Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Fladset, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Saxi, slutter seg til departementets vurdering av at det er i Norges interesse å slutte seg til EMEA-samarbeidet. Dette vil kunne gi norske pasienter raskere tilgang på nye legemidler som kan kurere eller redusere lidelse og sykdom, fordi den nasjonale saksbehandlingen kan reduseres vesentlig. Når det heter i proposisjonen at "andre lands vurderinger og tilrådinger fra EMEA skal kunne benyttes som grunnlag for beslutning om markedsføringstillatelse fra Norge", går komiteen ut fra at det bare unntaksvis vil bli aktuelt med ytterligere nasjonal saksbehandling ved den sentraliserte prosedyren, og at behovet for nasjonal saksbehandling ved den desentraliserte prosedyren vil bli merkbart redusert.

Komiteen viser til at saksbehandlingstiden i Norge både for søknader om markedsføringstillatelse og eventuelt refusjon vil nyte godt av EMEA-samarbeidet, selv om dette samarbeidet ikke gjelder de nasjonale refusjonsordningene. Komiteen har merket seg at behandlingen av refusjonssøknader tar lang tid i Norge bl.a. på grunn av at ansvaret er delt mellom Rikstrygdeverket og Statens legemiddelkontroll. Komiteen vil komme tilbake til organiseringen av legemiddelforvaltningen i budsjettinnstillingen og i innstillingen om ny apoteklov.

Et utkast til innstilling har vært lagt fram for utenrikskomiteen. I brev av 27. oktober 1999 fra utenrikskomiteen uttales følgende:

«Under henvisning til sosialkomiteens brev av 21. oktober 1999 meddeles herved at utenrikskomiteen ikke har merknader til nevnte utkast til innstilling.»