Etter redegjørelsen for Billighetserstatningsutvalgets arbeid
inntatt i St.prp. nr. 72 (1998-1999), har Billighetserstatningsutvalget
behandlet 341 saker. Det er innvilget billighetserstatning i 124
saker med til sammen kr 9 825 000.
Utskrift av Billighetserstatningsutvalgets vedtak
og dokumentene i samtlige saker følger vedlagt proposisjonen
som utrykte vedlegg.
NN, født 1929, som er av omstreiferslekt,
har søkt om billighetserstatning på grunn av mangelfull
grunnskoleopplæring og uberettiget plassering på institusjon
der søker skal ha blitt utsatt for fysiske og psykiske
overgrep.
Barne- og familiedepartementet viste til at
barna ble holdt tilbake i barnehjem X for å tvinge foreldrene
til å bli på arbeidskoloni Y, og at dette grunnlaget
for omsorgsovertagelse må anses som mangelfullt i forhold
til reglene i vergemålsloven. Departementet la videre til
grunn at søker hadde blitt utsatt for mishandling, og anbefalte
billighetserstatning med kr 60 000.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte
at søker etter den foreliggende dokumentasjon har gjennomgått
stort sett hele folkeskolen, men at stadig skolebytte kunne ha medført
at søker fikk mindre ut av skolegangen. Departementet anbefalte
billighetserstatning med kr 60 000.
Justisdepartementet sluttet seg til fagdepartementenes
vurderinger og anbefalte samlet billighetserstatning med kr 120 000.
Billighetserstatningsutvalget bemerket at det
under tvil var enig i at søker ble tilkjent kr 60 000 for
tapt skolegang. Når det gjaldt kravet om ytterligere erstatning mente
utvalget at hennes opplevelser neppe skilte seg fra det som var
vanlig for omstreiferbarn som ble fratatt foreldrene og plassert
på institusjon, og pekte på at disse hittil ikke
generelt er gitt billighetserstatning. Det ble sterkt understreket
av Billighetserstatningsutvalget at søker utvilsomt hadde
hatt en vanskelig oppvekst, og at det har skjedd meget kritikkverdig
i det offentliges opptreden overfor omstreiferne. Hvorvidt det bør
gis billighetserstatning på et slikt grunnlag, bør
være opp til Stortinget å ta stilling til. Utvalget
innvilget billighetserstatning med kr 60 000.
I klagen er det vist til fagdepartementenes
tilrådinger.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding. Statens ungdoms- og adopsjonskontor,
som i dag foretar den forberedende behandling av billighetserstatningssakene
etter delegert myndighet fra Barne- og familiedepartementet, opprettholder
departementets tilråding.
Ut fra en konkret vurdering av de
spesielle forhold som foreligger i saken, slutter komiteen seg
til anbefalingen fra Barne- og familiedepartementet, og tilrår at
billighetserstatningen økes med 60 000 kroner, slik at
det innvilges erstatning med til sammen 120 000 kroner.
NN, født 1947, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av uberettiget plassering
på barnehjem der han skal ha blitt utsatt for fysiske og
psykiske overgrep. Søker har omstreiferbakgrunn.
Når det gjelder anførselen
om feilplassering på barnehjemmet, kom Barne- og familiedepartementet
til at plasseringen av søker var i samsvar med dagjeldende barnelov
og praksis. Barne- og familiedepartementet la for øvrig
til grunn søkers opplysninger om forholdene på barnehjemmet,
og anbefalte at det skulle innvilges billighetserstatning med kr 50 000.
Justisdepartementet sluttet seg til Barne- og
familiedepartementets vurdering. Billighetserstatningsutvalget kom
imidlertid til at det ikke var grunnlag for innvilgelse av billighetserstatning
i dette tilfellet, fordi det bevismessige grunnlag var for svakt.
I klagen anføres bl.a. at det må legges
vekt på uttalelser i en rekke tidligere søknader
om billighetserstatning for overgrep mot barn på barnehjem
drevet av Norsk misjon blant hjemløse.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor opprettholder departementets
tilråding.
Etter en konkret vurdering av de
spesielle forhold som foreligger i saken, slutter komiteen seg
til Barne- og familiedepartementets anbefaling, og tilrår
at billighetserstatning innvilges med i alt 50 000 kroner.
NN, født 1949, har søkt om
billighetserstatning som følge av kritikkverdige oppvekstforhold
med bl.a. fysisk avstraffelse fra de ansatte og seksuelle krenkelser
fra eldre gutter ved barnehjemmet hun bodde på fra 1950-1954.
Barne- og familiedepartementet viste til at
barnehjem på 50-tallet hadde en helt annen standard, og
et helt annet omsorgsnivå enn i dag. Det ble også pekt
på at barnevernet etter fire år sørget
for fosterhjemsplassering for søker, noe som gav henne
et varig og trygt hjem. Departementet fant på denne bakgrunn
ikke å kunne tilrå billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres at det er lagt for
liten vekt på de følger oppvekstvilkårene
har hatt for søker.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor opprettholder departementets
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1980, og MM, født
1981, har søkt om billighetserstatning med grunnlag i at
skole og barnevern har opptrådt kritikkverdig i forbindelse
med en bekymringsmelding.
Barne- og familiedepartementet uttalte at barnevernet
hadde en lovfestet plikt til å gjennomgå bekymringsmeldingen
fra skolen, og anbefalte at det ikke ble utbetalt billighetserstatning.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste til at skolen
i visse tilfeller har plikt til å melde fra til barnevernet.
Departementet fant det ikke godtgjort at skolens håndtering
av saken var en tilstrekkelig forklaring på NNs reaksjoner,
og anbefalte ikke erstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til forberedende instansers vurdering, og det ble ikke innvilget
billighetserstatning.
