NN, født 1927, har søkt om billighetserstatning på grunn av tapt skolegang som følge av den andre verdenskrig og datidens fornorskingspolitikk i skoleverket, samt ordningen med delte skoleår hvor flyttsamer gikk på skolen i vinterhalvåret, mens fastboende samer gikk på skolen sommerhalvåret.

Når det gjelder spørsmålet om tapt skolegang som følge av krigen, viste Kirke-, utdannings- og forsk-ningsdepartementet til at søker hadde fått det alt vesentligste av sin lovfestede rett til skolegang. Søkers undervisningstilbud må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken, og de praktisk-pedagogiske konsekvenser som ble trukket av denne. Angående alterneringen mellom flyttsamer og fastboende samer, viste departementet til at ordningen oppfylte minstekravene i datidens skolelovgivning. Det ble også vist til at dette ikke var særegent for X. Departementet kom etter dette til at søker ikke kunne sies å ha kommet særlig dårlig ut i forhold til andre i samme situasjon, og fant dermed ikke å kunne tilrå billighetserstatning.

Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

I klagen anføres særlig at de nevnte grunnlag for søknaden må vurderes i sammenheng.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilråding.

Komiteen tilrår at klagen blir avslått.