Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap ble lagt frem i desember 1998 og gjelder for 3 år fremover. Målene ligger fast og danner basis for arbeidet med å hindre tvangsekteskap. Planen omfatter mange tiltak som gjennomføres i flere departementer. I tillegg vurderer Regjeringen løpende nye innsatser etter behov. Arbeidet med gjennomføringen av planen startet tidlig i 1999. Regjeringen legger med dette dokumentet fram en oversikt over de tiltak som skal iverksettes i løpet av første halvår 2000 for å sikre at de som trenger hjelp ikke blir avvist eller møtt med uforstand.
Informasjon som har framkommet i løpet av høsten gjennom media og på andre måter tyder på at problemet har større dimensjoner enn Regjeringen var klar over. Samtidig har utenrikstjenesten registrert en økning i antallet henvendelser fra norske borgere som ber om bistand i utlandet for å hindre at de blir giftet bort mot sin vilje.
Regjeringen vil understreke at tvangsekteskap
er ulovlig. Det gjelder i Norge, men også i de fleste andre land.
Regjeringen har som mål at ingen som er bosatt i Norge,
skal trues med eller utsettes for tvangsekteskap. Det er blitt hevdet
at man ikke har vært klar over at det er ulovlig å tvinge
noen inn i et ekteskap. Andre har uttalt at de ikke visste at dette
skjer i dagens Norge. For å gjøre det helt klart
slik at ingen lenger kan si at de ikke kjente til at dette er ulovlig
eller at de ikke kjente til konsekvensene av slike handlinger, vil
Regjeringen bidra til at dette når frem gjennom en rekke
informasjonstiltak.
Regjeringen forutsetter at minoritetsmiljøene
selv samt deres religiøse ledere tar et ansvar for at tvangsekteskap
ikke finner sted. Tvangsekteskap er ulovlig innen de fleste miljøer
og religioner, og innvandrerne selv må her ta et ansvar
gjennom informasjon og dialog med hverandre for at denne praksisen
opphører. Regjeringen legger til grunn at alle som bor
i Norge følger norske regler og norsk lov.
Det skal utgis en informasjonsbrosjyre til foreldre som
skal opplyse om grunnlaget for inngåelse av ekteskap i
Norge. I tillegg utgis et hefte om lover og konvensjoner som går
igjennom alt lovverk som kan relateres til inngåelse av
ekteskap. En video for informasjon og debatt både blant
unge og foreldre om tvangsekteskap vil også være
klar før sommeren 2000. Muligheter for informasjon via
TV og kino vil også vurderes. I den nye "Veilederen" for
helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil forebygging av tvangsekteskap inngå.
I denne forbindelse skal Utlendingsdirektoratet
ved innvilgelse av tilskudd til kommunene fra år 2000 prioritere
informasjonstiltak om regler for inngåelse og oppløsning
av ekteskap i Norge, samt bidra til at kommunene etablerer beredskap
for å kunne bistå i krisesituasjoner.
Det er også viktig å arbeide
internasjonalt med dette spørsmålet. Handlingsplanen
for menneskerettigheter, som legges fram som stortingsmelding 17.
desember, inneholder også tiltak mot tvangsekteskap, blant
annet støtte til opprettelsen av et kontakt- og informasjonssenter
i Pakistan for kvinner med tilknytning til Norge.
Flere ungdommer tas med til foreldrenes hjemland for å tvangsgiftes
der. For å sikre disse ungdommene hjelp og beskyttelse,
er arbeidet allerede godt i gang med å bygge ut kontakter
med myndighetene i relevante land med henblikk på en rask
og effektiv håndtering av konkrete saker der ungdom må flykte
fra sin familie for å unngå tvangsekteskap.
Regjeringen vil sørge for at temaet
tvangsekteskap settes på dagsordenen i skolen, på grunnskole-,
ungdomsskole- og videregående nivå samt i voksenopplæringen.
Voksenopplæringen er et viktig sted hvor de fleste nyankomne
lærer om det norske samfunn. Et viktig redskap i dette
arbeidet er den nye "Veiledning for likestilling" som ferdigstilles
våren 2000. Opplæring av lærere vil starte
når "Veilederen" foreligger.
De som utsettes for eller trues med tvangsekteskap skal
få hjelp. Regjeringens må1 er at de som trenger hjelp,
det være seg råd, veiledning eller krisetiltak
på en enkel måte, skal finne fram til hvor de
kan få dette. Samarbeid med frivillige organisasjoner som
i dag har erfaring i å hjelpe ungdom er en viktig forutsetning
for å lykkes i arbeidet.
