registerenheten
i Brønnøysund
(jf. kap. 462) |
| 3 | Oppdrag og andre inntekter, | |
| | forhøyes med | kr 5 900 000 |
| | fra kr 7 411 000 til
kr 13 311 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke
og utvide ordningen med konfliktråd. Disse medlemmer vil
også understreke viktigheten av satsing på skolemekling,
og at også skoler innen videregående opplæring
som ønsker det, får tilbud om hjelp til å starte
opp med slik mekling. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen under kap. 474.1 med 1mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 474 | Konfliktråd |
| 01 | Driftsutgifter, forhøyes
med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 2 603 000 til
kr 3 603 000 | |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 530 Arbeidstilsynet post 01
Driftsutgifter med 5mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
Kap. 530 | Arbeidstilsynet
(jf. kap. 3530) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 229 700 000 til kr
224 700 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 530 | Arbeidstilsynet
(jf. kap. 3530) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 18 000 000 |
| | fra kr 229 700 000 til kr
211 700 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 531 | Statens arbeidsmiljøinstitutt
(jf. kap. 3531) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 3 000 000 |
| | fra kr 53 300 000 til kr
50 300 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag.
Kap. 535 | Arbeidsforskningsinstituttet
(jf. kap. 3535): |
| 01 | Driftsutgifter,
nedsettes med | kr 3 000 000 |
| | fra kr 22 300 000 til kr
19 300 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 537 | Produkt- og
Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 3537) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 3 000 000 |
| | fra kr 49 200 000 til kr
46 200 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 540 | Sametinget |
| 50 | Sametinget, | |
| | nedsettes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 97 962 000 til kr
92 962 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under avsnitt 7.13 og fremmer følgende forslag:
Kap. 550 | Lokal næringsutvikling |
| 60 | Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres, | |
| | nedsettes med | kr 11 000 000 |
| | fra kr 23 000 000
til kr 12 000 000 | |
| 61 | Kommunale næringsfond, | |
| | nedsettes med | kr 65 000 000 |
| | fra kr 130 000 000
il kr 65 000 000 | |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til Innst. O. nr. 95 (1998-99),
jf. Ot.prp. nr. 73 (1998-99) om selvfinansierende fraktutjevningsordning
for drivstoff og sitt forslag om eit sjølvfinansierande
system for fraktutjevning som ikkje fekk fleirtal. Desse medlemene vil
som ei subsidiær løysing støtte forslaget
om vidareføring av den eksisterande ordninga, og til finansiering
av dette pristilskot vil desse medlemene foreslå å sette
ned løyvingane til regional næringsutvikling med
46 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, gjer følgjande framlegg:
Kap. 551 | Regional næringsutvikling
i fylker og kommuner |
| 58 | Regionale samordningstiltak,
fond, | |
| | nedsettes med | kr 46 000 000 |
| | fra kr 100 000 000
til kr 54 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under avsnitt 7.13 og fremmer følgende forslag:
Kap. 551 | Regional næringsutvikling
i fylker og kommuner |
| 58 | Regionale samordningstiltak,
fond, | |
| | nedsettes med | kr 50 000 000 |
| | fra kr 100 000 000 til kr
50 000 000 | |
Disse medlemmer vil subsidiært
støtte forslaget fra flertallet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til avsnitt under pkt. 7.13 og fremmer følgende forslag:
Kap. 552 | Nasjonale
programmer og tiltak for
regional utvikling |
| 55 | SIVA, fond, | |
| | nedsettes med | kr 8 000 000 |
| | fra kr 17 000 000 til kr
9 000 000 | |
| 56 | Omstilling og nyskaping,
fond, | |
| | nedsettes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 82 000 000 til kr
77 000 000 | |
| 58 | Profilering av distriktene,
fond, | |
| | nedsettes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 9 000 000 til
kr 4 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under avsnitt 7.6 foran og fremmer følgende
forslag:
Kap. 572 | Rammetilskudd
til fylkeskommuner |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, | |
| | forhøyes med | kr 312 000 000 |
| | fra kr 9 133 829 000 til
kr 9 445 829 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at det hvert år har vært kuttet sjablonmessig
i tilskudd til kollektivtrafikk i fylkeskommunene med begrunnelse
i et antatt innsparingspotensial ved bruk av anbud. Sosialistisk
Venstreparti har vært imot slike kutt og har ønsket å styrke
kollektivtrafikken.
Dette medlem viser til en rapport
fra TØI som dokumenterer at kollektivtransporten i Norge
har svært lite offentlig tilskudd og at norske byer er
blant de byer i Europa som får minst. De siste ti år
er tilskuddet kuttet med 600mill. kroner. Dette gir dyrere og dårligere tilbud.
Det er behov for å styrke denne posten for å stoppe
den negative trenden. Det vil være riktig miljø-, helse-,
trafikksikkerhets- og transportpolitikk.
Dette medlem vil derfor tilbakeføre
trekket for 1999 og viser til forslag under avsnitt 19.1 om å øke kap.
572 ny post 66 med 54mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 572 | Rammetilskudd
til fylkeskommuner |
| 66 | (Ny) Refusjon kollektivtrafikk
for ikke oppnådd | |
| | gevinst ved anbud/konkurranse, | |
| | bevilges med | kr 54 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 49 (1998-99) Bolig
for unge og vanskeligstilte som ble behandlet våren
1999. Meldingen beskrev en situasjon der det var stor mangel på utleieboliger
for mennesker med dårlig råd. Flertallet forpliktet
seg på å øke satsingen på bygging
av studentboliger og rimelig utleieboliger.
Dette medlem vil vise til at
situasjonen på boligmarkedet er forverret siden Stortinget
behandlet meldingen. Boligprisene har fortsatt å øke,
renten har bare sunket noe og det er ingen økning i boligbyggingen. Økningen
i antall flyktninger fører også til økt
etterspørsel og bevilgningene som skulle ta høyde
for dette, er ikke tilstrekkelig.
Dette medlem mener det er viktig å komme
i gang med økt bygging av studentboliger og bygging av allmennyttige
utleieboliger. I budsjettet for 2000, må det både
legges inn et løft for bygging av studentboliger og gis
rom for bygging av minst 3000 utleieboliger med tilskudd utover
dagens nivå. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet må utfordres
til å bidra med minst 1 mrd. kroner til økt boligbygging.
Dette medlem foreslår
derfor en økning i forhold til Regjeringens forslag av
kap. 581 post 75 med 100 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 581 | Bolig- og
bomiljøtiltak |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
utbedring og | |
| | utleieboliger, kan overføres, | |
| | forhøyes med | kr 25 000 000 |
| | fra kr 325 000 000 til kr
350 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre viser til forslag om 30 mill. kroner i økt
bevilgning til studentboliger under kap. 291 post 75.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 581 | Bolig- og
bomiljøtiltak |
| 78 | Tilskudd til utvikling
av bomiljø, boligforvaltning | |
| | og boligpolitikk, kan overføres, | |
| | nedsettes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 35 400 000 til kr
33 400 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er av stor viktighet at det forebyggende arbeid i regi av Rusmiddeldirektoratet styrkes.
I forbindelse med behandling av St.meld. nr. 16 (1996-97) ble det
flere ganger presisert fra et flertall i Stortinget viktigheten
av å drive holdningsskapende arbeid. Det er et dårlig
signal når Regjeringen i første mulige budsjettbehandling
reduserte stønaden til holdningskampanjer.
Dette medlem foreslår
en økning i kap. 610 med 250000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 610 | Rusmiddeldirektoratet
(jf. kap. 3610) |
| 01 | Driftsutgifter, forhøyes
med | kr 250 000 |
| | fra kr 47 865 000 til kr
48 115 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 610 | Rusmiddeldirektoratet
(jf. kap. 3610) |
| 60 | Forebyggende og kompetansegivende tiltak, | |
| | nedsettes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 33 000 000 til kr
28 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 614 | Utvikling
av sosialtjenesten, tiltak for
rusmiddelmisbrukere m.v. |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 3 000 000 |
| | fra kr 34 650 000 til kr
31 650 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Stortinget våren 1997 behandlet narkotikameldinga.
Her ble det presisert viktigheten av å styrke det rusforebyggende
arbeidet som drives av ungdom selv. Sosialistisk Venstreparti mener der
er viktig å bidra til at slike organisasjoner får
et reellt løft med muligheter til å drive et mer
utbredt arbeid. Ungdom når bedre frem til ungdom selv enn skremselspropaganda
i form av filmfremvisninger med sprøytenarkomane som setter
overdoser.
Dette medlem mener i tillegg
at det er viktig å gi unge voksne, som allerede har rusproblemer,
en mulighet til å rehabiliteres etter opphold i institusjon/kollektiv.
Det må derfor settes inn midler som prioriteres ettervern,
og som gir tidligere rusmisbrukere mulighet til å få boligtilbud,
jobb-/skoletilbud og annen bistand som må foreligge
som del av dette ettervernet.
Dette medlem vil minne om at
et enstemmig Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld.
nr. 16 (1996-97) påpekte at det i velferdssamfunnet Norge må være
en klar målsetning å hjelpe misbrukere tilbake til
en verdig livssituasjon. En rekke ledd i behandlingstilbudet må bli
bedre. Det må være nok behandlingsplasser til
alle som ønsker det, og ettervernet må styrkes.
Dette medlem foreslår
en økning i kap. 614 post 70 med kr18500000 i forhold til
tidligere bevilget beløp under posten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 614 | Utvikling
av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. |
| 70 | Tilskudd, forhøyes med
| kr 18 500 000 |
| | fra kr 34 600 000 til kr
53 100 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 704 | Giftinformasjonssentralen |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 9 414 000 til
kr 8 414 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 711 | Statens rettstoksikologiske
institutt
(jf. kap. 3711) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 52 424 000 til kr
51 424 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 712 | Statens helseundersøkelser
(jf. kap. 3712) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 39 739 000 til kr
38 739 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 713 | Statens ernæringsråd
(jf. kap. 3713): |
| 01 | Driftsutgifter,
nedsettes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 23 288 000 til
kr 21 288 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 714 | Statens tobakkskaderåd
(jf. kap. 3714) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 34 092 000 til kr
32 092 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 800 | Barne- og
familiedepartementet
(jf. kap. 3800) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 70 456 000 til kr
68 456 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 830 | Foreldreveiledning
og samlivstiltak |
| 21 | Spesielle drifts-utgifter, | |
| | nedsettes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 2 000 000 til
kr 1 000 000 | |
Komitens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for at kontantstøtten avvikles fra 1.august 1999. Disse
medlemmer mener at man har innført et helt nytt
prinsipp ved å betale ut penger for at man ikke skal benytte
et offentlig velferdsgode.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende satsingen på barnehager. På grunn
av Regjeringens prioriteringer i den økonomiske politikken
har barnehageutbyggingen stoppet helt opp, og målet om
at alle som ønsker det skal ha et tilbud innen 2000 kan
dermed ikke nås. Disse medlemmer vil understreke
at barnehagene er det beste og tryggeste omsorgstilbudet barn kan
få når foreldrene er i arbeid. Disse medlemmer vil
derfor legge inn 5000 barnehageplasser i Revidert nasjonalbudsjett
for 1999, og i tillegg legge inn stimuleringstilskudd på 10000
kroner pr. plass. Disse medlemmer ser viktigheten
i at flest mulig av innvandrerbarn i barnehagealder får muligheten
til å delta i barnehageprosjektet i Gamle Oslo. Disse
medlemmer legger derfor inn ekstra midler for å utvide
tilbudet til også å gjelde 4-åringene. Som
er oppfølging av dette prosjektet vil disse medlemmer sette
ned et forskningsprosjekt der barnehage og skole skal se på virkningene
av denne form for tilbud til innvandrerbarn.
Disse medlemmer viser til kap.
844 Kontantstøtten post 70, og går inn for å redusere
bevilgningen med 900mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
Kap. 844 | Kontantstøtte |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under kap. 856 post 60, | |
| | overslagsbevilgning, nedsettes
med | kr 900 000 000 |
| | fra kr 2 178 114 000 til kr
1 278 114 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
legge om forvaltningen av kontantstøttemodellen til en
ren trygdemodell for å unngå et unødvendig
byråkratisk system for administrasjon av ordningen. Dette
vil gi en besparelse på om lag 30mill. kroner i administrasjonsutgifter
for 2. halvår 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 844 | Kontantstøtte |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under kap. 856 post 60, | |
| | overslagsbevilgning, nedsettes
med | kr 30 000 000 |
| | fra kr 2 178 114 000 til kr
2 148 114 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kontantstøtteordningen ikke gir foreldre større
valgfrihet til å være hjemme med egne barn, men
belønner alle de som ikke velger en barnehageplass med
kontantstøtte. Det betyr at fulltidsarbeidende foreldre
som velger andre barnepassordninger enn barnehage vil motta full
kontantstøtte, mens foreldre som velger barnehageplass
først vil miste kontantstøtten - og deretter må ut
med oppholdsbetaling i barnehagen.
