Samandrag

Bakgrunn for forslaget

Arbeids- og administrasjonsdepartementet fattet den 25. mars 1999 vedtak om at Konkurransetilsynets vedtak av 30. november 1998 om vilkår for dispensasjon fra konkurranseloven for bransjeavtalen for bokomsetning, skal settes til side. Dette innebar at det fra og med 1. april 1999 ble fastpris på alle typer bøker, herunder skole-, fag- og lærebøker. Konkurransetilsynet ville ikke gi dispensasjon fra konkurranseloven til fastpris på denne typen bøker.

Om bransjeavtalens innhold og konsekvenser

Bransjeavtalen er inngått mellom Den norske Forleggerforening (heretter omtalt DnF) og Den norske Bokhandlerforening (heretter omtalt DnB).

Den nye bransjeavtalen som nå foreligger, er noe forenklet i forhold til den gjeldende avtalen. Den nye avtalen regulerer ikke fullt så mange forhold som tidligere. Fast utsalgspris på bøker opprettholdes, men for enkelte bokgrupper er det nå åpnet for forhandlinger om bøkenes innkjøpspris.

Den største endringen i avtalen i forhold til den gjeldende bransjeavtalen er at det nå er åpnet for at forlagene skal kunne selge enkelte bokgrupper, bl.a. direkte til forbrukere eller til andre forhandlere. Dette betyr at bokhandlerne fortsatt har enerett på å selge skolebøker.

Sett fra et konkurranseperspektiv er den nye avtalen kun en beskjeden forbedring, siden fast utsalgspris for alle bokgruppene opprettholdes. Det er særlig prisreguleringen som er konkurransebegrensende. Fastprissystemet innebærer at bokhandlerne for grupper av bøker ikke kan bruke prisen som virkemiddel i konkurransen med andre bokhandlere. For skolebøker er ikke fastprisperioden tidsbegrenset, slik at det aldri vil være mulig å konkurrere om pris på skolebøker.

Avtalen mellom DnF og DnB innebærer at forleggerne forplikter seg til å legge begrensninger på sitt salg, ved at bokhandlerne gis enerett til salg av bøker for grunnskole og videregående skole.

Avtaler av denne type er sterkt konkurransebegrensende. Gjennom bokbransjeavtalen forplikter hvert forlag seg til å selge skolebøker kun gjennom sitt bokhandlernett.

Den faste bokprisen innebærer at utsalgsprisen på alle nye bøker fastsettes av forlagene.

Et system med faste priser vil trolig ha som følge at prisene på populære og godt etterspurte bøker vil være høyere og omsatt kvantum lavere enn i et system med markedspris. Videre vil fastprissystemet innebære at en forhandler som driver godt ikke har mulighet til å tilby forbrukerne en lavere pris på bøkene for å kunne oppnå et større boksalg. Det betyr at det blir likegyldig for forbrukeren hvilke forhandler man handler hos.

Skolebøkene er den bokgruppen som er strengest regulert i bransjeavtalen. Fastprisperioden for skolebøker er som nevnt ubegrenset, og bokhandlerne har monopol på salg i denne bokgruppen. Dette innebærer at DnF og DnB har full kontroll over skolebokmarkedet.

I tillegg til at avtalen påvirker prisdannelsen påvirker den også mangfoldet.

Departementets vedtak

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i sin omgjøring av Konkurransetilsynets vedtak lagt vekt på kultur- og distriktspolitiske hensyn. Man legger vekt på å sikre bokhandlere i distriktene, og at det over hele landet bør sikres like bokpriser og lik tilgjengelighet til bøker. Forslagsstillerne ser departementets poeng, men mener man tar i bruk feil virkemidler.

Forslagsstillerne ser det som galt å sette markedsmekanismen, som virker til kundenes beste, ut av spill i en hel bransje/et helt land, når den praktiske konsekvens er at elever (deres foreldre) blir belastet med en unødvendig høy byrde, og man hindrer en nødvendig effektivisering av bransjen.

Dersom man ser det som ønskelig å støtte de enkelte distriktsbokhandlerne økonomisk, ut i fra en kultur- eller distriktspolitisk vurdering så kan dette gjøres på en mer effektiv måte gjennom selektiv direkte støtte.