I klagen hevdes det at barnevernet ikke skulle
ha blitt kontaktet av skolen, samt at det tok lang tid før
barnevernet henla saken. Det vises også til de problemer denne
saken har medført for barna.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor og Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet opprettholder departementets tidligere
tilrådinger.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt staten
om billighetserstatning på grunn av mangelfull skolegang
under den andre verdenskrig. Det anføres at hun mangler
tre skoleår, samt at hun ikke lærte noe de to
første årene hun gikk på skolen da hun
bare kunne samisk, mens undervisningen foregikk på norsk
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det ikke er grunnlag for generelt å innvilge erstatning
for tapt skolegang som følge av siste krig. Undervisningstilbudet
søkeren fikk måtte vurderes ut fra datidens fornorskingspolitikk,
og de praktisk-pedagogiske konsekvenser som ble trukket av den.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne konklusjon, og billighetserstatning ble ikke innvilget.
I klagen er det bl.a. anført at det
ikke foreligger dokumentasjon om søkerens faktiske skolegang
og at dette ikke skal tale imot henne.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere anbefaling.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
under den andre verdenskrig.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet
har lagt til grunn at søker har gått på skole
i inntil fem år, og kan ha tapt 1 års skolegang
som følge av krigen. Søker har ikke kommet vesentlig
verre ut enn andre i samme situasjon, og billighetserstatning ble
ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til disse vurderinger, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til at hun hadde krav på 7 års
skolegang.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
under den andre verdenskrig.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn søkers opplysninger om at hun bare har 2H års skolegang.
Departementet viste til at det følger av praksis at det
i seg selv ikke er grunnlag for å innvilge billighetserstatning
for tapt skolegang som følge av krigen, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til disse vurderinger og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til søkers dårlige økonomi
som følge av tapt skolegang.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning grunnet tapt skolegang som følge av
den andre verdenskrig.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
fant at søker hadde hatt skoletilbud vel 7 år
totalt, og at hun faktisk hadde gått på skole
i 4H år. Søker kunne ikke sies å ha kommet
vesentlig verre ut enn andre i samme situasjon, og billighetserstatning
ble ikke tilrådd.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke innvilget.
I klagen anføres at Kirke-, utdannings-
og forsk-ningsdepartementet har lagt feil faktisk forhold til grunn
for sin vurdering mht. når søker var i opplæringspliktig
alder. Det anføres videre at fagdepartementet ikke har
tatt hensyn til datidens fornorskingspolitikk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har i klageomgangen innrømmet å ha lagt feil tidsperiode til
grunn i vurderingen av søkers skolepliktige alder. Departementet
viser imidlertid til at søker likevel hadde skoletilbud
i den perioden hun var i skolepliktig alder, både under
krigen (frem til 1944) og i 2H år etter krigen. Datidens
fornorskingspolitikk og den innvirkning dette hadde på søkers
utbytte av undervisningen, må vurderes utfra datidens intensjon.
Departementet opprettholder sin tidligere tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1948, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull oppfølgning
av lærevansker på skolen.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker har generelle lærevansker av betydelig omfang
som følge av hjerneskade. Undersøkelser av Skolepsykologisk
kontor viser at hun etter sine forutsetninger har hatt et rimelig
godt faglig utbytte av skoletilbudet. Departementet fant etter en
samlet vurdering ikke å kunne anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til disse vurderinger, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Det anføres i klagen til at søkers
hjerneskade og dysleksi burde tilsi et annet skoletilbud enn det
hun fikk.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet
finner ikke grunn til å endre sin tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
under den andre verdenskrig.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har hatt skoletilbud i 5 år
før evakueringen, og kan ha tapt 2 skoleår som
følge av krigen. Det ble vist til at søker ikke
har kommet vesentlig verre ut enn andre i samme situasjon, og billighetserstatning ble
ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til disse vurderinger, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at han har fått
mindre skolegang enn det som er lagt til grunn for avslaget.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1935, har søkt om
billighetserstatning på grunn av mangelfull skolegang under
den andre verdenskrig.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt inntil 3H års
skolegang under krigen. Departementet fant ikke at det forelå opplysninger
som tydet på at søker hadde kommet vesentlig verre
ut enn andre i samme situasjon, og anbefalte ikke at det ble innvilget
billighetserstatning.
Justisdepartementet sluttet seg til denne vurdering. Det
gjorde også Billighetserstatningsutvalget, men med den
bemerkning at det måtte tas hensyn til at søker hadde
tilbud om ytterligere skolegang under krigen. Billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen er det anført at det var umulig
for søker å gå på skole under
krigen på grunn av de tilstander som hersket i X.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1927, har søkt om
billighetserstatning på grunn av tapt skolegang som følge
av den andre verdenskrig og datidens fornorskingspolitikk i skoleverket,
samt ordningen med delte skoleår hvor flyttsamer gikk på skolen
i vinterhalvåret, mens fastboende samer gikk på skolen
sommerhalvåret.
Når det gjelder spørsmålet
om tapt skolegang som følge av krigen, viste Kirke-, utdannings-
og forsk-ningsdepartementet til at søker hadde fått
det alt vesentligste av sin lovfestede rett til skolegang. Søkers undervisningstilbud
må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken,
og de praktisk-pedagogiske konsekvenser som ble trukket av denne.