Dette medlem konstaterer at kontantstøtten
gjør det mye dyrere for den enkelte familie å bruke
barnehage enn å bruke dagmamma/praktikant.
Dette medlem viser ellers til
Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. S. nr. 2 (1998-99).
Dette medlem ønsker å avvikle
kontantstøtten fra 1.august 1999, og bruke midlene på andre
ordninger som reelt sett bidrar til å gi foreldre større
valgfrihet.
Dette medlem fremmer forslag
om at kap. 844 reduseres med 900000000 kroner.
Standpunkttabell, avsnitt 19.1.50 kap. 846 Familie-
og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | TF |
846 | 70 | Tilskudd | | | | | | | |
| 1 | Styrking | | + 2,4 | | | | | |
| 2 | Inndekning | | | | | - 5,0 | | |
| 3 | Forsøksordninger | | | | | | + 13,0 | |
| 4 | LLH, Opplysning | | + 0,2 | | | + 0,2 | +0,4 | |
| | Sum | | + 2,4 | | | - 4,8 | + 13,4 | |
– nedsettes med (i forhold til tidligere
vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid
m.v. post 70 Tilskudd, og vil øke posten med 2,4mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 846 | Familie- og
likestillingspolitisk forskning, |
| | opplysningsarbeid
m.v. |
| | 70.1 Tilskudd,
bevilges med | kr 2 400 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 846 | Familie- og
likestillingspolitisk forskning, |
| | opplysningsarbeid m.v. | |
| 70.2 | Tilskudd, bevilges med
| kr -5 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på viktigheten av å støtte ordninger
som bidrar til fleksibel arbeidstid og arbeidsdeling. I denne sammenheng
mener dette medlem at det er viktig å sette
i gang utvidede forsøk med 6-timersdag, særlig
i offentlig sektor. En rekke av de kvinnene som deltok i forsøksordningen
foretatt av Oslo kommune var meget positive til konsekvensene av
ordningen.
Dette medlem vil også påpeke
viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger,
slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert
i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere
likelønnsordningen i likestillingsarbeidet.
Dette medlem foreslår
en økning på 13mill. kroner til bruk til forsøksordninger.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 846 | Familie- og
likestillingspolitisk forskning, |
| | opplysningsarbeid m.v. | |
| 70.3 | Tilskudd, bevilges med
| kr 13 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre viser til den nylig fremlagte NOVA-rapporten
om homofiles livssituasjon.
I denne sammenheng understrekes behovet for
at samfunnet får økt kunnskap og informasjon. Disse medlemmer foreslår
en økt bevilgning til LLH med kr200000 til informasjonsarbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 846 | Familie- og
likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. |
| 70.4 | LLH, opplysningsarbeid, | |
| | bevilges med | kr 200 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det arbeidet Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring
gjør, er av så stor viktighet at det bør
gis en tildeling på 825000 kroner i 1999. Dette vil bety
en påplussing på 400000 kroner i forhold til 1998.
Støtten har blitt kraftig redusert de siste årene
på tross av at organisasjonen driver et viktig opplysningsarbeid,
og som eneste organisasjon i landet skal ivareta interessene til
alle lesbiske og homofile. Forskningsstiftelsen NOVAs rapport om
lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet som kom i
februar 1999 viser at det er stort behov for økt satsing
i forhold til denne gruppen. Det ligger store oppgaver som også organisasjonen
må ha tilstrekkelige midler til å gripe fatt i.
Dette medlem foreslår
en økning på 400000 kroner til LLHs arbeid.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
Kap. 846 | Familie- og
likestillingspolitisk forskning, |
| | opplysningsarbeid m.v. | |
| 70.4 | LLH opplysningsarbeid, | |
| | bevilges med | kr 400 000 |
Dette medlem vil subsidiært
stemme for forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre under post 70.4.
Komiteen viser til
de fremsatte forslag foran under post 70, og til at et flertall
i komiteen under post 70.4 støtter økt bevilgning
med kr 200000.
Komiteen fører
etter dette følgende forslag til komiteens tilråding
under kap. 21:
Kap. 846 | Familie- og
likestillingspolitisk forskning, |
| | opplysningsarbeid m.v. | |
| 70 | Tilskudd, forhøyes med
| kr 200 000 |
| | fra kr 9 990 000 til
kr 10 190 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til kap. 847 Kompetansesenteret for likestilling post 50 Basisbevilgning,
og vil øke posten med 2,0mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 847 | Kompetansesenter
for likestilling |
| 50 | Basisbevilgning,
forhøyes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 4 841 000 til
kr 6 841 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 847 | Kompetansesenter
for likestilling: |
| 50 | Basisbevilgning, nedsettes
med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 4 841 000 til
kr 3 841 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til kap. 848 Likestillingsombudet post 01, og vil øke posten
med 0,5mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 848 | Likestillingsombudet |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | forhøyes med | kr 500 000 |
| | fra kr 4 495 000 til
kr 4 995 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre viser til sine prioriteringer i Innst.
S. nr. 2 (1998-99) herunder kap. 852 post 70 Adopsjonstøtte,
og vil redusere posten med 1,125mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 852 | Adopsjonsstøtte |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn | |
| | fra utlandet,
kan overføres, | |
| | nedsettes med | kr 1 125 000 |
| | fra kr 13 000 000 til kr
11 875 000 | |
Komiteens medlem fra SosialistiskVenstreparti vil
påpeke viktigheten av satsing på styrking av barnevernet.
Det er nå et behov for å se på slik styrking
både ressurs- og personellmessig. Barnevernet rapporterer
nå om manglende ressurser og stort behov for ytterligere
styrking av det helhetlige arbeid barnevernet driver. Dette
medlem mener at arbeidet må drives på forebyggingsiden
og i forhold til barn og unge som allerede har problemer. Barnevernet
sliter mange steder med store problemer, og dette har blitt synliggjort
i flere medieoppslag i løpet av det siste året.
Dette medlem vil også påpeke
at det i dag gis manglende faglig oppfølging til de som
arbeider i barnevernet, samtidig som det betydelige behov for kompetanseheving
innen barnevernet ikke blir prioritert.
Dette medlem foreslår
en økning av kap. 854 med 15000000 kroner.
Kap. 854 | Tiltak i barne-
og ungdomsvernet |
| 01 | Driftsutgifter,
forhøyes med | kr 15 000 000 |
| | fra kr 53 554 000 til kr
68 554 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 63 Særskilte
tiltak, og vil øke posten med 10,0mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 854 | Tiltak i barne-
og ungdomsvernet |
| 63 | Særskilte tiltak,
forhøyes med | kr 10 000 000 |
| | fra kr 18 500 000 til kr
28 500 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 71 Forskning,
utvikling og opplysningsarbeid, og vil øke posten med 2,0mill.
kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 854 | Tiltak i barne-
og ungdomsvernet |
| 71 | Forskning, utvikling og
opplysnings-arbeid m.v., | |
| | forhøyes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 21 660 000 til
kr 23 660 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til kap. 856 Barnehager post 64 Prøveprosjektet Oslo indre øst,
og går inn for å utvide prøveprosjektet
i Gamle Oslo til også å omfatte 4-åringene. Disse
medlemmene går inn for å øke
posten med 12,5mill. kroner.
Disse medlemmer viser til kap.
856 Barnehager post NY Forskning fremmedspråklige barn,
og går inn for å øke posten med 1,125mill.
kroner.
Disse medlemmer foreslår dessuten bevilgning
med kr 50000000 under ny post 71.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 856 | Barnehager |
| 64 | Prøveprosjekt
Oslo indre Øst, | |
| | forhøyes med | kr 12 500 000 |
| | fra kr 10 000 000 til kr
22 500 000 | |
| 71 | (Ny) Stimuleringstilskudd, | |
| | bevilges med | kr 50 000 000 |
| 72 | (Ny) Forskning - fremmedspråklige barn, | |
| | bevilges med | kr 1 125 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 70 Barne- og Ungdomsorganisasjonene,
og går inn for å øke posten med 2,0mill.
kroner
Disse medlemmer viser videre
til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 71 Forskning, og går
inn for å øke posten med 1,0mill. kroner.
Disse medlemmer viser dessuten
til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 72 Utviklingsprogram for
styrking av oppvekstmiljø, og går inn for å øke
posten med 1,5mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 857 | Barne- og
ungdomstiltak |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner, | |
| | forhøyes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 53 500 000 til kr
55 500 000 | |
| 71 | Forskning og utviklingsarbeid, | |
| | forhøyes med | kr 1 000 000 |
| 72 | Utviklingsprogram for styrking
av oppvekstmiljøet, | |
| | forhøyes med | kr 1 500 000 |
| | fra kr 100 000 til
kr 1 600 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 73 Ungdomstiltak i større
bysamfunn, og går inn for å øke posten
med 4,0mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 857 | Barne- og
ungdomstiltak |
| 73 | Ungdomstiltak i større
bysamfunn, kan overføres, | |
| | forhøyes med | kr 4 000 000 |
| | fra kr 20 202 000 til kr
24 202 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av at det nå gjøres en kraftig innsats
for å stanse utviklingen i forhold til ungdom og vold i
de større byene.
I tillegg til å få bukt med
dem som faktisk utøver vold må man også stoppe
enhver rekruttering til voldelige miljøer, og gi barn og
unge ordentlige tilbud i fritiden. Det må lages alternativer
som er mer spennende enn å oppholde seg i sentrum, og dette
gjøres ved å lytte til barn og unge selv og deres ønsker,
samt å være villig til å bevilge midler
til disse tilbudene. En kraftinnsats på dette området
nå vil gi store og positive konsekvenser fremover og vi
viser at vi er villige til å ta problemene på alvor.
Dette medlem ser på det
som alvorlig at man har kuttet i tilskuddet til ungdomstiltak i
større bysamfunn. Vi må ikke komme til et punkt
hvor det arbeidet som prioriteres i forhold til barn og unge er
det som kan kalles forebyggende. Barn og unge må gis mulighet
til deltagelse og medbestemmelse gjennom aktiviteter i et rikt organisasjonsliv
og på den måten også kunne utvikle og
utfolde seg i barne- og ungdomstiden. Fritidsaktiviteter og kultur
er avgjørende for barns og unges livskvalitet, og Sosialistisk
Venstreparti har ønsket å satse på midler
til denne sektoren.
Dette medlem foreslår
en økning i kap. 857 post 73 med 9000000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 857 | Barne- og
ungdomstiltak |
| 73 | Ungdomstiltak i større
bysamfunn, kan overføres, | |
| | forhøyes med | kr 9 000 000 |
| | fra kr 20 202 000 til kr
29 202 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 74 Ungdomssatsing i distriktene,
og går inn for å øke posten med 1,6mill.
kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 857 | Barne- og
ungdomstiltak |
| 74 | Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres, | |
| | forhøyes med | kr 1 600 000 |
| | fra kr 2 800 000 til
kr 4 400 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under avsnitt 7.13 og fremmer følgende forslag:
Kap. 857 | Barne- og
ungdomstiltak |
| 74 | Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres, | |
| | nedsettes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 2 800 000 til
kr 1 800 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det også er viktig å satse på tiltak
for barn og unge i distriktene, og at det også her er viktig å skape
gode fritids- og kulturaktiviteter.
Dette medlem foreslår
en økning i kap. 857 post 74 med 2000000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 857 | Barne- og
ungdomstiltak |
| 74 | Ungdomssatsing i distriktene,
kan overføres, | |
| | forhøyes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 2 800 000 til
kr 4 800 000 | |
Komiteens medlemmene fra Arbeiderpartiet viser
til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 77 Alternativ til Vold,
og går inn for å øke posten med 1,0mill.
kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 857 | Barne- og
ungdomstiltak |
| 77 | (Ny) Alternativ til vold, | |
| | bevilges med | kr 1 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 860 | Forbrukerrådet
(jf. kap. 3860) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 65 801 000 til kr
63 801 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener dette
er målrettet ordning som kan bidra til å realisere nye
ideer og fremme nyetableringer i næringslivet. Disse
medlemmer viser til at idé- og kommersialiseringsfasene
ofte er de mest kritiske fasene for et utviklingsprosjekt og en
bedriftsetablering. Den enkelte gründers utholdenhet og
private økonomi er i mange tilfeller avgjørende
for om gode prosjekter kommer så langt at de kan presenteres
for potensielle investorer og finansinstitusjoner. For å bidra
til å realisere gode prosjekter foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningen på post
70 med 2,2 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 910 | Statens veiledningskontor
for oppfinnere |
| 70 | Utviklingsarbeider og stipend, kan overføres, | |
| | forhøyes med | kr 2 200 000 |
| | fra kr 7 800 000 til
kr 10 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknader under kap. 1021.45. Disse medlemmer er
uenig i å redusere kap. 920.50 for å finansiere
forprosjektering av forskningsfartøyet G.O. Sars. På denne
bakgrunn går disse medlemmer imot Regjeringens
foreslåtte kutt på dette kapitlet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 920 | Norges forskningsråd |
| 50 | Tilskudd, kan overføres, | |
| | forhøyes med | kr 1 500 000 |
| | fra kr 809 000 000 til kr
810 500 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 941 | Sjøfartsdirektoratet
med skipskontrollen (jf. kap. 3941) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 182 600 000 til kr
181 600 000 | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at det for inneværende år
er bevilget 1,5mill. kroner til kontrolltiltak på blåskjell.
