Stortinget vedtok 26. oktober 1999
organisatoriske endringer i billighetserstatningsordningen, bl.a.
bortfaller klageadgangen til Stortinget over Billighetserstatningutvalgets
vedtak. Justisdepartementet har fastsatt ikrafttredelsestidspunktet
for den nye ordningen til 20. november 1999. Etter vedtakets pkt.
3 skal klager over vedtak fattet av Billighetserstatningsutvalget
før ikrafttredelsestidspunktet fremmes for Stortinget.
De klager som fremmes i denne proposisjonen, er slike klager.
Utskrift av Billighetserstatningsutvalgets vedtak
og dokumentene i samtlige saker følger vedlagt proposisjonen
som utrykt vedlegg.
Etter redegjørelsen for Billighetserstatningsutvalgets arbeid
inntatt i St.prp. nr. 97 (1998-99), har Billighetserstatningsutvalget
behandlet 121 saker. Det er innvilget billighetserstatning i 42
saker med til sammen kr 3 445 000. Erstatningsutbetalingene i de
enkelte sakene ligger mellom kr 30 000 og kr 150 000.
Sak nr. 1
NN, født 1950, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av følgetilstand
etter strålebehandling for underlivskreft.
Statens helsetilsyn uttalte at den ytre bestråling
som søker hadde fått, var i samsvar med datidens
retningslinjer og hadde medført helbredelse. Søkers
plager måtte etter Helsetilsynets vurdering anses som en påregnelig
komplikasjon, og billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets
vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det bl.a. at søker
har kommet spesielt uheldig ut sett i forhold til andre i liknende
situasjon. Skadene har hatt store konsekvenser for hennes dagligliv,
fritid og sosiale aktiviteter.
Statens helsetilsyn viser til at klagen ikke
inneholder nye opplysninger som skulle tilsi en annen tilråding
i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 2
NN, født 1916, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feilbehandling ved
X sykehus. Søker mener det må skyldes en forsømmelse
av helsevesenet, når en av komponentene i et brudd i skulderen
ikke ble oppdaget ved den primære behandling.
Statens helsetilsyn viste til at behandlingen
hadde fulgt vanlig anerkjente prinsipper, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Statens helsetilsyn viser til at klagen ikke
inneholder nye medisinske opplysninger, og opprettholder sin tilrådning.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 3
NN, født 1939, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av at han feilaktig fikk
diagnosen epilepsi.
Statens helsetilsyn viste til at diagnosen epilepsi
ble støttet av utenforstående sakkyndige og underbygget ved
påvisning av hjerneskade m.m. Billighetserstatning ble
ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen fastholder søker sin påstand
om at det ble foretatt en feildiagnostisering. Det er senere foretatt undersøkelser
som ikke har gitt samme funn som tidligere undersøkelser.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 4
NN, født 1927, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av at hun over et tidsrom
på 26 år har vært urettmessig tvangsinnlagt
ved sykehus.
Statens helsetilsyn pekte på at det
ved den type lidelse søker har kan bli nødvendig
med hyppig inngripen fra helsevesenets side. Ut fra det som fremgikk
av journalene ble det vist til at innleggelsene hadde vært åpenbart
berettigede. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det i hovedsak til at søker
har blitt behandlet, diagnostisert og medisinert som sinnslidende,
uten at hun har vært psykisk syk.
Statens helsetilsyn viser til at klagen ikke
inneholder nye medisinske opplysninger, og opprettholder sin tidligere
tilrådning.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 5
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av psykiske og fysiske
plager etter en operasjon i 1976, der det høyre brystet
ble fjernet på grunnlag av mistanke om kreft.
Statens helsetilsyn viste til at det behandlingsvalg som
ble foretatt, må vurderes på grunnlag av de opplysningene
som forelå på operasjonstidspunktet. Til tross
for usikkerhet om svulsten var ondartet eller ikke, valgte man å operere.
Helsemyndighetene kan ikke klandres for det valg som ble foretatt,
og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurderinger, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen vises det til at hun også har
hatt plager etter en silikonprotese i det opererte brystet, og for øvrig vises
det til tidligere anførsler.
