Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteen slutter seg til fremstillingen i meldingen og er enig i understrekningen av viktigheten av næringsrettet FoU i bred forstand. Komiteen er enig i at det må legges øket vekt på den langsiktige og grunnleggende forskning som skal bidra til fornyelse av norsk næringsliv.
Komiteen har merket seg at Regjeringen er særlig opptatt av å innrette de nærings- og forskningspolitiske virkemidler slik at de kan støtte opp under utviklingen av nye ideer, produkter og bransjer. I samsvar med dette vil Regjeringen satse på langsiktig strategisk forskning på viktige teknologiområder og "prioritere virkemidler som kan nå nystartede kunnskapsbaserte bedrifter". Komiteen mener at det i denne sammenheng er viktig å understreke at det, i tillegg til å satse på ny næringsvirksomhet, også er nødvendig fortsatt å styrke såkalt tradisjonell industri, slik at denne kan fornye seg og bidra til ny verdiskapning. Det er en kjensgjerning at mye ny næringsvirksomhet oppstår i og rundt eksisterende industri.
Komiteen er enig i Regjeringens understrekning av at det er viktig å styrke konkurranseevnen i maritim sektor gjennom øket satsing på FoU. Komiteen konstaterer at maritim sektor er en av Norges få komplette næringsklynger, og en av de næringer der Norge på flere områder har en ledende internasjonal posisjon. Øket FoU-innsats innenfor de forskjellige deler av maritim sektor er nødvendig for å sikre Norges posisjon som internasjonalt ledende sjøfartsnasjon.
Komiteen vil også understreke betydningen av det nyskapnings- og verdiskapningspotensial som finnes i de tradisjonelle næringer basert på landets naturressurser og råvarer. Skal dette potensial kunne utløses, er det viktig at disse næringene ikke blir liggende etter når det gjelder forskning og utvikling. Resultatet av en slik politikk vil være at disse viktige industriene lett kan utvikle seg i retning av å bli rene råvareleverandører, mens teknologiske nyvinninger, videreforedling og verdiskapning i større grad skjer i utlandet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også understreke at det må legges vekt på at kunnskap som erverves gjennom brukerstyrte programmer, i størst mulig grad skal tilfalle kunnskapsallmenningen. Det vil derfor være viktig at offentlige og private forskningsinstitusjoner deltar i de brukerstyrte programmene. Flertallet mener dessuten at antallet stipendiater knyttet til brukerstyrte programmer bør økes.
Flertallet viser til at det er forutsatt at næringslivet skal bidra med ca. halvparten av veksten i bevilgningene til forskning i femårsperioden. Næringslivets bidrag omfatter både egen forskningsinnsats, brukerstyrte programmer under Forskningsrådet og bevilgninger til universiteter og høyskoler. For de brukerstyrte prosjektene er det forutsatt at brukeren skal bidra med minst 50 pst. av kostnadene. Det er videre forutsatt at prosjektet skal involvere flere brukere.
Flertallet mener det unntaksvis bør gis åpning for at brukerstyrte prosjekter også kan omfatte bare en virksomhet. Flertallet ser det som helt nødvendig at det vises stor fleksibilitet dersom en skal få frem den omfattende økning i forskningsinnsatsen som er forutsatt. Selv om en virksomhet ikke får med andre aktører i et prosjekt, må Forskningsrådet kunne delta dersom prosjektet vurderes som viktig i en samfunnsmessig sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under pkt. 2.1.
Disse medlemmer anser det ikke som et mål i seg selv at offentlige forskningsinstitusjoner må delta i brukerstyrte prosjekter, men ser at deltakelse i enkelte prosjekter kan være hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke behovet for en helhetlig politikk for å øke næringslivets innovasjonsevne. Kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning er av uvurderlig betydning for næringsutviklingen, og vil være avgjørende for om vi som nasjon vil makte å fylle det såkalte "verdiskapningsgapet". Disse medlemmer vil komme tilbake til disse spørsmål i forbindelse med behandlingen av Hervik-utvalgets forslag, men vil allerede nå peke på følgende elementer:
– skattestimulanser, f.eks. gjennom overprisavskrivning for FoU-investeringer,
– fjerning av investeringsavgift på forskningsutstyr,
– tiltak for å sikre teknologioverføring, f.eks. gjennom et nasjonalt nettverk for teknologioverføring,
– fortsatt satsing på tiltak for å øke interessen for real- og teknologifag på alle trinn i utdannelsessystemet, og
– øket samarbeid mellom skole og næringsliv, og tiltak for å øke interessen for nyskapning og entreprenørskap gjennom videregående og høyere utdannelse.
Disse medlemmer minner om at det viktigste fundament for fremtidens forskning legges i dagens skole. Å styrke kvaliteten i skolens læringsprosesser på alle nivå er derfor den mest langsiktige av alle former for forskningspolitikk.
Komiteen er enig i Regjeringens forutsetning om at det skal stilles som gjennomgående krav at kvalitet i sterkere grad skal prioriteres ved fordeling av offentlige forskningsmidler. Komiteen er enig i Regjeringens forslag om at det de neste årene legges opp til en særskilt satsing på marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisin og helse og forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi.
Komiteen mener det er grunn til å understreke betydningen av flerfaglig og tverrfaglig forskning også opp mot de fire satsningsområdene. Ny kunnskap og innsikt som skal gi grunnlag for næringsvekst skapes ofte i skjæringspunktene mellom ulike fagdisipliner. Den innsikt og tilnærming til et problem som de humanistiske fagene og samfunnsfagene representerer, må gis plass innefor satsningsområdene.