Angående alterneringen mellom flyttsamer og fastboende
samer, viste departementet til at ordningen oppfylte minstekravene
i datidens skolelovgivning. Det ble også vist til at dette
ikke var særegent for X. Departementet kom etter dette
til at søker ikke kunne sies å ha kommet særlig
dårlig ut i forhold til andre i samme situasjon, og fant
dermed ikke å kunne tilrå billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres særlig at
de nevnte grunnlag for søknaden må vurderes i
sammenheng.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1926, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker hevder at hun totalt sett har fått for lite
skolegang da skoleåret var delt, og at hun hadde problemer
med å forstå undervisningen fordi hun var samisktalende.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det var skoletilbud i X i hele perioden søker var
i opplæringspliktig alder. Ordningen med delt skoleår
var i tråd med minimumskravene i loven. Det undervisningstilbudet
søker fikk, måtte vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken og de praktisk-pedagogiske
konsekvenser som ble sluttet av den. Det ble på denne bakgrunn
ikke anbefalt billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til disse vurderinger, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1961, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull grunnskoleopplæring.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mente
at det var liten tvil om at søkers funksjonssvikt hadde
gitt henne en vanskelig oppvekst og skolegang, men at skolevesenet
ikke kunne bebreides for dette. Billighetserstatning ble derfor
ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg denne vurdering, og det ble ikke innvilget billighetserstatning.
I klagen anføres det at det må innvilges
billighetserstatning etter en rimelighetsbetrakting.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at det i klagen ikke er fremkommet synspunkter som tilsier at
tilrådingen bør endres.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1940, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Han gikk på skolen i syv år, men lærte
ikke å lese og skrive, og begrunner dette med manglende
oppfølgning fra skolen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
fant at han har gjennomgått syvårig skole, og
at han ikke har hatt et stort fravær. Departementet påpekte
at mobbing i seg selv ikke er grunnlag for å tilkjenne
billighetserstatning, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at søker
aldri har kunnet søke på de jobbene han har hatt
lyst til, og på grunn av sine manglende skrive- og lesekunnskaper
har han gått med tanken å ta sitt eget liv.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt billighetserstatning
på grunnlag av mangelfull skolegang. Søker er
av omstreiferslekt, og hun har bare om lag tre års skolegang.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker bare fikk delvis skolegang, og anbefalte billighetserstatning
med kr 60 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble innvilget
med kr 60 000.
I klagen anføres det at erstatningsbeløpet
er satt for lavt.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at det innvilgede beløp er i samsvar med det nivå Stortinget
har anbefalt i slike saker, og opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1952, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av tapt skolegang. Søkers
familie var reisende.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker har hatt ca. tre års grunnskoleopplæring,
og således ikke fått den grunnskoleopplæring
han hadde krav på. Det ble anbefalt billighetserstatning med
kr 60 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til disse vurderinger, og søker ble tilkjent kr 60 000
i billighetserstatning.
I klagen anføres det til at beløpet
er satt for lavt.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at det innvilgede beløp er i samsvar med det nivå Stortinget
har anbefalt i slike saker, og opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1938, har søkt om
billighetserstatning for mangelfull grunnskoleopplæring
som følge av sin bakgrunn som reisende. Han hevder å ha
hatt ca. 6 års skolegang til sammen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at skolegangen hadde vært svært mangelfull, og
anbefalte å gi billighetserstatning med kr 60 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurdering, og billighetserstatning ble innvilget med
kr 60 000.
I klagen anføres det at det kan innvilges
høyere beløp etter billighetserstatningsordningen,
og at NN har krav på dette.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at det innvilgende beløp er i tråd med hva
Stortinget har anbefalt i slike saker.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull grunnskoleopplæring.
Søker er av taterfamilie.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker bare hadde hatt dokumentert grunnskoleopplæring
i om lag to år, og departementet anbefalte kr 60 000 i
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til fagdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble
tilkjent med kr 60 000.
Søker har klaget på erstatningens
størrelse. Det anføres at det innvilgede beløp
ikke står i samsvar med de problemene han har hatt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding. Departementet viser til at det
innvilgede beløp er i samsvar med hva Stortinget har anbefalt
i slike saker.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1952, har søkt om
billighetserstatning på grunn av feilplassering i spesialskole
og at han der skal ha blitt utsatt for fysiske overgrep.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bemerket
at overføringen til spesialskole for evneveike synes saklig
begrunnet. Når det gjelder de anførte forhold
på X framhalds- og yrkesskole, viste departementet til
at de faktiske forhold på X vanskelig kunne kartlegges
da bevismaterialet ikke var tilstrekkelig til at det kunne konstateres
hva som var skjedd. Departementet fant derfor ikke å kunne
ta standpunkt til de påståtte overgrep NN skal
ha vært utsatt for ved X. Det var ikke godtgjort at skoleverket
har misligholdt sine formelle forpliktelser eller sitt opplæringsansvar
etter det regelverk som gjaldt i det aktuelle tidsrom. Billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Barne- og familiedepartementet uttalte at selv
om søker har hatt en vanskelig oppvekst, kunne det ikke
ses at han har vært utsatt for feil eller forsømmelser
fra barnevernets side.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til faginstansenes vurdering, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen er det anført at søker
mener å ha krav på erstatning.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Statens
helsetilsyn og Barne- og familiedepartementet kan ikke se at det
i klagen er fremført vesentlige synspunkter som skulle
tilsi at deres tilråding endres.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på bakgrunn av mangler ved grunnskoleopplæringen.
Det hevdes også at det tok for lang tid før en
hofteskade ble diagnostisert.
Statens helsetilsyn fant ikke å kunne
bebreide distriktslegen for at diagnose ikke ble stilt på et
tidligere tidspunkt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
viste til at det var mangler ved NNs skolegang. Søker hadde
mistet 2H år, og har ikke mottatt eksamens- eller avslutningsvitnemål
fra folkeskolen. Departementet anbefalte at billighetserstatning
ble innvilget med kr 100 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg i det vesentlige til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets
vurdering. På grunnlag av praksis fra liknende saker ble
billighetserstatning innvilget med kr 75 000.
