Riksrevisjonen la 3. november 1999 frem for
Stortinget Dokument nr. 3:1 (1999-2000) - gjennomgåelse
og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1993-1997
desidert "Til observasjon". Tilsvarende dokumenter blir årlig
lagt frem for Stortinget og det er i oppfølgingen tatt
hensyn til de synspunkter/merknader som fremkom ved Stortingets
behandling.
Riksrevisjonens årlige oppfølging
av sakene desidert "Til observasjon" har medført en bedre
oppfølging av de antegnede forhold i forvaltningen, og
i de fleste tilfeller kan derfor sakene avsluttes i det påfølgende år.
I noen tilfeller er imidlertid utviklingen slik at en sak som er
til observasjon blir tatt opp som en ny antegnelse i Dokument nr.
1. Den tidligere saken vil da bli avsluttet.
I en del saker er utarbeidelsen av nytt regelverk/nye rutiner
i sluttfasen eller nylig iverksatt, eller departementet har meddelt
at en rekke tiltak er iverksatt for å bedre påpekte
forhold. Disse sakene anses da avsluttet. Effekten av tiltakene
og utviklingen videre vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen
eller ved en ny undersøkelse på et senere tidspunkt.
Hvis fremtidig praksis ikke utvikler seg tilfredsstillende vil forholdet
bli tatt opp som ny sak.
Praksis med å foreslå saker
desidert "Til observasjon" har de senere år endret seg
noe. Videre sendes nå alle forvaltningsrevisjoner til Stortinget
uten forslag til desisjon. Disse følges opp etter tre år
for å se om de endringer som var forutsatt ved Stortingets
behandling er gjennomført. Er de aktuelle tiltakene ikke
gjennomført vil dette bli rapport som egen sak til Stortinget.
Dokumentet omhandler 20 saker, hvorav én
sak fortsatt står til observasjon, og 19 anses avsluttet.
Av de avsluttede sakene er tre helt eller delvis fulgt opp i Dokument
nr. 1 (1999-2000).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Ottar Kaldhol, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at Riksrevisjonen gjennom Dokument nr. 3:1 (1999-2000) fortsetter praksisen med å redegjøre for status over desisjonene til antegnelsene til statsregnskapene. Dokumentet omfatter perioden 1993-1997 og omhandler totalt 20 saker, hvorav én fortsatt står til observasjon, og 19 anses avsluttet. Av de avsluttede sakene er tre helt eller delvis fulgt opp i Dokument nr. 1 (1999-2000).
Til sammenlikning omhandlet Dokument nr. 3:1 (1998-1999) 35 saker, hvorav 9 fortsatt sto til observasjon, og 26 ble ansett avsluttet. Av de avsluttede sakene var fire fulgt opp videre som nye antegnelser, jf. Dokument nr. 1 (1998-1999).
Komiteen ser positivt på utviklingen av at antall saker totalt sett går ned.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens årlige oppfølging av sakene desidert "Til observasjon" har medført en bedre oppfølging av de antegnede forhold i forvaltningen, og at i de fleste tilfeller kan derfor sakene avsluttes i det påfølgende år.
Komiteen registrerer imidlertid at tre av de "avsluttede sakene" blir tatt opp på nytt i antegnelse til Dokument nr. 1 (1999-2000). Komiteen er av den oppfatning at det er viktig at det settes trykk på for å få frem akseptable løsninger snarest mulig.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har tatt hensyn til komiteens merknader i Innst. S. nr. 79 (1995-1996) når det gjelder opplysninger i hver sak om i hvilket dokument saken kommer igjen, noe som etter komiteens mening vil være med på å forhindre at Stortinget dobbeltbehandler sakene med korte mellomrom.
Komiteen vil se det som hensiktsmessig at det, når det refereres til Stortingets tidligere befatning med saken, blir innarbeidet stikkord fra konklusjonene av komiteens merknader gjennom Stortingets behandling, og ber Riksrevisjonen følge opp dette i fremtidige dokumenter.
Komiteen viser for øvrig til behandlingen av Dokument nr. 1 og de ulike sakene fremlagt i dokument 3-serien og de merknader som her har fremkommet til de ulike sakene.
Komiteen vil nedenfor kommentere en enkelt sak som er omhandlet i dokumentet. Når det gjelder de øvrige sakene i Dokument nr. 3:1 (1999-2000) slutter komiteen seg uten ytterligere bemerkninger til Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner.
Komiteen vil for øvrig vise til komiteens kommende behandling av Dokument nr. 1 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 107 (1999-2000).
I Dokument nr. 3:2 (1996-1997) Skatte- og avgiftsforvaltningen – Den
stedlige arbeidsgiverkontrollen –antegnelsene til statsregnskapene
1988 og 1989, jf. Dokument nr. 1 (1989-1990) og (1990-1991), er
det bl.a. påpekt at den stedlige arbeidsgiverkontrollen
som kommunekassererne gjennomfører i forhold til arbeidsgiverne
har hatt et betydelig mindre omfang enn forutsatt, og at rutiner
og retningslinjer på området var mangelfulle.