Komiteen fremmer følgende utkast til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tverrfaglige perspektiver blir integrert i forskning også på de fire satsningsområdene.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener Norge må bli et foregangsland i å utvikle teknologi som kan redusere utslippene av CO2 fra gasskraftverk. Flertallet viser til Norges store gassressurser, våre muligheter til å deponere CO2 i kontinentalsokkelen og våre lange tradisjoner som energinasjon, som gir oss både et spesielt ansvar og et godt utgangspunkt for å lykkes. Flertallet mener det offentlige må bidra til en slik utvikling og viser til Stortingets forestående behandling av St.meld. nr. 29 (1999-2000) om energipolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at skjæringspunktet mellom energi og miljø er et prioritert område. Det er derfor nødvendig å intensivere satsingen på utvikling av miljøvennlig teknologi. Det vises til at dette er et område hvor Norge har komparative fortrinn. Disse medlemmer viser spesielt til vår vannkraftproduksjon og de muligheter som aktiviteter på kontinentalsokkelen kan gi. Disse medlemmer ser det som ønskelig at Norge på dette området kan oppnå høy internasjonal anerkjennelse, basert på funksjonelle, kvalitative løsninger.
Komiteen viser til at økt satsing på marin forsking skal styrke hele det norske forskningsmiljøet på området. Hovedmålet er å få forskning av høy kvalitet som kan bidra til å utløse verdiskapningspotensialet.
Komiteen viser til forslaget om å innføre en egen FoU-avgift for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen vil understreke at inntektene fra en slik avgift må brukes til forskning og utviklingsarbeid som har direkte tilknytning til næringen.
Komiteen har merket seg at Fiskeridepartementet i St.prp. nr. 1 (1999-2000) sier at "Forvaltningsansvaret for ordningen er foreslått lagt til et styre som består av de mest sentrale næringsorganisasjonene". Komiteen holder fast ved at midlene fra FoU-avgiften skal disponeres av næringen selv.
Komiteen viser til at Regjeringen har varslet en odelstingsproposisjon i løpet av vårsesjonen 2000 der en vil foreslå forvaltningsmodell og retningslinjer for en generell FoU-avgiftsordning i fiskerinæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener også at det i tillegg til inntektene fra FoU-avgiften skal bevilges en tilsvarende stor del forskningsmidler over statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser også til næringskomiteens behandling av stortingsmeldingen om perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre henviser til at spørsmålet om en egen FoU-avgift for fiskeri- og havbruksnæringen ble behandlet i næringskomiteens innstilling om perspektiver på utvikling i norsk fiskerinæring (jf. Innst. S. nr. 93 (1998-1999)). I denne innstillingen stod Høyre og Fremskrittspartiet sammen om følgende merknad:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener en eventuell FoU-avgift bare bør innføres dersom det er bred tilslutning til dette i fiskerinæringen. Det er en forutsetning at næringen selv administrerer ordningen og bestemmer hvordan de innbetalte midlene skal brukes….»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forskning er et viktig virkemiddel for regional fornyelse og næringsutvikling og bosetting. Flertallet forutsetter at regionenes behov også blir ivaretatt i den planlagte styrkingen av norsk forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Nord-Norge har en forskningsandel som ligger på om lag halvparten av landsgjennomsnittet. Disse medlemmer mener det er avgjørende for utvikling i nærings- og arbeidslivet at det skapes interessante og utfordrende miljøer for mennesker med høy kompetanse. Disse medlemmer mener derfor det skal være en målsetning at forskningsandelen i Nord-Norge økes opp til landsgjennomsnittet. I den sammenheng vil disse medlemmer understreke at det må satses på de områdene som har naturlige fortrinn.
Ifølge stortingsmeldingen skal den marine forskningen trappes kraftig opp. Disse medlemmer vil her peke på at det er store muligheter for utvikling i miljøet rundt Norges fiskerihøgskole og fiskeriforskningen i Tromsø. Disse medlemmer mener også det bør være mulig å utvikle forskningsmiljøet i Bodø videre, særlig med hensyn til næringsutvikling og kystsoneforvaltning når havbruksnæringa etter hvert får en kraftig økning. Disse medlemmer vil videre peke på mulighetene for utvikling av telemedisin.
Det er også en betydelig aktivitet innen rom- og atmosfæreforskning i landsdelen. Disse medlemmer vil peke på den aktiviteten som foregår på Svalbard, Tromsø, Narvik og Andøya, og mener dette kan utvikles videre.
Disse medlemmer ber om at det blir lagt til rette for en vekst i forskningsinnsatsen i Nord-Norge, blant annet gjennom fordelingen av rekrutteringsstillinger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at et flertall i komiteen går inn for å øke grunnbevilgningene til institusjonene. Dette vil også omfatte universitetet og høgskolene i Nord-Norge. Disse medlemmer viser for øvrig til disse miljøenes styrke når det gjelder marin forskning og de muligheter for næringsutvikling dette gir i landsdelen. Disse medlemmer mener videre det er viktig å spre forskningsinnsatsen over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre finner ikke at det i behandlingen av en stortingsmelding om vår nasjonale forskningsinnsats gir noen mening å sette de enkelte landsdeler opp mot hverandre og drøfte lokaliseringsspørsmål basert på formodninger om de enkelte landsdelers plassering i forhold til et tenkt landsgjennomsnitt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om at et flertall i Stortinget tidligere har vedtatt å opprette et nytt tungt forskningsmiljø på Fornebu. Dette medlem frykter at dette vil svekke etablerte forskningsmiljøer i andre deler av landet og gjøre det vanskelig å øke forskningsinnsatsen utenfor de sentrale områdene.