NN, født 1929, har søkt om billighetserstatning på grunn av at hun er påført hepatitt-C smitte gjennom blodtransfusjon. Det er søkt om erstatning gjennom Norsk Pasientskadeerstatning, men søknaden ble avvist med henvisning til at forholdet er foreldet under ordningen.

Statens helsetilsyn bemerket at de i sin samlede vurdering har lagt til grunn at søker gjennom blodoverføringene sannsynligvis er blitt påført leverbetennelse med hepatitt C-virus, men at betennelsen er av lett grad og ikke er dokumentert smittsom. Helsetilsynet bemerket at smitten sannsynligvis er overført på et tidspunkt hvor muligheten til smitteoverføring med hepatitt C-virus ikke var kjent, og anbefalte ikke billighetserstatning.

Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

I klagen anføres bl.a. at da det ikke kan dokumenteres når hun ble smittet med hepatitt C, bør tvilen komme henne til gode.

Klagen inneholder etter Helsetilsynets oppfatning ingen nye momenter av betydning for antagelsen om at hun sannsynligvis ble smittet med virus type C i forbindelse med blodoverføringer for mange år side, dvs. på et tidspunkt da dette ikke lot seg forebygge. Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere tilråding.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 4 (1999-2000), sak nr. 1, og anbefaler at billighetserstatning innvilges med kr 60 000.