Kommunene bør selv bestemmer hvorledes og hvorvidt det er ønskelig å støtte den lokale bokhandleren, eller benytte andre innkjøpsordninger. Den enkelte kommune vil stå fritt til å kjøpe skolebøker gjennom lokale bokhandlere selv om eneretten oppheves.

Når Konkurransetilsynet, som i denne saken finner avtaler som ikke er til det beste for kundene i bokmarkedet, er det meget uheldig at departementet setter tilsynets vedtak til side.

I skolebokmarkedet er det to store hovedgrupper av kunder: kommunene/fylkeskommunene og elevene/deres foreldre.

Mange kommuner/fylkeskommuner bruker i dag store summer på innkjøp av bøker, og et fritt bokmarked vil føre til at disse vil kunne redusere sine utgifter på dette området med betydelige summer.

Elevene i den videregående skolen og deres foreldre er den andre store brukergruppen når det gjelder skolebøker. En fortsatt bransjeavtale vil innebære at elever/deres foreldre blir pålagt en urimelig høy ekstrakostnad - i et skoleverk som er forutsatt å være gratis. Dette kan ikke være i samfunnets interesse. Mange familier sliter tungt med de store utgifter til skolebøker. For å få denne kostnaden redusert må man se på flere tiltak. Opphevelse av bokbransjeavtalen er et av de viktigste virkemidlene.

Forslagsstillerne vil også hevde at de distriktspolitiske hensyn som har blitt anført i saken, i lys av den teknologiske utvikling, er mindre relevante, jf. den teknologiske utviklingen og salg over internett. Det er helt klart at de tradisjonelle bokhandlerne i fremtiden vil spille en langt mindre betydningsfull rolle.

Som vist i Dokument nr. 8:56 (1998-1999) kan departementets omgjøring av Konkurransetilsynets vedtak føre til en uheldig utvikling av bokmarkedet, og vil føre til urimelig høye ekstrakostnader for kundene på skolebokmarkedet. Det er etter forslagsstillernes mening uakseptabelt at statlige myndigheter bidrar til en slik utvikling hvor dette markedet settes helt ut av balanse. At departementet omgjør Konkurransetilsynets vedtak i en så viktig sak som denne, bidrar også til at Konkurransetilsynets stilling som et uavhengig kontrollorgan svekkes ved at man mister autoritet.

Departementets vedtak vil føre til at mange familier og kommuner vil bli ilagt vesentlig høyere utgifter ved innkjøp av skolebøker enn de ville ha blitt dersom markedet var fritt. Dette er særdeles uheldig sett fra både utdanningspolitiske, familiepolitiske og kommunalpolitiske perspektiver.

Følgende forslag fremmes:

«Stortinget ber Regjeringen endre sitt vedtak av 25. mars 1999 slik at Konkurransetilsynets vedtak (V98-103) av 30. november 1998 i sak om bransjeavtale for omsetning av bøker (bokbransjeavtalen) blir opprettholdt.»

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unntatt medlemmene frå Framstegspartiet og Høgre, vil streka under at spørsmålet om fastpris og oppretthalding av eit desentralisert bokhandlarnett har ein viktig kulturpolitisk verdi. Lik tilgang til bøker og lik pris over heile landet er viktig for både elevar med foreldre, kommunar og fylkeskommunar som er dei viktigaste innkjøparane av skulebøker. Fleirtalet vil leggja vekt på at distriktsbokhandlarane har store deler av sine inntekter frå sal av skulebøker. Det er viktig for dei det gjeld at det i det heile finst ein bokhandel i nærområdet.

Fleirtalet vil peika på at bøker er eit kulturprodukt, ikkje ei ordinær vare. Derfor er det nødvendig med spesielle tiltak for å sikra m.a. breidde i utgjevingar og lik tilgang for alle. Fleirtalet er klar over at ein veit lite om kva slag verknad det vil ha dersom bokgruppe 1 og 2, dvs. skulebøker og lære- og fagbøker, vert tekne ut av avtalen. Dette gjeld både distribusjonsnett og prisvariasjon for elev- og studentgrupper i ulike deler av landet. I tillegg vil dette også kunna gi eit sterkt redusert bokhandlarnett dersom desse bokgruppene vart tekne ut.

