Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at lærernes totale arbeidssituasjon vil ha stor innvirkning på rekruttering til læreryrket. Det er derfor nødvendig å vurdere ulike faktorer som virker inn på arbeidssituasjonen i skolen. Tilrettelegging av god læring skjer i samvirke mellom elev og lærer, og med mulighet for å tilrettelegge ulike læringsarenaer og ulike måter å arbeide på. Flertallet ser at dette kan kreve økte ressurser til kommunene.

Flertallet er bekymret over den store forskjell det er i ressurstilgangen til skolene. Flertallet viser til nye tildelingskriterier på ungdomstrinnet for ressurser til den enkelte skole, slik at skolen får mulighet til å tilrettelegge for opplæringsformer som bryter med den tradisjonelle klasseundervisning, og som muliggjør tilrettelegging av ulike måter å lære på i møte mellom elev og lærer. Stramme utdanningsbudsjetter tillater liten fleksibilitet i undervisningsformer, og låser ofte opplæringen fast i tradisjonelle former. Etter flertallets mening er det derfor viktig at det legges til rette for økt lærertetthet i skolen.

Flertallet mener det er særlig viktig å finne fram til en fordelingsmodell hvor skolens samlede ressurser kan ses i sammenheng, også ressurser tildelt på grunnlag av opplæringslovens § 5. Dette vil, etter flertallets mening, være en markering av at elever som trenger spesielt tilrettelagt opplæring, så langt det er mulig skal få sin opplæring innenfor fellesskapets ramme. Dette må etter flertallets mening imidlertid ikke gå på bekostning av elevers individuelle rett til spesialundervisning.

Flertallet vil be departementet, som en modell blant flere, vurdere forslag til en fordelingsmodell i grunnskolen som bygger på undervisningstimetallet ifølge læreplanen, en klasseressurs tildelt som et antall timer til hver klasse og en tilleggsressurs knyttet til antall elever i klassen. Flertallet vil understreke at ressursene som hovedregel skal tilføres skolen og ikke den enkelte klasse.

Flertallet fremmer følgende utkast til vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen med bakgrunn i bl.a. forsøkene med ulike tildelingsmodeller komme tilbake til Stortinget med forslag om timeressurs til hver skole.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber videre departementet vurdere om det i tilskuddet til kommunene bør legges inn en ressurs som fanger opp problemer mange av skolene i byene har.

En ressurstildeling på det grunnlag som her er nevnt, gjennom økt tilskudd til kommunene, vil etter disse medlemmers mening bidra til å utjevne forskjellene i ressurstildeling til skolene.

Disse medlemmer mener at kvaliteten i norsk skole vil avhenge av om stat og kommune/fylke inngår et "partnerskap" som innebærer at det utvikles rammer for skolen som tjener utvikling av enhetsskolen, og som stimulerer til utviklingsarbeid og kompetanseutvikling for å gjøre skolen attraktiv som arbeidsplass.

Disse medlemmer viser til forslag om utbedring av skolebygg, opprustning av lærernes arbeidsplass samt en utviklingspott til hver skole, og vil understreke betydningen av at denne kvalitetshevingen utføres gjennom et partnerskap mellom statlig og kommunalt nivå. Disse medlemmer mener kommunene må inviteres gjennom forpliktende handlingsplaner til å medvirke til et slikt løft, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om en utviklingspott til hver skole, en oversikt over kostnadene med å ruste opp offentlige skolebygg slik at de oppfyller kravene i forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, samt tilfredsstillende arbeidsplasser for lærerne. Det forutsettes at stat og kommune går inn i et partnerskap og blir enige om både organisering og finansiering for å oppfylle forpliktelsene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at ressurser som tildeles skolene, ikke på dette stadium må bindes opp i nye rigide systemer. Den enkelte elev, klasse og skoles behov må kunne sees under ett da elever i ulike klasser krever forskjellig. Det må lokalt gis muligheter for den enkelte skole til å kunne disponere ressursene på mest tjenlig måte. Dette vil kunne gi større fleksibilitet i organiseringen av opplæringen, og vil kunne jevne ut urettferdige forskjeller mellom små og store klasser når det gjelder lærertetthet. Flertallet mener at forsøk med annen fordeling av timeressurser i ungdomsskolen er naturlig og at disse forsøkene skal utvides.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det politiske arbeid i prinsippet burde dreie seg om overordnede store linjer, og ikke som det fremgår i innstillingen, ta stilling til detaljer. Disse medlemmer vil likevel påpeke at spørsmålet om lærertetthet er viktig, men at dette etter disse medlemmers oppfatning må styres og vurderes ut fra den enkelte skoles behov på bakgrunn av elevmassen som bruker skolen. Disse medlemmer vil peke på at en direkte finansiering av den enkelte skole og ansvarliggjøring av skolen i forhold til drift og økonomi vil gjøre politisk detaljstyring overflødig. Dersom det innføres et nytt finansieringssystem hvor pengene følger eleven og skolen får sitt eget ansvarlige driftsstyre, vil spørsmålet om lærertetthet bli ivaretatt ut fra den enkelte skoles egne behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at spørsmålet om ressurstilgang og ressursbruk i skolen er gitt en grundig behandling i komiteens innstilling om sikring av likeverdig skoletilbud når det gjelder bl.a. spesialundervisning, undervisningstimetall og delingstimer (jf. Innst. S. nr. 119 (1999-2000)). Disse medlemmer finner derfor ikke grunn til å gå inn på disse spørsmål i den foreliggende innstilling om lærerrekruttering, og vil nøye seg med å henvise til Høyres standpunkter i Innst. S. nr. 119 (1999-2000).