Statens helsetilsyn viser til at det ikke foreligger
nye opplysninger om de prøver og vurderinger som ble foretatt
i forbindelsen med mistanken om brystkreft. Det foreligger for øvrig
ikke dokumentasjon på en sikker sammenheng mellom silikonproteser
og generelle lidelser fra hud, ledd og muskler. Helsetilsynet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 6
NN, født 1928, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull oppfølgning
av helsevesenet etter yrkesskade.
Statens helsetilsyn uttalte at søker
arbeidet ved X i tiden fra 1951 til 1964, og at han der ble utsatt
for støveksposisjon. I en 3-års periode ble han
også utsatt for løsemidler. Han ble i 1964 og
1972 utsatt for en ulykke som medførte nakkeskade. Helsetilsynet
pekte bl.a. på at søkers løsemiddelpåvirkning
må sies å ha vært mer kortvarig enn det
som vanligvis er tilfelle for løsemiddelskader. I tillegg
er hans mest fremtredende symptom en tilstand som ikke passer med
løsemiddelskade. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at han er uenig
i den diagnosen han har fått. Det hevdes at det er overveiende
sannsynlig at hans problemer skyldes en yrkesskade.
Statens helsetilsyn viser til at det i klagen
ikke dokumenteres at søkerens helseproblemer skyldes svikt
i helsetjenesten, og opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 7
NN, født 1953, har søkt om
billighetserstatning av staten på grunnlag av feilbehandling
ved X sykehus da hun i 1981 ble operert for livmornedfall. Etter
operasjonen fikk hun blærelammelse.
Statens helsetilsyn viste til at det ikke er
faglig grunnlag for å hevde at operasjonen representerte
et uheldig møte med helsevesenet. Billighetserstatning ble
ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Helsetilsynets vurderinger, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Helsetilsynet viser til at det ikke foreligger
nye opplysninger som gir grunnlag til å forandre tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 8
NN, født 1961, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feilbehandling ved
X sykehus da hun fikk sterke smerter og narkolepsi etter et keisersnitt
i 1987.
Statens helsetilsyn viste til at søker
fikk en sjelden komplikasjon etter keisersnittet, og at hun ble
operert for dette ca. 10 år senere. Søkers symptomer
var ukarakteristiske og den lange tiden mellom keisersnittet og tidspunktet
for det helbredende inngrep, kunne etter Helsetilsynets oppfatning
ikke lastes helsevesenet. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til Statens helsetilsyns vurdering, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Statens helsetilsyn viser til at klagen ikke
inneholder nye medisinske opplysninger, og tidligere tilråding opprettholdes.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 9
NN, født 1948, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av den behandling hun
fikk på forskjellige sykehus etter en øyeskade.
Det ble hevdet at det store antall leger som hadde behandlet henne
og den manglende kommunikasjonen disse imellom, var årsaken til
hennes plager.
Statens helsetilsyn viste til at hun hadde fått
en adekvat behandling, men at behandlingen dessverre ikke hadde
ført frem. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets
vurderinger, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder
nye medisinske opplysninger, og opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 10
NN, født 1944, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull undersøkelse
og informasjon forut for en brystoperasjon i 1970, samt feildiagnose
av medfødt misdannelse i halsvirvelsøylen.
Statens helsetilsyn viste til at det ikke var
noe å bemerke til de undersøkelsene og behandlingene
som søker hadde fått. Det ble også bemerket
at det normalt ikke finnes symptomer på de som er født
med den aktuelle misdannelsen. På denne bakgrunn ble billighetserstatning
ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurderinger, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen vises det til at det ikke ble tatt
vevsprøver, og at hun fikk fjernet et bryst uten at det
forelå noe medisinsk grunnlag for dette.
Statens helsetilsyn viser til at man på grunnlag
av de foreliggende funn fant indikasjoner på at venstre
bryst burde fjernes, og opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 11
NN, født 1964, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull informasjon
om mulige skadevirkninger av en CT-undersøkelse. Han viste
til at 4 mennesker døde av røntgenkontrastmiddelet
som ble brukt ved denne undersøkelsen i 1992.
