Samandrag

Da Stortinget våren 1997 behandlet forslag til nytt boligtakseringssystem var den daværende regjerings intensjon at det nye takseringssystemet skulle legges til grunn fra ligningsåret 2000. Det kan konstateres at vi nå er i 2000 uten at Stortinget har fått seg forelagt et forslag til nytt takseringssystem etter de prinsipper som ble trukket opp av flertallet i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 143 (1996-1997). Høyre gikk imot et nytt landsdekkende takseringssystem fordi man ønsker å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig og formuesskatten. Det takstsystemet som ble skissert av flertallet ble av dem selv vurdert til å gi skattefritak på alminnelige boliger. Regjeringen Bondeviks Voksenåsenerklæring stadfester at Regjeringen legger kompromisset mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet til grunn for det videre arbeidet med endringer i boligtakseringssystemet.

Regjeringspartiene gikk til valg i 1997 på klare løfter om redusert boligskatt. Senterpartiet skulle fjerne boligskatten på alminnelige boliger, mens Kristelig Folkeparti og Venstre skulle fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig. Til tross for dette er den foreløpige utviklingen at boligbeskatningen for alminnelige boliger er blitt økt gjennom skattevedtakene for 1998 og 2000. Denne økningen er foretatt på et takseringsgrunnlag som flertallet karakteriserte som følger i Innst. S. nr. 143 (1996-1997):

«Flertallet viser til at det derfor er et påtrengende behov for avklaring av takstgrunnlaget slik at likeartede boliger over hele landet verdsettes noenlunde likt. Dagens takseringssystem er høyst utilfredsstillende, og må erstattes av et bedre system.»

Fortsatt baseres takstgrunnlaget for beskatning av fordel av å bo i egen bolig, formuesskatt og eiendomsskatt på et takstsystem som er vilkårlig og hvor like boliger behandles ulikt selv innenfor samme boligområde. Til tross for dette økes boligskatten gjennom økt takstgrunnlag som et prosentvis anslag slik at urettferdigheten i dagens takstsystem blir enda sterkere. Etter vår mening bør man ikke lenger vente på iverksettelsen av et nytt takstsystem før det innføres større muligheter til korreksjon av ligningstakstene for de som føler seg særlig urettferdig behandlet. Selv om Stortinget skulle få ferdigbehandlet et nytt takstsystem i løpet av 2000 vil systemet neppe kunne legges til grunn for skattleggingen før i 2002 eller 2003.

Forslagsstillerne vil vise til at Finansdepartementet selv har dokumentert at økningen i takstgrunnlaget har vært større enn gjennomsnittlig økning i boligprisene siden 1988. Samtidig vet en at den gjennomsnittlige økningen i boligprisene skjuler en svært geografisk ulik utvikling i markedspriser. Prosentvis økning i ligningstakstene medfører derfor en sterkere boligbeskatning i forhold til reell boligverdi i områder hvor boligprisene har økt lite. I lignings-ABC-en anbefales følgende ligningsfastsettelse for nyoppført bolig:

«I mange tilfeller vil det trolig passe at ligningsverdien på boliger som er nyoppført i inntektsåret settes til 20-30 prosent av kostprisen for bygningen og grunnen, inklusiv verdien av eget arbeid.»

Forslagsstillerne mener det er behov for at denne anbefalingen fra lignings-ABC-en gjøres klarere som klagegrunnlag for boligeiere som har fått større økning i ligningstaksten enn det markedsutviklingen og verdistigningen på boligen ellers skulle tilsi. Forslagsstillerne mener fortsatt at boligskattene burde fjernes, men konstaterer at flertallet ikke vil dette. Derfor er det påtrengende å sikre at urettferdighetene i takstsystemet ikke får fortsette lenger og skjerpes for hvert år slik flertallet gjør det nå.

Det foreslås derfor at Regjeringen instruerer ligningskontorene til å legge til grunn for behandling av klager at ligningstak skal settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller observerbar markedspris.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster skal innvilges ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette.»