Jf. Innst. S. nr. 86 (1996-1997) og Stortingets behandling 21. januar
1997. I innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen er
det bl.a. uttalt at det er uheldig at omfanget av kontrollvirksomheten totalt
sett er lite tilfredsstillende, og at det er svært lite tilfredsstillende
at Riksrevisjonen gjentatte ganger har måttet etterlyse
tiltak på området. Saken ble senest framlagt for
Stortinget i Dokument nr. 3:1 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 103
(1998-1999) og Stortingets behandling 2. mars 1999.
Ifølge Skattedirektoratets årlige
oversikter over arbeidsgiverkontrollen er antall ettersyn redusert
fra 9 519 i 1989 til 7 639 i 1997, og ytterligere redusert til 6 717
i 1998. Antall årsverk benyttet til stedlig arbeidsgiverkontroll
var årlig ca. 190 i 1995-1997, men er redusert til 179
i 1998. Antall kommuner uten ettersyn er imidlertid redusert fra
67 i 1997 til 50 i 1998.
Skattedirektoratet har regelmessig redegjort
for samlede tiltak og planer for å bedre statens faglige
styring av og tilsynsfunksjon overfor de kommunale skatteoppkreverne.
Det arbeides fortsatt med flere tiltak for å bedre omfang
og kontroll av den stedlige arbeidsgiverkontrollen. Direktoratet
har i april 1999 fastsatt nye retningslinjer for gjennomføringen
av arbeidsgiverkontrollen.
Skattedirektoratet har i brev til skattefogdkontorene bedt
om at skatteoppkrevere som ikke har avholdt stedlig ettersyn i 1998
blir fulgt særlig opp i 1999. Skattefogdkontorene skal
innen 30. oktober 1999 sende oppfølgingsrapport til Skattedirektoratet
hvor det redegjøres for de aktuelle skatteoppkrevernes
planlagte og iverksatte tiltak.
Ifølge departementet er det fra og
med 1999 innført et nytt mål- og resultatstyringssystem
for den kommunale fellesinnkrevingen, herunder arbeidsgiverkontrollen.
Det forventes imidlertid fortsatt å måtte ta noen
tid før man ser resultatene av endringen. Det legges videre vekt
på å styrke samarbeidet mellom de enkelte kontrollaktører
i fylket. Det har vært en positiv utvikling på dette
området. Ved utgangen av 1998 er det etablert formelle
samarbeidsorganer i 11 fylker, sammensatt av representanter fra
fylkesskattekontoret, ligningskontorene og skatteoppkreverne.
Riksrevisjonen har merket seg at tiltakene fortsatt synes å ha
hatt begrenset effekt på omfanget av kontrollen. Departementet
opplyser at antall årsverk til arbeidsgiverkontrollen har økt
fra 1997 til 1998. Dette gjelder arbeidsgiverkontrollen totalt sett
(kontorkontroll, stedlig kontroll, veiledning). Skattedirektoratets rapport/statistikk
for 1998 viser imidlertid at både antall ettersyn og antall årsverk
benyttet til stedlig arbeidsgiverkontroll er redusert fra 1997 til
1998. Riksrevisjonen vil understreke at arbeidsgiverkontrollen er
et viktig virkemiddel for å sikre at oppgitte skatte- og
avgiftsbeløp er korrekte, og at kvaliteten på den
maskinelle ligningsbehandlingen holdes på et akseptabelt
nivå. Saken står fortsatt til observasjon.
Komiteen viser til Riksrevisjonen
tidligere antegnelser vedrørende den stedlige arbeidsgiverkontrollen som
kommunekassererne gjennomfører i forhold til arbeidsgiverne. Komiteen opprettholder
den kritikk som fremkom i Innst. S. nr. 86 (1996-1997) om at det er
uheldig at omfanget av kontrollvirksomhetern totalt sett er lite
tilfredsstillende og det er svært lite tilfredsstillende
at Riksrevisjonen gjentatte ganger har måttet etterlyse
tiltak på området. Komiteen registrerer
at tiltakene fortsatt synes å ha begrenset effekt på omfanget
av kontrollen. Komiteen forventer en snarlig løsning
av saken.
Komiteen er enig med Riksrevisjonen
at saken fortsatt står "Til observasjon".
Komiteen viser til
dokumentet og til det som står foran, og rår Stortinget
til å fatte følgende
vedtak:
Dokument nr. 3:1 (1999-2000) - Riksrevisjonens
gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene
for 1993-1997 desidert "Til observasjon" - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 10. februar 2000
Elisabeth Aspaker
ordfører for Utenriksdepartementet |
Carl I. Hagen
ordfører for Finans- og tolldepartementet |
Vidar Kleppe
ordfører for Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og Sosial- og helsedepartementet |
Gunnar Skaug
ordfører for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Landbruksdepartementet |
Kari Økland
ordfører for Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
Kristin Halvorsen
fung. sekretær |