I klagen anfører NN at den uretten
som er gjort mot henne bør kvalifisere til en høyere
billighetserstatning.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tilråding
i saken. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet slutter
seg nå til Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalgets
konklusjon.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1942, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feilvurderinger ved
innleggelse på psykiatrisk sykehus i 1970, samt bivirkninger
av anviste tabletter.
Statens helsetilsyn viste til at søkers
diagnose, schizofreni, var godt underbygget. Helsetilsynet fant
at søker på tross av plagsomme bivirkninger av
medikamenter ikke hadde kommet spesielt uheldig ut i sitt møte
med helsevesenet, og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurderinger, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen anføres det at søker
har vært utsatt for unødvendig lidelse gjennom
10 år.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1920, har søkt billighetserstatning
på grunnlag av feilbehandling i forbindelse med kirurgisk inngrep
i 1968 som medførte kroniske magesmerter, samt infeksjoner
og senere leddplager. Søker ble uføretrygdet som
følge av dette.
Helsetilsynet viste til at intet tydet på mangelfull eller
feilaktig behandling i forbindelse med inngrepet, og anbefalte derfor
ikke å yte billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen nevnes enkeltforhold som søker
mener underbygger påstanden om at hun har hatt et uheldig møte
med helsevesenet.
Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1954, har søkt om
billighetserstatning. Grunnlaget er at hun mener diagnosen magekreft
ble stilt for sent.
Statens helsetilsyn viste til at symptomene
på magesår oppsto i 1994, og at hun på dette
tidspunkt fikk behandling i henhold til diagnosen. Helsetilsynet
fant det lite sannsynlig at hun hadde utviklet kreft allerede i
1991, slik at plagene på dette tidspunkt måtte
ha sin årsak i andre lidelser. Det ble i denne sammenheng
vist til at hun som resultat av behandlingen i dag må ansees fullstendig
helbredet. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen presiseres at det er lagt for lite
vekt på at den diagnose hun fikk i 1991 etter hennes mening
var feil, og at hun av den grunn gikk 5 år med feil diagnose.
Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding
i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929, har søkt om
billighetserstatning på grunn av at hun er påført
hepatitt-C smitte gjennom blodtransfusjon. Det er søkt
om erstatning gjennom Norsk Pasientskadeerstatning, men søknaden
ble avvist med henvisning til at forholdet er foreldet under ordningen.
Statens helsetilsyn bemerket at de i sin samlede
vurdering har lagt til grunn at søker gjennom blodoverføringene
sannsynligvis er blitt påført leverbetennelse med
hepatitt C-virus, men at betennelsen er av lett grad og ikke er
dokumentert smittsom. Helsetilsynet bemerket at smitten sannsynligvis
er overført på et tidspunkt hvor muligheten til
smitteoverføring med hepatitt C-virus ikke var kjent, og
anbefalte ikke billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres bl.a. at da det ikke
kan dokumenteres når hun ble smittet med hepatitt C, bør
tvilen komme henne til gode.
Klagen inneholder etter Helsetilsynets oppfatning ingen
nye momenter av betydning for antagelsen om at hun sannsynligvis
ble smittet med virus type C i forbindelse med blodoverføringer
for mange år side, dvs. på et tidspunkt da dette
ikke lot seg forebygge. Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen viser til
sine merknader i Innst. S. nr. 4 (1999-2000), sak nr. 1, og anbefaler
at billighetserstatning innvilges med kr 60 000.
NN, født 1949, har søkt billighetserstatning
av staten på grunnlag av feilplassering og feilbehandling
på institusjon.
Søker søkte om billighetserstatning
i 1975 med grunnlag i feilplassering på institusjon og
mangelfull skolegang. Etter klage til Stortinget ble han tilkjent
kr 25 000. Han søkte på nytt i 1988. Billighetserstatningsutvalget
avslo søknaden, da det ikke forelå nye opplysninger.
Det er nå fremlagt nye opplysninger som ble forelagt Statens
helsetilsyn til uttalelse.
Helsetilsynet viste til at søker var
sent motorisk utviklet, og hadde autistiske trekk, stor angst og
selvødeleggende adferd. Helsetilsynet kunne ikke se at
det forelå klare feilvurderinger eller uforsvarlig virksomhet
fra det offentliges side ved at søker ble plassert på langtidsinstitusjon
innenfor åndssvakeomsorgen. Det ble ikke anbefalt å tilkjenne
billighetserstatning.
Justisdepartementet viste til at faginstansens
konklusjon nå samsvarer med Sosialdepartementets uttalelse fra
1975, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til disse vurderinger, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen vises det til at det ikke er sikre
tegn i sykehistorien som kan rettferdiggjøre den måten
søker ble behandlet på.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunn av skadevirkninger etter
behandling av en knelidelse. Etter behandling av knelidelsen på sykehus
X, fikk hun bl.a. nedsatt strekke- og/eller bøyeevne
og betydelige smerter i kneet. Søker ble operert i høyre kne
på sykehus Y, men ble ikke bedre etter dette.
Statens helsetilsyn bemerket at den behandling
søker fikk for sine lidelser fulgte den tids vanlige anerkjente prinsipper.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og det ble ikke tilkjent billighetserstatning.
I klagen er det anført at forverringen
av søkers tilstand kom etter at en sykepleier hadde løftet
og vridd søkers ben. At det står i journalen at
søker ikke hadde problemer med å rette ut kneet,
er derfor ikke korrekt.