Midlene er fordelt med 1mill. kroner til Fiskeridirektoratet og 0,5mill.
kroner til Veterinærhøyskolen. Flertallet mener
dette ikke er tilstrekkelig for at Veterinærhøyskolen
kan holde oppe et kontrollverk med kapasitet til å håndtere
den skjellmengde som nå kommer til kontroll, og til å utvikle
nødvendige nye testmetoder. På denne bakgrunn
vil flertallet øke bevilgningen på kap.
1000 post 70 med 1mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 1000 | Fiskeridepartementet |
| 70 | Tilskudd diverse formål, | |
| | forhøyes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 200 000 til
kr 1 200 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at kompetanseheving og rekruttering av kvinner til fiskerinæringen
best kan oppnås innenfor det ordinære utdanningstilbudet
og virkemiddelapparatet til SND.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1050 | Diverse fiskeriformål |
| 73 | Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak, | |
| | kan
overføres,
nedsettes med | kr 6 000 000 |
| | fra kr 12 000 000 til kr
6 000 000 | |
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår
at det bevilges 5mill. kroner i kap. 1050 ny post 75 til drift av
velferdsstasjonen for fiskere og sjøfolk. Velferdstjenesten
finansieres i dag over Fiskeriavtalen og driften administreres av
Norges Fiskarlag. Stasjonene er i stor grad privateide av Indre Sjømannsmisjon.
Tjenesten har i de senere år fått lavere prioritet,
en del stasjoner er nedlagte og brukerne har fått et dårligere
tilbud.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 1050 | Diverse fiskeriformål |
| 75 | (NY) Velferdstjeneste, bevilges
med | kr 5 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1060 | Kystadministrasjon
(jf. kap. 4060) |
| 01 | Driftsutgifter | |
| | nedsettes med | kr 3 000 000 |
| | fra kr 78 900 000 til kr
75 900 000 | |
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer
følgende forslag:
Kap. 1064 | Havnetjenesten
(jf. kap. 4064) |
| 30 | Fiskerihavneanlegg, kan overføres,
kan nyttes | |
| | under
kap. 1064 postene 24, 33 og 60, | |
| | forhøyes med | kr 20 000 000 |
| | fra kr 130 000 000 til kr
150 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte,
viser til at næringskomiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet,
under behandlingen av økt støttesatser til verftene,
Innst. S. nr. 115 (1998-99), ba Regjeringen vurdere ytterligere tiltak
for å styrke aktiviteten, og dermed hindre store sysselsettingsproblemer
i verftsindustrien:
"Flertallet viser til et stort oppdemmet behov for
fornyelse i fiskeflåten, der gjennomsnittsalderen er over 20 år.
Regjeringen bes vurdere tiltak som kan stimulere til økt
fornyelsestakt i fiskeflåten. Som eksempel kan nevnes økte
midler til kontraheringstilskudd."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til ovennevnte og til at
kysten har behov for gode fiskerihavner. Langs hele kysten er det
i dag et etterslep når det gjelder opprustning av disse. Flertallet foreslår
derfor å bevilge 20 mill. kroner til økte fiskerihavninvesteringer.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 1064 | Havnetjenesten
(jf. kap. 4064) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, | |
| | kan
overføres,
kan nyttes under kap. 1064 | |
| | postene
24, 30 og 33, forhøyes med | kr 20 000 000 |
| | fra kr 25 000 000 til kr
45 000 000 | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Loran-C-stasjonen
i Bø i Vesterålen over år er utviklet
til et betydelig kompetansesenter innenfor et område der
Norge de senere år har investert ca. 200mill. kroner. Stasjonens
funksjon som kontrollsenter har tilført miljøet
en betydelig erfaringskompetanse, og Bø er dermed blitt
det viktigste senteret for slik kompetanse i Norge og Europa. Flertallet viser
til at Loran-C/Eurofix-systemet eksempelvis gir en dekning
i Barentshavet som ikke er teknisk mulig med andre systemer. Derfor
er det etter flertallets oppfatning nødvendig å finne
en varig løsning for Loran-C-stasjonen i Bø, som
kan sikre Norge aktiv deltakelse i det fremtidige europeiske navigasjonssamarbeidet.
For å sikre Loran-C-stasjonen i Bø må Forsvarets
tele- og datatjeneste i 1999 bevilges midler til prosjektering av
et kontroll- og opplæringssenter for Loran-C/Eurofix.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 1070 | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler
(jf. kap. 4070) |
| 70 | Tilskudd til utbygging
og drift av Loran C, | |
| | kan
overføres, forhøyes med | kr 500 000 |
| | fra kr 6 810 000 til
kr 7 310 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre viser til behovet for innstramminger. Disse
medlemmer fremmer forslag om å redusere bevilgningen
på kap. 1100 post 01 med 3mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1100 | Landbruksdepartementet
(jf. kap. 4100) |
| 01 | Driftsutgifter,
nedsettes med | kr 3 000 000 |
| | fra kr 103 228 000 til
kr 100 228 000 | |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 1100 Landbruksdepartementet
post 45 med 2mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
Kap. 1100 | Landbruksdepartementet
(jf. kap. 4100) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, | |
| | kan
overføres,
nedsettes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 8 375 000 til kr 6
375 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1102 | Fylkesmannens
landbruksavdeling (jf. kap. 4102) |
| 21 | Spesielle driftsut-gifter, | |
| | nedsettes med | kr 3 000 000 |
| | fra kr 29 583 000 til kr
26 583 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1110 | Statens landbrukstilsyn
(jf. kap. 4110) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 77 628 000 til kr
76 628 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at myndighetene fører en prisfastsettingspolitikk som gir
en kunstig lav prissetting på landbrukseiendommer. Siden
man ved eventuelt salg derfor får lite eller ingenting
igjen for investert kapital, uteblir ofte investeringene i landbruket.
I tillegg er bankvesenet tilbakeholdent med å finansiere
prosjekter som ikke øker verdien på investeringsobjektet.
Sammen med en fragmentert eiendomsstruktur er dette hovedårsaken
til den manglende tilgangen på privat kapital til å gjennomføre miljø-
og næringstiltak i skogbruket. Disse medlemmer viser
til at en fjerning av beløpsgrensene i skogavgiftsordningen
vil utløse betydelige investeringer i skogbruket.
Disse medlemmer viser samtidig
til behovet for en stram finanspolitikk og fremmer følgende
forslag:
Kap. 1142 | Miljø-
og næringstiltak i skogbruket |
| 71 | Tilskudd til langsiktige
investeringer og | |
| | næringstiltak
i skogbruket, kan over-føres, | |
| | nedsettes med | kr 10 000 000 |
| | fra kr 116 380 000 til kr
106 380 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer forslag
til endringer i jordbruksavtalen som bidrar til en styrking av de
bruk der landbruksinntekten utgjør hoveddelen av familiens
skattbare inntekt. En fortsatt strukturutvikling er nødvendig
for å utnytte potensialet for mer effektiv drift og et
lavere kostnadsnivå i næringen. Disse medlemmer foreslår
derfor en gradvis omlegging av støtteordningene slik at
støtten blir mer lik pr. produsert enhet, uavhengig av
produksjonsvolum. En slik omlegging er spesielt aktuell innenfor grovfôrbaserte
produksjonsområder som melk og sauekjøtt. For å bidra
til strukturrasjonalisering foreslår disse medlemmer å heve
bunnfradraget i støtteordningene til landbruket fra 5000
til 12000 kroner. Det vises videre til Høyres merknader
ved behandlingen av årets jordbruksoppgjør.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
Kap. 1150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) |
| 50 | Fondsavsetninger, | |
| | nedsettes med | kr 100 000 000 |
| | fra kr 648 060 000 til kr
548 060 000 | |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres, | |
| | nedsettes med | kr 476 868 000 |
| | fra kr 6 860 047 000 til
kr 6 383 179 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre vil peke på økningen
i trafikken på vår veier, og den økte
ulykkesbelastningen.
Disse medlemmer mener det av
den grunn er nødvendig med en intensivert holdningskampanje
på våre veier for å redusere ulykkesantallet.
Disse medlemmer mener at prosjekter/holdningskampanjer
er viktig som et ledd i forebygging av trafikkulykker på enkelte
belastede strekninger som f.eks. E6 og E18.
Disse medlemmer viser også til
aksjon Bilist 2000 som blir igangsatt i år som et viktig
tiltak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål, | |
| | forhøyes med | kr 8 000 000 |
| | fra kr 13 000 000 til kr
21 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. 1301 | Forskning
og utvikling m.v. |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres, | |
| | nedsettes med | kr 1 500 000 |
| | fra kr 53 200 000 til kr
51 700 000 | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
legger til grunn at Samferdselsdepartementet i samråd med
Oppland fylkeskommune finner fram til en midlertidig løsning
for rutebetjening for Fagernes lufthavn Leirin fra og med 1.august
1999 og til oppstart av ovennevnte FOT-anbud.
Flertallet vil derfor øke
bevilgningen til kap. 1310 post 70 i 1999 med 3,2mill. kroner til
dette formålet.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 1310 | Flytransport |
| 70 | Godtgjørelse for innenlandske
flyruter, | |
| | kan
nyttes under kap. 1311 post 60, | |
| | forhøyes med | kr 3 200 000 |
| | fra kr 271 100 000 til kr
274 300 000 | |
Flertallet viser til samferdselskomiteens
merknader i budsjettinnstillingen for 1999.
Flertallet viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 15 (1994-95) der Stortinget sluttet seg
til at staten overtok 26 regionale flyplasser, herunder Fagernes
lufthavn Leirin, ut fra en målsetting om å få et
helhetlig system av flyruter og flyplasser. Flertallet understreket
bl.a. i denne sammenheng at staten skulle ha hovedansvaret for å sikre
et tilfredsstillende flytilbud i alle deler av landet.
Flertallet vil be Samferdselsdepartementet
snarest å lyse ut et FOT-anbud over en treårsperiode
for rutebetjening av Fagernes lufthavn Leirin.
Flertallet legger til grunn at
dersom det er mulig, bør det tas sikte på at dette
nye FOT-anbudet kan iverksettes fra 1.april 2000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser
til at det i disse partiers respektive alternative budsjetter er
et overordnet mål å få på plass
tiltak innen næringslivet, spesielt innen verftsindustrien
og offshore-industrien. Situasjonen er svært alvorlig for
denne sektoren. Regjeringens anslag viser at belegget ved norske
verft raskt vil falle fra og med andre halvår av 1999.
Mens belegget er 93 pst. av kapasiteten i første halvår
av 1999, viser anslagene et belegg på 63 pst. av kapasiteten
i andre halvår av 1999, 33 pst. i første halvår
av 2000 og 5 pst. i andre halvår av 2000. Disse
medlemmer mener det derfor er nødvendig med tiltak
som tilfører denne industrien nye oppdrag.
Disse medlemmer viser til den
norske fergeflåten har en svært høy gjennomsnittsalder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
foreslår å øke tempoet i fornyelsen av
ferjeflåten. Flertallet viser til brev til Sosialistisk
Venstrepartis stortingsgruppe fra Finansdepartementet 3.juni og
9. juni 1999. I brev av 3.juni 1999 opplyser Samferdselsdepartementet
om at det foreligger planer som gjør det mulig å doble
investeringsomfanget som er lagt til grunn for 1999. Forutsatt realisering
av ovennevnte planer og statlige garantier på 50pst. vil
det kunne gi en aktivitetsøkning fra 300mill. kroner til
600mill. kroner. Eksisterende garantiramme må da utvides
fra vedtatt ramme på 150mill. kroner til 300mill. kroner.