Statens helsetilsyn viste til at søker
selv ikke hadde hatt noen komplikasjoner etter CT-undersøkelsen,
og billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurderinger,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Justisdepartementet viser til at det anførte
grunnlaget helt klart ikke kan føre frem, og opprettholder
tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 12
NN, født 1948, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av komplikasjoner etter
strålebehandling og at diagnosen tumorspredning burde ha
kommet på et langt tidligere tidspunkt.
Statens helsetilsyn viste til at til tross for
at søker hadde fått behandling etter gjeldende
prinsipper og retningslinjer, måtte det kunne sies at hun
hadde fått komplikasjoner i en usedvanlig grad. På bakgrunn
av dette, kombinert med den forsinkede diagnosen, anbefalte Statens
helsetilsyn billighetserstatning med kr 100 000. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Statens helsetilsyns
vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 100 000.
Det klages over beløpets størrelse.
Søker viser til at andre som har blitt skadet ved strålebehandling
har fått fra kr 250 000 og oppover.
Statens helsetilsyn viser til at saken ikke
inneholder nye medisinske opplysninger, og tidligere tilråding opprettholdes.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 13
NN, født 1970, har søkt om
billighetserstatning på grunn av for sen behandling av
en medfødt hofteskade og feilbehandling ved X sykehus der
ischiasnerven ble skadet.
Statens helsetilsyn fant ikke grunnlag for å kritisere den
kirurgiske behandlingen av søker, men at enkelte forhold
likevel lå på grensen til det kritikkverdige.
I tillegg var søker blitt utsatt for en rekke uhell, og
dette hadde til sammen medført et langvarig og komplisert sykdomsforløp
med et dårlig sluttresultat. Helsetilsynet anbefalte en
erstatning på kr 100 000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning
ble ytet med kr 100 000.
I klagen anføres det at erstatningen
er for lav sett i forhold til de feil helsevesenet har begått.
Statens helsetilsyn viser til at søknaden
ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 14
NN, født 1964, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av senvirkninger etter
strålebehandling i 1980.
Statens helsetilsyn viste til at det var en
klar årsakssammenheng mellom strålebehandlingen
og de forandringene man finner ved søkers reduserte lungefunksjon.
Da han også hadde fått en rekke bivirkninger etter strålebehandlingen,
ble billighetserstatning anbefalt med kr 100 000. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets
vurderinger, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 100 000.
I klagen vises det til at det i det vesentligste
ble fokusert på søkers spiserørsproblemer
i vedtaket, men at også andre organer ble stråleskadet.
Statens helsetilsyn viser til at det ikke foreligger
nye medisinske opplysninger, og tidligere tilråding opprettholdes.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 15
NN, født 1950, har søkt om
billighetserstatning av statskassen i to omganger. Det ble først
søkt om billighetserstatning på grunnlag av uberettiget
plassering og mishandling på barnehjem. I denne saken klaget
søker over beløpets størrelse, men i
klagen ble det anført nye grunnlag for billighetserstatning.
De nye grunnlag var at søker ikke har fått den
skolegang han hadde krav på og at hans sengevætingsproblemer
kunne vært avverget dersom bruk av medikamenter var blitt
iverksatt på et tidligere tidspunkt.
Barne- og familiedepartementet viste til at
plasseringen av søker ved X barnehjem sannsynligvis ikke
var vurdert ut fra hva som var søkers beste og at vedtaket derved
var i strid med dagjeldende lovgivning. Søker ble også utsatt
for mishandling under barnehjemsoppholdet. Barne- og familiedepartementet
tilrådde på denne bakgrunn at billighetserstatning
ble ytet med kr 70 000 på dette grunnlag.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet anså at
skolemyndighetene måtte bebreides søkers mangelfulle
skolegang, og anbefalte billighetserstatning med kr 50 000 på dette
grunnlag.
Statens helsetilsyn viste til at medikamentell
behandling ved sengevæting først ble tatt i bruk
mot slutten av 60-tallet. Søker fikk slik behandling fra
1966. Helsetilsynet pekte videre på at denne typen behandling
kun blir brukt som en siste utvei, og billighetserstatning ble ikke
anbefalt på dette grunnlag.