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til følgjande svar frå finansminister Gudmund Restad 9. februar 2000, på oppmoding frå saksordførar Ingebrigt S. Sørfonn om uttale til dokumentet. Finansministeren sitt brev lyder slik:

«Det vises til brev av 2. februar d.å. der det bes om finansministerens uttalelse til Dokument 8:29 (1999-2000) Forslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende og Erna Solberg om å instruere ligningskontorene i å fastsette ligningstakst på bolig til maksimalt 30 pst. av teknisk verdi eller observerbar markedspris.

Gjeldende takseringssystem gir normer for fastsettelse av ligningstakst for nybygg. Som forslagsstillerne viser til, har Skattedirektoratet gitt anvisning på at det normalt kan passe å sette ligningsverdien for nye boligeiendommer til 20 til 30 prosent av kostprisen for bygning og grunn. Denne verdsettelsesnormen er fulgt opp i praksis. Bakgrunnen for direktoratets retningslinjer er at gjennomsnittlig takstnivå er lavt, og at likhetshensyn tilsier samme lave nivå på alle nye boliger.

Denne normen gjelder imidlertid ikke for eldre boliger. Som forslagsstillerne påpeker kan det ikke være tvil om at takstnivået er ujevnt for eldre boliger. Ofte ligger ligningsverdiene lavere enn 20-30 prosent av markedsverdi. På den annen side kan markedsutviklingen enkelte steder ha vært slik at takstene ligger over 30 prosent av dagens markedsverdi. Justering av allerede fastsatte takster skjer først og fremst gjennom årlige prosentvise tillegg. Da takstene for eldre bebyggelse er fastsatt på skjønnsmessig grunnlag til forskjellig tid, og ofte har stått nominelt uendret i perioder med sterk prisstigning, er takstnivået blitt svært ujevnt. De årlige prosentvise tilleggene har ofte bidratt til å forsterke skjevhetene. For å avhjelpe de mest urimelige utslagene av dagens takseringssystem, har Skattedirektoratet gitt retningslinjer om at ligningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan justeres ned.

Som kjent arbeider Finansdepartementet nå med en oppfølging av komiteflertallets merknader i Innst. S. nr. 143 (1996-97). En proposisjon med forslag til nytt takseringssystem vil i løpet av vårsesjonen 2000 bli forelagt Stortinget sammen med andre vurderinger av omlegginger i boligbeskatningen.

Etter mitt syn bør det ikke legges opp til en omfattende adgang til justering av ligningstakstene nå, rett før fremleggelsen av et forslag til nytt takseringssystem. Som nevnt ligger det i dagens system ordninger for å avhjelpe de mest urimelige utslagene av dagens takseringssystem. I tillegg å innføre en omfattende justeringsadgang der skattytere skal kunne kreve taksten nedsatt også ved mindre avvik fra en norm på 30 pst. av enten teknisk verdi eller markedsverdi, er lite hensiktsmessig nå. Det vil legge beslag på betydelige ressurser i ligningsforvaltningen og gå ut over kvaliteten på det øvrige ligningsarbeidet. Det er heller ikke grunn til å tro at en slik ordning i særlig grad er egnet til å rette opp mangler ved dagens takseringssystem. Å avdekke markedsverdien for ikke omsatte boliger er svært vanskelig. Også å fastsette en sikker teknisk verdi, der markedsverdien på tomten vil være en del av den samlede taksten, vil være vanskelig. Bare et nytt takseringssystem - basert på en samlet gjennomgang av boligmassen etter enhetlige kriterier - vil kunne rette opp skjevhetene i dagens takseringssystem.

Jeg vil således ikke anbefale forslaget i Dokument 8:29 (1999-2000).»