I brev av 9.juni 1999 opplyser Finansdepartementet at et slikt tiltak ikke
vil få budsjettvirkning før ferjene er levert,
m.a.o. ikke før kommende års budsjett.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget samtykker i at Vegdirektoratet
i 1999 kan gi tilsagn om statsgaranti for inntil 300mill. kroner
for 2. prioritets lån til anskaffelse og ombygging av ferjer
i tilskuddsberettiget riksvegfergedrift, men slik at totalrammen
for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 885mill kroner.
Beløpene inkluderer et påslag på 10pst.
til dekning av eventuelle inndrivingskostnader."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser
til at det er behov for flere midler til rassikring, og foreslår
at bevilgningen under post 31 forhøyes med 15mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1320 | Statens vegvesen
(jf. kap. 4320) |
| 31 | Tilskudd til rassikring, kan overføres, | |
| | kan
nyttes under post 30 og post 60, | |
| | forhøyes med | kr 15 000 000 |
| | fra kr 75 600 000 til kr
90 600 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
subsidiært støtte dette forslaget, jf. eget forslag
nedenfor.
Disse medlemmer viser til at
manglende planleggingsressurser og investeringsmidler til vegsektoren vil
kunne skape betydelige problemer for framdrift og i gangsetting
av prosjekter som inngår i NVVP 1998-2001. Disse
medlemmer mener derfor at det i budsjettet for 2000 er nødvendig
med økte bevilgninger i forhold til budsjettet for 1999
til investeringer i vegsektoren.
Disse medlemmer viser til at
i St.prp. nr. 1 står det at Regjeringen manglet 850mill.
kroner for å holde rasjonell og effektiv framdrift av igangsatte
vegprosjekter. Mangel på disse ressursene og derved ineffektiv
framdrift ville føre til at prosjektene ble mellom 10-15
pst. dyrere enn planlagt.
Høyre foreslo i sitt opprinnelige budsjettforslag å tilføre
ressurser til vegsektoren i en størrelsesorden som sikret
effektiv framdrift. Dette fikk dessverre Høyre ikke flertall
for. Høyre lykkes likevel gjennom forhandlinger å øke
bevilgningen til investeringer i vegsektoren med 150mill. kroner.
Det er fortsatt behov for midler i vegsektoren for å sikre
effektiv framdrift av igangværende prosjekter. Disse
medlemmer vil derfor øke bevilgningen til vegsektoren
med 200mill. kroner.
Disse midlene fordeles på følgende
måte:
På post 31 avsettes 40mill. kroner
til rassikring. Disse medlemmer forutsetter at 25mill.
kroner av disse midlene nyttes til å gjøre ferdig
tunnelen gjenom Fresvikberget i Hardanger.
På post 30 avsettes 150mill. kroner
som nyttes til mer effektiv framdrift i igangværende prosjekter. Disse
medlemmer viser til liste oversendt fra departementet til
Samferdselskomiteen under behandlingen av budsjettet for 1999 og
som viser behovet for økte midler i 1999 for å sikre
effektiv framdrift:
Rute 1 | E6 Korsgården-Vassum | 50 mill |
Rute 2 | E6 Moholt-Tunga | 20 mill |
Rute 5 | E69 Fatima | 30 mill |
Rute 7 | E18 Rannekleiv-Temse | 30 mill |
Rute 8 | E39 Trekantsambandet | 150 mill |
Rute 9 | E39 Kleivedammen-Andenes | 10 mill |
Rute 9 | E39 Blindheim-Breivika | 50 mill |
Rute 11 | E134 Teigland-Håland | 15 mill |
Rute 12 | E16 Lærdal-Aurland | 25 mill |
Rute 18 | Rv 23 Oslofjordforbindelsen | 100 mill |
Øvrige andre riksveger: | | |
Oppland | Rv 33 Hunndalen- Tobu | 10 mill |
Buskerud | E134 Lukket løsning
Bragernes | 50 mill |
Hordaland | Rv 13 Skjelvik-Fresvik(ras) | 20 mill |
| Rv 542 Trekantsambandet-arm
til Bømlo | 50 mill |
| Rv 551 Folgefonntunnelen | 10 mill |
| Rv 555 Nygårdstangen-Gyldenpris | 45 mill |
Sogn og Fjordane | Rv 616 Kolset-Klubben | 30 mill |
Møre og Romsdal | Rv 62 Øksendalen-Krogshamn | 30 mill |
Sør-Trønd. | Rv 723 Bru til Stokkøya | 25 mill |
Nord-Trønd | Rv 757 Ørmelen-Garpa | 15 mill |
Troms | Rv 848 Bygdensambandet | 15 mill |
SUM | | 780 mill |
Høyre viser til de påplussinger
som departementet foretok på de aktuelle prosjektene etter
at Høyre gjennom forhandlinger hadde økt veginvesteringen
med 150mill. kroner. Disse medlemmer mener den økte
bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett på 150mill. kroner
skal fordeles på de nevnte prosjektene med sikte på å oppnå så rasjonell
framdrift som mulig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1320 | Statens vegvesen
(jf. kap. 4320) |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, | |
| | kan
nyttes under post 23, | |
| | forhøyes med | kr 150 000 000 |
| | fra kr 4 053 000 000 til
kr 4 203 000 000 | |
| 31 | Tilskudd til rassikring, kan øverføres, | |
| | kan
nyttes under post 30 og post 60, | |
| | forhøyes med | kr 40 000 000 |
| | fra kr 75 600 000 til kr
115 600 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for ompriortering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1350 | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, | |
| | kan
nyttes under post 23, | |
| | nedsettes med | kr 35 000 000 |
| | fra kr 1 319 000 000 til
kr 1 284 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1351 | Overføringer
til NSB BA |
| 70 | Betaling for persontransporttjenester, | |
| | nedsettes med | kr 25 000 000 |
| | fra kr 980 000 000 til kr
955 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1370 | Kjøp
av posttjenester |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester, | |
| | nedsettes med | kr 20 000 000 |
| | fra kr 570 000 000 til kr
550 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er et betydelig potensiale for besparelser gjennom en sterkere prioritering
av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike
natur- og miljøvernetatene og fremmer følgende
forslag:
Kap. 1406 | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 10 000 000 |
| | fra kr 170 527 000 til kr
160 527 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og
komiteens flertall er alle kjent med at det reelle behov for kalking
ligger langt over de midlene som er satt til side i budsjettet for
1999. "Handlingsplan for kalkingsvirksomhet mot år 2000"
foreslår at det brukes 50mill. kroner mer enn det beløpet Regjeringen
foreslo i årets budsjett. Dette var også bakgrunnen
for at dette medlem foreslo en øking av
budsjettet med 30mill. kroner under fjorårets budsjettforhandlinger.
Imidlertid erkjenner dette medlem at det ikke finnes
flertall for et slikt beløp. I lys av behovet for kalking,
og de positive resultatene dette gir, foreslår derfor dette
medlem å øke denne post 70 med 5mill.
kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 1406 | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål, | |
| | kan
overføres,
forhøyes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 110 100 000 til kr
115 100 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1410 | Miljøvernforskning
(jf. kap. 4410) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene, | |
| | nedsettes med | kr 10 000 000 |
| | fra kr 83 610 000 til kr
73 610 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er et betydelig potensiale for besparelser gjennom en sterkere prioritering
av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike
natur- og miljøvernetatene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1427 | Direktoratet
for naturforvaltning
(jf. kap. 4427) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 79 794 000 til kr
74 794 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
Kap. 1427 | Direktoratet
for naturforvaltning
(jf. kap. 4427) |
| 33 | Statlige erverv,
barskogvern, | |
| | kan
overføres,
nedsettes med | kr 7 000 000 |
| | fra kr 26 154 000 til kr
19 154 000 | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte, vil vise til at i forbindelse
med 50-årsjubileet vedtok Stortinget å bevilge
5mill. kroner til restaurering av D/S Hestmanden og dermed
gjøre denne til et flytende minnesmerke over krigsseilernes innsats.
Dette er det eneste gjenværende Nortraskipet som har seilt
gjennom to verdenskriger. Skipet er nå dokksatt ved Bredalsholmen
Veteranskipsverft hvor arbeidet er stanset opp på grunn
av manglende bevilgninger til å sluttføre arbeidet. Flertallet foreslår
derfor å bevilge 3,5mill. kroner på kap. 1429
Riksantikvaren post 72 til å fullføre restaureringsarbeidet,
og foreslår dette dekket ved å kutte tilsvarende
på kap. 1427 post 33.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 1429 | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige | |
| | kulturminner og
kulturmiljøer, | |
| | kan
overføres,
kan nyttes under postene 21 og 60, | |
| | forhøyes med | kr 3 500 000 |
| | fra kr 59 158 000 til kr
62 658 000 | |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 1441/72 SFT, Tilskot
til meir miljøeffektive produkt og bygg med 2mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
Kap. 1441 | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) |
| 72 | Tilskudd til utvikling
av mer miljø-effektive | |
| | produkter og bygg, kan overføres, | |
| | nedsettes med | kr 2 000 000 |
| | fra kr 10 500 000 til kr
8 500 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er et betydelig potensiale for besparelser gjennom en sterkere prioritering
av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike
natur- og miljøvernetatene.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn følgende:
Kap. 1441 | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 10 000 000 |
| | fra kr 216 382 000 til kr
206 382 000 | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk venstreparti,
viser til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99).
Staten som siste eier har etter flertallets syn en
klar forpliktelse til å rydde opp etter seg i Sulitjelma
etter 104 års gruvedrift. Staten var siste eier, og må derfor
ha ansvaret for miljøoppryddingen i tråd med prinsippet om
at forurenser betaler.
Flertallet vil vise til at det
er utarbeidet planer for slik opprensking og ber om at disse planene
følges, slik at bevilgede midler ikke går til
videre planlegging men til opprydningsarbeidet. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn at kap. 1441 post 39 (opprydningstiltak) styrkes
med 1 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 1441 | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) |
| 39 | Opprydningstiltak, kan overføres, | |
| | forhøyes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 19 500 000 til kr
20 500 000 | |
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte ser
det som viktig at sentrale bo- og oppvektsområder sikres
mot store miljøforringende aktiviteter. Dette medlem mener
derfor det er viktig at områdene i og omkring Groruddalen,
som er et av landets mest befolkningstette områder, sikres
milder til miljøforbedrene tiltak. Dette for å bøte
på de store problemene som er skapt gjennom stor gjennomgangstrafikk
og næringsvirksomhet i boligområdene. Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 20mill. kroner over kap. 1463 ny post 64
Miljøtiltak i Groruddalen, til å sikre midler
for å forbedre bo- og oppvekstvilkårene; gjennom
tiltak mot gjennomgangstrafikk, miljøtiltak og en bedre
allokering av næringsvirksomhet i og nært boligområdene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 1463 | Regional og
lokal planlegging |
| | 64 (ny) Miljøtiltak
i Groruddalen, kan overføres, | |
| | kan
nyttes under postene 63 og 74, | |
| | og bevilges med | kr 20 000 000 |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til et stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 1500 post 01 Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
driftsutgifter med 1 mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
Kap. 1500 | Arbeids- og
administrasjonsdepartementet |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 111 920 000 til
kr 110 920 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1500 | Arbeids- og
administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 2 400 000 |
| | fra kr 111 920 000 til kr
109 520 000 | |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 1520 Statskonsult post 01 Driftsutgifter
med 4,5mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
Kap. 1520 | Statskonsult
- Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 4 500 000 |
| | fra kr 80 062 000 til kr
75 562 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1520 | Statskonsult – Direktoratet
for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 7 000 000 |
| | fra kr 80 062 000 til kr
73 062 000 | |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til et stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 1521 post 21 Statens informasjonstjeneste,
spesielle driftsutgifter med 2,5 mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
Kap. 1521 | Statens informasjonstjeneste |
| 21 | Spesielle drifts- utgifter, | |
| | nedsettes med | kr 2 500 000 |
| | fra kr 23 946 000 til kr
21 446 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1545 | Ventelønn
m.v. (jf. kap. 4545) |
| 01 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, | |
| | nedsettes med | kr 65 961 000 |
| | fra kr 179 549 00 til 113
588 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
Kap. 1590 | Arbeidsmarkedsetaten
(jf. kap. 4590) |
| 01 | Driftsutgifter,
forhøyes med | kr 6 000 000 |
| | fra kr 1 582 036 000 til
kr 1 588 036 000 | |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til et stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 1590 post 01 Arbeidsmarkedsetaten,
driftsutgifter med 5 mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
Kap. 1590 | Arbeidsmarkedsetaten
(jf. kap. 4590) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 1 582 036 000 til
kr 1 577 036 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til Forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1590 | Arbeidsmarkedsetaten
(jf. kap. 4590) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 75 000 000 |
| | fra kr 1 582 036 000 til
kr 1 507 036 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt forslag om å øke antall tiltaksplasser med
4000 for annet halvår og fremmer følgende forslag:
Kap. 1591 | Arbeidsmarkedstiltak
(jf. kap. 4591) |
| 71 | Opplæringstiltak, drift, kan overføres, | |
| | kan
nyttes under postene 60 og 70, | |
| | forhøyes med | kr 190 000 000 |
| | fra kr 698 216 000 til kr
888 216 000 | |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til et stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 1591 post 71 Arbeidsmarkedstiltak,
opplæringstiltak med 5 mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
Kap. 1591 | Arbeidsmarkedstiltak
(jf. kap. 4591) | |
| 71 | Opplæringstiltak, drift, kan overføres, | |
| | kan
nyttes under postene 60 og 70, | |
| | nedsettes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 698 216 000 til kr
693 216 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1591 | Arbeidsmarkedstiltak
(jf. kap. 4591) |
| 71 | Opplæringstiltak, drift, kan overføres, | |
| | kan
nyttes under postene 60 og 70, | |
| | nedsettes med | kr 80 000 000 |
| | fra kr 698 216 000 til kr
618 216 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til de generelle merknadene og til at Regjeringen varsler fare
for økt arbeidsledighet. Dette er også synliggjort
ved de foreslåtte økninger på posten
for dagpenger.