Det skal etableres en
landsdekkende kontakttelefon om tvangsekteskap i regi av Oslo Røde
Kors. Denne skal være i virksomhet fra våren 2000.
Der skal alle som trenger råd, veiledning og hjelp i forbindelse
med tvangsekteskap få det. Ved å ringe denne telefonen
vil man treffe personer som kjenner problematikken samt hvor man
kan få ulike typer hjelp. De som betjener den vil ha oversikt
over ulike organisasjoner og offentlige instanser over hele landet
som vil kunne bistå avhengig av hva slags hjelp det er
behov for. Telefonnummeret til kontakttelefonen vil finnes på all
informasjon om tvangsekteskap som utgis i forbindelse med handlingsplanen.
Det skal også utgis en egen brosjyre til ungdom med informasjonstelefonens
telefonnummer.
Regjeringen har avsatt
midler til prosjekter i regi av organisasjoner og miljøer
som i dag har bred erfaring i å hjelpe ungdom som trues
med eller utsettes for tvangsekteskap. Her vil tiltak og prosjekter
som vektlegger megling og konfliktløsning mellom foreldre
og de unge prioriteres, da det er svært viktig å finne
fram til løsninger som gjør at de unge slipper å måtte
bryte med familien.
Inoen tilfeller kan
det være nødvendig med et midlertidig brudd slik
at familien får tenkt seg om, men målet må være
at ungdommen ikke mister sitt nettverk i den grad det kan unngås.
I denne forbindelse er det sendt brev til fylkeskommunene som understreker
barnevernets ansvar for de som er under 18 år og som har behov
for midlertidig botilbud i akuttsituasjoner knyttet til tvangsekteskap.
I løpet av våren sendes også et
rundskriv til ulike offentlige instanser om rutiner for å håndtere
krisesituasjoner som er oppstått fordi ungdom trues med
eller utsettes for tvangsekteskap. Det er viktig at det er et mottakerapparat
som vet hva de skal gjøre når for eksempel utenrikstjenesten
sender ungdom hjem som har klart å flykte fra et tvangsekteskap
eller når ungdom oppsøker det offentlige i krisesituasjoner.
Skolemyndigheter, oppfølgingstjenesten, barnevern, sosialtjenesten
og politi må vite hvem som skal kontaktes og hvordan gå frem.
I medhold av ekteskapsloven kan en som er tvunget til å gifte
seg, få ekteskapet ugyldiggjort etter søksmål for
domstolene. Ved ugyldiggjøring av ekteskap bortfaller samtidig
grunnlaget for oppholdstillatelse som bygger på ekteskap.
Det innebærer at utlending som har hatt oppholdstillatelse
på bakgrunn av ekteskap med herboende, må returnere
til hjemlandet med mindre vedkommende har fått innvilget
bosettingstillatelse, (vanligvis etter tre års sammenhengende
opphold her i landet med tillatelse). Den som etter å ha
anlagt søksmål har fått ekteskapet kjent
ugyldig på grunn av rettsstridig tvang ved inngåelsen,
vil som utgangspunkt ha behov for fortsatt å kunne oppholde
seg i Norge. Det er således utarbeidet forslag til nye
bestemmelser om videre opphold i Norge ved søksmål
om ugyldiggjøring av ekteskap. Høringsbrev om
endringer i utlendingsforskriften sendes ut i løpet av
januar 2000.
I tillegg til å sikre oppholdsgrunnlaget
for dem som bryter ut av ekteskap inngått ved rettsstridig
tvang, er det viktig å hindre at ekteskap inngått
ved slik tvang skal danne grunnlag for oppholdstillatelse i familiegjenforening
med ektefelle bosatt i Norge. Regjeringen har derfor gjennomgått
regelverk, rutiner og praksis, og har vurdert mulige tiltak for å oppnå dette.
Et viktig element her har vært å se på tiltak
som kan sikre informasjon om at det er i strid med det norske samfunns normer
at sønner eller døtre tvinges til å inngå ekteskap.
Familiegjenforeningsreglene er gitt for å sikre
et familieliv basert på frivillighet. Det eksisterer allerede i
dag et tilbud for en del innvandrere om å delta i ulike introduksjonsprogrammer.
Regjeringen mener at det kan satses videre på dette, og
at det er særlig viktig å få frem informasjon
om de grunnleggende rettigheter den enkelte har som skal leve i
det norske samfunnet. Innvandrerorganisasjoner og andre bør
her gis en mulighet til å bidra i konkrete opplegg. Regjeringen
satser på å gjøre deltakelse i slike
kurs/programmer til et vilkår for fornyelse av
oppholdstillatelse basert på ekteskap. Forslag til regelverksendringer
sendes på høring i løpet av januar 2000.