Sammendrag

Den norske utenrikstjenesten ligger betydelig etter andre lands utenrikstjeneste, andre deler av norsk statsforvaltning, norsk næringsliv og frivillige organisasjoner når det gjelder å ta i bruk den nye IKT-teknologien.

«Den elektroniske utenrikstjeneste" er navnet på en rapport som ble utarbeidet av Utenriksdepartementet i 1999. Rapporten er en grundig gjennomgang av situasjonen i departementet og utenrikstjenesten på dette området. Blant de mest alvorlige problemene som blir påpekt er medarbeidernes manglende kapasitet til å benytte seg av elektronisk post og internett og fraværet av et felles elektronisk nettverk for hele utenrikstjenesten. Rapporten skisserer hva som må til for å bøte på dette og andre mangler knyttet til IKT-situasjonen i departementet samtidig som sikkerheten blir ivaretatt. Det vil koste penger å etablere et moderne IKT-system, men de anslagene som følger av rapporten tyder på at det ikke er snakk om store investeringer i forhold til den langsiktige gevinsten for norsk utenrikspolitikk. For øyeblikket er det likevel ikke tatt høyde for de nødvendige investeringer i de midler som er bevilget.

Konsekvensene av den manglende IKT-satsingen er uheldige. Med fortsatt nøling overfor IKT risikerer utenrikstjenesten på den ene siden i økende grad å havne på sidelinjen både som koordinator av norsk utenriks- og utviklingspolitikk og som aktør i internasjonal politikk. På den andre siden kan en bevisst nysatsing på IKT bidra til å omforme norsk utenrikstjeneste til en mer kunnskapsintensiv nettverksorganisasjon. Dette vil innebære muligheter for Norge til å føre en mer effektiv utenriks- og utviklingspolitikk, å fremme større åpenhet om og demokratisk deltakelse i utenriks- og utviklingspolitikken, å profilere Norge som en moderne og høyteknologisk nasjon og å gjøre utenrikstjenesten til en enda mer attraktiv arbeidsplass.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en handlingsplan for opprustning av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Utenriksdepartementet og norsk utenrikstjeneste slik at utenrikstjenesten innen utløpet av 2002 kommer opp på et nivå som tilsvarer nivået i andre land og i næringsliv og organisasjonsliv for øvrig.»

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, finner ikke at Stortinget for sin del bør ha noen rolle i forhold til valg av løsninger eller fremdrift i det arbeidet som pågår i utviklingen av utenrikstjenestens informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at IKT-situasjonen i utenrikstjenesten ikke er et internt organisasjonsmessig spørsmål, men angår Norges evne til å føre en effektiv og oppdatert utenrikspolitikk. Det er dermed et spørsmål av nasjonal betydning. Dette medlem viser til den dokumentasjon som foreligger omkring IKT-situasjonen i utenrikstjenesten.

Dette medlem mener derfor at saken bør behandles, og går imot innstillingen.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:37 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentant Erik Solheim om å be Regjeringen legge fram en handlingsplan for opprustning av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i utenrikstjenesten - avvises.