4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det forutsettes at hjelp til behandling av sjuke dyr fortsatt skal ytes av praktiserende dyrehelsepersonell og betales av dyreeierne. For å bidra til et forsvarlig tilbud av private veterinære tjenester i hele landet og derigjennom sikre en tilfredsstillende klinisk beredskap både i og utenom ordinær arbeidstid, mener Regjeringen at det er nødvendig å styrke bruken av økonomiske virkemidler.

Avløserordningen for distriktsveterinærene koster i dag 30 mill. kroner. Tilskuddet foreslås økt til 55 mill. kroner samlet for vaktordningene. Regjeringen legger til grunn at en tilfredsstillende frivillig vaktordning for kliniske tjenester og spesialistvakter samt andre tiltak for å sikre en forsvarlig veterinærdekning i hele landet, kan utformes med grunnlag i et statlig tilskudd på 40 mill. kroner. Andelen av dette tilskuddet som rettes mot spesialistvakter, inntil 10 mill. kroner, foreslås finansiert ved en forhøyet avgift på fôr til selskapsdyr, jf. kap. 4107 post 03.

Regjeringen foreslår videre at det på årsbasis settes av inntil 15 mill. kroner til den offentlige vaktordningen.

Det legges til grunn at de nye vaktordningene kan starte opp med virkning fra 1. juli 2000 og at avgiften på fôr til selskapsdyr økes med virkning fra 1. januar 2001. Bevilgningsbehovet i inneværende år knyttet til vaktordninger anslås til 37,5 mill. kroner.