Justisdepartementet sluttet seg til de forberedende instansers
vurdering, men anbefalte at erstatningen totalt ble satt til kr
120 000. Billighetserstatningsutvalget fant på bakgrunn
av tidligere praksis i slike saker at det samlede erstatningsbeløp
burde settes til kr 110 000.
I klagen anføres at søker
ikke anser erstatningen som dekkende på bakgrunn av de
lidelser han har vært utsatt for.
De forberedende faginstanser opprettholder sine opprinnelige
tilrådinger i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 16
NN, født 1957, som er av omstreiferslekt,
har søkt om billighetserstatning på grunnlag av ødelagt
barndom og mangelfull skolegang. Forholdene ved X arbeidskoloni,
hvor familien i perioder bodde, var meget kritikkverdige og han
fikk ikke den nødvendige ekstraundervisning i skolen.
Barne- og familiedepartementet fant at barnevernsmyndighetenes
rolle i saken ikke kunne karakteriseres som klanderverdig, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker i det vesentlige fikk den skolegang han etter
datidens lovgivning hadde krav på, og konkluderte med at
skolemyndighetene ikke kunne bebreides for hans manglende utbytte
av skolegangen. Billighetserstatning ble ikke anbefalt på dette
grunnlag.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til fagdepartementenes vurdering.
I klagen vises det til erklæringer
fra sakkyndige hvor søkers uførhet begrunnes i
hans oppvekstforhold. Det anføres at barnevernsmyndighetenes
manglende inngripen må ansees som grunnlag for å tilstå billighetserstatning,
og vises til at søkers søskenbarn er ytet billighetserstatning
ut fra samme oppvekstforhold.
De forberedende instanser opprettholder sin
tidligere tilråding. Det bemerkes bl.a. at de nevnte søskenbarn ikke
er ytet billighetserstatning på det samme grunnlag.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 17
NN, født 1963, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av manglende omsorg fra
barnevernets side etter en omsorgsovertakelse med plassering i barnehjem.
I tillegg er det anført at hun ble utsatt for voldelige
og seksuelle overgrep under samvær med sin mor etter at
omsorgen var overtatt.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor viste til
at forholdene på barnehjemmet ble diskutert med de involverte
partene. Hva gjaldt påståtte overgrep fra morens side,
ble det vist til at ingen i hjelpeapparatet var kjent med dette.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor fant at det ikke var grunnlag
for å bebreide barnevernsmyndighetenes befatning med saken,
og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til vurderingen. Billighetserstatningsutvalget bemerket at søkers
anførsler om seksuelle overgrep ikke kunne ansees bevist.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor viser til
at klagen ikke gir grunnlag til å endre den tidligere tilråding i
saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 18
NN, født 1946, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feilplassering på institusjon
og mangelfull skolegang.
Barne- og familiedepartementet viste til at
de ikke kunne se at det forelå tilstrekkelig grunnlag for å anta at
barnevernet hadde forsømt sitt ansvar, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet
viste til at det synes å foreligge en forsømmelse
fra kommunens side da søker mangler et halvt års
skolegang. Billighetserstatning ble anbefalt med kr 30 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til fagdepartementenes vurdering, og billighetserstatning ble
tilkjent med kr 30 000.
Det klages over billighetserstatningens størrelse.
De forberedende faginstanser opprettholder sine
tidligere tilrådinger.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 19
NN, født 1950, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av uberettiget plassering
på barnehjem og mangelfull grunnskoleopplæring.
Familien var reisende.
Barne- og familiedepartementet viste til at
det kan ha forekommet saksbehandlingsfeil ved barnevernets behandling
av saken, men at eventuelle feil ikke har hatt betydning for selve
vedtaket om omsorgsovertakelsen eller oppholdet på institusjonen.
Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker bare hadde 3 års folkeskole og at
han først som 13-åring begynte i 1. klasse. Det
ble videre vist til at søker med sine institusjonsopphold
har hatt større vanskeligheter enn de fleste, og billighetserstatning
ble anbefalt med kr 80 000.