Statens helsetilsyn finner det lite sannsynlig
at det kan ha skjedd en skade på operasjonsstedet ved forflytning
av det gipsede benet. Utover dette finner Helsetilsynet ikke at
klagen inneholder nye momenter som gir grunn til å forandre
deres tidligere anbefaling.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1920, har søkt billighetserstatning
på grunnlag av stråleskader. Søker fikk
26 strålebehandlinger for livmorhalskreft i 1977.
Statens helsetilsyn viste til at selv om strålebehandlingen
var kraftig, var den ellers i samsvar med den tids standard. Søker
hadde en spesielt ondartet kreftform i livmoren som hun ble helbredet
for. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurderinger, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen vises til behandlingens omfattende
skadevirkninger for søker.
Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929, har søkt billighetserstatning
etter at søker mener å ha blitt påført
en varig nerveskade som følge av en operasjon i skulderen,
og smertene forbundet med nerveskaden har vært en medvirkende årsak
til at han måtte uførepensjoneres.
Statens helsetilsyn viste til at behandlingen
hadde fulgt vanlige prinsipper. Helsetilsynet fant videre at det var
betydelig usikkerhet forbundet med hva som var årsaken
til hans varige smerter, og anbefalte at billighetserstatning ikke
ble innvilget.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at Helsetilsynets
konklusjon ikke kan være riktig. Det vises i denne forbindelse
til en uttalelse i 1990 fra spesialist X i nevrokirurgi, som fant
at søkers smerter skyldes trykk fra instrumenter under
operasjonen.
Statens helsetilsyn opprettholder sin opprinnelige
tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull behandling
på sykehus. Det ble anført at det ble gitt manglende
informasjon i forbindelse med behandling av rygglidelse, dårlig
oppfølgning fra sykehusets side og fortsatte ryggplager
etter to ryggoperasjoner.
Statens helsetilsyn konkluderte med at behandlingen av
søker har fulgt vanlige anerkjente prinsipper, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurderinger, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1933, har søkt om
billighetserstatning på grunn av kroniske smerter som følge
av en angivelig mislykket operativ behandling av en skulderlidelse.
Statens helsetilsyn fant at selv om resultatet
av behandlingen var uheldig, var det ingen kritikkverdige forhold
i forbindelse med behandlingen. Det var videre ikke holdepunkter
for å hevde at de involverte kirurger ikke hadde vurdert
tilfellet med den nødvendige grundighet og faglige innsikt.
Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Statens helsetilsyns vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker at
hennes kroniske smerter skyldes utilfredstillende kirurgi.
Helsetilsynet opprettholder sin tilråding
i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1950, har søkt om
billighetserstatning som følge av psykisk belastning pga.
for sent stilt diagnose av hjernesykdom. Den forsinkede diagnosen
og den følgende forsinkede operasjon medførte
at operasjonen ikke ga det ønskede resultat.
Statens helsetilsyn viste til at det ikke var
holdepunkter for at en operasjon av søker på et
tidligere tidspunkt ville spart henne for de plager hun har hatt
som følge av sykdommen. Helsetilsynet anbefalte etter dette
ikke billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen fastholder søker å ha
kommet uheldig ut i sitt møte med helsevesenet.
Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1925, har søkt om
billighetserstatning fordi hun utviklet lymfekreft etter strålebehandling
av høyre bryst.
Statens helsetilsyn fant det ikke tilstrekkelig
sannsynliggjort at det var sammenheng mellom den behandling søker
fikk og den sykdom hun senere utviklet. Helsetilsynet anbefalte
dermed ikke erstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres at Helsetilsynet har
lagt feil tidsforløp til grunn for sin vurdering. Helsetilsynet
fant således at det hadde gått 33 år
fra strålebehandlingen til lymfekreft ble påvist.
Det riktige er, ifølge søker, 23 år.
Helsetilsynet medgir at de har lagt feil tidsforløp
til grunn for sin vurdering, men finner at dette ikke har innvirkning
på deres tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1921, har søkt billighetserstatning
etter at hun har mistet kontrollen over endetarmens lukkemuskel
etter en røntgenundersøkelse av tykktarmen i 1976.
Statens helsetilsyn viste til at skaden på lukkemuskelen
er en typisk fødselsskade. Det er medisinsk sett svært
lite sannsynlig at røntgenundersøkelsen er årsaken
til skaden. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til at søkers fødsler
ikke har sammenheng med hennes plager.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1943, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull diagnose
og behandling etter en bilulykke. Brudd i overkjeven ble ikke oppdaget
i tide, og som følge av dette fikk han dobbeltsyn.
Statens helsetilsyn viste til at det ikke var
grunn til å tvile på søkers fremstilling
om at det forelå en stor blålig hevelse over kinnbenet
samtidig som området virket inntrykket. Helsetilsynet fant
det derfor kritikkverdig at det ikke ble tatt spesialbilder av ansiktsknoklene for å kunne
behandle en eventuell nedpressing av øyehulegulvet i tide.
Billighetserstatning ble anbefalt med kr 75 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurderinger, og billighetserstatning ble
innvilget med kr 75 000.
I klagen vises det til at erstatningen er for
liten, da hans årlige tap etter 1980 har vært
mellom kr 60 000 og kr 70 000.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av skader etter strålebehandling,
og for skader etter kirurgi for tungekreft.
Statens helsetilsyn uttaler at behandlingen
ble gitt i tråd med sykehus X retningslinjer, men finner
det uheldig at søker ikke ble henvist til sykehus Y for
deler av behandlingen. Helsetilsynet anbefalte etter dette at billighetserstatning
ble innvilget med kr 100 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurderinger, og billighetserstatning ble
tilkjent med kr 100 000.