Dette medlem vil også vise
til at det er mange tusen arbeidsledige som kan komme i arbeid dersom
de fikk bedret sin kompetanse. Spesielt gjelder dette unge som ikke
finner seg til rette i skolesituasjonen og innvandrere. Situasjonen
i olje- og verftsindustrien tilsier også at mange som arbeide
i denne sektoren vil få behov for omskolering, tiltak og
ny kompetanse vil bli økende. Det blir viktig å komme
i gang med tiltak så raskt som mulig, slik at arbeidskraften
ikke forsvinner vekk fra distriktene, men isteden kan bidra til
ny virksomhet. Derfor må kap. 1591 post 71 opplæringstiltak styrkes
med kr169100000.
Dette medlem fremmer derfor følgende
bevilgningsforslag:
Kap. 1591 | Arbeidsmarkedstiltak
(jf. kap. 4591) |
| 71 | Opplæringstiltak, drift, kan overføres, | |
| | kan
nyttes under postene 60 og 70, | |
| | forhøyes med | kr 169 100 000 |
| | fra kr 698 216 000 til kr
867 316 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine generelle merknader og til merknaden under kap. 1591. Dagens
arbeidsmarked er svært stramt. Stress og press øker,
og kravene til yteevne og helse gjør arbeidslivet lite
tilgjengelig for mennesker med yrkeshemninger. Det kan være
vanskelig å finne arbeidsgivere som er villige til å gi
mennesker med helseproblemer en mulighet til få prøvd
ut sin kompetanse. Det generelle kravet til økt kompetanse må også få som
konsekvens at det settes inn ekstra innsats mot grupper en vet har
fått minst tilgang på kompetanseøking
gjennom ordinær skolegang eller arbeid.
Dette vet vi gjelde gruppen yrkeshemmede. Derfor er
det viktig å utvikle gode tiltak og ordninger som kan gjøre
det mulig for flest mulig å bruke sin arbeidskraft etter
egne forutsetninger.
Dette medlem vil derfor foreslå å øke
post 70 på dette kapittel med 30mill. kroner
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 1592 | Spesielle
arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede |
| 70 | Formidlingstiltak, kan overføres, | |
| | kan
nyttes under post 71, forhøyes med | kr 30 000 000 |
| | fra kr 162 433 000 til kr
192 433 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1810 | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 7 000 000 |
| | fra kr 220 950 000 til kr
213 950 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det viktige arbeid PETRAD gjør og foreslår
en ytterligere styrking. Dette medlem vil også vise
til at Oljedirektoratet etterlyser en styrking av de kontroll- og
tilsynsfunksjoner direktoratet er pålagt å ha
ansvaret for, og viser til at det i dagens situasjon på norsk
sokkel er avgjørende at direktoratet styrkes. Dette
medlem foreslår en styrking av Oljedirektoratet
med 1,5mill. kroner, hvorav 1mill. kroner til PETRAD og 0,5mill.
kroner til kontroll- og tilsynsfunksjoner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 1810 | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | forhøyes med | kr 500 000 |
| | fra kr 220 950 000 til kr
221 450 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under post 01 foran og fremmer følgende forslag:
Kap. 1810 | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) |
| 70 | Tilskudd til PET-RAD, forhøyes
med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 3 000 000 til
kr 4 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
ikke er riktig å favorisere en alternativ energikilde fremfor
andre. Disse medlemmer peker på at alternative
energikilder som varmepumper, fjernvarmesystemer og bioenergi, har
vist større evne til å bli kommersielt konkurransedyktige.
Subsidiering av vindkraftproduksjon kan føre til overinvestering
i vindkraft sammenlignet med andre energikilder, og innebærer
en dårlig bruk av samfunnets ressurser.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1825 | Energiøkonomisering |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft, | |
| | nedsettes med | kr 750 000 |
| | fra kr 1 500 000 til
kr 750 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument nr. 8:113 (1997-98) der Høyre foreslo omfattende
endringer i konsesjonsloven. Endringene ville gjort det enklere å finansiere
investeringstiltak i landbruket gjennom det ordinære bankvesenet.
Dette kunne gitt rom for reduksjoner i Landbruksbankens utlånsramme
og driftsbudsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2411 | Statens Landbruksbank
(jf. kap. 5311 og 5614) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 47 633 000 til kr
46 633 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det i Arbeiderpartiets
alternative budsjett er et overordnet mål å få på plass
tiltak innen næringslivet, spesielt innen verftsindustrien
og offshore-industrien. Situasjonen er svært alvorlig for
denne sektoren. Regjeringens anslag viser at belegget ved norske
verft raskt vil falle fra og med andre halvår av 1999.
Mens belegget er 93 pst. av kapasiteten i første halvår
av 1999, viser anslagene et belegg på 63 pst. av kapasiteten
i andre halvår av 1999, 33 pst. i første halvår
i 2000 og 5 pst. i andre halvår av 2000. Disse medlemmer mener
det derfor er nødvendig med tiltak som tilfører
denne indu-strien nye oppdrag.
Disse medlemmer foreslår
derfor en bevilgning på 52mill. kroner til bygging av nye
fiskebåter.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Kap. 2415 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske
tiltak |
| 72 | Tilskudd til fornyelse
og kapasitets-tilpasning | |
| | i fiskeflåten, kan overføres, | |
| | forhøyes med | kr 52 000 000 |
| | fra kr 50 000 000 til kr
102 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet i Stortinget
støttet Regjeringens forslag om å heve folketrygdens
krav til minsteinntekt fra 50 til 125 pst. av grunnbeløpet
for å få innvilget sykepenger, og at dette vedtaket
førte til at ca. 200000 arbeidstakere mistet retten til
sykepenger.
Disse medlemmer var imot denne
endringen og viste til at det ville særlig kunne ramme
deltidsarbeidende kvinner og funksjonshemmede.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen nå innrømmer at disse endringene
har slått uheldig ut, men at en ikke ønsker å vurdere
eventuelle endringer før i neste års budsjett.
Disse medlemmer ser ingen grunn
til å ikke umiddelbart rette opp den urettferdigheten flertallets vedtak
har avstedkommet.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
a.
"Stortinget ber om at minstegrunnlaget for rett
til sykepenger endres fra 1,25G til 0,5G fra 1. juli 1999."
b.
Kap. 2650 | Sykepenger |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
m.v., | |
| | overslagsbevilgning, forhøyes
med | kr 90 000 000 |
| | fra kr 15
565 000 000 til
kr 15 655 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at samfunnet i 1999 vil bruke hele 37 mrd. kroner på utbetaling
til sykelønn, likt fordelt på arbeidsgivere og folketrygden. Disse
medlemmer viser videre til at sykefraværet har økt
betydelig de siste årene; nesten en dobling fra 1994 til
1999. Det enorme beløpet og den kraftige økningen
de siste årene viser at sykefravær er blitt et
samfunnsproblem.
Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig å innføre en egenandel
i sykelønnsordningen, på samme måte som
det er egenandeler i alle andre former for sosiale ytelser. Erfaringene
fra blant annet Sverige viser at en slik egenandel kan føre
til betydelig redusert sykefravær.
Disse medlemmer foreslår
en ordning med 50 pst. lønn de første tre dagene
av fraværet, dvs. i egenmeldingsperioden, deretter 90 pst.
lønn i resten av fraværsperioden. Det innføres
ikke egenandel ved fravær under barns sykdom.
Hovedvirkningen av en slik egenandel vil i utgangspunktet
føre til reduserte utbetalinger for arbeidsgiverne. For
at tiltaket også skal ha effekt for folketrygden, foreslår disse
medlemmer at arbeidsgiver-perioden utvides slik at noe av
arbeidsgivernes gevinst tilfaller folketrygden. Disse medlemmer ber departementet
i samråd med organisasjonene vurdere om det er mest hensiktsmessig
at arbeidsgiverne betaler arbeidstakers sykelønn fullt
ut i en tidsavgrenset periode som er lengre enn dagens, eller om
arbeidsgiver og folketrygden deler på å betale
sykelønnen i resten av fraværsperioden utover
dagens arbeidsgiverperiode. I beregningene som ligger til grunn
for disse medlemmers bevilgningsforslag er det lagt
til grunn enten en utvidelse av arbeidsgiverperioden til i underkant
av 6 uker eller at arbeidsgiverne skal betale 20 pst. av sykelønnen
i resten av fraværsperioden. Uansett hvilken modell som
velges, vil disse medlemmers forslag om egenandel
gi arbeidsgiverne innsparinger på flere mrd. kroner, som
følge av at sykefraværet vil gå ned. Disse
medlemmer finner også grunn til å understreke
at forslaget om å utvide arbeidsgiverperioden er uløselig
knyttet til forslaget om egenandel. Disse medlemmer viser
til forslagene beskrevet over om egenandeler i sykelønnsordningen,
og fremmer følgende forslag:
a.
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
endringer i sykelønnsordningen i tråd med merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 236 (1998-99), jf. St.prp. nr. 67 (1998-99), med
virkning fra 1.oktober 1999."
b.
Kap. 2650 | Sykepenger |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
m.v., | |
| | overslagsbevilgning, nedsettes
med | kr 775 000 000 |
| | fra kr 15
565 000 000 til
kr 14 790 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende
forslag:
Kap. 2683 | Stønad
til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) |
| 73 | Utdanningsstønad, | |
| | nedsettes med | kr 65 000 000 |
| | fra kr 130 000 000 til kr
65 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. 2711 | Diverse tiltak
i fylkeshelsetjenesten m.v. |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt, | |
| | nedsettes med | kr 9 500 000 |
| | fra kr 325 000 000 til kr
315 500 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er rom for besparelser når det gjelder sykepleierartikler
gjennom økt konkurranse og mer effektiv distribusjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2751 | Medisiner
m.v. | |
| 72 | Sykepleieartikler, | |
| | nedsettes med | kr 50 000 000 |
| | fra kr 758 000 000 til kr
708 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at formueskatten
i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp
og høye satser. De fleste land som det er naturlig å sammenligne
seg med har ikke formueskatt overhodet. I forbindelse med statsbudsjettet
for inneværende år hadde Høyre forslag
som ville medført en utfasing av formueskatten. Formueskatten
i Norge har etter hvert blitt en særnorsk skatt på norsk
eierskap som medfører at det blir vanskeligere å trekke
investeringer til Norge og holde på den kapital som i dag
er investert her til lands. På denne bakgrunn velger disse medlemmer i
revidert også å fremme forslag om en viss reduksjon
i formueskatten, ved å senke satsen for formuer mellom
kr120000 og kr540000/kr580000 fra 0,9 pst. til 0,8 pst.
Dette gjøres ved å halvere statsdelen av formueskatten
innenfor denne beløpsgrense.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
a.
"I Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999 av 30. november 1998 gjøres følgende endringer:
§ 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo
skal lyde:
Personlig skattepliktig og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede
antatte formue som overstiger kr120000 i klasse 0 og 1 og kr150000
i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag
etter skatteloven §§76 og 77 henføres
til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder
ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §16
fjerde ledd.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0,1 pst. av de første
| 420 000 | 430 000 |
0,4 pst. av de
overskytende beløp" | | |
b.