Justisdepartementet anbefalte billighetserstatning med
kr 100 000. Billighetserstatningsutvalget mente imidlertid at oppholdet
på Y ikke var så kritikkverdig som Justisdepartementet
hadde lagt til grunn, og billighetserstatning ble tilkjent med kr
80 000.
Det klages over beløpets størrelse.
I klagen er det anført at søker aldri skulle vært
plassert på Y i det han ikke er mentalt tilbakestående.
De forberedende faginstanser opprettholder sine
tidligere tilrådinger.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 20
NN, født 1958, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av en for sen sykehusinnleggelse,
samt uregelmessigheter under sykehusoppholdet. Det er videre søkt
om erstatning på grunnlag av mangelfull skolegang og mobbing.
Statens helsetilsyn fant ikke grunnlag for å hevde
at han har hatt et uheldig møte med helsevesenet, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt på dette grunnlag. Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet uttalte at skolen med et vanskelig utgangspunkt
hadde lykkes med å legge grunnlaget for at søker
gjennomførte sin fagutdanning, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt på dette grunnlag.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til fagdepartementenes vurdering, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen anføres det bl.a. at søker
var ordblind og at han av den grunn burde ha fått ytterligere
hjelp.
Statens helsetilsyn og Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet finner ikke å kunne endre
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 21
NN, født 1932, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
under den andre verdenskrig, herunder også den fornorskningspolitikken
som ble ført overfor samene.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker var i opplæringspliktig alder i perioden 1939
til 1946, og kan ha tapt inntil 4 års skolegang som følge
av krigen. Departementet fant at søker ikke kunne sies å ha
kommet vesentlig verre ut enn andre i samme situasjon. Det ble videre
vist til at det undervisningstilbudet hun fikk, måtte vurderes
ut fra datidens fornorskningspolitikk. Billighetserstatning ble
dermed ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at søknaden er behandlet på linje med andre søknader
fra samer, som er begrunnet med tapt skolegang og fornorskingspolitikken,
og tidligere tilråding opprettholdes.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 22
NN, født 1935, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av manglende grunnskoleopplæring.
Søker er av omstreiferslekt og levde hele sin barndom et omflakkende
liv sammen med sin familie.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker har tapt skolegang som følge av flukt til
Sverige under krigen. Departementet fant at hun hadde kommet vesentlig
dårligere ut enn andre norske borgere i tilsvarende situasjon,
og anbefalte en erstatning på kr 60 000.
Justisdepartementet sluttet seg til Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementets vurdering. Billighetserstatningsutvalget
fant imidlertid at søkers tapte skolegang i det vesentlige
måtte sies å skyldes de rådende krigsforholdene,
og søknaden ble avslått.
I klagen vises det til at søker ble
tvunget til å avslutte skolegangen før tiden på grunn
av omfattende mobbing fra både lærere og elever.
7 av hennes 8 søsken har fått billighetserstatning.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding om at erstatning ytes med kr 60
000. Justisdepartementet påpeker bl.a. at også en
av søkers søstre har fått avslag med
samme begrunnelse som anført av Billighetserstatningsutvalget
i denne saken.
Komiteen slutter seg
til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets vurdering, og
anbefaler at søker innvilges billighetserstatning med kr
60 000,-.
Sak nr. 23
NN, født 1943, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av dårlige lærerkrefter på folkeskolen,
og at det ikke ble tatt hensyn til hans mulige dysleksi.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at de forhold søker beskriver ikke var uvanlige på den
tid han var i opplæringspliktig alder. Departementet fant
at søker ikke kunne sies å ha kommet spesielt
uheldig ut sammenlignet med andre i samme situasjon, og billighetserstatning
ble ikke tilrådd.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets vurdering,
og billighetserstatning ble ikke ytet.
I klagen anføres i hovedsak at det
ikke kan være relevant for vurderingen hvorvidt forholdene
i landet generelt sett var dårlige på denne tiden.