Komiteen viser til brevet frå finansministeren, der det m.a. går fram at ein proposisjon med forslag til nytt takseringssystem, saman med andre vurderingar av omleggingar i boligskatten, vil verta lagt fram for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2000.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og representanten Steinar Bastesen, går på denne bakgrunn inn for at forslaget vert vurdert i samanheng med nemnde proposisjon.

Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

«Dokument nr. 8:29 (1999-2000) - forslag frå stortingsrepresentantane Børge Brende og Erna Solberg om å instruere likningskontorene i å fastsette likningstakst på bolig til maksimalt 30 pst. av teknisk verdi eller observerbar markedspris - vert sendt til Regjeringa for vurdering i samband med den proposisjonen Regjeringa har varsla skal koma i april 2000 om lov om boligbeskatning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til forslaget fra representantene Børge Brende og Erna Solberg om å instruere ligningskontorene i å fastsette ligningstakst på bolig til maksimalt 30 pst. av teknisk verdi eller observerbar markedspris. Disse medlemmer viser til begrunnelsen for forslaget, som er gjengitt foran, som disse medlemmer slutter seg til.

Disse medlemmer viser til at finansminister Gudmund Restad i brev av 9. februar 2000 ikke anbefaler forslaget, blant annet under henvisning til at det i løpet av vårsesjonen 2000 vil bli lagt frem forslag om nytt takseringssystem for boliger. Disse medlemmer har ikke kjennskap til den konkrete utformingen av det kommende forslag fra Regjeringen, men vil påpeke at dersom forslaget overhodet har likhetstrekk med det takseringssystem som Arbeiderpartiet og Senterpartiet vedtok høsten 1997, så vil det være behov for et omfattende registreringsarbeid før et eventuelt nytt takseringssystem vil være operativt. Disse medlemmer frykter at dette arbeidet vil ta lang tid, og at det kan gå enda mange år før dagens utrettferdigheter i boligbeskatningen blir erstattet av et system som forhåpentligvis er noe mindre urettferdig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt vil være behov for å instruere ligningsmyndighetene slik at det ved klager på dagens ligningstakster blir satt en mer rettferdig takst.

Disse medlemmer viser også til at finansministeren mener det vil være ressurskrevende for ligningsforvaltningen å innføre en adgang til å justere ned taksten. Disse medlemmer vil for det første bemerke at det i dag er svært ressurskrevende for boligeierne å betale boligskatt av en takst som ligger over det som er normalt. Videre kan ikke disse medlemmer se at det kan tillegges vekt at det vil påføre ligningsmyndighetene merarbeid å rette opp et system som er grunnleggende urettferdig. Dette gjelder selv om urettferdigheten kanskje vil bli mindre ved et nytt system som eventuelt vil bli gjennomført en gang i fremtiden. Disse medlemmer mener det er svært viktig at skattesystemet oppfattes som rettferdig, uansett hvilket skattenivå ulike politiske partier ønsker. Den type tilfeldigheter som dagens ligningstakster på bolig innebærer, bidrar til en generell mistro til skattesystemet som er svært uheldig.

Disse medlemmer vil også understreke at urettferdighetene ved dagens ordning er forsterket gjennom sentrumspartienes og Arbeiderpartiets vedtak om å heve ligningstakstene med 10 pst. i budsjettet for 2000. Dette øker behovet for tiltak for et mer rettferdig system.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster skal innvilges ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette.»

Forslag frå mindretal

Forslag frå Framstegspartiet, Høgre og representanten Steinar Bastesen:

Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster skal innvilges ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette.

Tilråding frå komiteen

Komiteen viser til dokumentet og det som står framføre og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:29 (1999-2000) - forslag frå stortingsrepresentantane Børge Brende og Erna Solberg om å instruere likningskontorene i å fastsette likningstakst på bolig til maksimalt 30 pst. av teknisk verdi eller observerbar markedspris - vert sendt til Regjeringa for vurdering i samband med den proposisjonen Regjeringa har varsla skal koma i april 2000 om lov om boligbeskatning.