Fleirtalet meiner at eit desentralisert bokhandlarnett som fører, eller kan skaffa bøker, er ei sentral kulturpolitisk målsetting. Derfor er det svært viktig at det blir gitt unntak frå konkurranselovgivinga på dette punktet.

Fleirtalet meiner at vedtaket som vart gjort av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 25. mars 1999 er tilpassa dagens situasjon, og er samde i dette. Dei tilhøva som vert tekne opp i forslaget er såleis ikkje nye i saka, men vart vurderte då saka vart handsama i departementet.

Fremskrittspartiets medlemmer registrerer at bokbransjeavtalen er en avtale mellom Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening. Og at denne avtalen regulerer forholdet mellom det enkelte forlag og den enkelte bokhandel. Videre at avtalen regulerer priser på bøker solgt gjennom andre salgskanaler, og derav bokomsetning hos bokhandlere utenfor Den norske Bokhandlerforening.

Disse medlemmer ser det som meget uheldig at Arbeids- og administrasjonsdepartementet 25. mars 1999 satte til side Konkurransetilsynets vedtak vedrørende dispensasjon fra konkurranselovens § 3-4 jf. § 3-1 for bokbransjeavtalen for bokomsetning.

Disse medlemmer vil her vise til Dokument nr. 8:72 (1997-1998) hvor disse medlemmer fremmet forslag om endring av konkurranselovens § 2-1 slik at Kongen og departementet ikke skal være ankeinstanser, men at vedtak fattet av Konkurransetilsynet kun skal kunne overprøves av de ordinære domstolene.

Disse medlemmer deler derfor forslagsstillernes konklusjon om at departementets omgjøring av Konkurransetilsynets vedtak kan føre til en uheldig utvikling av bokmarkedet, og føre til urimelig høye kostnader for elevene og deres foreldre på skolebokmarkedet. Her er det familien ved den enkelte elev eller student og kommunene som må bære de ekstra kostnadene ved innkjøp av skolebøker.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er uheldig at Konkurransetilsynets vedtak (V98-103) om vilkår for dispensasjon fra konkurranseloven for bransjeavtalen for bokomsetning ble satt til side av Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennom vedtak av 25. mars 1999. Etter disse medlemmers oppfatning, vil fastpris og manglende konkurranse på skolebokmarkedet medføre urimelig høye kostnader for elever og foreldre når det gjelder innkjøp av skole- og lærebøker. Høyre mener det ikke bør gis dispensasjon fra konkurranseloven når det gjelder skole- og lærebøker.

Disse medlemmer tar til etterretning at forvaltningslovens bestemmelser ikke gjør det mulig å omgjøre departementets vedtak i denne saken.

Disse medlemmer viser til Ot. prp. nr. 97 (1998-1999) om endringer i konkurranseloven, og at man i forbindelse med behandlingen av denne vil komme tilbake til spørsmål knyttet til Konkurransetilsynets stilling og klageordningen. Disse medlemmer mener det er uheldig at departementet er ankeinstans i forhold til Konkurransetilsynets vedtak. Konkurransetilsynets enkeltavgjørelser bør ikke overprøves politisk, det bør være en uavhengig klageinstans. Den politiske styringen av konkurransepolitikken bør skje gjennom lov- og forskriftsverk, og gjennom de årlige budsjettvedtak.

Forslag frå mindretal

Forslag frå Framstegspartiet:

Stortinget ber Regjeringen endre sitt vedtak av 25. mars 1999 slik at Konkurransetilsynets vedtak (V98-103) av 30. november 1998 i sak om bransjeavtale for omsetning av bøker (bokbransjeavtalen) blir opprettholdt.

Komiteen si tilråding

Komiteen har elles ingen merknader, syner til dokumentet og rår Stortinget til å gjera slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:56 (1998-1999) - forslag frå stortingsrepresentantane Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om fastpris på skole-, fag- og lærebøker (bokbransjeavtalen) - vert avvist.