NN, født 1934, har søkt om billighetserstatning grunnet tapt skolegang som følge av den andre verdenskrig.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fant at søker hadde hatt skoletilbud vel 7 år totalt, og at hun faktisk hadde gått på skole i 4H år. Søker kunne ikke sies å ha kommet vesentlig verre ut enn andre i samme situasjon, og billighetserstatning ble ikke tilrådd.

Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke innvilget.

I klagen anføres at Kirke-, utdannings- og forsk-ningsdepartementet har lagt feil faktisk forhold til grunn for sin vurdering mht. når søker var i opplæringspliktig alder. Det anføres videre at fagdepartementet ikke har tatt hensyn til datidens fornorskingspolitikk.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i klageomgangen innrømmet å ha lagt feil tidsperiode til grunn i vurderingen av søkers skolepliktige alder. Departementet viser imidlertid til at søker likevel hadde skoletilbud i den perioden hun var i skolepliktig alder, både under krigen (frem til 1944) og i 2H år etter krigen. Datidens fornorskingspolitikk og den innvirkning dette hadde på søkers utbytte av undervisningen, må vurderes utfra datidens intensjon. Departementet opprettholder sin tidligere tilråding i saken.

Komiteen tilrår at klagen blir avslått.