NN, født 1957, har søkt om billighetserstatning som følge av ryggproblemer etter et fall i yrkessammenheng i 1987. Ifølge søkeren ble han feildiagnostisert ved flere anledninger av det norske helsevesen, og skadene ble vesentlig verre fra 1991, bl.a. med lammelser i bena. Han ble deretter undersøkt ved en privat klinikk og henvist til en svensk spesialist som foretok en ryggfiksasjon. 12 måneder etter operasjonen var han tilbake i 100 pst. stilling. Behandlingen har påført ham store kostnader som ikke har blitt dekket av det offentlige.

Statens helsetilsyn viste til at søkeren hadde hatt ryggproblemer også tidligere, og at det derfor ikke var rimelig å tilskrive ryggplagene til fallet i 1987 alene. Undersøkelsene og behandlingen av søker hadde fulgt anerkjente prinsipper. Rikstrygdeverket fant ingenting i søkerens forhold til trygdeetaten som tilsa innvilgelse av billighetserstatning.

Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til faginstansenes vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

I klagen anføres det at ryggproblemene fra før 1987 ikke har hatt noen relevans i denne sammenheng, men at det var fallet i 1987 som var årsaken til problemene. Det påpekes videre at søker i dag er symptomfri etter behandlingen i Sverige.

Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere tilråding.

Komiteen tilrår at klagen blir avslått.