Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette gentesting av samtlige ulvefamilier/-grupper som befinner seg på norsk territorium."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Kai Ekanger, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:20 (1998-1999) om å foreta gentesting av ulv i Norge. I forbindelse med behandlingen av dette dokumentet redegjorde Miljøverndepartementet i brev av 12. januar 1999 om de tiltak som er igangsatt for å gjennomføre og utvikle genetiske metoder og analyser for ulv.

Komiteen viser til at det i dag gjennomføres rutinemessig innsamling og analyser av prøver av ulv.

Komiteen er enig med Miljøverndepartementet i at det igangsatte arbeid er tilstrekkelig for å gi den kunnskap fagmyndighetene har bruk for i forvaltningen av ulv i Norge.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:51 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om gentesting av alle ulvefamilier/-grupper i Norge - avvises.

Vedlegg: Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 30. mai 2000

Dokument nr. 8:51 om gentesting av ulv

Det vises til Energi- og miljøkomiteens brev av 10. mai 2000, der komiteen oversender til departementet for utredning og uttalelse Dokument nr. 8:51 (1999-2000) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om gentesting av alle ulvefamilier/-grupper i Norge.

Stortingsrepresentant Steinar Bastesen har fremmet følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen om å iverksette gentesting av samtlige ulvefamilier/-grupper som befinner seg på norsk territorium."

Etter at spørsmålet om krysninger mellom ulv og hund, såkalte ulv-hund-hybrider, ble reist for første gang, tok departementet straks initiativ for å videreutvikle genetiske metoder som kan benyttes for å fastslå om slike blandingsdyr faktisk forekommer. Stortinget behandlet i 1999 Dok.nr. 8:20 (1998-99) - om å foreta gentesting av ulv i Norge. I den forbindelse gjorde departementet i brev av 12. januar 1999 rede for de tiltak som er igangsatt for å gjennomføre og utvikle genetiske metoder og analyser for ulv, og vurderte disse tiltakene som tilstrekkelige for å imøtekomme de kunnskapsbehov viltmyndighetene har på dette området.

Det vises også til spørsmål nr. 172 stilt til skriftlig besvarelse i henhold til § 52 i Stortingets forretningsorden, som ble besvart av Miljøverndepartementet i februar i år. Her framgår det at departementet i et svar på en interpellasjon den 28. januar i år orienterte om de undersøkelser som er gjennomført omkring ulv-hund-krysninger i en ulveflokk i Østfold. Undersøkelsene viste med stor sannsynlighet at valpene som ble født i 1999 var resultat av krysning mellom en hann-hund og ei ulvetispe. Det ble gitt fellingstillatelse på de fire blandingsvalpene. I svaret på spørsmål nr. 172 ble det videre understreket at både moren til de fire valpene og den voksne hann-ulven som nå oppholder seg sammen med ulvetispa, er renraset ulv. Ingen andre individer av den sør-skandinaviske ulvestammen som til nå er analysert, viser en genetisk struktur som tilsier at de er ulv-hund-hybrider. Departementet konkluderte med at det er ingen grunn til å anta at hybridisering mellom ulv og hund har vært eller er et problem i de andre familiegruppene.

Etter min vurdering har det ikke skjedd noe den siste tiden som skulle tilsi en endret konklusjon på dette spørsmålet. Jeg viser til at det allerede er iverksatt et arbeid på dette feltet som bl.a. omfatter rutinemessig innsamling og analyse av prøver av ulv. Jeg mener, i likhet med miljøvernministeren i forrige regjering, at det igangsatte arbeidet er tilstrekkelig for å gi den kunnskap fagmyndighetene har bruk for i forvaltningen av ulv i Norge.

I bakgrunnen for forslaget fra representanten Bastesen er det stilt spørsmålstegn ved hvordan en stor prosentandel av den skandinaviske ulvebestanden nå kan befinne seg i Norge.

Foreløpig registreringer tyder på at det var seks familiegrupper av ulv i Sør-Skandinavia vinteren 1999/2000. Dette er det samme antallet familiegrupper som de to foregående vintrene. I løpet av de siste årene har den geografiske fordelingen av bestanden endret seg noe. Antallet familiegrupper er nå fordelt med to i Norge, en i Sverige og tre som bruker områder på begge sider av riksgrensen. I tillegg til familiegruppene er det registrert 6-9 ulvepar i Sør-Skandinavia denne vinteren.