Kap. 5501 | Skatter på formue
og inntekt |
| 72 | Fellesskatt, | |
| | nedsettes med | kr 184 000 000 |
| | fra kr 69 802 000 000
til
kr 69 618 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. 5507 | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt, | |
| | forhøyes med | kr 340 000 000 |
| | fra kr 7 807 000 000 til
kr 8 147 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslaget om å redusere CO2-avgiften
på sokkelen, og fremmer følgende forslag:
Kap. 5507 | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum |
| 71 | Ordinær skatt
på
formue og inntekt, | |
| | forhøyes med | kr 100 000 000 |
| | fra kr 7 807 000 000 til
kr 7 907 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. 5521 | Merverdiavgift
og avgift på investeringer m.v. |
| 70 | Avgift, nedsettes med | kr 80 000 000 |
| | fra kr 115 200 000 000 til
kr 115 120 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at et meget høyt nivå på de norske
særavgiftene på alkohol og tobakk berører
næringslivet i grenseområdene sterkt. Disse
medlemmer vil videre peke på at Regjeringen undervurderer
den kraftige prisforskjellen "lokkevarerene" har for detaljhandelen.
Grensehandelen med Sverige har en fortsatt en sterk stigende økning. Disse
medlemmer ser det som viktig at grensehandelen kan dempes
og foreslår en reduksjon i avgiftene fra 1.juli.1999.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
a.
"I Stortingets vedtak av 30.november 1998 om avgifter
på alkohol gjøres følgende endringer:
I A. Avgift på brennevin og vin m.m.
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller
innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin
og mjød med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: 621 øre pr. volumprosent
og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol
(sterkvin): 682 øre pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under
15 volumprosent alkohol (svakvin): 358 øre pr. volumprosent
og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til
og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som
gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.
For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under
15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken
etter departementets nærmere bestemmelser.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke
gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote."
b.
Kap. 5526 | Avgift på alkohol |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m., | |
| | nedsettes med | kr 25 000 000 |
| | fra kr 4 739 000 000 til
kr 4 714 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
registret den sterke veksten i grensehandel og smugling. Dette
medlem deler målsettingen om å redusere
alkoholskader og tobakksbruk i Norge, og er enig i at også regulering
av pris og tilgjenglighet er effektive virkemidler. Det er imidlertid
en grense for hvor annerledes avgiftsnivået kan være
i Norge i forhold til nabolandene. Vi er inne i en utvikling hvor
staten taper skatteinntekter og norske bedrifter taper handel uten
at vi opplever noen gevinst ved redusert forbruk. Dette medlem viser
til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av
statsbudsjettet der dette medlem gikk imot økninger
og fremmet forslag om lettelser på alkohol- og tobakksvarer.
I forbindelse med revidert budsjett fremmer dette medlem forslag
om å redusere produktavgiften på brennevin med
10 pst.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
a.
"I Stortingets vedtak av 30.november 1998 om avgifter
på alkohol gjøres følgende endringer:
I A. Avgift på brennevin og vin m.m.
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller
innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin
og mjød med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: 621 øre pr. volumprosent
og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol
(sterkvin): 614 øre pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under
15 volumprosent alkohol (svakvin): 322 ør pr. volumprosent
og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til
og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som
gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.
For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under
15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken
etter departementets nærmere bestemmelser.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke
gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote."
b.
Kap. 5526 | Avgift på alkohol |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m., | |
| | nedsettes med | kr 67 000 000 |
| | fra kr 4 739 000 000 til
kr 4 672 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at et meget høyt nivå på de norske
særavgiftene på alkohol og tobakk berører
næringslivet i grenseområdene sterkt. Disse
medlemmer vil videre peke på at Regjeringen undervurderer
den kraftige prisforskjellen "lokkevarerene" har for detaljhandelen.
Grensehandelen med Sverige har en fortsatt en sterk stigende økning. Disse
medlemmer ser det som viktig at grensehandelen kan dempes
og foreslår en reduksjon i avgiftene fra 1. juli 1999.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
a.
"I Stortingets vedtak av 30. november 1998 om avgift
på tobakksvarer gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser
av:
a) Sigarer:
kr 0,77 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med
i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett
som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom
den har en lengde på over 90 mm, men maks. 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved
beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,92 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,44 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,44 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr
0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote."
b.
Kap. 5531 | Avgift på tobakkvarer |
| 70 | Avgift, | |
| | nedsettes med | kr 66 000 000 |
| | fra kr 7 285 000 000 til
kr 7 219 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at politiet har en rekke oppgaver
ved grenseovergangene. På samme tid er Tollvesenet representert
samme steder med sine oppgaver.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
fordelingen av oppgaver mellom tollvesen og politi ved grenseoverganger,
fergeleier og flyplasser med sikte på effektivisering og
frigjøring av ressurser."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk
Folkevalgte, viser til at Stortinget har vedtatt at det skal nedsettes
et hurtigarbeidende utvalg for luftfarten som skal se på de økonomiske
konkurranseforhold, nasjonalt og internasjonalt. Resultatet av dette
utvalgsarbeidet skal foreligge til arbeidet med budsjettet for år
2000.
Flertallet mener at endringer
i de økonomiske vilkårene for flyselskapene må ses
i denne brede sammenheng, og viser til at Stortinget vil behandle
saken til høsten.
Flertallet mener likevel at situasjonen
for verkstedtjenestene i luftfarten tilsier en vurdering av dette nå.
Slike verkstedtjenester er viktige å beholde i landet, både
for å beholde kompetanse og av beredskapsmessige grunner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte, har registrert at utenlandske flyselskap
har fritak for merverdiavgift på leveranser av varer og
tjenester. Dermed oppstår det en konkurransevridning mellom
utenlandske og norske flyselskap ved at anskaffelser av samme type
vare vil få forskjellig avgiftsbelastning ved innenriks
fart. Flertallet har merket seg at Finansdepartementet har
sendt på høring forslag om endring/presisering
i merverdiavgiftsregelverket vedrørende dette saksområdet
og hvor høringsfristen gikk ut den 16. april i år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre forventer på bakgrunn av dette
at Regjeringen kommer til Stortinget med lovendringsforslag så snart
som mulig og senest i forbindelse med neste års budsjettbehandling
og som ivaretar full konkurransenøytralitet flyselskapene
imellom.
Disse medlemmer forutsetter at
mandatet for det av departementet nedsatte hurtigarbeidende utvalg er
i tråd med det komiteen tidligere har forutsatt.
Disse medlemmer forutsetter med
dette at det hurtigarbeidene utvalget også vurderer merverdiavgiftsreglene,
ved siden av øvrige skatter og avgifter m.v.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre meiner på bakgrunn av
dette at Regjeringa må kome attende til Stortinget med
naudsynte forslag så snart som mogleg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
viser til Stortingets vedtak om nedsettelse av et hurtigarbeidende
utvalg for luftfarten. I mandatet for utvalget kommer det ikke frem
at man ønsker særlig belyst forskjellene i rammevilkårene
mellom utenlandske og norske selskaper. Dette var et vesentlig moment for
finanskomiteen og disse medlemmer vil derfor be Regjeringen
sørge for at utvalgets mandat endres slik at også dette
momentet kommer klart med.
Disse medlemmer viser til den avgiftsmessige forskjellsbehandling
som gjør seg gjeldene mellom flyselskaper, basert registreringsland,
på rutenett mellom inn og utland og på hvilke
land det aktuelle flyselskap har sin basestasjon. Enkelte selskaper
med flyruter fra utlandet og med flere stopp i Norge for så og returnere
til utlandet, har muligheter til å fylle drivstoff som
ikke er belagt med CO2-avgift og merverdiavgift. Foruten
at dette fører til konkurransevridning mellom selskaper
som har stor aktivitet mellom Norge og utlandet, fører
dette til at selskapene foretar såkalt "økonomitanking"
som igjen fører til en miljøbelastning ved at
flyene flyr med større mengder drivstoff enn nødvendig,
og derved større utslipp av miljøskadelige stoffer.
Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader
i Innst. S. nr. 163 (1998-99).
De Norske flyselskapene som har basert sin drift
på baser i Norge blir belastet med investeringsavgift,
ved kjøp av varer og tjenester til bruk som driftsmidler
ved tekniske divisjoner og tekniske baser. Dette er en avgifter
som ikke påføres flyselskaper som har sine baser
i land uten investeringsavgift eller som praktiserer fritak for
investeringsavgift. Dette er nok en konkurransevridende faktor til
ugunst for norske selskaper som driver sin virksomhet i Norge.
Denne konkurransevridningen som påfører
norske selskaper høyere merverdi- og investeringsavgiftsbelastning,
vil etter disse medlemmers syn føre
til utflagging av norske flyselskaper med påfølgende
tap av arbeidsplasser, skatteinngang, fagkompetanse.
Disse medlemmer viser
til at det er vedtatt at det skal nedsettes et utvalg som skal se
på alle luftfartsrelaterte avgifter, disse
medlemmer vil hevde at det er viktig at det settes i gang
strakstiltak for å hindre en utflagging.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
fremme forslag om endringer i merverdiavgiftslovgivningen slik at
det sikres likebehandling av norske og utenlandske flyselskaper
ved kjøp av varer og tjenester til bruk i luftfartøyer
i innenriks og utenriksfart."
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil
foreslå fritak for investeringsavgift for verkstedtjenesten
i luftfarten.
Flertallet fremmer
følgende forslag:
"I Stortingets vedtak om merverdiavgift
og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1999
gjøres fra 1.juli 1999 følgende endringer:
Vedtakets kap. II ny §14 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av flyverksteders,
herunder tekniske divisjoner og baser, anskaffelser av varer og
tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombygging, reparasjon eller
vedlikehold av luftfartøyer som nevnt i lov av 19.juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift §17 første ledd
nr. 1 bokstav c.
Nåværende §14 i vedtakets
kap. II blir ny §15 og skal lyde:
Departementet kan
1. gi nærmere
forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i §§1-14 og kan herunder bestemme
at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er
nevnt i §1, selv om driftsmiddelet er til bruk som nevnt
i §2,
2. når særlige forhold
foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt
for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som
nevnt i §2."
Komiteen sine
medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre meiner
derfor at det bør bli gitt fritak for investeringsavgift for
verkstadtenester i luftfarten frå og med 1.januar 2000. Desse medlemar gjer følgjande
framlegg:
"I Stortingets vedtak om merverdiavgift
og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1999
gjøres fra 1. januar 2000 følgende endringer:
Vedtakets kap. II ny § 14 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av flyverksteders,
herunder tekniske divisjoner og baser, anskaffelser av varer og
tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombygging, reparasjon eller
vedlikehold av luftfartøyer som nevnt i lov av 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift § 17 første ledd
nr. 1 bokstav c.
Nåværende § 14 i
vedtakets kap. II blir ny § 15 og skal lyde :
Departementet kan
1. gi nærmere
forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av
bestemmelsene i §§ 1-14 og kan herunder bestemme
at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er
nevnt i § 1, selv om driftsmiddelet er til bruk som nevnt
i § 2,
2. når særlige forhold
foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt
for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som
nevnt i § 2."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at ulikheten i fordeling
av arv er en vesentlig årsak til skjev fordeling mellom
generasjoner og grupper. I arveavgiftsstatistikken presentert i
US 50/98 går det frem at gjennomsnittsalderen
for dem som mottar arv er 51 år. Altså i den alderen
hvor de fleste befinner seg på toppunktet i sin disponible
inntekt i løpet av livet. Videre er arv også skjevt
fordelt mellom inntektsgrupper, slik at de som allerede har høy
inntekt har høyest arv. Den omtalte statistikken viser
at arvemottakere med bruttoinntekt over 500000 kroner fikk gjennomsnittlig
464000 kroner i arv, mens de med bruttoinntekt lavere enn 150000
kroner arvet 283000 kroner i gjennomsnitt.
Disse medlemmer støttet
Regjeringens forslag i statsbudsjettbehandlingen i fjor om å heve
minstegrensene for betaling av arv, slik at arvebeløp under 200000
kroner ikke er avgiftspliktig. Disse medlemmer ønsker
imidlertid å øke arveavgiften på de høyeste
arveoverføringene. Forslaget har liten budsjettvirkning
i år, men er beregnet å ha en påløpt årsvirkning
på 45 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I.
I Stortingets vedtak av 30.november
1998 nr. 1220 om avgift til statskassen på arv og gaver
for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:
§4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første kr 200 000.........................
intet
Av de neste kr 300 000..........................
9 pst.
Av overskytende beløp.....................
22,5 pst.
II.
