Satsingen på oppfølging av sykmeldte har til nå gitt seg utslag i en større andel 12-ukersvedtak fattet til riktig tid og en økning i bruken av aktiv sykmelding. Når det gjelder bruken av de øvrige virkemidlene, viser undersøkelsen at trygdeetaten har kommet kort, og at de forventningene og kravene som ble stilt til trygdeetaten i forbindelse med Stortingets behandling av Attføringsmeldingen (jf. Innst. S. nr. 11 (1992-1993)), ikke synes å være tilstrekkelig oppfylt.

Sosial- og helsedepartementet har i svaret anført at 90 pst. av de 100 stillingene som ble tilført trygdeetaten i forbindelse med attføringsreformen, har gått til arbeid med sykepenger, rehabilitering og uførepensjon under ett. Rikstrygdeverkets evaluering viser at bare en tredjedel av stillingene brukes utelukkende til oppfølging av sykmeldte. Riksrevisjonen viser til at stillingene var forutsatt brukt til oppfølging av langtidssykmeldte. I Innst. S. nr. 11 (1992-1993) til Attførings-meldingen uttalte et flertall i sosialkomiteen at "langvarig sykmelding ofte er inngangen til uførepensjon. Tidlig inngripen i en sykmeldingsperiode er viktig ...". I meldingen ble det framhevet at det, for å forebygge varig utstøting og overgang til passive stønadsordninger, er nødvendig å sette inn aktive tiltak allerede tidlig i sykmeldingsfasen. Så lenge tilgangen til rehabilitering og uførepensjon vil avhenge av det oppfølgingsarbeidet som gjøres i sykmeldingsfasen, burde bruken av de øremerkede stillingene ha vært konsentrert nettopp om denne tidlige fasen.

Departementet er enig med Riksrevisjonen i at undersøkelsen er representativ for de fleste sykmeldte, men reiser spørsmål om den er representativ for trygdekontorenes oppfølging av sykmeldte. Riksrevisjonens intervjuer belyser det oppfølgingsarbeidet som gjøres overfor 9 av 10 sykmeldte. For øvrig er mindre trygdekontorer dekket ved statistikk for alle landets trygdekontorer og ved bruk av spørreskjemaer til 48 trygdekontorer, hvorav en tredjedel dekker færre enn 5 000 innbyggere. Innvendingen mot fordelingen av de intervjuede trygdekontorene har derfor mindre relevans i forhold til de fleste sykmeldtes kontakt med trygdekontoret, og er i denne forbindelse av mer organisatorisk interesse. Riksrevisjonen fastholder at undersøkelsen er rimelig representativ for trygdeetaten som helhet.

Sosial- og helsedepartementet erkjenner at bruken av andre tiltak enn aktiv sykmelding har vært for lav, og departementet vil i etatsstyringen framover prioritere kvaliteten i oppfølgingsarbeidet kombinert med kompetansetiltak. Riksrevisjonens undersøkelse dokumenterer nødvendigheten av forsterket innsats på dette feltet. Riksrevisjonen mener det er behov for å intensivere arbeidet med den kvalitative delen av oppfølgingsarbeidet, slik at det i framtiden kan dokumenteres større forbedringer enn til nå på et område som i mange år har vært blant de høyest prioriterte i trygdeetaten. For å forsvare en fortsatt satsing på trygdeetatens oppfølgingsarbeid, er det viktig at departementet og Rikstrygdeverket prioriterer å finne fram til resultatindikatorer som måler effekten av etatens arbeid og virkemidler på sykefraværet.

Som ledd i komiteens behandling av Riksrevisjonens dokument var NHO, LO samt statsråden med følge den 2. desember 1999 invitert til høring. NHO og LO overleverte her hvert sitt notat vedrørende Riksrevisjonens dokument, disse følger som vedlegg til innstillingen.

Videre fremkom det under høringen med departementet ulike problemstillinger, herunder tiltak som var iverksatt av Trygdeetaten etter at Riksrevisjonen avsluttet sine undersøkelser. Komiteen ba i brev av 6. desember 1999 statsråden om nærmere redegjørelse for dette, samt dersom det er andre momenter departementet ønsker å belyse nærmere. I tillegg ba komiteen om departementets kommentarer til notatene fra NHO og LO. Statsrådens svar av 17. desember 1999 med 3 vedlegg følger vedlagt innstillingen.

Komiteen ba videre Statens arbeidsmiljøinstitutt om deres kommentarer til notatene fra NHO og LO. Statens arbeidsmiljøinstitutts svar var vedlagt Kommunal- og regionaldepartementets brev til komiteen av 23. desember 1999 som følger vedlagt til innstillingen.