For øvrig fastholdes manglende oppfølging av søkers
mulige dysleksi.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
finner ikke grunn til å endre sin tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 24
NN, født 1938, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Det er anført at hun bare har hatt 6 og et halvt års
skolegang, og at de første skoleårene har hemmet
hennes skoleutvikling i betydelig grad da hun i denne tiden var
sterkt hørselshemmet.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet
mente at søkers opplæringssituasjon ikke hadde
vært så uvanlig at hun har falt spesielt uheldig
ut i forhold til andre, og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at klagen ikke inneholder nye opplysninger som tilsier at tidligere
tilråding bør endres.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 25
NN, født 1981, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av at hun ble mobbet på skolen
og at skolen ikke har satt inn tiltak mot dette.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det etter lang og fast praksis ikke gis billighetserstatning
på grunn av mobbing.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne konklusjonen, og utvalget bemerket at hvorvidt det
foreligger en forsømmelse fra skolemyndighetenes side,
i tilfelle må avgjøres av domstolene. Billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen vises det i hovedsak til at søker
har fått varige mén av mobbingen, og at skolen
ikke tok mobbingen alvorlig.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at klagen ikke inneholder nye opplysninger som tilsier at tidligere
tilråding bør endres.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 26
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
og feilplassering på skole for evneveike.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det er godtgjort at søker fullførte 7 års
folkeskole. Det ble vist til at det ikke foreligger opplysninger
som sannsynliggjør at han ble feilplassert ved hjelpeskole
eller at hans rettigheter på annen måte ikke ble tilstrekkelig
ivaretatt etter det regelverk som da gjaldt. Det ble likevel bemerket
at X kommunes makuleringspraksis effektivt har avskåret
skoleverket fra å dokumentere søkers tidligere
skolegang.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementets vurderinger,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at det heller ikke nå foreligger dokumentasjon som
sannsynliggjør at hans opplæring innenfor det kommunale
"særopplæringssystemet" var en feilplassering,
og tidligere tilråding opprettholdes.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 27
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søkers familie var reisende.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker har gjennomført syvårig
grunnskoleopplæring, og billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det bl.a. til at søkers
søster har fått billighetserstatning.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 28
NN, født 1942, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
og sviktende omsorg av det offentlige.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet uttalte
at søker hadde gjennomført hele sin obligatoriske
skolegang og i tillegg mottatt yrkesskoleopplæring innenfor
spesialskolesystemet. Departementet fant at hans barndom og ungdom
hadde vært preget av mangelfull primæromsorg med
oppvekst i institusjonsmiljø, men at det ikke kunne dokumenteres
feilplassering i skolealderen. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til disse vurderinger, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det blant annet til at man ikke
hadde omtalt en rapport fra søkers psykolog.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 29
NN, født 1938, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull grunnskoleutdanning.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at manglende dokumentasjon om søkers skolegang har
gjort det vanskelig å vurdere hvorvidt hun har kommet spesielt
uheldig ut i forhold andre. Departementet fant likevel å kunne
anbefale at søker ble tilkjent billighetserstatning, da
beslutningen om å skrive ut søker av skolen etter
6. klasse måtte anses som en meget lettvint løsning.
Departementet fant under tvil å anbefale billighetserstatning
med kr 50 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent
med kr 50 000.
I klagen vises det til at det tilkjente beløp
er meget lavt sett i forhold til at hun har fått hele sitt
livsgrunnlag ødelagt på grunn av dårlig
oppfølgning på skolen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 30
NN, født 1935, som er av omstreiferslekt,
har søkt om billighetserstatning på grunnlag av
mangelfull skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
fant at søker kun hadde hatt noe over ett års
grunnskoleopplæring, slik at hun måtte anses å ha
mistet det meste av sin skolegang. Departementet anbefalte at billighetserstatning
ble tilkjent med kr 60 000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent
med kr 60 000.