Det klages på erstatningsbeløpets
størrelse, idet det anføres at beløpet
ikke står i forhold til de psykiske og fysiske lidelsene
hun er blitt påført.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1952, har søkt om
billighetserstatning på grunn av mangelfull behandling
ved sykehus X. Sykehuset burde ha kontrollert kaliumverdien i blodet
hans og han burde fått kaliumtilskudd.
Statens helsetilsyn anså på bakgrunn
av søkers sykehistorie og lave kaliumkonsentrasjon i blodet
ved innkomst, at det var en forsømmelse fra sykehuset at
kaliumkonsentrasjonen i blodet ikke ble sjekket, evt. at det ikke
ble gitt tilskudd av kalium. Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning
med kr 100 000.
Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatningsutvalget
satte, på grunn av skadenes omfang, beløpet opp
til kr 120 000.
Det klages over erstatningens størrelse.
Det vises til at skaden har fått alvorlige konsekvenser
for søker både personlig og økonomisk.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1968, har søkt om
billighetserstatning på grunn av manglende sosiale støtteytelser
og manglende diagnostikk fra helsevesenet i forbindelse med psykisk
utviklingshemming.
Helsetilsynet viste til at det på bakgrunn
av den vurderingen som var blitt foretatt av nevrolog i 1993, var lite
sannsynlig at en kontakt med helsevesenet kunne bidratt til å endre
hennes livssituasjon i vesentlig grad. Billighetserstatning ble
ikke anbefalt. Rikstrygdeverket uttalte at det at søker
følte hun hadde kommet dårlig ut i forhold til
ytelser fra folketrygden, nok kunne skyldes at hun hadde hatt for
store forventninger til hvilke kompensasjoner hun kunne få.
Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til faginstansenes vurdering, og billighetserstatning ble ikke
gitt.
I klagen er det anført at søker
har kommet særlig uheldig ut i det hun ikke har fått
nødvendig hjelp og støtte tilpasset hennes situasjon.
Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket opprettholder
sine tidligere tilrådinger.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1957, har søkt om
billighetserstatning som følge av ryggproblemer etter et
fall i yrkessammenheng i 1987. Ifølge søkeren
ble han feildiagnostisert ved flere anledninger av det norske helsevesen,
og skadene ble vesentlig verre fra 1991, bl.a. med lammelser i bena.
Han ble deretter undersøkt ved en privat klinikk og henvist
til en svensk spesialist som foretok en ryggfiksasjon. 12 måneder
etter operasjonen var han tilbake i 100 pst. stilling. Behandlingen
har påført ham store kostnader som ikke har blitt
dekket av det offentlige.
Statens helsetilsyn viste til at søkeren
hadde hatt ryggproblemer også tidligere, og at det derfor
ikke var rimelig å tilskrive ryggplagene til fallet i 1987
alene. Undersøkelsene og behandlingen av søker
hadde fulgt anerkjente prinsipper. Rikstrygdeverket fant ingenting i
søkerens forhold til trygdeetaten som tilsa innvilgelse av
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til faginstansenes vurdering, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anføres det at ryggproblemene
fra før 1987 ikke har hatt noen relevans i denne sammenheng,
men at det var fallet i 1987 som var årsaken til problemene. Det
påpekes videre at søker i dag er symptomfri etter behandlingen
i Sverige.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning fordi han mener å ha kommet spesielt
uheldig ut i forhold til yrkesskadeerstatningsreglene etter en yrkesrelatert tungmetallskade
på indre organer.
Statens helsetilsyn finner ikke grunn til å endre
de medisinske vurderingene som er foretatt ved behandlingen av søknad
om yrkesskadetrygd. Kommunal- og regionaldepartementet viste til
at billighetserstatningsordningen ikke skal være et korrektiv
i forhold til trygdemyndighetenes vurdering, og erstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til faginstansenes vurdering, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen hevdes det at trygdeetaten har sett
bort fra utredninger søker har innhentet, som er helt klare
på at sykdommen er yrkesbetinget.
Kommunal- og regionaldepartementet og Statens helsetilsyn
opprettholder sine tidligere tilrådinger.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning. Grunnlaget for søknaden er en kronisk
skulderlidelse som følge av et kraftig slag mot skulderen.
Episoden inntraff under utførelse av arbeid som vognfører
for Oslo Sporveier.
Samferdselsdepartementet pekte på at
søker har fått utbetalt erstatning med kr 37 030.
Oslo Sporveier dekket i tillegg diverse utgifter for søker,
samt at de tilbød ham et engangsbeløp på kr 10 000
til eventuelle ytterligere utgifter. Tilbudet ble i første
omgang ikke akseptert. Da søker senere fant å kunne
akseptere (2H år etter tilbudet ble fremsatt), vurderte
Oslo Sporveier tilbudsfristen som utløpt. Samferdselsdepartementet
fant etter dette at erstatning allerede var ytet, og tilrådde
derfor ikke billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget tiltrådte
denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at Rikstrygdeverket,
etter tidspunktet for Billighetserstatningsutvalgets avgjørelse, har
godkjent skader av denne typen som yrkesskade.
Samferdselsdepartementet opprettholder sin tidligere
tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt billighetserstatning
fordi han i forbindelse med passering av en lang korridor på X flyplass
kolliderte med en søyle som ikke var polstret. Etter sammenstøtet
fikk han store hodesmerter og alvorlige problemer med synet.
Samferdselsdepartementet viste til at søker
anla sak mot staten der staten ble frifunnet. Det ble videre vist til
at skaden først og fremst skyldte søkers egen
opptreden. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Samferdselsdepartementets vurderinger, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til at det er urimelig at
det forhold at det ble reist sak ble brukt mot søker, og
at Samferdselsdepartementet, som var motpart i rettssaken, gav uttalelse
i saken om billighetserstatning.
