Ved EØS-komiteens avgjerd nr. 53/99
av 30. april 1999 var europaparlaments- og rådsdirektiv
98/26/EF av 19. mai 1998 om endeleg oppgjer i
betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir, tekne inn i
EØS-avtalen. Direktivet vil gå inn i vedlegg IX
til avtalen, som gjeld finansielle tenester. Fordi gjennomføringa
i norsk rett krev lovendring, vart avgjerda i EØS-komiteen
teken med atterhald om samtykke frå Stortinget i medhald
av Grunnlovas § 26, 2. ledd og EØS-avtalas artikkel
103 nr. 1.
EØS-komiteen si avgjerd nr. 53/99
og europaparlaments- og rådsdirektiv 98/26/EF
følgjer som trykt vedlegg i norsk versjon.
Hovudføremålet med direktivet
er å minske risikoen i avreknings- og oppgjerssystem for
betalingar og overføringar av finansielle instrument mellom
bankar eller verdipapirføretak. Ved betalingar mellom bankar eller
verdipapirføretak oppstår det ei rekkje fordringstilhøve
som kan avreknast mot kvarandre til nettofordringar og nettoskyldnader
og gjerast opp ved overføringar mellom bankane sine konti
i ein oppgjersbank. Slik avrekning med nettobasert oppgjer er ein
vanleg oppgjersmåte for pengeskylnader både nasjonalt
og internasjonalt. Dette gjeld også i aukande grad for
verdipapir og andre finansielle instrument. Nettooppgjer gjev fleire
fordelar for bankane ved at det reduserar likviditetsbehovet og
transaksjonskostnadene deira, men kan óg medføre
risiko dersom systema ikkje byggjer på ein trygg rettsleg
basis. Dette gjeld særleg ved insolvens hos ein av dei
deltakande bankane i systemet. Direktivet gjev reglar som skal sikre
at avrekning og oppgjer mellom dei deltakande bankane eller verdipapirføretaka
i systemet skal kunne gjennomførast sjølv om ein
deltakar kjem under insolvenshandsaming. Reglane i direktivet gjev
såleis utvida høve til motrekning i konkurs for
dei avreknings- og oppgjersavtalane som vert omfatta i direktivet.
Det er i pkt. 2 i proposisjonen gjort nærare greie for
direktivet og i pkt. 3 i proposisjonen er det gjort greie for avgjerda
i EØS-komiteen.
I norsk rett er det i dag inga særskild
lovregulering av rettsvern m.m. for avreknings- og oppgjerssystem, med
unntak for ei særføresegn i Lov om Verdipapirsentral.
Det er difor naudsynt å innføre nye lovreglar
som gjennomfører føresegnene i direktivet. Ein
gjer framlegg om at reglane vert tekne inn i ei ny lov om betalingssystem
m.m., som vert lagd fram som eigen lovproposisjon samtidig med denne
proposisjonen.
Som følgje av føresegnene
i direktivet må det mellom anna innførast reglar
som gjev utvida rett til motrekning i konkurs for avreknings- og
oppgjersavtalar i høve til det som gjeld etter dei vanlege
reglane i dekningslova. Dette har samanheng med at dei vanlege vilkåra
for motrekning ofte ikkje vil vere oppfylte for avreknings- og oppgjerssystem.
Etter dekningslova § 8-1 er det eit vilkår for
motrekning i konkurs at hovudkrav og motkrav eksisterer ved opninga
av buhandsaminga. Vidare er det eit vilkår etter dekningslova
at hovudkrav og motkrav ligg føre mellom dei same partane
på konkursopningstidspunktet. I avreknings- og oppgjerssystem
vert pengeskyldnader mellom bankane ofte stifta først ved
godskriving eller belastning av kundekonti som skjer i tidsrommet
mellom avrekning og nettoppgjer. Vidare vil vilkåret om
at krav og motkrav ligge føre mellom dei same partane,
ikkje vere oppfylt der avrekning skjer mellom fleire enn to bankar,
såkalla multilateral avrekning.
Hovudregelen etter dekningslova § 7-3
er at buet har rett til å tre inn i dei gjensidig tyngjande
avtalane som skyldnaren har gjort. Dei føresegnene som
må innførast om utvida rett til motrekning for
avreknings- og oppgjersavtalar, vil medføre at konkursbuet
får mindre høve til gå inn i dei løpande
avtalane til konkursskyldnaren enn det har etter reglane i dekningslova.
Det må innførast føresegner
om at systema må velje kva for eit lands lovgjeving systemet
skal vere underlagt. Det må òg innførast
føresegner om notifiserings-, varslings- og opplysningsplikt
i samsvar med direktivet. Ein føreslår at systema
skal meldast til Noregs Bank, som òg skal gje melding til
EFTAs overvakingsorgan om systema i samsvar med direktivet.
Nærare vurderingar og framlegg til
gjennomføring av direktivet i norsk rett vert fremja i
lovproposisjonen om betalingssystem m.m., som vert lagd fram samtidig med
denne proposisjonen.
Det er venta at direktivet vil kunne gje grunnlag
for reduserte kapitalkostnader for bankar og andre deltakarar i
dei avreknings- og oppgjerssystema som vert omfatta av direktivføresegnene.
Det er ikkje venta at direktivet vil medføre
nemnande administrative eller budsjettmessige konsekvensar.
Hovudformålet med direktivet er å minske
risikoen i avreknings- og oppgjerssystem, særleg med tanke
på insolvens hos ein av deltakarane i systemet.
Justisdepartementet og Finansdepartementet finn
at direktivet om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjersystem
for verdipapir tryggjer norske interesser på ein tilfredsstillande
måte, og tilrår at avgjerda i EØS-komiteen
om å ta direktivet inn i EØS-avtalen vert godkjend.
Utanriksdepartementet sluttar seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig
Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg,
fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen,
fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars
Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge
Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet,
Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte,
Steinar Bastesen, viser til at komiteen har til behandling
Ot.prp. nr. 96 (1998-1999) Om lov om betalingsssystemer m.v.
Komiteen anbefaler at avgjørelse
i EØS-komiteen om å ta europaparlaments- og rådsdirektiv
nr. 98/26/EF av 19. mai 1998 om endelig oppgjør
i betalingssystemer og i oppgjørssystemer for verdipapirer
godkjennes.
Komiteen viser til at komiteens
utkast til innstilling den 14. oktober 1999 ble sendt utenrikskomiteen.
Utenrikskomiteen har i brev til komiteen 20.
oktober 1999 avgitt følgende uttalelse:
«Under henvisning til finanskomiteens brev av 14. oktober
1999 meddeles herved at utenrikskomiteen ikke har merknader til
nevnte utkast til innstilling.»
Komiteen viser til
proposisjonen og til det som står foran og rår
Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget gir samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
avgjørelse nr. 53/99 av 30. april 1999 om endring
av vedlegg IX til EØS-avtalen om finansielle tjenester.
Oslo, i finanskomiteen, den 21. oktober 1999
Lars Gunnar Lie
leder |
Berit Brørby
ordfører |
Siv Jensen
sekretær |