I klagen opplyser søker at hun måtte
adoptere bort sin sønn, og at hun ikke våget å spørre
om hjelp til hus i Y kommune.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at klagen ikke inneholder nye opplysninger vedrørende
søkers skolegang, og tidligere tilråding opprettholdes.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 31
NN, født 1950, som er av omstreiferslekt,
har søkt om billighetserstatning på grunnlag av
mangelfull skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kunne
ikke finne dokumentasjon på den skolegang søker
selv hevdet hun hadde fått. Departementet fant at søker
ikke hadde fått den skolegangen hun hadde krav på,
og billighetserstatning ble anbefalt med kr 60 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent
med kr 60 000.
Det klages over beløpets størrelse.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at klagen ikke inneholder nye opplysninger vedrørende
søkers skolegang, og tidligere tilråding opprettholdes.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 32
NN, født 1939, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av det økonomiske
og karrieremessige tap han har lidt etter at han i 1968 ble utsatt
for et helikopterhavari i Forsvaret som førte til at han
ble lam i begge bena. Søker var yrkesmilitær.
Forsvarsdepartementet viste til at søker
hadde fått den økonomiske kompensasjon han hadde
krav på i form av erstatning og trygdeytelser etter gjeldende regelverk,
og billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Forsvarsdepartementets
vurderinger, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det bl.a. til at ulykken skyldes
kritikkverdige forhold i form av mangelfull kontroll og oppfølgning
av helikopterflygere fra Forsvarets side.
Forsvarsdepartementet opprettholder tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 33
NN, født 1922, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av et rettsforlik inngått
ved X herredsrett i 1946, hvor søker undertegnet et skjøte.
Det ble anført at han ikke var til stede i rettsmøtet
hvor forliket ble inngått, og at han ikke har mottatt takstsummen
på kr 24 500, som var det avtalte vederlag. Justisdepartementet viste
til rettsboken hvor det fremgår at søker var tilstede i
rettsmøtet, og at skjøte var undertegnet av ham.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
Justisdepartementets vurderinger, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Justisdepartementet viser bl.a. til at søker
burde ha benyttet rettsmidler mot rettens avgjørelser dersom han
ikke var fornøyd med disse. Tidligere tilråding opprettholdes.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Sak nr. 34
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av at hun ble forbigått
som arving fordi det ikke ble utstedt dødsfallsprotokoll.
Justisdepartementet viste til at arvingen selv
har ansvaret for å holde seg orientert om sin arverett.
Det forelå ikke opplysninger som skulle tilsi at skifterettens
behandling hadde medvirket til at søker ble utelatt ved
det private skiftet, og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
Justisdepartementets vurderinger, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anføres at skifteretten var
forpliktet til å foreta nærmere undersøkelser.
Justisdepartementet viser til at det i klagen
ikke fremkommer nye opplysninger som er av en slik art at de gir
grunnlag for en endring av tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Komiteen viser til
proposisjonen og det som står foran, og råder
Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Klagen fra følgende tas til følge
og innvilges billighetserstatning:
Sak nr. 22 NN kr 60 000
II
Klagen fra følgende tas ikke til følge:
Sak nr. 1. NN
Sak nr. 2. NN
Sak nr. 3. NN
Sak nr. 4. NN
Sak nr. 5. NN
Sak nr. 6. NN
Sak nr. 7. NN
Sak nr. 8. NN
Sak nr. 9. NN
Sak nr. 10. NN
Sak nr. 11. NN
Sak nr. 12. NN
Sak nr. 13. NN
Sak nr. 14. NN
Sak nr. 15. NN
Sak nr. 16. NN
Sak nr. 17. NN
Sak nr. 18. NN
Sak nr. 19. NN
Sak nr. 20. NN
Sak nr. 21. NN
Sak nr. 23. NN
Sak nr. 24. NN
Sak nr. 25. NN
Sak nr. 26. NN
Sak nr. 27. NN
Sak nr. 28. NN
Sak nr. 29. NN
Sak nr. 30. NN
Sak nr. 31. NN
Sak nr. 32. NN
Sak nr. 33. NN
Sak nr. 34. NN
III
Beløpene føres til utgift
over kap. 2309 Tilfeldig utgifter, post 01.
Oslo, i justiskomiteen, den 9. desember 1999
Kristin Krohn Devold
leder |
Jan Petter Rasmussen
ordfører |
Jan Simonsen
sekretær |