Samferdselsdepartementet viser til at det er
foretatt en bred vurdering av saken uavhengig av utfallet i rettssaken,
og tidligere tilråding opprettholdes.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1943, har søkt billighetserstatning
for de store fysiske og psykiske belastninger søker har
hatt i forbindelse med den daglige omsorg for sin sønn.
Det er anført i søknaden at det offentlige hjelpeapparat
har sviktet overfor sønnen, og at dette har gått
utover søker.
Sosial- og helsedepartementet viste til at søker
hadde fått oppfølging av det offentlige gjennom
psykiatrisk avdeling ved sykehuset i X, primærlege og sosialtjenesten
i kommunen ved behov. På bakgrunn av den dokumentasjon
som forelå fant departementet ikke grunnlag for å si
at det offentliges bistand til søker og hennes sønn
hadde vært mangelfull. Departementet anbefalte etter dette
at billighetserstatning ikke ble ytet.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen presiserer søker hvilke belastninger
den daglige omsorgen for hennes sønn har medført.
Sosial- og helsedepartementet viser til at det
ikke er kommet nye opplysninger vedrørende sønnens
tilbud fra det offentlige til tross for oppfordringer om dette fra departementet.
Departementet opprettholder sin tidligere tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1940, har søkt om
billighetserstatning primært på grunn av at han
i en årrekke skal ha blitt trakassert av X kommune, bl.a.
på grunn av sitt politiske grunnsyn.
Sosial- og helsedepartementet uttalte at det
ikke kunne se at det var utført handlinger eller tiltak
fra sosialkontorets side som ikke hadde vært i samsvar
med det lovverk sosialkontoret forvaltet. Departementet fant derfor
ikke å kunne anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen viser søker til flere tilfeller
der søker er blitt trakassert.
Sosial- og helsedepartementet finner ikke grunnlag for å endre
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1926, har søkt om
billighetserstatning på grunn av et økonomisk
tap som følge av skade påført på søkers
boligbrakke. Brakken/hytten ble skadet under transport,
og ble etter søkers mening ubeboelig. Det anføres
videre at kommunen har lagret diverse gjenstander for X, men at
disse senere er blitt borte.
Kommunal- og regionaldepartementet pekte på at søker
ikke hadde gått til søksmål mot kommunen.
Det ble ikke anbefalt å innvilge billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres bl.a. at han måtte
flytte sine eiendeler fra skolen hvor de var plassert, til tross
for at kommunen visste at han ikke hadde noe sted å sette
dem. Dette medførte at disse ble stjålet.
Kommunal- og regionaldepartementet opprettholder sin
tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1908, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av ansiktssmerter som
følge av en arbeids-ulykke i 1963.
Rikstrygdeverket la til grunn at søker
hadde mottatt de ytelser fra trygdeetaten han hadde krav på,
og kom til at det ikke var grunnlag for billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det i det vesentlige til tidligere
anførsler.
Rikstrygdeverket opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1939, har søkt om
billighetserstatning med bakgrunn i at det viste seg at han ikke
var far til det barn han inntil barnet fylte 18 år, trodde
var hans. Han har forsørget barnet.
Justisdepartementet viste til at Billighetserstatningsutvalget
ved flere anledninger har avslått søknader på grunnlag
av økonomisk tap der en person feilaktig har fått
bidragsplikt og kun fått tilbakebetalt det nominelle i
henhold til barneloven § 62. Departementet viste videre
til at billighetserstatningsordningen som hovedregel ikke kommer
til anvendelse i saker der det offentlige ikke kan bebreides, og
billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Billighetserstatningsutvalget tiltrådte
Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen pekes det på at den biologiske
faren var vel vitende om at han var faren, men ikke krevde farskapet før
alle økonomiske og moralske forpliktelser knyttet til barnet
var opphørt.
Justisdepartementet opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN har søkt om billighetserstatning
på grunnlag av tap forårsaket av tinglysingsfeil.
En erklæring vedrørende forkjøpsrett
og visse bruksrettigheter til en eiendom ble slettet i 1987, uten
at søker som rettighetshaver ble varslet. Vedtaket om å slette
erklæringen ble klaget inn for Justisdepartementet, som
omgjorde slettelsen i 1991. Søker anførte at han
som følge av tinglysingsfeilen ikke hadde kunnet bebo eiendommen,
samt nyttiggjøre seg bruksrettighetene.
Justisdepartementet kom til at det forelå en åpenbar tinglysingsfeil,
men fant at søker ikke hadde lidt tap som følge
av feilen. Bruksrettighetene var i behold, og søker benyttet
seg av dem. På denne bakgrunn anbefalte Justisdepartementet
at billighetserstatning ikke burde tilkjennes.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
departementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises i det vesentlige til tidligere
anførsler.
Justisdepartementet opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1945, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av at søker og
hennes tre barn hadde en vanskelig oppvekst som følge av å være
"tyskerbarn".
Justisdepartementet viste til at søknad
på dette grunnlag tidligere var avslått av Billighetserstatningsutvalget,
og fant ikke grunn til å gjøre unntak her. På denne
bakgrunn ble ikke billighetserstatning anbefalt.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
departementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det i det vesentlige til tidligere
anførsler.
Justisdepartementet opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1946, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av psykiske skader som
følge av seksuelle overgrep i barndommen. Skadevolderne
er oppgitt å være søkers far og en mannlig
bekjent av familien.
Justisdepartementet fant at det var tilstrekkelig
sannsynliggjort at søker var blitt utsatt for seksuelle
overgrep fra faren, og departementet anbefalte billighetserstatning
med kr 40 000.
