Ad. Dokument nr 2 (1999-2000)- Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1999

Vi viser til komiteens brev av 15. mai d.å.

I 1999 har det ikke skjedd spesielle endringer i forvaltningen eller de statlige styringssystemer som har konsekvenser for Riksrevisjonens arbeide, utover de utviklingstrekk som er omtalt i de senere års meldinger. Utviklingstrekk i forvaltningen er derfor ikke spesielt omtalt i årets melding.

Det arbeides med utviklingen av et sentralt skatteregnskap som skal erstatte de kommunevise regnskapene. Planlagt ferdigstillelse er 2004. Riksrevisjonen vil komme tilbake til eventuelle konsekvenser for revisjonen i senere meldinger om virksomheten. Generelt sett må Riksrevisjonen hensynta de endringer som skjer i forvaltningen fortløpende og i nødvendig utstrekning omdisponere ressurser.

I de virksomheter Riksrevisjonen reviderer er det i beskjeden utstrekning etablert internrevisjoner, og det er i liten grad etablert nye internrevisjoner i de senere år, med unntak av i Skattedirektoratet hvor det i 1999 ble etablert en internrevisjon med fem stillinger. I flere virksomheter med internrevisjon brukes det lite ressurser til oppgaven.

Internrevisjon er primært et styringsverktøy for ledelsen for å etablere en best mulig internkontroll og internrevisjonene bruker derfor i hovedsak sine ressurser på operasjonell revisjon og i liten grad finansiell revisjon. Internrevisjonens arbeid vil derfor primært ha betydning for Riksrevisjonens vurdering av internkontrollen i virksomhetene. Det avholdes jevnlige møter med aktuelle internrevisjoner, og Riksrevisjonen har tilgang til internrevisjonenes planer og rapporter slik at dette i størst mulig grad kan hensyntas i planleggingen av revisjonsarbeidet. Som det fremgår har imidlertid internrevisjonen i statlige virksomheter så langt hatt begrenset betydning for Riksrevisjonens arbeid, både på grunn av omfang og oppgaver.

Alt revisjonsarbeid i Riksrevisjonen planlegges og gjennomføres basert på en vurdering av vesentlighet og risiko. For regnskapsrevisjon vil det si at det foretas slike vurderinger i forhold til den enkelte virksomhet/regnskap og for forvaltningsrevisjon foretas slike vurderinger for aktuelle forvaltningsområder. Også selskapskontrollen er basert på vurdering av vesentlighet og risiko i forhold til det enkelte selskap.

Ved vurdering av vesentlighet er finansielle størrelser sentralt, dvs. størrelsen på utgifter og inntekter, eventuelt eiendeler og gjeld.

For regnskapsrevisjonen er særlig vurdering av kontrollrisiko viktig, dvs. en vurdering av virksomhetenes internkontroll, men også iboende risiko som f.eks. komplisert regelverk, gjennomføring av aktuelle stortingsvedtak, kvaliteten på økonomi- og regnskaps­systemer m.m. vurderes.

For forvaltningsrevisjon vil også politisk aktualitet være en del av vesentlighetsvurderingen, dvs. identifisering av politiske satsingsområder der Stortinget har fattet vedtak hvor det forutsettes bestemte resultater etter endringer. Vurdering av risiko for forvaltningsrevisjon vil særlig være knyttet til vurdering av sannsynligheten for avvik og styringsmessige svakheter. Ofte er det f.eks. problemer med likebehandling og formidling av overordnede styringssignaler i organisasjoner med landsdekkende funksjoner. På sektorer med store IT-systemer vil det f.eks. være risiko ifm utviklingen av nye systemer.

For selskapskontrollen vil vurdering av risiko særlig være knyttet til gjennomføringen av aktuelle stortingsvedtak på området, selskapsstruktur, selskapets ledelse, den driftsmessige situasjon og eventuelle merknader fra selskapets revisor.

Som det fremgår er de prioriteringer som gjøres basert på en vurdering av flere ulike kriterier, men alle vurderingskriterier er knyttet til en vurdering av vesentlighet og risiko. For forvaltningsrevisjon er i tillegg gjennomførbarhet et kriterium, dvs. en vurdering av om det er mulig å fremskaffe aktuelle data for evalueringsformål og om Forvaltningsrevisjonsavdelingen har tilstrekkelig kompetanse på området, eventuelt om det er nødvendig kompetanse i andre avdelinger i Riksrevisjonen eller om spisskompetanse kan kjøpes eksternt.

Vi håper ovennevnte er tilstrekkelig til å belyse de problemstillinger kontroll- og konstitusjonskomiteen har tatt opp.