Endringen under I trer i kraft for
arv og gave der rådigheten går over 1. juli 1999
eller senere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
hevde at investeringsavgiften er en avgift som kun bidrar til å minske
investeringslysten i norsk næringsliv. Investeringer i
moderne og teknologisk riktig utstyr vil i de fleste tilfeller være
avgjørende for om en bedrift skal overleve i et stadig
mer konkurranseutsatt marked. Med å avgiftsbelegge investeringer
settes også arbeidsplasser i fare. Men disse medlemmer vil
påpeke at en reduksjon eller en fjerning av investeringsavgiften
må være et generelt tiltak som gjelder alle typer
investeringer. Disse medlemmer finner det på prinsipielt
grunnlag ikke riktig at enkelte energibærere skal subsidieres
fremfor andre, og vil derfor gå imot de foreslåtte
forslag om fritak. Disse medlemmer vises til sine
merknader i Innst. S. nr. 247. (1997-98) Grønne skatter
pkt 2.9.2. der disse medlemmer gikk imot at det skulle
gis fritak fra investeringsavgiften på investeringer i
vindkraftanlegg, bioenergianlegg, fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, mikro-
og minivannkraftverk og varmepumper. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader og forslag og Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1997-98) pkt.6.2.1.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Fra 1.juli 1999 gjøres
følgende endringer i Stortingets vedtak av 30.november
1998 om merverdiavgift og avgifter på investeringer m.v.
for 1999:
Vedtakets kapitel II § 12 utgår."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at diesel som brukes
i båtmotorer er avgiftsfri. Dette gjelder både
diesel som brukes på stasjonære båtmotorer
og påhengsmotor. Avgiftene som kommer fra avgiftsbelagt
diesel som brukes på lastebiler og personbiler skal etter disse
medlemmers syn være med på å dekke
kostnadene ved slitasje og investeringer innen veisektoren, på linje
med avgifter på bensin. Selv om avgiften både
på diesel og bensin etter disse medlemmers syn
er altfor høy, vil det være fornuftig at det legges
en viss avgift på denne type drivstoff for å dekke
disse kostnadene.
Bruk av båt påfører
som kjent ikke samfunnet disse kostnadene, noe som også er
tatt konsekvensen av ved at dieselavgiften er fjernet ved bruk av
diesel som drivstoffkilde av båtmotorer. Imidlertid er
bruk av bensin som drivstoffkilde på båtmotorer
fullt ut avgiftsbelagt. Det er etter disse medlemmers syn
ingen logisk forklaring på at det skal være forskjell
i nivået på avgiftene mellom bensin og diesel
når det gjelder drift av båtmotorer.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Statsbudsjettet
for 2000 legge frem forslag om reduksjon av avgiften på bensin som
brukes til fremdrift av båter, til samme nivå som avgiften
på diesel som brukes til fremdrift av båter."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte,
viser til at Stortinget ved flere anledninger har bedt Regjeringen
legge om dagens engangsavgift på motorvogner, fra å være
en innførselsavgift til å bli en registreringsavgift.
Regjeringen skriver i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), pkt.6.6.2.1.,
sitat:
"Det vises også til at Stortinget har bedt
om at engangsavgiftene legges om fra en innførselsavgift
til en registreringsavgift. En slik omlegging vil bli betydelig
enklere som følge av at verdikomponeneten nå er helt
fjernet."
Flertallet vil vise
til at Regjeringen over lang tid har arbeidet med denne omleggingen,
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fra og
med 1. juli 2000 gjennomføre endringer i engangsavgiften
på motorvogner slik at avgiften legges om fra å være
en innførselsavgift til å være en avgift
som betales på registreringstidspunktet."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, foreslår
at biler til undervisningsformål fritas for engangsavgift,
uavhengig av bilens beskaffenhet. Flertallet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fastsette
vilkår for fritak slik at biler til undervisningsformål
fritas for engangsavgift, uavhengig av bilens beskaffenhet."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader avsnitt 6.1, og fremmer følgende forslag:
"I Stortingets vedtak av 30. november
1998 om avgifter på motorvogner m.m. gjøres med
virkning fra 1. juli 1999 følgende endringer.
I A. Engangsavgift på motorvogner
m.m.
§1, avgiftsgruppe b og d skal lyde:
Avgiftsgruppe
b:
– Varebiler
klasse 2,
– busser under 6 meter med inntil
17 seteplasser hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen,
– understell med motor for slike
motorvogner: 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a,
– næringsdrivende gis
fritak for investeringsavgiften på varebiler.
Avgiftsgruppe
d:
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at vektavgiften under avgiftsgruppe a, punkt 3, prisjusteres ut
fra det foreslåtte nivået i St.prp. nr. 1 (1997-98).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I A. Engangsavgift på motorvogner
m.m.
III. Vektårsavgift skal lyde:
§ 1
Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk tilvirkning av motorvogner i henhold til følgende
avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
kr 24,67 pr. kg av de første 1150
kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 49,33 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 98,65 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 7,28 pr. cm3 av
de første 1200 cm3 av slagvolumet,
kr 19,07 pr. cm3 av
de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 44,84 pr. cm3 av
de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 61,63 pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW
av motoreffekten,
kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1235,49 pr kW av resten (motoreffektavgift)."
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 5536 | Avgift på motorvogner
m.m. |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner m.m., | |
| | forhøyes med | kr 75 000 000 |
| | fra kr 8 699 000 000 til kr
8 774 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke
omregistreringsavgiften med 7pst. på alle satsene, eller
tilsvarende 100mill. kroner for 1999. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
a.
"Fra 1. juli 1999 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak av 30. november 1998 om Avgifter
på motorvogner m.m.
IV. Omregistreringsavgift
§ 1 tabellen skal lyde:
| | Registreringsår |
| | 1999 og 1998 kr | 1997 kr | 1996 kr | 1995 til 1988 kr | 1987 og eldre kr |
Mopeder, Motorsykler,
Beltemotorsykler | | | | | |
1. | Mopeder | 482 | 482 | 482 | 482 | 482 |
2. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3 slagvolum | 1 375 | 1 375 | 1 375 | 1 375 | 1 375 |
3. | Motorsykler
og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum . | 2 284 | 2 284 | 2 284 | 2 284 | 2 284 |
Personbiler,
Busser Egenvekt(typegodkjent) | | | | | |
1. | t.o.m. 800 kg | 6 720 | 5 093 | 3 841 | 2 573 | 1 198 |
2. | over 800 kg t.o.m. 1200
kg | 9 181 | 7 137 | 5 280 | 3 659 | 1 198 |
3. | over 1200 kg t.o.m. 1600
kg | 13 198 | 10 256 | 7 495 | 5 093 | 1 198 |
4. | over 1600
kg | 17 093 | 13 198 | 9 657 | 6 586 | 1 198 |
Lastebiler,
Trekkbiler, Varebiler, Kombinerte biler, Campingbiler, Beltebiler Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
1. | t.o.m. 1 000 kg . | 5 462 | 4 200 | 3 296 | 2 097 | 1 198 |
2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 8 335 | 6 773 | 5 040 | 3 483 | 1 198 |
3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 13 728 | 10 978 | 8 153 | 5 574 | 1 198 |
4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 18 891 | 15 108 | 11 331 | 7 613 | 7 613 |
5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 24 289 | 19 377 | 14 568 | 9 716 | 9 716 |
6. | over 5 000
kg | 29 323 | 23 508 | 17 569 | 11 818 | 11 818 |
Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350
kg. Egenvekt (typegodkjent) | | | | | |
1. | over 350 kg t.o.m. 1 000
kg | 5 462 | 4 200 | 3 396 | 2 097 | 2 097 |
2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 6 297 | 5 040 | 3 841 | 2 461 | 2 461 |
3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 9 534 | 7 677 | 5 751 | 3 841 | 3 841 |
4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 12 717 | 10 069 | 7 752 | 5 040 | 5 040 |
5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 17 874 | 14 391 | 10 793 | 7 137 | 7 137 |
6. | over 5 000 kg | 23 091 | 18 532 | 13 857 | 9 234 | 9 234" |
b.
Kap. 5536 | Avgift på motorvogner
m.m. |
| 75 | Omregistreringsavgift, | |
| | forhøyes med | kr 100 000 000 |
| | fra kr 1 500 000 000 til kr
1 600 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at prisene på fyringsolje er lave, og at avgiftene
på fyringsolje er betydelig lavere enn avgiftene på elektrisitet
målt pr. energienhet. Disse prisforskjellene kan bidra
til en miljømessig uheldig overgang fra elektrisitet til
fyringsolje. Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 1998, og mener prisutviklingen
tilsier at avgiftene på mineralolje bør heves
noe. Samtidig må ordningen med at industrien som i dag
har redusert avgift, videreføres. På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
a.
"Grunnavgift på mineralolje
§ 1
Fra 1.juli 1999 skal det i henhold til lov av
19.mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på petroleum,
gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med
19,1 øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets
nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom
denne oljen kan nyttes som fyringsolje.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk
om bord i fly,
b) olje som pålegges avgift etter Stortingets
vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift).
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer
til følgende anvendelsesområder:
1. Utførsel.
2. Utenriks fart.
3. Godstransport i innenriks sjøfart.
4. Fiske og fangst i nære farvann.
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
8. Benyttes som råstoff i industriell
virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir
i det ferdige produkt.
9. Innføres som reisegods eller
reiseutstyr.
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg på museumssektoren.
§ 4
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for
andel av biodiesel i mineraloljen.
På vilkår fastsatt av departementet
kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet
til bruk av mineralolje med særlige miljømessige
egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående
drift som mottar driftsstøtte.
§ 5
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."
b.
Kap. 5542 | Avgift på mineralolje
m.v. |
| 70 | Avgift på mineralolje, bevilges
med | kr 175 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag om økt forbruksavgift på elektrisk
kraft. For at ikke fyringsolje skal få et konkurransefortrinn
i forhold til elektrisk kraft fremmer dette medlem et
forslag om en grunnavgift på fyringsolje som i sin utforming
er lik det forslag Regjeringen fremmet i St.prp. nr. 1 (1998-99),
men som den ikke fikk tilslutning til.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
a.
"Grunnavgift på mineralolje
§ 1
Fra 1.juli 1999 skal det i henhold til lov av
19.mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på petroleum,
gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med
13,4 øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets
nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom
denne oljen kan nyttes som fyringsolje.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) olje som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift
av motorvogn (autodieselavgift).
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer
til følgende anvendelsesområder:
1. Utførsel.
2. Utenriks fart.
3. Godstransport i innenriks sjøfart.
4. Fiske og fangst i nære farvann.
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
8. Benyttes som råstoff i industriell
virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir
i det ferdige produkt.
9. Innføres som reisegods eller
reiseutstyr.
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg på museumssektoren.
§ 4
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for
andel av biodiesel i mineraloljen.
På vilkår fastsatt av departementet
kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet
til bruk av mineralolje med særlige miljømessige
egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående
drift som mottar driftsstøtte.
§ 5
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."
b.
Kap. 5542 | Avgift på mineralolje
m.v. |
| 70 | Avgift på mineralolje, | |
| | bevilges med | kr 125 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
bekymret over den kraftige veksten i el-forbruk i Norge. For tredje år
på rad må energinasjonen Norge importere kraft.
Dette fører til økt bruk av kullkraft, atomkraft
og til et stadig sterkere press på våre gjenværende
fossefall og naturressurser. Samtidig med den sterke veksten i etterspørsel
etter kraft synker kraftprisene. En forskningsrapport har nylig
dokumentert at prisen på kraft har stor betydning for forbruket. I
et deregulert marked er el-avgiften det eneste virkemiddel Stortinget
har til å påvirke kraftprisene. Dette medlem foreslår
en økning i el-avgiften på 1,8øre fra
1.juli 1999. Det vil gjøre at kraftprisen vil være
på samme nivå som den lå på i
april i fjor i forhold til mai måned i år.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
a.
"Fra 1. juli 1999 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak av 30. november 1998 om forbruksavgift på elektrisk
kraft § 1 første ledd siste setning:
Avgiftssatsen er 7,98 øre pr. kWh."
b.
Kap. 5541 | Avgift på elektrisk
kraft |
| 70 | Forbruksavgift, økes med
| kr 175 000 000 |
| | fra kr 3 715 000 000 til kr
3 890 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge så langt ikke har klart å oppfylle
sine forpliktelser når det gjelder CO2-utslipp.
Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO2 skulle
stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene isteden økt
med 17 pst. Skal landet klare å nærme seg målsettingen
fra 1989 må det til kraftigere virkemidler. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften med ytterligere 30 øre
pr. liter/kg/Sm3 på alle
avgiftsområder, unntatt petroleumssektoren.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"a.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres
følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift
til statskassen på følgende mineralske produkter
i henhold til følgende satser:
b.
