Forslagsstillerne viser i dokumentet til behandlingen av
St.meld. nr. 38 (1995-96), hvor Stortinget ga sin prinsipielle tilslutning
til bygging av gasskraftverk i Norge.
Videre vises det til i Innst. S. nr. 233 (1997-98)
og Innst. S. nr. 247 (1997-98), hvor et flertall, bestående av
Arbeiderpartiet og Høyre, gikk inn for at Norge skal oppfylle
forpliktelsene i Kyotoavtalen bl.a. gjennom å etablere
et nasjonalt kvotesystem for utslipp av klimagasser.
Følgende forslag fremsettes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge til rette for et system som gjør det mulig å etablere
gasskraftverk innenfor Kyotoavtalens rammer. Et slikt system må bygge
på følgende forutsetninger:
– Gasskraftverkene
gis en midlertidig tillatelse til utslipp av klimagasser.
– Utslipp av klimagasser behandles
ikke etter forurensningsloven.
– Virksomhetene forplikter seg
til å tilpasse seg Kyotoavtalen ved å gjennomføre
et eller kombinasjoner av følgende tiltak:
1. Kjøpe
kvoter når det nasjonale og internasjonale kvotesystemet
blir etablert.
2. Få kreditert utslippsreduksjoner
ved å benytte fleksible gjennomføringsmekanismer
når disse blir tilgjengelige.
3. Ta i bruk teknologi som reduserer utslippene av
klimagasser."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna,
Torny Pedersen og Jens Stoltenberg, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg
og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve
Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner,
fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til
Innst. S. nr. 122 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999) (om
energipolitikk), og til partienes merknader og forslag i denne.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:47 (1998-1999) - forslag fra
stortingsrepresentantene Jan Johnsen, Jan Petersen og Jan Tore Sanner
om snarlig tilrettelegging for etablering av gasskraftverk innenfor
rammen av Kyotoavtalen - vedlegges protokollen.
Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens
brev av 12. mai 1999 til Olje- og energidepartementet (OED) der det
blir bedt om en nærmere utredning og uttalelse til Dokument
nr 8:47 (1998-99) med forslag om snarlig tilrettelegging for etablering
av gasskraftverk innenfor rammen av Kyotoavtalen. Saken ble i brev
av 7. juni 1999 oversendt Olje- og energidepartementet til Miljøverndepartementet.
1) Vedrørende forslaget: "Gasskraftverkene gis en midlertidig tillatelse
til utslipp av klimagasser":
Jeg vil peke på at behandlingen av
utslippssøknader for gasskraftverk følger det
samme systemet som for andre industrielle virksomheter som trenger
utslippstillatelse etter forurensningsloven. Avgjørelser
om det skal gis utslippstillatelse, og eventuelt på hvilke
vilkår, skal etter loven bygge på en faglig vurdering
av de forurensningsmessige ulempene et utbyggingstiltak vil medføre
sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig
vil medføre. I denne sammenheng legges det bl.a. vekt på at
forurensning som skyldes virksomhet på norsk område,
skal motvirkes i samme utstrekning enten skadene eller ulempene
inntrer i eller utenfor Norge.
Forslaget om å gi gasskraftverkene
midlertidige utslippstillatelser ville innebære å foregripe
utfallet av konkrete utslippssaker. Forslaget bryter således
med prinsippet i forurensningsloven om at en utslippstillatelse
skal gis etter en faglig behandling av forurensningsmyndighetene.
2) Vedrørende forslaget: "Utslipp av klimagasser behandles ikke etter
forurensningsloven".
Dersom forurensningslovens bestemmelser om krav til
utslippstillatelse ikke skulle gjelde, ville dette kreve en endring
i loven. Forurensningsloven omfatter alle typer forurensning, også klimagassutslipp,
jf lovens §6 nr 1. Klimagassutslipp av et visst omfang
er konsesjonspliktig og må ha utslippstillatelse. Dette
gjelder også utslipp fra gasskraftverk. I energikonsesjonen
for gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø som
ble stadfestet av OED 5. juni 1997, ble det presisert at konsesjon
etter energiloven ikke er noen utslippstillatelse, og at spørsmålet
om utslippstillatelse avgjøres av forurensningsmyndighetene
etter forurensningsloven.
