Komiteen viser til en undersøkelse gjennomført av Barneombudet, der det blir anslått at det er behov for 15 mrd. kroner for å ruste opp barnehagene og grunnskolene slik at de oppfyller kravene i forskriften om miljøretta helsevern i barnehager og skoler (1997). Fellesskapets vilje til å satse på skole og utdanning viser seg blant annet i ytre kjennetegn som skolebygninger og utearealer. Komiteen mener derfor at en målrettet opprustning av skolebygninger og utearealer vil være av stor betydning for folks oppfatning av skolen som arbeidssted for elever og lærere. Politisk vil en slik prioritering være et viktig signal for å få unge til å velge læreryrket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er enig med departementet i at skolen har mistet deler av sin tidligere status. Dette skyldes flere forhold. En del er en naturlig konsekvens av samfunnsutviklingen. Redusert status blir alvorlig når det får konsekvenser for folks oppfatning av skolens betydning som kulturbærer og som sentral for nærings- og samfunnsutviklingen både på kort og lang sikt.

Reformene 94 og 97 har vært fulgt opp med omfattende statlig investering i skolebygninger og inventar. For grunnskolens del har disse vært rettet inn mot 6-åringene. Utdanningsdirektørenes tilstandsrapporter og ulike undersøkelser viser at det er store mangler når det gjelder inneklima og arbeidsmiljøet for lærere og elever. Mange skoler er preget av dårlig vedlikehold og av forfall.

Et flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i forbindelse med iverksetting av 90-tallets skolereformer er det satset store midler på å bygge nye skoleanlegg og å rehabilitere gamle. Utvikling av skoleanlegg er en kommunal oppgave. Utforming av skoleanlegg er etter dette flertallets mening på mange måter bestemmende for utforming av skolens læringsarbeid. Det er derfor viktig at skoleanleggene utformes på en måte som gjør det mulig å tilrettelegge for ulike måter å organisere skolen på, og for ulike arbeidsmåter. Dette flertallet ber Regjeringen vurdere om det vil være hensiktsmessig å etablere en rådgivningstjeneste overfor skoleutbyggere som kan bidra til utvikling av tjenlige skoleanlegg.

Dette flertallet er bekymret over meldinger om dårlig vedlikehold av skoler, og om skoleanlegg i forfall. Gode og tjenlige skoleanlegg er etter dette flertallets mening en viktig ramme rundt skolens læringsarbeid og utgjør et godt arbeidsmiljø for barn, unge og voksne i skolesamfunnet. Skoleanleggene er en vesentlig forutsetning for trygghet og trivsel og bidrar etter dette flertallets mening til å motvirke hærverk, mobbing og vold. Dette flertallet vil peke på at funksjonelle skoleanlegg også skal tjene lokalsamfunnets interesser og bidra til at lokalsamfunnet bruker skolen og slår ring om sin skole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at rapporten fra arbeidsgruppen som har evaluert "forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager" nå er kommet. I denne rapporten heter det: "Den viktigste enkeltårsak til at bestemmelsene ikke overholdes er manglende økonomi til å utbedre forholdene." Disse medlemmer mener det bør etableres en partsfinansiering mellom stat og kommune for utbedring av forholdene i skoler og barnehager, og vil gjenta sine tidligere forslag om at Regjeringen skal lage en oversikt over kostnadene med å ruste opp offentlige skolebygg, slik at de oppfyller kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at når det gjelder arbeidsmiljø, skolebygg osv. er dette en fylkeskommunal og kommunal oppgave som staten ikke bør blande seg inn i. Disse medlemmer er positive til at man kan foreta kartlegging og rådgivning i forhold til problemene, men statens direkte inngripen på dette området bør kun skje gjennom lover og forskrifter (HMS-forskrift etc.). Disse medlemmer vil understreke at det er en sentral del av lokaldemokratiet at politikere i fylkeskommunale og kommunale fora prioriterer bevilgninger til skolen. Hvis lokalpolitikere velger å prioritere kulturtiltak, nytt rådhus og så videre, fremfor skolesektoren, vil skolebygg i Norge fortsette å forfalle, og elever og lærere ved mange skoler vil lide under et dårlig arbeidsmiljø.

Disse medlemmer stiller seg tvilende til om det er mulig å pålegge kommuner å bruke 15 mrd. kroner til opprustning av barnehager og skoler. Disse medlemmer vil derfor peke på at enklere rehabilitering og løpende vedlikehold kan sikres ved mer organisatoriske tiltak og vil foreslå som en løsning at kommuner kan danne egne aksjeselskap for eiendomsmasse til barnehager og skoler. Selskap tegner leiekontrakt med skolens eller barnehagens ledelse/styre for en tidsramme på for eksempel 10 år. Den årlige leie pr. kvadratmeter skal ivareta bl.a. vedlikeholds- og rehabiliteringsbehovet ut fra kontraktsmessige kriterier.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at et godt fysisk ute- og innemiljø er viktig for å kunne skape en god læringssituasjon. Høyre mener at det nasjonale fagråd for inneklima og læringsmiljø bør ha som oppgave å hjelpe skoleeierne (kommuner og fylkeskommuner) til å oppfylle kravene til helse, miljø og sikkerhet. Disse medlemmer er ikke innstilt på å være med på å skape forventninger hos skoleeierne om at utgiftene til dette viktige område i større eller mindre grad vil bli overtatt av staten. Bygging, vedlikehold og rehabilitering av skoleanlegg er en kommunal (evt. fylkeskommunal) oppgave, som må løses innenfor de ordinære rammer for kommunal og fylkeskommunal virksomhet.