Kap. 5543 | Miljøavgift
på mineralske produkter m.v. |
| 70 | CO2-avgift, økes
med | kr 890 000 000 |
| | fra kr 4 115 000 000 til kr
5 005 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i avsnitt 6.1, om tiltak for økt sysselsetting,
der det foreslås et midlertidig fritak for investeringsavgift
for nye vannkraftprosjekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at det er et stort potensial for opprusting og effektivisering
av eksisterende vannkraftverk som ikke krever konsesjonsbehandling
etter vassdragslovgivningen. Det antas at disse prosjektene vil
kunne gi en kraftmengde om lag 5 TWh årlig. Ut over dette ligger
det allerede en rekke vannkraftprosjekter til behandling i NVE. Flertallet mener
det er viktig å få fram flest mulig gjennomførbare
prosjekter, både for å sikre det økende
behovet for fornybar energi og for å sikre opprettholdelse
av kompetanse innen verkstedindustrien på dette området. Flertallet foreslår
derfor et midlertidig fritak på 2 år for investeringsavgift
for slike vannkraftprosjekter. Fritaket bør gjelde fra
og med 1. januar 2000. Prosjekter kan meldes opp i 2. halvår
av 1999.
Flertallet viser videre til departementets
brev av 1. juni 1999 der det bl.a. heter at:
"Kraftprisene har de siste årene vært
relativt lave i forhold til utbyggingskostnadene for nye vannkraftanlegg
og gjennom dereguleringen av kraftmarkedet har det blitt større
risiko i å investere i vannkraftanlegg. Dette har bidratt
til at investeringer i nye kraftanlegg har blitt kraftig redusert
på 1990-tallet. Et fritak for investeringsavgift bidrar
til at kostnadene ved utbygging av kraftanlegg som i utgangspunktet
er avgiftspliktige reduseres med opp mot 7 prosent, noe som kan gjøre
flere av prosjektene bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Et midlertidig fritak kan bidra til å fremskynde enkelte
investeringer. Videre vil et fritak for investeringsavgift i vannkraftverk
likestille slike investeringer med investeringer i andre fornybare
energikilder som allerede har fritak (vindkraftanlegg, bioenergianlegg, varmepumper,
fjernvarmeanlegg, mikro- og minikraftverk og tidevannsanlegg)."
Flertallet mener at
et avgiftsfritak kan omfatte rene opprustingsprosjekter, prosjekter
utover dette som vurderes å ikke kreve konsesjon etter
vassdragslovgivninga, samt prosjekter som er under konsesjonsbehandling
og som med fritak for investeringsavgift kan vurderes å få en
framskyndet oppstart og gjennomføring.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med forslag til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for
2000, som innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig
fritak for investeringsavgift fra 1.januar 2000 i 2 år."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte konstaterer
med glede at stadig flere kommuner ser på muligheten for
konkurranseutsetting og privatisering av kommunale tjenester. Mange
kommuner begrunner dette med behovet for bedre ressursutnyttelse
og effektivisering av kommunen. Samtidig må det erkjennes
at en rekke tjenester ikke blir utsatt for konkurranse nettopp fordi
ulike beregninger viser at kommunen løser dette billigere
fordi ulikheten i momsbehandling mellom private og kommuner slår inn. Disse
medlemmer mener derfor at det av hensyn til rettferdig konkurranse
snarest må innføres en generell kompensasjonsordning
for moms og vil be Regjeringen legge frem forslag om dette snarest.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2000 legge frem forslag om innføring
av generell momskompensasjonsordning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til budsjettbehandlingen
for 1998 hvor sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre
ba Regjeringen utrede en rekke forhold knyttet til avgifter på motorvogner.
Finansdepartementets redegjørelse i forbindelse med Revidert
budsjett 1998 var etter disse medlemmers oppfatning
mangelfull. Samtidig er det forunderlig at ikke Regjeringen viser
større interesse til dette, da den samme regjering synes å være svært
opptatt av miljøtiltak som skal ha positive effekter på samfunnet.
Nettopp et område som bil og bilbruk må anses å kunne
bidra med betydelige miljøgevinster gjennom positive incitamenter
og avgiftssystemer som stimulerer til en raskere og mer miljøvennlig
utskiftning av bilparken.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen engasjere
Transportøkonomisk Institutt til å foreta en utredning
om progresjon og nivå i engangsavgift på motorvogner
i forhold til den totale samfunnsøkonomi, sikkerhet i trafikken, miljø,
sammensetning av bilparken (alder, bruktbilimport, nybilsalg etc.),
proveny og dynamiske effekter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at reglene for beskatning av
ansatteopsjoner i inneværende år er endret slik
at den ansatte kan motta opsjon på aksjer med beregnet verdi
inntil kr600000 og beskattes i tråd med normale skatteprinsipper. Disse
medlemmer mener at ansatteopsjoner er et særdeles
viktig instrument for å holde på nøkkelpersoner
i bedrifter, og blir i de andre nordiske landene beskattet som lønn
ved realisering av en eventuell gevinst uavhengig av beløpsgrense.
Hensikten med ansatteopsjoner er å tiltrekke seg og beholde
dyktige medarbeidere over tid og det er derfor meget uheldig at
den særnorske beskatningsmodellen stimulerer til kortsiktig
tenkning.
Slik den norske modellen nå er utformet,
vil en ansatt med en kortsiktig opsjonsavtale på ett år
kunne tildeles fem ganger så mange opsjoner som en ansatt
med en langsiktig opsjonsavtale over fem år. Dette er ikke
i tråd med intensjonen i opsjonsinstrumentet. Disse medlemmer mener
derfor at taket på ansatteopsjoner som går over
tre år må fjernes for å stimulere til langsiktig
bruk av ansatteopsjoner og for å harmonisere regelverket
ytterligere med de andre nordiske landene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fjerne
taket for beskatning av aksjeopsjoner i ansettelsesforhold med bindingstid
over tre år fra og med skatteåret 2000."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad i Budsjett-innst. S. II. under 2.2.2, der dette
medlem legger fram tall fra SSB som viser at forskjellene
i Norge øker, og at skjevheten i fordeling av aksjeutbytte
er den viktigste enkeltårsak. Dette medlem vil
derfor i forbindelse med revidert budsjett foreslå det
enkeltgrep som mest effektivt kan rette opp inntektsskjevhetene
som har oppstått de siste årene. Dette
medlem foreslår derfor å gjeninnføre
beskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd med
den faste satsen for alminnelig inntekt.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å endre selskapsskatteloven slik at aksjeutbytte
blir skattelagt på mottakers hånd fra inntektsåret
1999."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser
til at dagens skatteregler er slik at det er forskjell på ansatte i
firmaer som får låne PC-utstyr til hjemmebruk
fra arbeidsgiver. De som antas å ha "tjenestlig bruk" av utstyret
gis skattefritak, mens øvrige ansatte beskattes av fordelen.
I svar på skriftlig spørsmål fra disse medlemmer 22.mars
1999, understreker finansministeren:
" .. at det ut fra samfunnspolitisk perspektiv kan
være fordelaktig at flest mulig behersker informasjonsteknologi,
og at utlån av datautstyr fra arbeidsgiver kan bidra til å øke
den enkelte arbeidstakers kompetanse på området,"
men at dette
"ikke er tilstrekkelig til å utvide skattefritaket
for privat hjemmebruk av arbeidsgivers datautstyr."
Disse medlemmer innser at det
kan argumenteres med at enkelte har mer bruk for PC-utstyr i arbeidstjeneste
i hjemmet enn andre. Likefullt vil disse medlemmer understreke
at dette bidrar til en urettferdig forskjellsbehandling av ansatte,
og at det kan være vanskelige grenseoppganger mellom hvilke arbeidstakere
som antas å ha tjenestlig bruk av utstyret, og hvem som
ikke har det. Disse medlemmer vil videre understreke
at det ut fra et samfunnspolitisk perspektiv vil være en
fordel at flest mulig arbeidstakere behersker informasjonsteknologien. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn be departementet komme
tilbake i det ordinære statsbudsjett med endringer av "naturalytelsesforskriften §6A",
med sikte på likebehandling av alle arbeidstakere som mottar
utlån av datautstyr fra arbeidsgiver.
Disse medlemmer fremmer forslag
om dette:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Statsbudsjettet for år 2000, fremme forslag om endring
av naturalytelsesforskriften slik at alle arbeidstakere som mottar
utlån av datautstyr fra arbeidsgiver innfris skattefritak
av fordelen."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at
kontraktsforhandlinger for bygging av det nye kystvaktskipet KV
Svalbard forventes gjennomført i løpet av høsten 1999,
og at Regjeringen tar sikte på at fartøyet skal kunne
leveres i løpet av 2002. Flertallet viser
til den betydning KV Svalbard vil ha for å etablere en
fullverdig kystvakttjeneste og tilfredsstillende redningstjeneste
i nordområdene, og vil samtidig peke på at prosjektet
har stor betydning for å sikre sysselsetting og virksomhet
i norsk verftsindustri. Flertallet vil derfor understreke
viktigheten av at prosjektet prioriteres med sikte på igangsetting
så snart kontraktsforhandlingene er gjennomført
på en tilfredsstillende måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til opplysninger i St.meld.
nr. 28 (1998-99) om at det er store forskjeller når det
gjelder oppfølging av forskriften om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler m.v. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen lager en oversikt over kostnadene med å ruste
opp offentlige skolebygg, slik at de oppfyller kravene i forskrift
om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i Statsbudsjettet
for 1999 (Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99)) om at Regjeringen
bør opprette et nasjonalt fagråd for inneklima
og læringsmiljø, som kan bistå departementet
i veiledning av kommuner og brukergrupper. Disse medlemmer mener
det er riktig å gå systematisk igjennom alle ordninger
som i dag gjelder for elevmedvirkning med sikte på å styrke
dem. Viser i denne forbindelse til ønskeligheten av egen arbeids-
og miljølov for elever. I tråd med dette arbeidet ønsker disse
medlemmer også å uttrykke støtte
til "Vi bryr oss"- kampanjen, som er i tråd med forslagene
fra Barneombudet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringens løfte om å komme tilbake i
revidert med en gjennomgang av behovet for humanitær hjelp til
Nordvest-Russland ikke ble oppfylt, men at Regjeringen på spørsmål
fra Høyre foretar en gjennomgang av den humanitære
hjelp Norge har bevilget i 1998 og så langt i 1999. Disse
medlemmer merker seg at av de 100mill. kroner som ble bevilget
til Stortinget 25.mars 1999, jf. St.prp. nr. 38 (1998-99), Innst.
S. nr. 127 (1998-99), blir 30mill. kroner satt av til humanitære
tiltak. Disse medlemmer merker seg videre at de offentlige
midler til nødhjelp til Russland som er bevilget siden
august 1998 beløper seg til om lag 90mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen anser de tiltakene som er iverksatt som tilstrekkelige
for å tilfredsstille behovene til de utsatte målgruppene
i Nordvest-Russland, og at Regjeringen mener det er for tidlig å vurdere
behovet for nødhjelpstiltak til høsten og vinteren. Disse
medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med
forslag om ytterligere bevilgningsforslag dersom midlene ikke strekker
til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at helseministeren i sin redegjørelse
til Stortinget om situasjonen ved Sentralsykehuset i Akershus (SiA)
i februar 1998 varslet at det skulle utredes om SiA igjen skal få universitetsfunksjon
for å drive klinisk utdanning av medisinstudenter.
I Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) understreket flertallet
at reetablering av medisinerutdanningen ved SiA vil være
et viktig bidrag til å øke tilgangen av leger.
Disse medlemmer forutsetter at
etablering av medisinerutdanning ved SiA fra 2000 og budsjettmessige
konsekvenser av dette legges frem for Stortinget i budsjettet for
2000.
Komiteen har registrert at UNICEF-kortene
gjennom ulike perioder de siste 25 år har betalt helt eller delvis
merverdiavgift av salget for UNICEF-kort med delvis refusjon. Frem
til 1992 ble det ført forhandlinger med Utenriksdepartementet
og Finansdepartementet for å finne en løsning
på spørsmålet. I juni 1992 kom forskrift
101 som et resultat av forhandlingen. Det viser seg at denne forskriften
er vanskelig å praktisere. Komiteen vil
peke på at siden 1997 og frem til i dag har det vært
en løpende korrespondanse mellom Oslo Fylkesskattekontor,
Finansdepartementet og UNICEF-komiteen om hvordan forskrift 101
skal praktiseres.
Komiteen viser til at man ikke ser på dette
salget som kommersielt og at det inneholder et betydelig gaveelement.
Dessuten er det heller ikke noen nevneverdig fortjeneste av salget
for UNICEF-komiteen. Komiteen peker på at
UNICEF-komiteen ikke har eiendomsrett til kortene da dette er et
kommisjonssalg basert på humanitær innsamlingsvirksomhet.
Komiteen vil på denne
bakgrunn foreslå at UNICEF-kortene selges avgiftsfritt.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag om at UNICEF-kort fritas for merverdiavgift, slik at
kortsalget fra og med 1999 blir avgiftsfritt."