En situasjon der klimagassutslipp ikke skulle behandles
etter forurensningsloven, ville videre harmonere dårlig
med bestemmelsene i direktiv 96/61/EF om Integrated
Pollution Prevention and Control (IPPC-direktivet). Direktivet krever
at det treffes nærmere bestemte forebyggende tiltak mot
forurensende utslipp til luft, vann og jord - herunder klimagassutslipp
- som skriver seg fra nærmere angitte virksomheter. Direktivet
er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen ved Stortingets vedtak
12. desember 1997.
En endring av forurensningsloven nå,
ved å unnta klimagassutslipp fra konsesjonsbehandling,
ville være svært uheldig før det eventuelt
er innført andre virkemidler, eksempelvis et kvotehandelssystem
som regulerer klimagassutslipp. Utslipp fra gasskraftverk er som
kjent heller ikke omfattet av CO2-avgiften.
Spørsmålene knyttet til forholdet mellom forurensningslovgivningen
og et fremtidig kvotehandelssystem er nettopp spørsmål
som nå utredes av Kvoteutvalget. Utvalgets mandat ble fastsatt
i tilknytning til Stortingets behandling av St meld nr 29 (1997-98)
Norges oppfølging av Kyotoprotokollen (Kyotomeldingen)
og St prp nr 54 (1997-98) Grønne skatter. En endring av loven
nå, ved å unnta klimagassutslipp, ville således resultere
i en situasjon der slike utslipp ikke reguleres av verken lov, utslippskovter,
avgifter eller på noen annen måte inntil et nasjonalt
kvotesystem er operativt.
Utslipp fra gasskraftverk, som er en ny type
virksomhet, vil være blant de største enkeltutslippene
av klimagasser i Norge. I forhold til Norges oppfølging
av Kyotoprotokollen ville det være uholdbart å unnta
sentrale kilder til klimagassutslipp fra enhver form for virkemiddelbruk,
selv om dette var ment å gjelde i en tidsavgrenset periode.
Regjeringen vil senere komme tilbake til Stortinget med forslag
knyttet til innføring av et nasjonalt kvotesystem for klimagassutslipp
og forholdet til forurensningsloven etter at Kvoteutvalget i løpet
av inneværende år har avgitt sin innstilling.
3) Vedrørende forslaget: "Virksomheter forplikter seg til å tilpasse
seg Kyotoavtalen ved å gjennomføre et eller kombinasjoner
av følgende tiltak
1. Kjøpe kvoter
når det nasjonale og internasjonale kvotesystemet blir
etablert.
2. Få kreditert utslippsreduksjoner
ved å benytte fleksible gjennomføringsmekanismer
når disse blir tilgjengelige.
3. Ta i bruk teknologi som reduserer utslippene
av klimagasser":
Jeg anser alle de tre tiltakene som viktige
med sikte på å følge opp Kyotoprotokollen.
Disse og andre virkemidler er utførlig behandlet i Kyotomeldingen
og Stortingets innstilling til denne. Når det gjelder innføring av
et kvotesystem for klimagasser, og hvordan vi i Norge rent praktisk
skal ta i bruk de fleksible gjennomføringsmekanismene,
bør en imidlertid i denne omgang avvente det arbeidet som
nå er igangsatt bl.a. gjennom Kvoteutvalget. Utvalget vurderer
bl.a. hvordan et nasjonalt kvotesystem bør utformes, hvilke
virksomheter som bør omfattes og den rettslige forankringen
av et slikt system. Utformingen av et slikt virkemiddel overfor
gasskraftverk bør ikke løsrives fra denne prosessen,
men utredes sammen med andre utslippskilder slik Stortinget tidligere
har lagt opp til. Med hensyn til de fleksible gjennomføringsmekanismene
vil jeg videre vise til at det på internasjonalt plan fortsatt
forhandles om den nærmere utformingen av disse mekanismene.
