Sammendrag

Olje- og energidepartementet viser til at Esso Norge AS den 8. november 1999 søkte om godkjennelse av plan for utbygging og drift av Ringhorne, som består av 9 større og mindre oljeakkumulasjoner i Balderområdet. Departementet anbefaler i proposisjonen at Stortinget samtykker i at Kongen kan godkjenne utbygging og drift av Ringhorne.

Det er i proposisjonen gjort rede for hovedtrekkene i planen for utbygging og drift av Ringhorne. I tillegg er det gjort rede for konsekvensutredningen og de virkninger plan for utbygging og drift antas å ha for næringsvirksomhet og for allmenne interesser. Reservene som er omfattet av plan for utbygging og drift av Ringhorne utgjør 44 mill. Sm3 olje. Produksjonen fra Ringhorne vil etter planen starte opp i 2001 og integreres med produksjonen fra Balderfeltet. Produksjonen antas å vare frem til 2027, og er innarbeidet i gjeldende produksjonsprognoser for norsk kontinentalsokkel.

Anbefalt utbyggingsløsning består i å bygge en bore-, bolig- og brønnhodeplattform tilknyttet produksjons- og lagerskipet på Balderfeltet. Kraftforsyning fra land er ikke et aktuelt alternativ for Ringhorne.

Departementet viser til at Esso vurderer det som uforholdsmessig kostbart å gjennomføre utskilling og injeksjon av CO2 for Ringhorne. For å redusere utslippene av CO2 vil det bli benyttet kraftgeneratorer med høy virkningsgrad. Det vil ikke bli faklet fra plattformen ved normal drift. Maksimale utslipp for CO2 er angitt til 36 000 tonn pr. år fra boreaktiviteter og 34 000 tonn pr. år fra driftsaktiviteter. I perioden med utslipp både fra boring og drift vil utslippene av CO2 utgjøre om lag 0,7 pst. av de forventede totale utslippene fra norsk sokkel.

Produsert vann vil bli reinjisert i reservoaret til bruk som trykkstøtte i produksjonen. Dette medfører at i overkant av 90 pst. av det produserte vannet vil bli reinjisert. Operatøren vil videre installere lav-NOx-turbiner for kraftgenerering eller alternativt legge til rette for ombygging av turbinene til lav-NOx når denne teknologien er tilgjengelig for den turbintypen som skal benyttes på Ringhorne.

For å ta hensyn til fiskerivirksomheten legger operatøren opp til at rørledningene skal grøftes og legges sammen med eksisterende rørledninger der dette er mulig.

De samlede sysselsettingsvirkningene i utbyggingsfasen, inkludert konsum, er beregnet til 14 500 (høyt anslag) og 4 300 (lavt anslag) årsverk.

Forventede totale investeringskostnader for Ringhorne er av Esso oppgitt til 8,14 mrd. kroner.

Departementet viser til at Ringhorne er lønnsomt å bygge ut, en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse viser en nåverdi før skatt på 2,8 mrd. kroner. I tillegg er prosjektet tilstrekkelig robust overfor lav oljepris og økte kostnader.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, har merket seg at Esso Norge har søkt om godkjennelse av plan for utbygging og drift av Ringhorne som består av 9 større og mindre oljeakkumulasjoner i Balderområdet. Komiteen har også merket seg at de aktuelle reservene utgjør 44 mill. Sm3 olje og at produksjonen etter planen vil starte opp i 2001 og integreres med produksjonen fra Balderfeltet. Komiteen merker seg videre at produksjonen antas å vare frem til 2027 og at den er innarbeidet i gjeldende produksjonsprognoser for norsk sokkel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det er vurdert som uforholdsmessig kostbart å skille ut og injisere CO2. Flertallet legger vekt på at det vil bli installert kraftgeneratorer med høy virkningsgrad og at det ikke vil bli faklet fra plattformen ved normal drift. For å redusere utslippene av NOx legger flertallet vekt på at kraftgeneratorene tilpasses til lav-NOx-teknologi og at dette installeres så snart den er kommersielt tilgjengelig.

Komiteen har merket seg at oljebasert borevæske og slam vil bli reinjesert i grunnen og at i overkant av 90 pst. av det produserte vannet også vil bli injisert.

Komiteen merker seg at utbyggingen av Ringhorne utgjør en samlet investering på opptil 8,14 mrd. kroner og at den samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyse viser en nåverdi før skatt på 2,8 mrd. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, samtykker i at Kongen kan godkjenne utbygging og drift av Ringhorne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til problemstillinger knyttet til Balderfeltet - bl.a. en pågående rettssak mellom Esso Norge AS og Smedviggruppen, og ønsker ut fra en samfunnsmessig vurdering å avvente behandlingen av denne sak inntil dom er falt i saken, eventuelt forlik er fremkommet.

Dette medlem viser også til miljøaspekter i denne saken, og viser til at det nå er konkrete planer om å utvikle såkalt CO2-frie gasskraftverk for drift på norsk sokkel. Dette medlem mener det også er nødvendig å foreta en ny vurdering når det gjelder kraftproduksjon, inklusiv en vurdering av om det å bringe CO2-avgifta opp på ordinært nivå (før budsjettvedtak 2000), kan gjøre såkalt CO2-frie gasskraftverk lønnsomme. Dette med tanke på eventuelt å pålegge bruk av disse kraftverkene på Ringhorne.

Dette medlem foreslår derfor at saken tilbakesendes Regjeringen.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

St.prp. nr. 36 (1999-2000) - om utbygging og drift av Ringhorne - sendes tilbake til Regjeringen.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i at Kongen kan godkjenne Essos søknad om godkjenning av plan for utbygging og drift av Ringhorne i samsvar med anbefalingene i St.prp. nr. 36 (1999-2000).