Billighetserstatningsutvalget fant bevisvurderingen
i saken vanskelig. Utvalget fant det ikke tilstrekkelig bevist at
det hadde forekommet overgrep, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Justisdepartementet kan ikke se at klagen inneholder nye
opplysninger vedrørende sannsynligheten for at overgrep
har funnet sted.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1946, har søkt om
billighetserstatning grunnet senvirkninger etter seksuelle overgrep.
Justisdepartementet viste til at dokumentasjonen
i saken var begrenset. Departementet fant at det ikke kunne sies å være
klar sannsynlighetsovervekt for de påståtte seksuelle
overgrep, og anbefalte ikke å yte billighetserstatning.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke
ytet.
I klagen vises det til at søker finner
det vanskelig å fremskaffe ytterligere bevis i saken, og
mener at det allerede opplyste må være tilstrekkelig
for å tilkjenne erstatning.
Justisdepartementet opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1943, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av senvirkninger etter
seksuelle overgrep i barndommen. Søker hevder at hun ble
utsatt for overgrep av to eldre menn og noen gutter i nabolaget
hennes fra hun var i 9-årsalderen til hun var i 12-årsalderen.
Det ble også søkt billighetserstatning på grunnlag av
vanskelig oppvekst som "tyskerbarn".
Justisdepartementet fant ikke påstandene
om overgrep tilstrekkelig sannsynliggjort, og anbefalte ikke at billighetserstatning
ble tilkjent.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
departementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen påpekes at det ikke kan forventes
at søker i voksen alder skal kunne huske detaljer som ligger mange år
tilbake i tid.
Justisdepartementet opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1957, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av senvirkninger etter
seksuelle overgrep fra sin bestefar. Overgrepene skal ha skjedd
fra hun var ca. 5 år gammel til hun ble 12-13 år
gammel.
Justisdepartementet fant påstandene
om overgrep tilstrekkelig sannsynliggjort, og anbefalte at billighetserstatning
burde innvilges med kr 80 000.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
departementets vurdering, og tilkjente billighetserstatning med
kr 80 000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets
størrelse. Hun påberoper seg store økonomiske
problemer.
Justisdepartementet opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født i 1955, har søkt
om billighetserstatning på grunn av den belastning og psykiske
lidelse han ble påført da han ble pågrepet
som mistenkt i en ranssak i 1972 og en voldtektssak 1973.
Statsadvokaten i X uttalte at de ikke fant det
bevist ut fra politiets dokumenter at NN hadde vært avhørt
i forbindelse med ranssaken. I voldtektssaken ble det imidlertid
antatt at NN i realiteten var mistenkt til tross for at han ble
avhørt som vitne. Det ble imidlertid påpekt at
avhøret var helt nødvendig for etterforskningen. Statsadvokaten
viste til at det etterforskningsskritt NN ble utsatt for er noe
enhver borger i dette land må finne seg i ved etterforskning
av straffbare handlinger. Riksadvokaten sluttet seg til dette synspunktet,
og det ble ikke anbefalt billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til de forberedende instansers vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen gjentar søker at han var inne
til avhør også i forbindelse med ranssaken, og
at det ikke kan gå ut over ham at papirene ikke lengre
finnes. Det vises til en rekke forhold som skal underbygge hans
versjon omkring de faktiske forhold, og det oppgis navn på personer
som kan bekrefte hans opplysninger.
I forbindelse med klagebehandlingen har politiet avhørt
de navngitte personene. Disse vitneavhørene underbygger
den tidligere konklusjonen i saken. Statsadvokatene i X og Riksadvokaten
opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Komiteen viser til
proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Klagen fra følgende tas til følge
og innvilges billighetserstatning:
Sak nr. 1 NN kr 120 000
Sak nr. 2 NN kr 50 000
Sak nr. 25 NN kr 60 000
II
Klagen fra følgende tas ikke til følge:
Sak nr. 3 NN
Sak nr. 4 NN og MM
Sak nr. 5 NN
Sak nr. 6 NN
Sak nr. 7 NN
Sak nr. 8 NN
Sak nr. 9 NN
Sak nr. 10 NN
Sak nr. 11 NN
Sak nr. 12 NN
Sak nr. 13 NN
Sak nr. 14 NN
Sak nr. 15 NN
Sak nr. 16 NN
Sak nr. 17 NN
Sak nr. 18 NN
Sak nr. 19 NN
Sak nr. 20 NN
Sak nr. 21 NN
Sak nr. 22 NN
Sak nr. 23 NN
Sak nr. 24 NN
Sak nr. 26 NN
Sak nr. 27 NN
Sak nr. 28 NN
Sak nr. 29 NN
Sak nr. 30 NN
Sak nr. 31 NN
Sak nr. 32 NN
Sak nr. 33 NN
Sak nr. 34 NN
Sak nr. 35 NN
Sak nr. 36 NN
Sak nr. 37 NN
Sak nr. 38 NN
Sak nr. 39 NN
Sak nr. 40 NN
Sak nr. 41 NN
Sak nr. 42 NN
Sak nr. 43 NN
Sak nr. 44 NN
Sak nr. 45 NN
Sak nr. 46 NN
Sak nr. 47 NN
Sak nr. 48 NN
Sak nr. 49 NN
Sak nr. 50 NN
Sak nr. 51 NN
Sak nr. 52 NN
Sak nr. 53 NN
Sak nr. 54 NN
III
Beløpene føres til utgift
under kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 01 Driftsutgifter.
Oslo, i justiskomiteen, den 4. november 1999
Kristin Krohn Devold
leder |
Vidar Bjørnstad
ordfører |
Jan Simonsen
sekretær |