Når det gjelder forslagsstillernes
utsagn om at de ikke kan se "noen grunn til å forskjellsbehandle
klimautslipp fra gasskraftverk og annen industriell virksomhet",
vil jeg igjen understreke at klimagassutslipp av et visst omfang
er konsesjonspliktig etter forurensningsloven. Dette gjelder både
utslipp fra gasskraftverk og annen virksomhet. Statens forurensningstilsyn (SFT)
konsesjonsbehandler derfor klimagassutslipp av en viss størrelse
også fra andre virksomheter.
Angående den delen av forslaget som
gjelder å ta i bruk teknologi som reduserer utslippene
av klimagasser, vil jeg vise til at det pågår
en betydelig teknologiutvikling mht. CO2-reduserende
teknologier. Flere selskaper deltar i denne utviklingen. Jeg legger
til grunn at det innenfor en rimelig tidsramme vil skje en teknologisk
utvikling og avklaring mht. de aktuelle teknologiene og kostnadene
ved å ta dem i bruk. Forurensningsmyndighetene har erfaring
med at krav i utslippstillatelser bidrar til økt satsning
på miljøteknologi, og at etterspørselen
bidrar til at teknologien også blir kommersielt tilgjengelig.
Forslagsstillerne uttrykker bekymring for at
SFTs utslippstillatelser for de omsøkte gasskraftverkene
på Kollsnes og Kårstø er strenge. Jeg
vil i denne forbindelse vise til at Miljøverndepartementet
21. juni 1999 fattet vedtak i klagesaken for disse gasskraftverkene. Klagene
gjaldt først og fremst kravene til utslipp av CO2 og NOx. I
klageavgjørelsen la departementet vekt på at de
planlagte gasskraftverkene vil vanskeliggjøre oppfyllelsen
av våre forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen og
den forventede nye NOx-forpliktelsen. NOx-utslippene vil videre komme i allerede
forurensningsutsatte områder. Etter en samlet vurdering
kom departementet derfor til at SFTs krav i forhold til CO2- og NOx-utslippene
opprettholdes, med en lemping av NOx-kravene
ved at de baseres på et 12 måneders middelkonsentrasjon
istedenfor timesmiddel for å ta hensyn til variasjoner
i utslippene.
Siden den type teknologi som SFTs utslippskrav
forutsetter er under utvikling, samt at Naturkraft selv har truffet
vedtak om å utsette investeringsbeslutningen med inntil
2 år, åpnet imidlertid departementet for at det
på et senere tidspunkt kan foretas en ny vurdering av utslippskravene.
Utformingen av et nasjonalt kvotesystem og avklaringen av rammene
for de fleksible mekanismer under Kyotoprotokollen vil da også være kommet
lenger. Det forventes at Naturkraft, i lys av teknologiutviklingen,
forelegger SFT konkrete forslag til hvor mye og hvordan CO2- og NOx-utslippene
fra gasskraftverkene kan reduseres. Naturkraft må i denne forbindelse
redegjøre for hvordan de har bidratt til utvikling av teknologi
for CO2-rensing.
Min samlede vurdering er at det vil være
svært uheldig for gjennomføringen av den nasjonale
klimapolitikken og oppfølgingen av Kyotoprotokollen dersom forslagene
i Dokument nr 8:47 (1998-99), helt eller delvis, vedtas. Det er
viktig at utslippene kan reguleres gjennom forurensningsloven inntil
et kvotesystem er operativt. Forslagene angår bl.a. spørsmål
som nå er til behandling i Kvoteutvalget, hvis mandat bl.a.
er basert på Stortingets behandling av Kyotomeldingen.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag knyttet
til innføring av et nasjonalt kvotesystem for klimagassutslipp
og forholdet til forurensningsloven, bl.a. på bakgrunn
av Kvoteutvalgets innstilling.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 29.februar 2000
Olav Akselsen
leder |
Øyvind Vaksdal
ordfører |
Aud Blattmann
sekretær |